Søknadsfrist er 1. desember og eget søknadsskjema skal benyttes.
- Søknadsskjema (MS Word)
Kirkemøtets satsingsområder
De disponible fondsmidler til kirkelige formål skal i hovedsak benyttes innenfor de arbeidsfeltene Kirkemøtet til enhver tid vedtar som satsingsområder. Prosjektene kan ha en varighet på ett til tre år. Satsingsområdene er følgende:
- Diakoni
Prosjektene bør legge til rette for å styrke menighetene som diakonale fellesskap, fremme alternativ til forbrukersamfunnets idealer, bidra til bærekraftig forvaltning av skaperverket, kjempe mot det som truer mennesker liv, helse og menneskeverd og integrere flerkulturelt og internasjonalt perspektiv og engasjement. - Kirkemusikk og kultur
Prosjektene bør legge til rette for å styrke kirkemusikken plass i menighetene på grunnlag av Plan for kirkemusikk, øke kompetansen på kulturfeltet for å stimulere til økt bruk av kunst og kultur i kirken samt stimulere til engasjement og oppfølging av kulturarven. - Barn og unge
Prosjektene bør bidra til å gi hjelp til livstolkning og livsmestring, styrke samarbeidet med barn og unges foreldre og foresatte og utvide samarbeidet om trosopplæringen. Prosjektene bør bidra til å gi unge tilhørighet, ansvar, medbestemmelse, og gi rom for unges kultur, engasjement og kreativitet. De bør også gi veiledning og oppfølging og utfordre til tjeneste i kirken. Prosjektene kan gjerne ha et fokus på aldersgruppen 18 – 30 år. - Gudstjenesteliv
Prosjektene bør bidra til å utvikle gudstjenesteliv og andre fellesskap som er preget av nærhet til Gud og mennesker, å bidra til økt gudstjenestedeltakelse på alle alderstrinn og gi rom for å bruke samtidens kunst- og kulturuttrykk og kulturelt mangfold i gudstjenesten. - Samisk kirkeliv
(Kirkemøtet har vedtatt dette som et fast satsingsområde uavhengig av andre satsingsområder) Prosjektene bør være rettet mot behov innen samisk kirkeliv i de sentrale nord- lule- og sørsamiske områder, men det er også en særskilt utfordring - lokalt, regionalt og nasjonalt - å imøtekomme behovene for samisk-kirkelig utviklingsarbeid utenfor de samiske kjerneområdene.
10% skal gå til søsterkirker
Kirkemøtet 1997 vedtok at 10% av bevilgingen fra Opplysningsvesenets fond skal stilles til disposisjon for utviklingstiltak i samarbeid med søsterkirker. Mellomkirkelig råd for Den norske kirke har ansvar for å tildele disse midlene og har vedtatt følgende føringer for dette arbeidet:
50 % skal fordeles multilateralt gjennom Kirkenes verdensråd og Det lutherske verdensforbund.
40 % skal gå bilateralt til søsterkirker Den norske kirke har formaliserte samarbeidsavtaler med. Disse søsterkirkene er IECLB – Brasil, ELCSA – Sør-Afrika, ELCJHL – Jordan og Det hellige land. Tilskudd fra denne potten går dermed direkte eller via norske kirkelige organisasjoner som samarbeider med søsterkirkene.
10 % skal bidra til å styrke lokalmenigheter og bispedømmeråds vennskapssamarbeid (fordeles til tre bispedømmer etter en på forhånd gitt fordelingsnøkkel).
Det henvises til vedlagte retningslinjer for fordelingen av midlene, se retningslinjer fra Mellomkirkelig råd fra mai 2008. (pdf).
Fødselshjelper for gode initiativ
Avkastningen fra Opplysningsvesenets fond er primært ment brukt til nye tiltak og prosjekter som kan bidra til en stadig fornyelse av kirken. Kirkerådet mottar hvert år en så stor mengde søknader at mange gode og støtteverdige prosjekter får negativt svar på søknad om støtte. Ved Kirkerådets vurdering av søknadene legges følgende til grunn:
Alle satsingsområder skal tildeles midler dersom det foreligger søknader som vurderes som realistiske.
Tiltaket skal vurderes faglig i henhold til oversendt prosjektbeskrivelse. Heri inngår en vurdering av prosjektets finansieringsplan. Prosjekter hvor det inngår en egenandel gis i alminnelig prioritet fremfor prosjekter som alene er basert på støtte fra fondet.
