I vår vandring på Jar denne visitasuken har vi sett spor etter Jesus Kristus. Vi har opplevd såmannsarbeid og har sett at Guds Rike vokser. Men veksten skjer ikke nødvendigvis ved vår effektivitet. Veksten er det Gud som gir. Jar menighet er mulighetenes menighet. Dere har grepet mange muligheter – og dere vil fortsatt gjøre det.
En visitas er et sentralt ledd i biskopens tilsyn. Formålet er å "støtte, inspirere og veilede menigheten og ansatte og gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet". Biskopen skal legge vekt på forkynnelsen av Guds ord og gi støtte til menighetens virke og fellesskap. Det heter i visitasreglementet at biskop og menighet sammen skal "prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse" En visitas gir mulighet til å stanse opp og spørre: Hva er positivt i Jar menighet? Hva gleder? Hva smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Kan vi blankpusse det gode, slik at vi bedre kan ta hånd om det vanskelige, gi rom for visjoner og se fremover? En visitas kan også bidra til å utvikle og styrke samarbeidsrelasjoner og åpne nye dører.
Jeg benytter anledningen til å takke for en svært god og fyldig rapport i forkant av visitasen. Den innledes med overskriften Jar menighet, et sted for tilhørighet, tro og tjeneste og gir innsikt i et variert og rikt menighetsliv. En del av dette har vi fått anledning til å oppleve denne visitasuken, og mye mer har vi hørt og lest om. I visitasforedraget vil jeg løfte fram og bekrefte noe av det vi har sett og erfart, og komme med noen utfordringer for veien framover.
Jar kirke
I 55 år har Jar kirke ligget som et samlingssted midt i den etablerte villabebyggelsen – et mangslungent kirkeanlegg med frodige uteområder rundt. Bare navnet "Jordbærhaugen" skaper gode assosiasjoner. Kirkerommet er enkelt og luftig med stor takhøyde og duse farger. Rommet preges av Sigurd Winges talende glassmosaikk, "Veronicas svededuk", over alteret. Orgelet er godt, og akustikken inspirerer til musikalsk utfoldelse – også på andre instrumenter. Denne uken har jeg opplevd rommets mangfoldige bruk: til gudstjenester, til samling med barn og voksne på Kluzz, til skumringsstund med ungdommene på Jatsi. For øvrig har jeg sett at de mange rommene i hele bygget fylles av liv og aktivitet uken gjennom.
Gudstjenesteliv og kirkelige handlinger
Jar menighet har god og stabil oppslutning om gudstjenesten. Med et gjennomsnitt på 164 deltakere på søndagsgudstjenestene ligger dere i toppsjiktet i Oslo bispedømme. Men dere slår dere ikke til ro med det. "Hvordan få folk til å forstå skatten i gudstjenesten?" spurte en i menighetsrådet. En sa: "I en verden som bombarderes av endringer, representerer gudstjenesten noe stabilt over tid, gjennom generasjoner. Den setter livet i perspektiv. Det evige er der". En annen sa: "Jeg er nysgjerrig på hvorfor ikke flere går mer til gudstjeneste". Det utfordrer menighetsrådet og andre til å tenke strategisk rundt spørsmålet: Hvordan være en relevant kirke i vår tid for dem som bor her? Dette er en kontinuerlig utfordring som dere er bevisste på og ønsker å gjøre noe med.
Mange har uttrykt glede over gudstjenesten og god forkynnelse. "Det er mye god forkynnelse her", ble det sagt. Det fikk vi oppleve askeonsdag kveld, ved inngangen til fastetiden, da kapellanen minnet oss om at faste er en dypt solidarisk handling. Å faste er å gi avkall på noe for å rydde rom for de andre, sa han. Ta vare på gudstjenestegleden og tjen Herren med deres glede!
Gudstjenesten preges av god musikk som varierer fra orgel til band og med en gruppe trofaste forsangere. Noen sa: "Det er lettere å synge når vi har forsangere". Jeg har for øvrig hørt kantors ønske om å bygge ut korvirksomheten.
Dere beskriver Jar menighet som en flergenerasjonsmenighet, der aldersspennet er stort og ulike generasjoner møtes til gudstjeneste søndag klokken elleve. Det er en god strategi å knytte trosopplæringstiltakene til gudstjenesten. Jeg er opptatt av at vi utvikler en gudstjenestefeiring som inkluderer barn og unge på en slik måte at de ikke opplever den som utdatert når de passerer sju, ti eller femten år. Det er viktig å utvikle en gudstjenestekultur der barn og unge kjenner seg hjemme og som oppleves aktuell gjennom hele livsløpet. Jeg er takknemlig for at dere ønsker å utvikle det videre.
