Innledning
Hva er en visitas?
I «Visitasreglement for Den norske kirke» heter det at biskopen skal holde et visitasforedrag, der han formidler sine inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, gir råd for det videre arbeidet og inspirerer til fortsatt innsats.
Ordet visitas er avledet av samme latinske ord som visjon - det handler om å se. Visitasen er en del av biskopens tilsyn, og for å ha tilsyn må en se og møte menigheten. En visitas skal gi mulighet til å stanse opp, lytte og spørre: Hva er positivt? Hva er det som gleder? Hva er det som smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Hvor ligger utfordringene?
I visitasreglementet heter det også at biskopen skal «gi støtte til menighetens virksomhet og styrke fellesskapet i menigheten», og sammen skal vi «prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse». En visitas skal løfte frem det gode og møte det vanskelige, gi rom for visjonene og se fremover.
Sofienberg kirke og menighet
Siden 1877 har Sofienberg kirke åpnet sine dører for mennesker i fest og glede, i sorg og fortvilelse i livets tunge stunder. Kirken er en stor langkirke som er listeført av Riksantikvaren. Kirkerommet gir et sterkt inntrykk og preges av altertavlen med den lidende Kristus. Flotte glassmalerier og et vakkert steingulv bidrar til et godt kirkerom. Kirken troner midt i Sofienbergparken, der den til tider er omgitt av et yrende liv av barn og voksne, og den er omgitt av boligområder på alle kanter. Sammen med menighetshuset fra tidlig på 1900-tallet gir det rom for et variert menighetsliv.
Gjennom kirkens snart 135 år har sosiale forhold og menighetsliv skiftet. Det tynnes ut i de eldre generasjoner som har en lang historie i bydelen. I dag er mer enn halvparten av befolkningen i aldersgruppen 20 til 39 år, og halvparten av husholdningene består av én person. Familier bor her gjerne mens barna er små, men flytter ofte når behovet for mer plass melder seg. Området er derfor preget av stor mobilitet - ca 30 prosent av befolkningen flytter hvert år. Alt dette påvirker menighetens liv og arbeid.
I løpet av visitasen har vi fått høre om perioder med ungdomsklubber med over hundre medlemmer. Det står i kontrast til dagens lave konfirmanttall og beskjedne ungdomsarbeid. I dag er befolknings-sammensetningen en annen, og andre arbeidsformer blomstrer. Det viser at dere tar utfordringene på alvor og leter etter det gode menighetslivet i dagens situasjon. Visjonen er «'å være et hjem i Guds kirke på jorden' - åpent for alle mennesker». Dere ønsker «En kirke som formidler tro - håp - kjærlighet - raushet - tillit og utfordringer i møte med mennesker». Slik virkeliggjør dere vår felles visjon: «Med Jesus Kristus i sentrum skal kirken i Oslo bispedømme være levende, nær og tilgjengelig».
Inntrykk fra visitasen
Kirke og kultur
I samtalene med stab og menighetsråd merket jeg glede over kirken, tilhørighet til og trivsel i menighetslivet. «Her hører jeg hjemme. Her trives jeg. Her er det godt å være», har mange sagt. Dere setter pris på kirkerommet og får tilbakemelding fra kunstnere og andre om at det er et godt rom som skiller seg ut fra andre rom i området. Dere erfarer også at mange i lokalmiljøet har en identitet knyttet til kirken. Det bygger dere videre på, blant annet ved at kirken er åpen hver lørdag.
Ulike kulturuttrykk åpner også kirken. Sofienberg er kjent som konsert- og plateinnspillingskirke med sin unike klang. Sofienberg-koret er en viktig aktør og et begrep i byen. Det som startet som Ten Sing-kor på begynnelsen av 70-tallet har nå utviklet seg i mer klassisk retning. Jeg fikk møte koret under en øvelse, og vi ble hilst velkommen med den mektige salmen «I himmelen, i himmelen». Også under gudstjenesten i dag har koret gledet oss med sang, slik de gjør det på gudstjenester flere ganger i året - i tillegg at de jevnlig deltar som forsangere.
Et nytt orgel skal være på plass i 2013 og vil bli en kilde til ny inspirasjon i gudstjenesteliv og konsertarbeid. Dere ønsker å si til folk i området: «Dette er deres kirke. Bruk den!» Dere ønsker at folk skal få et eierforhold til kirken, at den skal være tilgjengelig, og dere arbeider med å gjøre kirken og menighetslivet kjent i lokalmiljøet.