Nye prosjekter kan ha en varighet fra ett til tre år. Allerede igangsatte prosjekter vil prioriteres de påfølgende år, men dette forutsetter at foreløpig prosjektrapport viser at prosjektet har den planlagte progresjon.
Tiltakene vurderes faglig, - organisasjonens størrelse m.v. tillegges ikke vekt. Organisasjonene må være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund.
Retningslinjer for søknader til Opplysningsvesenets Fond
Generelt om bruken
Midler fra Opplysningsvesenets Fond skal nyttes til kirkelige formål, med særlig vekt på tiltak i menighetene og felles kirkelige tiltak. Dette gjelder tiltak som helt eller delvis ikke lar seg løse innenfor de ordinære budsjetter. Kirkemøtet 1997 vedtok at det kan gis driftstilskudd for en begrenset periode.
Aktuelle søkere
Følgende kan søke:
a) Lokale og regionale råd og grupper innen Den norske kirke.
b) Instanser innen Den norske kirke hvis virkefelt omfatter hele landet eller en større region enn ett bispedømme.
Søknader
a) Søknader fra lokale og regionale kirkelige råd og grupper sendes vedkommende bispedømmeråd.
Søknadsfrist 1. desember.
Bispedømmerådet oversender til Kirkerådet innen 20. januar en oversikt over antall innkomne søknader og samlet søknadssum.
b) Instanser som har hele landet eller større regioner som virkefelt, sender søknader direkte til Kirkerådet.
Søknadsfrist: 1. desember.
Søknadene skal følge fastsatt disposisjon, se nedenfor.
Tildeling
Søkere som mottar midler, gis melding ca. 1. mars. Bispedømmerådet vil få tildelt midler dels til tiltak i egen regi og dels til tiltak i regi av råd og grupper innenfor bispedømmet. Lokale og regionale grupper og råd, som har sendt sine søknader via bispedømmerådene, vil derfor få meddelelse om utfallet fra vedkommende bispedømmeråd.
Det kan tildeles midler til samme formål i inntil tre påfølgende år, men det gis kun tilsagn om tilskudd for ett år av gangen.
Ved tiltak under kr 50 000,-, kan hele tilskuddet utbetales samtidig. Er beløpet over kr 50 000,- vil beløpet utbetales i to omganger. Utbetaling av tilskudd vil vanligvis skje i løpet av mars måned.
Regnskap og rapportplikt
Søkere som mottar midler fra Opplysningsvesenets Fond skal oversende regnskap og rapport om anvendelsen av midlene senest innen 1. april året etter at midlene er mottatt, selv om prosjektet ikke er avsluttet. Ved flerårige prosjekter skal det hvert år leveres inn regnskap og foreløpige rapporter om prosjektets fremdrift.
Den norske kirke og/eller revisor vil ha anledning til å føre kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. Dersom et tiltak blir vesentlig forsinket eller forutsetningene for tildelingen endrer seg, kan tilskuddet bli avkortet eller trukket tilbake.
Søknadens innhold
Søknader om støtte skal ha følgende innhold og oppbygning:
1. Benevnelse på tiltaket
2. Opplysninger om søkeren
2.1 Navn
2.2 Adresse
2.3 Telefon
2.4 Bank/postgironummer
2.5 Organisasjonsnummer
3. Beskrivelse av tiltaket
3.1 Bakgrunn og begrunnelse. Hvordan er situasjonen i dag? Hvorfor er tiltaket viktig?
3.2 Hva er de(t) konkrete mål for tiltaket? Hvilke endringer i forhold til dagens situasjon søkes oppnådd?
3.3 Hvordan søkes målet/målene nådd? Arbeidsformer og metoder.
3.4 Hvem er ansvarlige for å gjennomføre tiltaket?
3.5 Hva er fremdriften i tiltaket?
3.6 Hvordan, når og av hvem skal tiltaket evalueres for å se om målet/målene er nådd?
3.7 Andre opplysninger
4. Budsjett
Utgifter
4.1 Lønn og sosiale utgifter
4.2 Driftsutgifter (adm., reiser m.v.)
4.3 Andre utgifter (angis nærmere)
4.4 Sum utgifter
Inntekter
4.5 Egenkapital/-andel
4.6 Tilskudd fra Opplysningsvesenets Fond
4.7 Andre inntekter
4.8 Sum inntekter
5. Tilskudd fra Opplysningsvesenets Fond
5.1 Tilskuddsplan, med angivelse av eventuell fordeling på første år, annet år og tredje år.
5.2 Samlet søknadsbeløp.