Buerie biejjie! Kjære alle sammen: takk for tillit og gode møtesteder under visitasen i Saemien Åålmege det siste året. Det har vært så fint og oppmuntrende å følge dere gjennom ulike arrangement.
Saemien Åålmege er en ung menighet, vedtatt som permanent ordning av Kirkemøtet i april 2015. Denne kategorialmenigheten har hatt mye å si for å fremme sørsamisk kirkeliv.
En visitas er å se – og bli sett. Å være på visitas er å spørre: «Hvordan står det til?» Det er en mulighet til å løfte blikket, og se sitt eget i perspektiv. Når vi løfter blikket, kan vi også bedre få øye på Gud, som holder sitt kjærlige blikk på oss.
Formålet med visitasen er å støtte, inspirere og veilede ansatte og menighet og tenke sammen om hvor veien går videre. Visitasen kan beskrives som et speil: vi ser oss selv, vi kan kjenne oss igjen og bli glad for det vi ser. Fortid- nåtid – fremtid: hvor går veien videre?
Visitasen i Saemien Åålmege skal bidra til at kirka enda bedre kan fylle sin oppgave: å være et sted hvor håp og tro kan vokse, hvor vi får del i Guds nåde og kjærlighet, kan være til for hverandre, og være med og skape mer himmel på jord.
Hva har vi vært med på? Hva har vi sett?
Saemien Åålmege er geografisk spredt, men med en tydelig oppgave i å være kirke for sørsamer. Dele evangelium, fellesskap, tro, tilhørighet, håp, kjærlighet og nåde. Det er store oppgaver som er en særlig utfordring i en spredtboende menighet. Saemien Åålmege har medlemmer i alle kommuner i Trøndelag. Dette er også folkekirke!
Jeg har fått følge hele årshjulet for Saemien Åålmeges arrangementer. Det har vært lærerikt og hyggelig å få delta sammen med dere. Og ha tid. Som en av deltakerne på seniortreffet på Frosta sa: «Skal du være her hele tida?» Hun var mer vant til at en biskop kun stakk innom. Takk for alt dere har delt og latt oss få innblikk i.
Møte med menighetsråd og ansatte
Når biskopen er på visitas, er det alltid møte med menighetsrådet og samtaler med de ansatte. Saemien Åålmegeraerie (menighetsrådet) ledes av Paul Bendikk Jåma, som er en tydelig leder og som har samlet rådet.
Samtalene jeg har hatt med hver enkelt av dere ansatte har gitt meg et bredere innblikk i det arbeidet dere gjør. Daglig leder Monica Kappfjell leder de ansatte og legger til rette slik at medarbeiderne får bruke evnene sine i alle de ulike oppgavene de har.
Meerke Krïhke Leine Bientie har ansvar for trosopplæringa og samler barn på de ulike samlingene der saemie allerede er samlet, ungdom på konfirmantleir og andre sammenkomster.
Bertil Jönsson fyller diakon-stillinga i SÅ. Hva er samisk diakoni? Ja, det er i alle fall å besøke enkeltpersoner, ha med seg omsorgs-blikket, tilby samtaler. Han er en viktig medspiller på kirkedemokrati og -organisering for samisk kirkeliv.
Sørsameprest Einar Sørlid Bondevik leder prestetjenesten, har ansvar for gudstjenester og kirkelige handlinger, og har i tillegg store oppgaver i språkarbeid.
Takk for at dere alle også deler av den store kulturkompetansen dere har, bidrar tålmodig med kunnskapsformidling og lesetrening for ansatte i Nidaros bispedømme som trenger å lære. Dere arbeider målbevisst, og jeg skjønner at vi bare har sett en flik av det som er deres hverdag. Dere har gode refleksjoner og arbeider målbevisst. Takk for alt dere gjør for saemie!
Familiesamlinger
Visitasen startet i mars i fjor på Stjørdal, og avsluttes nå i Tråante, Trondheim, med familiesamling. Det var fint å treffes igjen i fjor etter pandemien, i samlinga der alle generasjoner og slekter treffes. Det å ha tid til å være sammen, at barn og unge får bli kjent, og feire gudstjeneste sammen er viktige element i en familiesamling.
Tema for familiesamlinga var Laahkoe (slekt og slektskapsbenevnelser). Tom Kappfjell hadde et interessant foredrag og oppfordret saemie til å bruke Laahkoe-systemet. Da kjenner man relasjonen til hverandre og vet hvilke forbindelser og forpliktelser man har overfor hverandre. Bruk det gjerne, også for eksempel på sosiale medier, oppfordret Tom Kappfjell.