Barn og unge
Onsdag var det satt av tid til samtale om trosopplæring i menigheten. Med utgangspunkt i den nasjonale planen «Gud gir - vi deler» har dere sammen med Paulus menighet utarbeidet en plan for trosopplæring for barn og ungdom fra 0 til 18 år. Det er en plan som peker framover og viser at dere er underveis. Dere drømmer om å få til arenaer som kan ta i bruk kunst og kultur. Dere har flere tiltak for de yngste aldersgruppene, og samarbeidet med Paulus og andre menigheter blir viktig oppover i aldersgruppene.
Vi fikk være med på Babysang i kirken. Babyene lå på matter og fulgte med på såpebobler mens vi sang om «Den prektigkledde sommerfugl». Senere sang vi sammen med barna på Småbarnsang i menighetshuset «Du er evig. Du er nær meg. Du er lys. Og jeg er din», og sammen tjuvstartet vi adventstiden og tente det første lyset i adventsstaken. Dere har også søndagsskole i kirken, 4-årsklubb ved utdeling av kirkebok og Superlørdag. Dere har gode fellestiltak med Paulus om Tårnagentene og LysVåken, for å nevne noe.
Under visitasen fikk vi være med på «Ringer i vann» sammen med en femteklasse på Lakkegata skole. På vandringer og stasjoner rundt om i Sofienberg kirke fikk vi følge den fjerde vismannens leting etter Den nye kongen. Sammen med elevene hørte vi fortellinger fra fortid og nåtid med det overordnede temaet: Hvordan møter jeg andre mennesker? På hvilken måte påvirker det jeg sier og gjør, andre? Mange skoleklasser har opplevd forestillingen de to siste årene, og ved tredje gangs søknad har vi håp om økonomisk støtte fra Den kulturelle skolesekken.
I forlengelsen av Gud-i-storby-prosjektet ble Sofienberg kirke utpekt som barne- og kulturkirke i 2009. Denne satsingen er nå endret til et samarbeid om barn og kultur mellom Sofienberg, Paulus og Jakob. Det gjenstår imidlertid å få fart i denne satsing, og det arbeides for at prosjekter skal bli godkjent og støttet av Den kulturelle skolesekken.
På Lakkegata skole møtte vi elever som fortalte om et fint miljø, med 40 språk representert i elevmassen. De mente at «de store må ta mer ansvar, så de mindre ikke havner i slagsmål». Lærerne fikk også sin vurdering. De «er stort sett snille, men strenge». Elevene mente de får mange lekser, men at de lærer av det. Jeg ble krysseksaminert med gode spørsmål: «Hvor lenge har du trodd på Gud?», «Hva er vanskelig, og hva er lett ved å være biskop i Oslo?», «Har du noen gang gjort noe dumt i kirka og i gudstjenesten?» og «Synes du det er fint at det kommer folk fra andre land til Norge?»
Sofienberg menighet samarbeider med Lakkegata skole, blant annet om skolegudstjenester. Skolen har da alternative arrangement, men det søkes ikke om fritak så ofte som en skulle tro. Det viktige er å gi informasjon til hjemmene i god tid. Når det gjelder RLE-faget, ble det meldt om få negative tilbakemeldinger. Både foreldre og elever er opptatt av å respektere andres religion og livssyn. Aktuelle samarbeidsområder mellom skole og kirke er innenfor sorg- og krise-arbeid og når det gjelder beredskapsplan, innen estetiske fag og kultur - for eksempel knyttet til musikk og kirkerom, og besøk av prest og imam.
I møtet med skolen poengterte jeg at kirken ikke er redd for mangfoldet Vi ønsker å gå inn i mangfoldet med åpenhet og frimodighet for at vi kan leve i samhold og respekt for hverandre. I dialogen er det viktig å ha respekt både for det vi har felles og for forskjellene, og med frihet der vi ikke har alle svarene.
Også ved besøket i den samiske barnehagen fikk vi oppleve språklig og kulturelt mangfold. I den flotte gammen, godt plassert på reinsdyrskinn, fikk vi høre ulike versjoner av «Bæ, bæ, lille lam» på samisk og norsk og fikk innblikk i livet i barnehagen. Barnehagen besøker også kirken og har et godt samarbeid med Sofienberg menighet.
