Terroren i april i år rammet de kristne kirkene i Sri Lanka hardt, og har skapt frykt og usikkerhet for mange mennesker. Sammen med biskop Bernt Eidsvig har biskop Kari Veiteberg vært på solidaritetsbesøk til Sri Lanka. Sammen oppfordrer de kirker i Oslo til å be for de utsatte minoritetene.
Grusom terror
St. Sebastian kirke er nyrenovert. Noen av skadene etter bombene som gikk av vises fremdeles på gulvet. Blodflekkene på Kristusfiguren framme i kirka er ikke fjernet og vitner om det grufulle angrepet første påskedag. De står der som tause minnesmerker. - Men sterkest er det å oppleve at håpet ikke er knust. Prestene og søstrene står ved siden av den sårmerkede, medlidende Kristus og her møtes folk og deler uro og bekymring, sier biskop Kari Veiteberg. – Få dager før vi reiste slo terroren og frykten til i en moske i Bærum. Da stod vi sammen på tvers av tro utenfor flere moskeer i Norge under mottoet #tryggibønn. Fellesskapet på tvers av tro og etniske skillelinjer er ikke minst viktig på Sri Lanka, og både den muslimske og kristne minoriteten kjenner nå på en ny utrygghet flere steder, sier biskop Veiteberg som gjorde flere av besøkene sammen med sin kollega biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirken.
For første gang til Sri Lanka
Reisen forrige uke var et samarbeid mellom Den norske kirke og Den katolske kirken sammen med sin hjelpeorganisasjon Caritas Norge. Det er første gang en katolsk og luthersk delegasjon, ledet av de to Oslo biskopene, reiser sammen til Sri Lanka. Med i reisefølge var også representanter fra srilankesisk diaspora i Oslo, et dialogforum hvor både kristne, buddhister, muslimer og hinduer samles.
- Vår reise var noe vi var sammen om, på tvers av vår ulikheter i tro. Når vår medvandring nå fortsetter, vil vi gjøre det sammen som katolske og lutherske kristne og sammen med våre venner i den Srilankesiske diasporaen i Oslo, sier biskop Veiteberg.
Samarbeid
Fra Jaffna i Nord til Colombo i sør, ble det i løpet av få dager mange møter både i kirker, moskeer, hindu- og buddhisttempler, møter med religiøse ledere, Speaker of the House (stortingspresidenten), Den norske ambassaden, men først og fremst lokale kirker, dialoggrupper og institusjoner, mange av de godt organisert av Caritas og med en diakonal og dialogisk profil.
- Det unike med dette besøket var ikke minst den bredt sammensatte delegasjonen, og vi ble svært godt tatt imot, sier Einar Tjelle, assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig råd. - Sammen med det lokale vertskapet, hjalp vår flerreligiøse diaspora-gruppe oss til både få innpass, oversette og å tolke inntrykkene, sier Tjelle. - I en tid med økte spenninger, er det svært viktig at vi kan opptre sammen, på tvers av kirkesamfunn, etnisk og religiøs tilhørighet. Denne reisen er også et uttrykk for et tettere samarbeid internasjonalt de siste årene mellom lutheranere og katolikker/ Caritas, sier Tjelle som også er seksjonsleder med ansvar for økumenikk og dialog i Den norske kirke.
Skape rettferd og fred
Mellomkirkelig råd for Den norske kirke har hatt en regelmessig kontakt med Sri Lanka siden midt på 1990-tallet, gjennom Det økumeniske kirkerådet. Tidligere generalsekretær Stig Utnem, kjenner landet godt, og var delegasjonsleder under besøket: - Norge påtok seg fra år 2000 å tilrettelegge forsøk på rettferd og fred på Sri Lanka, sier Utnem. - Vi vet at dette ikke lyktes. Besøket vårt bekreftet på nytt at mange i kirkene håper og har forventning til at Norge ikke må glemme Sri Lanka . I dette perspektivet ble vårt pastorale besøk viktig og satt pris på. Fremdeles er det et skrikende behov for forsoning i landet, sier Stig Utnem.
- Vi kom hit for både å vise støtte og oppmuntring i en krevende tid, men også å for å lære, sier biskop Kari Veiteberg. – Jeg har fått kunnskap, blitt opplyst og oppløfta, skaka og oppløfta, sier hun.
Be for de utsatte
- Vi har møtt et folk som skal leve sammen etter 30 års borgerkrig, tsunami, og nå sist påsketerroren. Nå er folk bekymret for politikere som bruker religion for å skille mellom folk. Hinderet for fred og forsoning i landet er først og frem nasjonalisme. Derfor er interreligiøst arbeid så viktig. Og det er godt å se at både katolske og protestantiske kirker er hos de fattige og krigens ofre, og tar del i et viktig forsoningsarbeid, og mange steder tar de del i hverandres sanger, på tvers av ulike religiøse tradisjoner og ikke minst støtter hverandre i vanskelige tider. Grasrotarbeidet jeg har opplevd har berørt meg. Mitt inntrykk er at lokalt grasrotsamarbeid med kvinner i spissen her er avgjørende. Det tar jeg med meg tilbake til Oslo og Norge. Face the Reality - Address the Hate Speech! - Walk the talk, oppsummerer hun på språket hun har brukt de siste dagene.
- Sammen med min bispekollega Bernt Eidsvig, vil jeg gjerne oppfordre kirkene i Oslo og gjerne hele landet, be særlig for de utsatte minoritetene og for Sri Lankas framtid, avslutter biskop Kari Veiteberg.