"Arven fra Luther og det jødiske folk" - biskop Kvarmes presentasjon av Bispemøtets uttalelse
Neste år skal vi markere at det er 500 år siden reformasjonen startet med Martin Luthers 95 teser i Wittenberg den 31. oktober 1517. Det nye ved denne markering i forhold til tidligere hovedmarkeringer er at den ikke vil fokusere på den kirkesplittelse som senere kom, men på gjenoppdagelsen av evangeliet – på Guds nåde – som kjernen i kristen tro.
Markeringen vil altså ha et felleskirkelig perspektiv og vil også skje sammen med katolikker. Det fremste uttrykk for det fikk vi allerede for fire uker siden da pave Frans møtte den lutherske kirkefamilie i Lund og Malmø og deltok i en felles bønnegudstjeneste og folkefest på reformasjonsdagen 31. oktober.
Men arven etter Luther har ikke bare lyse sider, men også mørke pletter, og det gjelder særlig hans forhold til jødene, hans skarpe utfall mot det jødiske folk, hans krasse antijudaisme. Ved denne reformasjonsmarkering er det derfor også nødvendig å ta et oppgjør med dette elementet i arven etter reformatoren som har gitt navn til våre kirker. Den uttalelse fra Bispemøtet som i dag legges frem, er et slik oppgjør med Luthers antijudaisme.
Det er påpekt at Luthers antijødiske skrifter fikk liten oppmerksomhet i vår kirke i århundrene som fulgte. Men sporene er likevel tydelige. Her nevner jeg kun Grunnloven fra 1814 med dens forbud mot jøders adgang til riket, at norske teologer skrev mot jødene på 1930-tallet, og at Luthers krasse kontrast mellom det kristne og det jødiske også har vært nærværende i norske presters forkynnelse.
I morgen er det 74 år siden deportasjonen av norske jøder med skipet Donau 26 nov 1942. Ved 70-årsmarkeringen i 2012 kom Bispemøtet med en uttalelse om kirkens unnfallenhet i sitt forhold til jødene før og under okkupasjonen, og at den kom for sent med sin protest mot antisemittismen og jødeforfølgelsen. I forbindelse med denne symboltunge datoen tar vi nå et skritt videre med vår uttalelse om Arven etter Luther og det jødiske folk.
Dette året gjennomgår våre prester et eget studieopplegg om Luther som utfordring og ressurs for Den norske kirke. Dette studium omfatter også Luthers forhold til det jødiske folk, og de må blant annet lese hans skrift Om jødene og deres løgner. Det var et skrift som nazistene fikk oversatt til norsk og spredt i vårt land. Vårt håp er at dette studium blant norske prester også vil bidra til oppgjør med den mørke pletten på arven etter Luther som hans antijudaisme er.
Oppgjør med antijødiske og antisemittiske holdninger er en stadig og varig utfordring for kirke og samfunn. HL-senterets forskningsarbeid har vist at det også gjelder i vårt land. I dag er vi i vår kirke takknemlige for kontakten og samarbeidet med Det Mosaiske Trossamfunn i vårt land, og vi ønsker å stå sammen med dem i et arbeid for å styrke den positive respekten og ærbødigheten for det jødiske folk og jødisk tradisjon.
"Arven fra Luther og det jødiske folk"
Oslo, 25. november 2016 - Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke
Markeringen av 500 års-jubileet for reformasjonen i 2017 gir oss anledning til å fornye det som er av varig verdi i forståelsen av evangeliet og kirkens samfunnsoppdrag. Men det krever også kritisk oppgjør med elementer i arven fra Luther, og det gjelder særlig forholdet til jødene.
På 1520-tallet skrev Luther forsonlig om jødene, at de er av Kristi folk og våre brødre. I skriftet Jesus Kristus: en jøde av fødsel (1523) ville han vise dem at Jesus er deres Messias, og gikk til angrep på pavekirkens behandling av dem "som om de var hunder og ikke mennesker". Noen år senere kom han imidlertid selv med krasse utfall mot jødene. Luther var nok skuffet over at de ikke vendte seg til troen på Jesus, men det er neppe hele forklaringen.
I sin fortolkning av Bibelen tok Luther som utgangspunkt at det er en grunnleggende kontrast mellom det kristne og det jødiske. Luther var lite opptatt av jødene som folk og hadde liten kjennskap til jødisk tradisjon. Derimot tok han opp antijødiske tradisjoner fra oldkirken og middelalderen som la vekt på denne kontrasten og skjøv jødene ut i mørket, nærmest som et ikke-folk.
I skriftet Om jødene og deres løgner (1543) gav Luther denne arven rom. Jødene står under Guds vrede og er djevelens barn, hevngjerrige og morderiske. Deres skoler og synagoger bør derfor brennes, deres hus rives, de bør fratas sine skrifter, forbys å drive undervisning og plasseres i leirer.
På en annen måte enn oldkirkens og middelalderens antijødiske teologer kom Luthers skrifter til å bli brukt som begrunnelse for antisemittiske holdninger i nyere tid. Det nådde et høydepunkt under nazismen på 1930- og 40-tallet. Da ble sitater fra Luther brukt i antisemittisk propaganda, og det skjedde også i Norge. Ett forhold er at den tyske okkupasjonsmakt oversatte og spredte skriftet Om jødene og deres løgner. Like viktig for oss er det at enkelte norske teologer på slutten av 30-tallet skrev mot jødene og direkte eller indirekte støttet tysk antisemittisme.
I november 1942 protesterte den felleskirkelige ledelsen i vårt land mot nazistenes behandling av jødene og formante myndighetene: "Stans jødeforfølgelsen og stopp det rasehat som gjennom pressen spredes i vårt land." Protesten kom imidlertid for sent til å forhindre deportasjonen av norske jøder til Auschwitz seksten dager senere, og understreker på nytt nødvendigheten av årvåkenhet og handling i tide.
Oppgjør med antijødiske og antisemittiske holdninger er en varig utfordring for kirke og samfunn. I reformasjonsåret 2017 må vi som kirke ta tydelig avstand fra den antijudaisme som Luther etterlot seg. Det gjelder også den kirkelige antisemittisme som har brakt usigelige lidelser over det jødiske folk og fortsatt kaster mørke skygger over forholdet mellom kristne og jøder. For oss er det vesentlig at Jesus og disiplene ikke bare selv var jøder, men også identifiserte seg med sitt folk og dets tradisjoner, og de så kontinuitet i Guds løfter for dette folk og alle folkeslag. Dette gir oss som kristne en særskilt tilknytning til det jødiske folk. Et oppgjør med den antijødiske arven fra Luther i reformasjonsåret 2017 gir oss en mulighet til å fornye den positive respekten og ærbødigheten for det jødiske folk og jødisk tradisjon. I dag uttrykker vi derfor også vår takknemlighet for kontakten og samarbeidet med Det Mosaiske Trossamfunn i vårt land.
Kontaktperson:
Christofer Solbakken, Bispemøtets generalsekretær
cs672@kirken.no
Tlf 95 11 99 46 / 23 08 13 90
www.kirken.no/bm