Fra den samiske barnehagen gikk vi til Åpent hus/Eldretreff i menighetshuset. Vi kom til en fin forsamling benket rundt bord som var pyntet med duker og fint servise. Frivillige medarbeidere presenterte et hjemmelaget lunsjbord med gode retter. «Det er godt å komme hit, hygge oss og spise godt», fikk vi høre. Soknepresten minnet oss om hvor viktig det er «å gjøre små ting med stor kjærlighet», og diakonen fulgte opp med å understreke at Åpent hus er et sted der en opplever kjærlighet til hverandre.
Diakonien står sentralt i Sofienberg, og jeg er glad for at dere har fått på plass ny diakon for det kommende året. Ved siden av eldrearbeidet ønsker dere å arbeide diakonalt mot barn, unge og familier. Rekruttering av frivillige er en viktig oppgave. Dere ønsker en struktur på frivillighetsarbeidet som gir avgrenset ansvar for den enkelte. Frivillighet skaper eierforhold og tilhørighet til menigheten, med et nettverk for de frivillige og økt kontaktflate utover.
Torsdag formiddag møtte vi Sofienbergsenterets virksomheter og ansatte. Vi kom til Engelsborg ressurssenter for eldre og pårørende midt i julesalget av håndarbeid av ulikt slag og med et imponerende utvalg. Ledelsen gav et engasjert innblikk i visjon, arbeidsformer og ulike aktiviteter. Det er et fruktbart samarbeid med Sofienberg menighet gjennom Sofienberg Diakonale Stiftelse som eier, Oslo kommune som leier og Kirkens Bymisjon som driver senteret. Med respekt, rettferdighet og omsorg ivaretar senteret brukere med ulike behov - like til omsorg og verdighet ved livets slutt.
Senteret er også en ressurs for pårørende og for faglig utvikling, og jeg ble imponert over det store korpset av frivillige. Under besøket skisserte ledelsen blant annet to utfordringer: En vil arbeide for å gjøre stedet tilgjengelig også for personer med annen kulturell bakgrunn, og en ønsker å bli mer utadvendt, for eksempel i samarbeid med barnehager.
Sykehjemspresten ga uttrykk for at det er et privilegium å være prest på en diakonal institusjon der visjonen om respekt, rettferdighet og omsorg sammenfaller med kirkens diakoniplan. Det er meningsfullt å «være med å avdekke ressursene menneskene har - også når de er syke eller har demens». Det var sterkt å oppleve lystenningsandakt sammen med beboerne i femte etasje. For hver og en av oss ble det tent et lys til ordene: «Vi henter lys til våre liv fra Kristuslyset. Vi knytter våre navn til Kristus, slik det skjedde i dåpen». Menighetens prester og diakonen deltar også med kirkelige betjening på senteret.
Gudstjenesten
I senere år har dere har opplevd nedgang i oppslutningen om gudstjenesten. Mange trofaste kirkegjengerne er borte. Befolknings-sammensetningen gjør at mange døper barna i sine hjemkirker. Det betyr færre dåp og virker inn på gudstjenestedeltakelsen. Nå arbeider dere for at unge familier som deltar på i trosopplæringstiltak, skal finne sin plass i gudstjenesten, og dere vil satse på flere familie- og barnegudstjenester. Noen av dere har også luftet muligheten for å aktivisere større barn i en såkalt ministrantskole.
I mange gudstjenester er dere velsignet med flott sang ved Sofienbergkoret og dets medlemmer. Under visitasen drøftet vi også om samarbeidet med koret kan styrkes. For egen del registrerer jeg at korets medlemmer tilhører den aldersgruppe som utgjør en majoritet i Sofienberg, de mellom 20 og 39. Det gjør det naturlig også å lete etter måter menigheten kan støtte koret og dets virke.
Kirkemøtet har vedtatt en ny gudstjenesteordning. I dag, første søndag i advent 2011, innføres de første elementene med blant annet nye tekstrekker. Innen første søndag i advent 2012 skal menighetsrådet ha vedtatt - og fått godkjent - en lokal grunnordning for gudstjenesten. Til grunn for reformen ligger stikkordene fleksibilitet, stedegengjøring og involvering. Dere har dermed mulighet til å utvikle en gudstjenestefeiring som passer inn i Sofienberg, og som blir hele menighetens gudstjeneste. Her ligger det også en mulighet til å se trosopplæring og gudstjeneste sammen.