Mange frivillige deltar med oppgaver i gudstjenesten, noe vi også fikk oppleve på visitasgudstjenesten i dag. Involvering i gudstjenesten, det være seg konfirmanter om våren og flere aldersgrupper året rundt, er viktig for at den enkelte kan oppleve gleden i eierskap og kjennskap til gudstjenesten: "En kommer mer inn i gudstjenesten når en jobber med den", var det en som sa. I arbeidet med å etablere flere gudstjenestegrupper anbefaler jeg dere å hente inspirasjon og erfaringer fra andre menigheter i Bærum prosti som har gjort et godt arbeid med dette. Dere har også min støtte i det dere skriver i rapporten:
Vi vil videreutvikle gudstjenester for hele familien, og starte opp kveldsgudstjenester med større rom for lovsang og andre musikalske sjangre. Vår bønn er at gudstjenesten i kirken vår kan være et godt sted å være, der vi markerer viktige begivenheter i livet. Og finner åndelig påfyll og inspirasjon i møte med den levende Gud.
Dere skriver også at dere vil fortsette å arbeide for økt kirkeårsbevissthet og utnytte kirkeårets tider og merkedager i gudstjenestelivet.
Som i Oslo bispedømme og landet for øvrig opplever dere synkende dåpstall. Ikke minst er det grunn til å rope varsko når foreldre som er kirkemedlemmer, ikke bærer barna til dåp. Dette utfordrer oss som kirke. For å snu denne trenden har Oslo bispedømme dåp som satsingsområde i hele strategiperioden 2015 til 2018. Det arbeides med informasjon og bevisstgjøring både internt i menighetene og ut mot det offentlige rom. Jars sokneprest er en av medlemmene i bispedømmets mediegruppe for synliggjøring av dåp. Også Bærum prosti har gjort mye når det gjelder profilering. Og i visitasrapporten fra menigheten skriver dere: "her på Jar er det alltid plass til dåp". Dere ønsker velkommen både fire og fem dåp i en gudstjeneste og setter nå i gang et dåpsprosjekt med en gave til alle barn som blir født i soknet. Det er kreativt. Lykke til!
Menighetsliv og frivillighet
Jar menighet er mulighetenes menighet, var det en som sa. Det konkretiseres blant annet ved at møter mellom mennesker blir løftet opp og verdsatt – både av tilsatte og frivillige. "Vi blir sett med våre talenter og inkludert", sa en. Men det skal også være mulig å komme som en er og finne sin plass på bakerste benk. Det store spørsmålet er: Hvordan kan menigheten være et relevant og mangfoldig hjem for mennesker på Jar?
Menigheten er velsignet med mange grupper; bibelgrupper og husfellesskap, ulike møter og treffpunkt, komiteer for julemesse og loppemarked, for å nevne noe. Jeg hadde gleden av å møte en av bibelgruppene onsdag formiddag. For øvrig har jeg registret at rundt førti personer kom sammen til bibelundervisning ved kapellanen tre ganger sist høst. Dette er et spennende tiltak som kan videreutvikles – og ideen eksporteres også til andre menigheter og prostier.
Frivillighetsfesten på feitetirsdag imponerte. Som hilsen til en fullsatt sal kom soknepresten med følgende proklamasjon: "Dette er en fest for dere som er med på å bygge menighet. Tenk stort om tjenesten hver og en av dere gjør. Tenk stort om kirken vår, menigheten vår, Jar menighet". Mange oppgaver og tjenester ble synliggjort, og jeg registrerte at mange er engasjert på flere områder. Frivillighet handler ikke bare om å gjøre arbeidsoppgaver tilsatte ikke rekker. Frivillighet er grunnleggende i en menighets liv. Frivillighet er å bli sett og utfordret til ulike typer oppgaver. Og jeg vil si som soknepresten: Tenk stort om tjenesten dere er med i! Innslagene fra musikalen "Oliver" ved Bærmuda mini, og flott musikk av Bendik Goldstein på bratsj og hardingfele og Maria Hansli på piano, gav, sammen med menighetsrådets smakfulle koldtbord, et løft for frivilligheten på Jar. Her, som i mange andre sammenhenger, ser dere at det er lettere å få folk til enkelttiltak enn til langsiktig forpliktelse. Dere erfarer likevel at det er lettere å rekruttere nye frivillige når de gode strukturene er på plass.
