Hva må til for å komme i julestemning?
Om du ble spurt, ville du kanskje nevne opplevelser knyttet til sansene; hørsel, smak, syn eller lukt. Det pynta juletreet og glade barn. Dufter og smaker som hører jula til. Kirkeklokkene som ringer inn julehelga.
For meg er julesangene viktige: Det skjer noe magisk når vi lytter til dem. Det ørene våre hører og som vi kanskje synger med på, kobles sammen med opplevelser vi har lagret i minnet. Som regel er det gode opplevelser - men de kan også kalle fram vanskelige minner. Hjertet husker!
I år er det godt vi har julesangene. De kan hjelpe oss til å hente fram de gode opplevelser og sannheter i denne jula som blir annerledes enn den bruker å være.
Mange av oss har kjent oss alene i 2020, overlatt til krefter som vi ikke har oversikt over. Vi har kjent på uvissheten, og prøvd å holde motet oppe hos hverandre.
Noen har vært isolert hjemme. Sviktende helse eller pålegg om hjemmekontor og hjemmeskole har forandret smått og stort i våre liv. Andre har arbeid som gjør dem utsatt for risiko, og de har båret med seg uvissheten. Livet har blitt vanskeligere. Sosial distansering kan fort bli menneskelig distanse.
Vi har forberedt jul så godt vi kan, hver på vårt vis. Vi lengter etter ei annen tid. Julesangene som handler om lengsel og håp passer ekstra godt i år.
Vi synes alle vi kan synge «Du ser oss i mørketidslandet». For mørketid er ikke bare meteorologi.
De fleste artister med respekt for seg selv har spilt inn en julesang, eller kanskje et helt album. Noen ganger eget stoff - og ofte de kjente og kjære.
Da Simon & Garfunkel i 1966 spilte inn «Silent Night» gjorde de det på sin helt særegne måte. Under lydsporet med deres karakteristiske, vakre og harmoniske sang hører vi en annen stemme; det er nyhetsoppleseren Charlie O’Donnell. Først svakt, og så mer og mer insisterende. Vi hører nyhetene fra augustdagen da innspillingen ble gjort. Borgerrettighets-markeringer, overdosedødsfall, drapssaker, antikrigs-demonstrasjoner. Vi hører navnene til president Johnson, Martin Luther King, Nixon som spår fem krigsår i Vietnam. Uro, protester, krig, splittelse.
Nyhetssendinga forteller om verden slik den er. Midt inn i dette som er våre liv, i verden slik den ser ut for oss, med splittelse, sorg, ufred, hat og utenforskap, så kommer Gud til oss.
Den váre julemelodien svever over alt urovekkende i nyhetene, og den lar seg ikke forstyrre.
Jesusbarnet, som vi sier er sann Gud og sant menneske, ble ikke født i et slott i Jerusalem, men i et fattigslig uthus av foreldre som knapt kunne finne husly. Blant enkle, fattige mennesker i et land preget av ufred og økende fattigdom kommer Frelseren til verden som et ubeskyttet lite barn.
Gud kom til den verden hvor det kan være så vanskelig å leve, til alle som strever og bærer tunge byrder. Han var et helt vanlig nyfødt barn, og han var så uendelig mye mer. Dette barnet hadde himmel og evighet med seg da han kom inn i vår verden. Og han gir oss sin fred.
Stille natt, hellige natt,
aldri ble vår jord forlatt.
Himlen smiler fra barnets munn,
kommer oss nær i en frelsende stund.
Vier Guds fremtid til vår.
Biskop Herborg Finnset