Menighet og lokalsamfunn
På vår historiske vandring i Sofienberg under god og kyndig ledelse av Ingunn Holm ble vi gjort kjent med ulike havnivå gjennom årtusener, arkeologisk funn og gravhauger, gamle Tøyen hovedgård og ulik bebyggelse i området - fra Gråbeinsgårdene ved Lakkegata skole til trehusbebyggelsen på Rodeløkka.
Som kirke er vi opptatt av lokalsamfunnet. Derfor var det viktig å møte ledelsen i bydel Grünerløkka. De ga oss innblikk i utfordringene som Oslos største bydel med sine 50000 innbyggere står overfor. Enhet for mangfold og integrering presenterte sitt arbeid for dialog og likeverd. Et viktig tiltak har vært det interreligiøse dialogarbeidet, kalt Lokaldialog på Løkka, som ble til på kirkelig initiativ. I dag er andre dialognettverk mer aktive. Det ble understreket at kirkene i bydelen ønsker å være med i dette arbeidet, og at kirken er en ressurs, også når det gjelder å være fysisk møteplass.
Det er mange ensomme i bydelen, både eldre, funksjonshemmede og familier uten nettverk. Ett av fire barn vokser opp i fattige familier, og bydelen ligger nesten på topp i andel barn som har behov for barnevernstjenester. Mange sliter med rus- og psykiatrirelaterte problemer. Her ligger det utfordringer for menighetens diakoni og til samarbeid mellom menighet og bydel.
Jeg er glad for bydelens forslag om kontakt med soknepresten og mulige samarbeidsarenaer framover. Det er viktig med jevnlige kontaktmøter mellom menighet og bydel, og faglig samarbeid innen diakoni, kultur, dialog og engasjement for barn og unge vil berike liv og fellesskap i lokalsamfunnet.
Utfordring og utblikk
Visitasen har gitt et sterkt inntrykk av manges kjærlighet til Sofienberg kirke og menighetslivet som utfolder seg her. Etter en tid med manglende stabilitet på personellsiden ligger det nå an til større forutsigbarhet, og dere ser framover til å kunne realisere planer og drømmer. I det følgende vil jeg oppsummere noen utfordringer som har stått i fokus gjennom disse dagene.
Gudstjenesteliv
«Gudstjenesten og liturgien betyr mye for meg», var det en som sa i samtalen med menighetsrådet. Gudstjenesten er menighetens hovedsamling og livsnerve. Gudstjenestereformen gir dere nå mulighet til å utvikle gudstjenesten, slik at det blir Sofienberg menighets gudstjeneste, og slik at gudstjenesten kan bli et møtested for ulike generasjoner og ulike livssituasjoner. Med nytt orgel i 2013 åpner det seg også ytterligere muligheter for menighetens musikalske liv og utvikle Sofienberg som et kirkemusikalsk kraftsenter.
Trosopplæring
Dere er i ferd med å få vedtatt en plan for trosopplæring i menigheten. Denne planen skal rotfestes i hele menighetens liv, blant ulike generasjoner, i stab og i menighetsråd. Her er det også viktig å utvikle samarbeidet med Paulus og andre menigheter i området - ikke minst når det gjelder eldre barn og ungdom. Under visitasen har jeg registrert innspill om å utfordre - ikke minst foreldre - til å forplikte seg, engasjere seg og ta ansvar.
I forlengelsen av trosopplæringen har jeg også hørt tanker om katekismeundervisning for voksne. Etter 22.7 har jeg snakket med mange, der fellesnevneren for deres ønske kan sammenfattes i denne ene setningen: «Vi vil gjerne vite mer om hva vi tror!» Jeg ønsker dere lykke til med å utvikle menighetens fellesskap som et sted der det er naturlig å samtale om Gud og det viktige i livet.
Dette gjelder også for møtet med mennesker av annen tro. Sofienberg preges også av det nye religiøse mangfoldet i vårt land, og dialog med mennesker av annen tro er ikke bare for ekspertene. Den kommer oss alle tett inn på livet når vi ønsker å styrke samhold mellom naboer og i lokalsamfunn. Her er det fortsatt upløydd mark, og det er en vesentlig utfordring i samarbeid med andre menigheter i området.