Under sofapraten – der deltakerne delte barndomsminner - fortalte Tom Kappfjell også om sin barndom og viste en film om gamle offersteiner og helligsteder og bruken av dem. Slike hellige steder trenger at vi bevarer vârheten overfor dem. Respekt for det hellige viser seg på mange måter. For mange er det helt selvfølgelig å ta vare på gamle skikker. De trenger ikke å oppleves som noen motsetning til kristen tro. Det er å ta vare på sin identitet i en ny tid.
Unni Fjellheim innledet om tradisjonelle materialer til bruk i vætnoe (håndarbeid, sløyd og kunsthåndverk). Hun viste ulike hodeplagg, blant annet en gammel lue, som hadde fått rygghvirvler fra fisk som perle-dekor: skaperglede ut fra tilgjengelige materialer!
I år har vi vært samlet med tema fortid, nåtid og framtid. Sofasamtalen ble en viktig samtale om situasjonen akkurat nå, om hva Saemien Åålmege betyr og kan bety for samhold, identitet og framtidstro. Mattis Danielsen og Erik Nordberg har vist hvordan landskap kan leses slik at det usynlige blir synlig, og om sørsamiske kulturspor utenfor dagens kjerneområde. Og vi har vandret i byen sammen med pilegrimsprest Einar Vegge og sett spor av samisk nærvær i Tråante. Takk for det vi har fått være med på!
Seniortreff
Tre dager i månedsskiftet mai-juni i 22 kom ni spreke pensjonister fra Mo til Oppdal, sammen på Tautra. Samlinga var godt tilrettelagt av de ansatte. «Slike samlinger er betydningsfulle. Her er det folk du kan snakke med. Både gamle kjente og nye.», var det ei som sa, og flere ga sin tilslutning til det.
Åke Jünge hadde et lærerikt kåseri om samisk nærvær i Verdal. Han hadde hentet opplysninger fra gamle kirkebøker og folketellinger og viste gamle fotografier. Under samtalen kunne deltakerne gi ham mer informasjon. Meerke Krïhke Leine Bientie tok oss med på vandring i klosterruinene. Etterpå besøkte vi det nye Maria-klosteret der vi var med søstrene på tidebønn.
Det viktigste i løpet av de tre dagene var å ha tid med hverandre, dele erfaringer og fortellinger. Vi hørte om press på samiske landområder og ulike erstatningsmodeller for reineiere og bønder. Og til sist om vindturbiner. Om vanskelig oppvekst og tap av språk. Men også om stoltheten i det å være same. «Hjemme var det aldri snakk om at vi var mindreverdige.»
Vi fikk også besøk av en delegasjon på fem unge fra Kirkenes Verdensråd. De var utsendinger fra programmet Pilgrimage for Justice and Peace. Deres oppgave var å møte urfolk ulike steder. Det ble gode samtaler også med dem. Delegasjonen reiste videre for befaring på Fosen.
Konfirmantleiren
I august var det konfirmantleir på Finsås (Snåasen/Snåsa). Vi fikk være med de to siste dagene. Konfirmantene får undervisning i en samisk kontekst, til styrke både for tro og samisk identitet. Bibelvandring i landskapet ned mot Snåsavatnet og samtaler rundt bålet ble en fin naturopplevelse da en traneflokk fløy lavt over oss. Lørdagskvelden var det grilling og lassokasting med familiene som var kommet, og søndag var det konfirmasjonsgudstjeneste og selskap. En stor festdag med tre fine konfirmanter i de blå sørsamiske konfirmantkappene.
Aahketjh jïh aajjetjh
Aahketjh jïh aajjetjh – en samling for besteforeldre og barnebarn - måtte dessverre avlyses. Opprinnelig fastsatt dato kolliderte med åpninga av Saemien Sijte (Sørsamisk museum). Denne åpninga var en stor hendelse for saemie, museet har mye å si for kunnskapsformidling om sørsamisk historie og kultur. Ny dato for Aaketjh jïh aajjetjh på høsten passet dårlig for mange. Det er også et «generasjonsskifte» i hvem som har barnebarn i rett alder for en slik leir. Ansatte og Saemien Åålmegeraerie jobber med hvordan denne målgruppa skal nås i framtida
Ektesne – sammen. Seminardag på Stiklestad
Statsgrensen drar et skille tvers gjennom det sørsamiske befolkningsområdet. Nidaros bispedømmeråd har gjort vedtak med mål om tettere samarbeid med Svenska Kyrkan og vår nabostift Härnösand om samisk kirkeliv. Kan vi få til at samisk kirkeliv henger sammen over statsgrensen?