I min hilsen la jeg vekt på Gudstjenestegleden, at vi tar vare på den og tjener Herren med vår glede, og på kjærligheten til menighet og lokalsamfunn. Jeg delte også med dere min drøm om barmhjertighetens fornyelse i kirke og samfunn. Barmhjertighetens fornyelse er ikke bare det som skjer inne i kirken, men ute i samfunnet, der vi skal være, og det et begynner med at vi selv får ta imot tilgivelse og barmhjertighet og lar den spre seg som ringer i vannet.
Diakoni
Diakoni er evangeliet i handling og en del av det å være menighet. Jeg er derfor glad for at Jar menighetsråd har vedtatt en diakoniplan som gir retning og omfatter et rikt og variert arbeid slik det er belyst i visitasrapporten. Sentralt står samtaler og møter med enkeltmennesker. Torsdag tok soknepresten oss med til den månedlige andakten på Nordraaksvei bo- og behandlingssenter. En takknemlig forsamling fikk høre om Gud som møter oss med sin nåde, trøst og kjærlighet, og som bærer oss i liv og død. Sokneprestens formidling av Åge Aleksandersens "Mykji lys og mykji varme" og Ole Paus sin sang "Hvem kommer til meg når andre går bort…." gjorde et sterkt inntrykk. Forsamlingen på bo- og behandlingssenteret er en naturlig del av menighetens gudstjenesteliv. Når folk ikke kan komme til kirken, må kirken gå dit folk er.
Tirsdag var vi tilstede på Kirkeforum på Stabekk og Jar seniorsenter – et imponerende sted drevet av frivillige ildsjeler. Der fikk vi også omvisning på de ulike aktivitetene. Med temaet "Kirke i vår tid" fikk jeg gi et kort riss over utfordringer som kirken står overfor, både med tanke på det forestående skille mellom stat og kirke, og kallet til å være barmhjertighetens rom for vår livsutfoldelse.
Diakoni omfatter alle aldre. Jeg er glad for arbeidet som kirkens samtaletilbud "13-20" gjør for ungdom i Bærum kommune, og som også er en ressurs inn i konfirmantarbeidet både på Jar og i de andre menighetene i kommunen.
Jar menighet er også sertifisert som "grønn menighet" med et aktivt grønt utvalg, og det er etablert et internasjonalt utvalg som ivaretar kontakten med vennskapsmenigheten i Estland i samarbeid med Den Norske Misjonsselskap. Som menighet er vi en del både av den verden vi lever i og av den globale kirke. Ansvar for skaperverk og miljø og kontakt med trossøsken i andre deler av verden er derfor grunnleggende. Oslo bispedømme har et særskilt vennskapssamarbeid med KwaZulu-Natal kirken i Sør-Afrika, og Jar menighet har også bidratt her. Menigheten fortjener honnør for sitt diakonale og internasjonale engasjement.
Barn og unge. Trosopplæring
Da vi kom til Jar kirke torsdag, luktet det middag, og det myldret av små og store, barn, foreldre og besteforeldre. Det var ingen tvil om at vi var kommet til "Middag for alle". Jeg frydet meg over bevegelsessangene på KM-Kluzz og frisket opp papirflykunstene, før vi sammen kastet papirfly i kirken, sang, bad og tente lys i lysgloben. En herlig stund! Søndagsskolen under gudstjenestene er også et kontinuerlig tiltak som ledes av frivillige. Jeg har hørt at dere ønsker å bruke kapellet til søndagsskolen. "Jeg drømmer om et ´barnekapell`", ble det sagt i møtet med staben.
Jar menighet og Bærum prosti hørte til de siste menighetene som kom med i trosopplæringsreformen. Nå er også dere i gang med en lokal trosopplæringsplan. Visitasrapporten omtaler breddetiltak og møtepunkter med et mangfold av uttrykk som passer for de ulike aldersgruppene. "Når barna kommer til trosopplæringstiltak, skal de få noe. Det skal ikke være noe ´lettvektershow´", poengterte lederen for trosopplæringen som ønsker å knytte tiltakene til gudstjenesten. Fortsatt er konfirmanttiden med sine vel 130 konfirmanter det største trosopplæringstiltaket. Noen av disse velger å gå videre med ledertrening etter konfirmasjonen og lederoppgaver overfor nye konfirmantkull.