Endelig har jeg registrert at dere har en positiv tilnærming til den store mobiliteten i området: Sofienberg menighet skal være en god stasjon på veien, et godt sted å være de årene de bor her, slik at det også kan bli lettere å ta kontakt med de nye menighetene de flytter til.
Diakoni
Dere legger nå et nytt løp for det diakonale arbeidet i menigheten. Samarbeidet med Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon og Bydelen vil fortsatt være en viktig pillar i menighetens diakonale engasjement. I tillegg til arbeid for eldre satser dere også på yngre målgrupper. Jeg vil gjerne oppmuntre dere i arbeidet med å rekruttere frivillige og utvikle en struktur i frivillighetsarbeidet.
Kirkehuset
Gudstjenesten og kirkehuset er noen av de mest stabile og sentrale elementer i norsk kulturhistorie. I senere år er det heller ingen enkelt kulturarena som har hatt en slik vekst som kirkene rundt om i landet. Det gjelder konserter og korvirksomhet, dramatiseringer og kunstutstillinger, kvelder for samtale og meditasjon, samlinger for barn og ungdom. Med det betydelige innslag av kunstnere av forskjellig slag i Sofienbergs befolkning, ligger det her en mulighet også for Sofienberg menighet.
Dere har satset på koblingen Barn - kultur - kirke. Forestillingen «Ringer i vann» er svært godt mottatt, og dere sikter dere inn mot samarbeid med Den kulturelle skolesekken. Samarbeidet med skoler og barnehager er også vesentlig i dette kulturperspektivet. Likeså det videre arbeid med Åpen kirke på lørdager.
Rent praktisk: På en god måte er det ryddet rundt kirken og et nytt, flott gjerde er på plass. Kunne det nå være en tanke å få en bredere port i gjerdet ut mot parken som kan åpnes når kirken er åpen? Det ville gi et godt signal til de mange som bruker Sofienbergparken. Likeså at veien og trappene opp til kirken blir opprustet slik at de også fysisk sier: "Velkommen inn!"
Fellesskap - "et hjem i Guds kirke på jorden"
Sofienberg menighet har en flott visjon: «å være et hjem i Guds kirke på jorden». Mange opplever det også slik. Samtidig har jeg registrert et engasjement for at menigheten må bli mer kjent og synlig slik at flere får oppleve gleden i fellesskapet.
Menigheten er på nettet og har en flott hjemmeside som skal utvikles videre. I dag formes bildet av menigheten gjennom mediene og elektronisk og skriftlig informasjon. Det er en stadig utfordring til oss på alle plan i kirken. Men det viktigste bildet av menigheten skapes gjennom dem som hører til i fellesskapet og setter ord på denne tilhørighet i møte med naboer og venner, kolleger og andre i lokalsamfunnet - barn og unge, voksne og eldre.
Det er det vennlige møtet og den omsorgsfulle relasjonen der ute i hverdagslivet som oftest blir veien inn til fellesskap i gudstjeneste og menighetsliv. Vennskap i hverdagen er en verdi i seg selv. Paulus taler samtidig om at vi er utsendinger for Kristus - ambassadører er ordet han bruker. I dag vil jeg oppmuntre dere til å dyrke vennskap og vennlighet i Sofienbergs lokale miljø, og til å være frimodige utsendinger for Kristus og glade ambassadører for Sofienberg menighet.
Takk
Når jeg nå oppsummerer visitasen i Sofienberg menighet, fylles jeg av takknemlighet og glede. Jeg hilser dere i Sofienberg med Paulus' ord til menigheten i Tessaloniki: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess 1, 2-4)
Så gjenstår det å takke for fellesskapet denne uken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring av visitasen. Takk til ansatte som har fulgt oss, til råd og frivillige som har møtt oss. Takk til dere som ser til de praktiske detaljene i det daglige. Takk til alle som tok imot oss på Lakkegata skole, i den samiske barnehagen og på Sofienbergsenteret. Takk for historisk omvisning, og takk til bydel Grünerløkka. Takk til medarbeidere fra fellesråd, proste- og bispedømmekontor. Til sist en takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag, og til dere som har forberedt kirkekaffen. Det er godt å være sammen med dere.
Gud velsigne Sofienberg menighet!