Som en del av sitt forsoningsarbeid har den svenske kirke vedtatt «Åtta åtaganden», eller tiltak, som skal være retningsgivere for samisk kirkeliv i Svenska Kyrkan. Det siste punktet er främja gränsöverskridande samiskt kyrkoliv. Vi gleder oss over det, og ser fram til større samarbeid.
Kan det være en mulighet at Saemien Åålmege kan ha medlemmer fra begge land? Nidaros bispedømmeråd og Saemien Åålmege ønsker det, og samarbeider for å avklare formelle spørsmål rundt dette.
I august var det Samiske kirkedager i Enare i Finland. Her møttes samer fra de nordiske landene. Utenom selve programmet fikk vi også til et uformelt møte og samtale med deltakere fra Svenska Kyrkan om hvor veien kan gå videre med samarbeid over landegrensen.
1.november fikk vi en viktig seminardag på Stiklestad med tema Ektesne – sammen, med innledere fra Norge og Sverige. Tema var forsoningsprosesser mellom kirke/stat og samer i Sverige og Norge, og om samarbeid i sørsamisk område på tvers av statsgrensene.
I første omgang gjelder det å styrke det som finnes. Her kan nevnes Daerpies Dierie (sørsamisk kirkeblad) som prest Einar Sørlid Bondevik er ansvarlig redaktør for. Bladet utgis med støtte fra Sametinget, og har mange lesere på begge sider av grensa. Framover må vi arbeide sammen for å bruke eksisterende møteplasser, og se hvordan vi kan være med på å skape nye.
Livskraftig og likeverdig
Tittelen for Strategiplan for samisk kirkeliv (2019-2027, vedtatt av Kirkemøtet i 2019) er «Livskraftig og likeverdig». I innledningen sies det «Det er et mål at strategiplanen også i fortsettelsen skal bidra til systematisk og kontinuerlig arbeid for å fremme samisk kirkeliv i ulike deler av Norge.» Saemien Åålmege gir viktige bidrag inn i det arbeidet.
«Livskraftig og likeverdig» er også en god overskrift for denne visitasen. Saemien Åålmege betyr mye for hele det sørsamiske folket. Oppdraget er først og fremst å være kirke- der det trengs. Dere arbeider systematisk og kontinuerlig og tilbyr kirkelige tjenester på sørsamisk språk med forankring i den sørsamiske kulturen. Dere har over år bygget opp tillit både blant samer og i majoritetsbefolkningen
Bibel, nye testamente og salmebok
24. november 2018 opplevde vi et elektrisk øyeblikk på en middagsbønn under familiesamlinga til Saemien Åålmege. Da ble det for første gang lest offentlig fra Åarjelsaemien Bijpeleteksth (Sørsamiske bibeltekster). Det var det Jenny Krihke Dragsten Bendiksen som fikk gjøre dette. Åarjelsaemien Bijpeleteksth er samlingen av kirkeårets tekster for både Den norske kirke og Svenska Kyrkan.
Vi er nå i den avsluttende fasen av arbeidet med oversettelse av Orre Testamente (Det nye testamentet på sørsamisk). Som andre samiske oversettelsesoppdrag har også dette vært et samarbeide mellom bibelselskapene. Et prøvetrykk av utvalgte tekster, Aalkovisnie Baakoe lij, er delt ut i 2022, og i løpet av 2023 vil alle husstander i Saemien Åålmege motta et eksemplar. Orre testamente skal lanseres helga 23.-25. august 2024 i Östersund. Det blir stort!
Det kommer også en sørsamisk salmebok, Saalmegærja. Her har Samisk kirkeråd ansvaret, i samarbeid med Härnösand stift og Saemien Åålmege. Sørsameprest Einar Sørlid Bondevik har vært Saemien Åålmeges representant i komitéen. Saalmegærja lanseres i Ankarede 24. juni 2023. Å få disse bøkene på sitt eget språk betyr mye!
Språk
Språket er ett av de båndene vi har mellom oss: at vi kan snakke sammen og gjøre oss forstått, - men også at vi fritt kan bruke det språket som er vårt, i kontakt med andre. Språket er ei bro mellom menneskene. Språk og identitet hører tett sammen: det er en del av vår kulturelle kapital. Språket gir oss personlige fortellinger, og kan brukes til å få fram nyanser gjennom poesi, tro, følelser eller spesialiserte uttrykk.
Hvilket språk tror vi på? Hvilket språk er det best å be på? Hvordan gir vi uttrykk for Guds gode skapervilje, for Jesus Kristus som kommer med forsoning, for den Hellige Ånd som glir på stille vinger mellom oss, og skaper tro, glede og håp?