Det er krevende å være ungdom i vår tid, og dere ser det som viktig å skape gode og trygge møtesteder der ungdom også blir hørt. Og inntektene fra det årlige loppemarkedet går til barne- og ungdomsarbeidet. "Ungdom må få tro og tilhørighet til kirken, slik at de fortsetter å gå i kirken også etter ungdomsklubben. Vi vil være med å bidra til at de skjønner at menigheten er til for dem i alle faser i livet – og at Gud ikke bare bor i Jar kirke", sa ungdomsarbeideren på møtet med staben.
Jeg gledet meg over møtet med et tjuetalls ungdommer på Jatsi. Det var særlig sterkt å være sammen med dem på "skumrings" foran alteret i kirken til lovsang, andakt og bønn. Der sang vi blant annet:
Gud, vekk opp mitt indre
Så jeg kan lære å tenke som deg
Gud, åpne opp mine øyne
Så jeg kan se hvem som trenger deg
Gjennom meg.
Jeg vil gå dit du går
Hvor enn du kaller, hjelp meg å følge
Jeg vil se de du ser
Hvert knuste hjerteslag.
Min hilsen til ungdommene samlet jeg i dette: Jeg er bønn. Gud er barmhjertighet.
For øvrig har ungdommene i Jar menighet en direkte kanal inn til meg som biskop og til bispedømmerådet gjennom Juni som nylig ble valgt inn i URO (Ungdomsrådet i Oslo bispedømme). Hanna fra URO informerte jatsiungdommene om mulighetene som ligger i å delta i kirkens ungdomsdemokrati, blant annet på Ungdomstinget. Vær dessuten oppmerksom på det kommende ungdomsåret i bispedømmet fra sommeren 2016 til sommeren 2017.
Skole-kirke-samarbeid
På Grav skole onsdag var elever fra en av sjuendeklassene i ferd med å lage sin egen bispebok på Ipad. Imponerende! I en annen sjuendeklasse gav to elever en flott presentasjon om Paulus i rammen av KRLE-undervisningen. Ved tidligere tiders bispevisitaser var det biskopen som stilte elevene spørsmål. Nå er det elevene som eksaminerer biskopen. I begge klassene stilte elevene spørsmål: «Er det spennende å være biskop?», «Hvor lenge kan man være biskop?», «Når ble du en kristen?», «Hvordan var oppveksten din?".
Dere forteller om et godt samarbeid med de tre barneskolene innenfor Jar menighets grenser om gudstjenester før jul. I tillegg deltar elevene i sjette klasse på pilegrimsvandring langs pilegrimsleden fra Haslum kirke. Skillet mellom kirken og staten som trer i kraft fra 1. januar 2017, innebærer ikke et endret samarbeidsforhold mellom skole og kirke. Det gode samarbeidet kan fortsette, og kirken skal fremdeles være en ressurs for skolen på skolens premisser. Kirken har kompetanse på en rekke områder i skolens læreplan. I samtalen med KRLE-lærere og skoleledelse ble det understreket at Jar menighet ønsker å være på tilbudssiden overfor skolene.
Menighet i lokalsamfunnet
Kirken på Jar møtes med velvilje de fleste steder i lokalsamfunnet. Kirken betyr noe for mange og er viktig som tradisjons- og kulturbærer. Også kirkehuset er et viktig signalbygg, der mennesker møtes i glede og sorg. Lokalsamfunnet regnes som ressurssterkt med en forholdsvis ung befolkning med gode jobber og travle liv. Nærmere 90 prosent tilhører Den norske kirke, mens det er lite innslag av mennesker med annen religiøs og kulturell tilhørighet. Det betyr også at menigheten møter krav til kvalitet på det som skjer, gjerne preget av tenkningen: "What´s in it for me?" Samtidig bor her mennesker som opplever ensomhet bak fasadene, som mister jobben og som ikke har det godt. Her må vi som kirke være tilstede, ble det sagt i menighetsrådet.
Jar har ikke et naturlig geografisk sentrum, og det finnes få grønne fellesarealer. Menighetsrådet var opptatt av hvordan en skal kunne bruke og utvikle uteområdet rundt kirken. Kanskje terskelen for å gå inn i kirken kunne senkes, og at noen ville komme til gudstjeneste? Jeg har sett at barnehager og skoler bruker friområdene rundt kirken, noe som kan bidra til kontakt mellom tilsatte i barnehage og skole og kirkens folk.