Å ha mulighet til å bruke vårt eget språk er noe vi alle trenger. Det er en måte å bli synlig på. Morsmålet er hjertespråket. Sørsamisk er et gammelt språk som har vært her i uminnelige tider. Som skriftspråk er det likevel ungt: det var først i 1978 at det ble godkjent som et skriftspråk i Norge. Det at språket brukes, også skriftlig, styrker både identitet og selvforståelse.
Biskopen i Nidaros har ansvar for å følge opp Saemien Åålmege og sørsamisk kirkeliv. Målet er at sørsamisk språk og kulturuttrykk skal brukes i alle menigheter. De to tjenestegjørende biskopene i Nidaros har i brev til alle menigheter (nov 2020) gjentatt tidligere biskopers linje, og pålagt prestene å bruke samiske språkmarkører i alle gudstjenester. Også i Hamar, Møre og Sør-Hålogaland bispedømmer blir det brukt sørsamisk på enkelte gudstjenester.
Når velsignelsen lyder på både norsk og sørsamisk i våre kirkerom, er det ikke fordi noen ikke forstår norsk. Vi gjør det slik for å synliggjøre det vi ønsker skal være et forsonet mangfold, for å gjøre det tydelig at begge språkene hører til i vårt område, at de har en plass i kirka og i lokalsamfunnene våre.
Det skjer noe med oss alle når også det samiske språket lyder i gudstjenesten. Kirka skal være for alle. I hele landet er det behov for en kirke som ivaretar samisk språk og kultur.
Hva har skjedd siden forrige visitas?
I årene som er gått etter den første visitasen i Saemien Åålmege som ble avsluttet i 2016, har det skjedd mye. Tråante i 2017 gjorde det samiske folket synlig i Trondheims gater, og det samiske alteret - som vi skal feire gudstjeneste ved i morgen - ble innviet i Nidarosdomen 6. februar 2017. Jeg er glad for å kunne fortsette arbeidet som min forgjenger Tor Singsaas var så viktig for.
Det har blitt valgt nytt menighetsråd, Saemien Åålmegeraerie. Forrige leder, Sigfred Hilmar Jåma, skal ha stor takk for det trofaste arbeidet han gjorde gjennom mange år. Paul Bendikk Jåma har gått inn i oppgaven med stort pågangsmot og tydelighet.
Nidaros bispedømme har offisielt fått dobbel navning, det heter nå Nidarosen bæspatjielte og Nidaros bispedømme. Selv er jeg veldig fornøyd med å bli tiltalt som bæspa.
Det er viktig å øke kunnskapen om samisk kultur, språk og historie, tro og livsforståelse. Den norske kirke tar utfordringen om å heve kunnskapen blant sine ansatte. Det utarbeides nå et digitalt kurs for alle ansatte.
Fosen-saken
De siste ukene er Norges befolkning, - takket være unge aksjonister midt i regjeringskvartalet i Oslo, blitt vekket opp på hvilke belastninger de blir utsatt for, gjennom mye omtalte demonstrasjoner mot omstridte vindturbiner på fjellene våre, og den norske regjerings vegring mot å følge opp en avgjørende dom i Høyesterett om at godkjenningen av disse vindturbinene strir mot folkeretten og gjennom det også strider mot menneskerettighetene. Det er en situasjon som skaper polarisering, uro og sorg. Dette er en verdi-kamp vi er langt fra ferdig med.
Mange av ungdommene har hatt sin «oppvekst» i Saemien Åålmege. De har vært med på konfirmantleirer og i ungdomsdemokrati, både som deltakere og ledere. Tre av de ansatte i Saemien Åålmege, Meerke, Einar og Bertil, dro til Oslo for å være der for sine ungdommer, i samarbeid med medarbeiderne i Trefoldighetskirken. Det er godt at dere så behovet, reagerte så raskt, og at kirka slik kunne være viktig støtte i denne saken. Takk også til sørsameprest Einar Sørlid Bondevik og leder i Saemien Åålmegeraerie Paul Bendikk Jåma som raskt var ute med en støtteuttalelse for de unge demonstrantene i Oslo.
Jeg har forsøkt, sammen med dere i Saemien Åålmege, å være en tydelig stemme i samfunnet. Flere av disse uttalelsene og talene ligger som vedlegg til visitasrapporten.
Allerede i 2019 skrev de tre nordligste biskopene og leder i Samisk kirkeråd en kronikk der de retter søkelyset på utbyggingen av vindkraftanlegg på Storheia på Fosen-halvøya. De presiserer at den samiske befolkning er en del av det norske samfunnet, og at norske myndigheter, som skal ivareta hele befolkningen, må ta det på alvor. Og de skriver om forsoning: «Etter kirkens syn går veien til sann forsoning gjennom sannhet, oppgjør, og gjenopprettende handlinger. Derfor har Kirkemøtet ikke bare erkjent at kirken deltok i fornorskningen av samene, men også forpliktet seg på å bidra til at uretten ikke fortsetter – ut fra erkjennelsen av at forsoning tar tid. For å få til en sann og reell forsoning, er det viktig at både sannhet, oppgjør og gjenopprettende handlinger finner sted.»
I årets nyttårstale tematiserte jeg også Fosen-saken. «Nidaros bispedømme har et særlig ansvar for det sørsamiske språkområdet og sørsamisk kirkeliv. Vi har derfor et særlig ansvar til å være våkne og følge med på det som skjer. I denne saken utfordres rettsstaten når ikke regjeringen følger opp Høyesteretts avgjørelse.»
Alt liv bærer med seg en hellighet. I iveren etter grønn og bærekraftig energi – og fortjenesten som ligger i den- har storsamfunnet enda en gang tenkt at fjellet er tomt- at naturen ligger der til å utnytte og utbytte.
Den grønne kolonialismen krever store inngrep – og står hele tida i fare for å gjøre store overgrep. I vårt land – og i andre land. Sterke krefter i samfunnet fokuserer på næringslivets energibehov og setter dette opp mot ivaretakelse av menneskeretter. På sosiale medier blir det ofte fra majoritetssamfunnet snakket nedsettende om samer, det blir et «vi» og «dem». Det er en alvorlig situasjon.
Når Sannhets- og forsoningskommisjonen legger fram sin rapport i juni, må Den norske kirke regne med at det også blir fokus på den negative rollen kirka har spilt i å være statens forlengede arm i fornorskinga av samene. Hva er kloke grep videre i arbeidet med sannhet og forsoning? Vi venter på kommisjonens redegjørelse. Biskop og bispedømmeråd vil fortsette å følge denne saken med våkent blikk, i nært samarbeid med Saemien Åålmege.
Utfordringer
Saemien Åålmege har en strategiplan for 2020-2023.
Mange av disse tiltakene er kontinuerlige: de må alltid arbeides med og vedlikeholdes. Å bygge nettverk og skape møteplasser, delta ved gudstjenester og kirkelige handlinger og rekruttere samisk ungdom til å arbeide for samisk kirkeliv, er eksempler på arbeid som alltid må ha fokus. Arbeidet med en utvidet sørsamisk salmebok er derimot så å si ferdig. Nå kan vi glede oss til å ta den i bruk.
Fra denne strategiplanen og årsberetningen vil jeg understreke fortsatt arbeid med disse punktene:
Saemien Åålmege styrker sin plass i Den norske kirke ved å støtte lokale prester og menigheter i å bruke samisk i gudstjenester, og ellers implementere Strategiplan for samisk kirkeliv.
Hvordan følge opp når rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid legges fram i juni?
Fortsette og styrke samarbeidet med samisk kirkeliv i Sverige.
Ny organisering av Den norske kirke. Hvilken plass og muligheter gir det for Saemien Åålmege?
Fortsette arbeidet med Svenska Kyrkan og sørsamer på andre siden av kjølen. Vi vil ha som mål at statsgrensa ikke skal hindre sørsamer i å være medlem av Saemien Åålmege. Sørsamer er ett folk. Vi må se hvordan dette kan utfordres videre.
Nidaros biskop og Nidaros bispedømmeråd ønsker å gå sammen med Saemien Åålmege i dette arbeidet, både med samtaler innenfor Saemien Åålmege og i storsamfunnet. Samisk kirkeliv skal være likeverdig og livskraftig. Sammen må vi arbeide for det.
Takk
Et stort takk for hvordan dere har tatt imot meg og rådgiver Vigdis Aanderaa Aakre og latt oss få ta del i de ulike aktivitetene og samværene. Takk til ansatte og Saemien Åålmegeraerie som har lagt så godt til rette for disse samlingene, og til alle dere som har deltatt og delt både livsglede og sårbarhet.
Jupmele datnem bueriesjugnede jïh datnem vaarjele.
Jupmele jïjtse ååredæjjine dutnjien tjuavka jïh datnem aarmode.
Jupmele jïjtse ååredæjjam dov gåajkoe jarkoe jïh dutnjien raeffiem vadta!