Når jeg er på visitas, er det naturlig å ta kontakt med institusjoner og bedrifter i nærmiljøet for å styrke relasjoner og åpne opp for samarbeid, der det ligger til rette for det. Tirsdag fikk vi en interessant omvisning i Filmparken. Dette er en stor arbeidsplass med en unik kompetanse her i landet. Ikke minst det vakte det omfattende kostymelageret begeistring. Selv ble jeg avbildet som kaptein Sabeltann – til glede for mine barnebarn. Torsdag besøkte vi Jar Isforum som er Jar kirkes nære nabo, og vi fikk informasjon og omvisning på anlegget. Hensikten med begge besøk var å knytte kontakt og drøfte mulig samarbeid med tanke på ungdomsarbeid og trosopplæring.
"Kirken på Jar" er navnet på menighetsbladet. I en tid der digital kommunikasjon mer og mer overtar, er det verdifullt at menigheten viderefører denne konkrete og fysiske kontakt med folk i lokalsamfunnet. Undersøkelser har vist at menighetsbladene er blant de mest leste blader i lokalsamfunn over hele landet.
Samarbeid med kommunen
Fredag var vi invitert til lunsj på Bærum rådhus. Ordfører Lisbeth Hammer Krogh var vertskap og hadde med seg politiske og administrative ledere i kommunen. Fra kirkens side var også representanter fra bispedømmekontor, prosti, fellesråd og Jar menighet med
Det gode samarbeid mellom kirke og kommune i Bærum ble understreket fra begge sider. Det er en glede å oppleve en kommune som verdsetter kirkens plass i lokalmiljøene i Bærum. I samtalen løftet vi frem det unike området rundt Jar kirke og et ønske om at kommune og kirke sammen kan utvikle denne grønne lungen for folk på Jar. De krevende parkeringsforholdene rundt kirken ble også drøftet og vil bli fulgt opp i kontakt mellom kirke og kommune.
Stab og menighetsråd
Jar menighet har en stab av dyktige og engasjerte medarbeidere. Jeg har hørt mange godord om de enkelte og det arbeid de utfører. Dere preges av dugnadsånd og stiller opp for hverandre og tar tak når det trengs. Det gleder meg. Men arbeidssituasjonen utfordres av vakanser i stillinger og oppgaver som likevel må gjøres. Det er situasjoner som det kan være vanskelig å leve med over tid, og jeg ser derfor fram til at dere kan utvikle bærekraftige arbeidsvilkår for alle.
Også Jar menighet opplevde økt oppslutning om kirkevalget sist høst. Onsdag kveld møtte jeg det nye menighetsrådet til samtale om tanker og visjoner for menighetslivet. Jeg utfordrer rådet til å ta sitt lederskap på alvor og sammen med stab og menighet stake ut en god strategi for årene som kommer. Oslo bispedømmes strategidokument for 2015 – 2018 vil kunne være et godt utgangspunkt for dette arbeidet. Her er visjonen: "MER HIMMEL PÅ JORD. Kirken i Oslo bispedømme – levende, nær og tilgjengelig – med Jesus Kristus i sentrum". De fire hovedmålene for bispedømmet uttrykker det vi opplever også er mål for Jar menighet:
1. Flere deltar i gudstjenesten og møter Gud i fellesskapet
2. Flere søker dåp og trosopplæring
3. Folkekirken engasjerer seg i samfunnet
4. Flere får lyst til å arbeide i kirken
Den norske kirke er i en spennende overgangsfase. I 2017 markerer vi reformasjonsjubileet. Fra og med 1. januar 2017 endres samtidig en 500 år lang relasjon til staten. Mye skal på plass av lovverk og praktiske ordninger, og Kirkemøtet i begynnelsen av april får mange store og tunge saker på bordet. Lokalmenighetene vil imidlertid ikke oppleve de store endringene. Dere kan med frimodighet fortsatt legge strategi og planer for menighetslivet i Jar i årene som kommer.
Takk
Når jeg nå oppsummerer denne visitasen, fylles jeg med glede og takknemlighet og hilser dere med Paulus’ ord til menigheten i Tessaloniki: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess 1, 2-4).
Så gjenstår det å takke for fellesskapet uken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelser og gjennomføring. Takk til staben og dere som bidrar med frivillig innsats. Takk til menighetsrådet og lykke til med den perioden som nå ligger foran dere. Takk til elever, lærere og ledelse ved Grav skole, til de frivillige lederne ved Stabekk og Jar seniorsenter, til ansatte ved Nordraaksvei bo- og behandlingssenter, til ledelsen ved Filmparken og Jar Isforum. Takk til ordfører og kommuneledelse. Takk for samarbeidet om en flott gudstjeneste, og takk til dere som har forberedt denne kirkekaffen. Det har vært og er godt å være sammen med dere, og jeg takker Gud for Jar menighet.
Gud velsigne Jar menighet!