Innledning
I «Visitasreglement for Den norske kirke» heter det at biskopen skal holde et visitasforedrag der han formidler sine inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, gir råd for det videre arbeidet og inspirer til fortsatt innsats. Etter foredraget skal det gis anledning til samtale. Det er mitt håp at denne avsluttende samlingen kan bli til inspirasjon, og at vi i fellesskap kan se en retning for det videre liv i Vestre Aker og Bakkehaugen menigheter.
Hva er en visitas? Med basis i Det nye testamentet skal en biskop være en tilsynsmann. Og for å ha tilsyn må en se, møte menigheten og vite hva som skjer. En visitas skal gi mulighet til å stanse opp og lytte til hverandre. Sammen med menighetsrådet og de ansatte skal biskopen se menighetens liv og virke. Hva er positivt? Hva er det som gleder? Hva er det som smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Hvor ligger utfordringene?
Gjennom dette tilsyn skal biskopen «gi støtte til menighetenes virksomhet og styrke fellesskapet i menighetene». Videre sier Visitasreglementet at en skal «gå inn i et felles arbeid for å prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse». En visitas skal løfte fram det gode og møte det vanskelige, gi rom for visjonene, se framover og hente motivasjon til menighetenes vandring videre.
I 155 år - i over seks generasjoner - har Vestre Aker kirke vært et sted for fest og glede i livets glade stunder, for sorg og fortvilelse i tunge tider. Den er en vakker langkirke med gotiske, oppadstrebende spissbuer i kirkeskipet og i vinduer og dører. Den er en storslått katedral i nærmiljøet med alteret vendt mot øst og tårnet som rager godt synlig opp mot vest. Sammen med det funksjonelle menighetshuset, gis det her rom for et variert menighetsliv for ulike aldersgrupper, der tilbedelse og ulike arbeidsformer, det hellige og det hverdagslige går hånd i hånd.
Den over 100 år yngre Bakkehaugen kirke troner som en funksjonell «landsbykirke» midt i boligmiljøet på Tåsen. Den ble innviet i 1959 og fikk i 1961 av Norske Arkitekters Landsforbund og Norsk Betongforening tildelt Betongtavlen: en ærespris som gis til byggverk hvor «betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte». Kirkerommet er stilrent og intimt. Den tilstøtende menighetssalen og de mange rommene i kjelleren åpner opp for mange bruks- og arbeidsformer.
Dere er glade i kirkene deres. Og med sine felles og ulike utfordringer virkeliggjør begge kirkestedene vår felles visjon: «Med Jesus Kristus i sentrum skal kirken i Oslo bispedømme være levende, nær og tilgjengelig».
Inntrykk fra visitasen
Gudstjenesteliv
De mange samtalene jeg har hatt med stab, menighetsråd og menighetslemmer i Vestre Aker og i Bakkehaugen formidler stor glede over gudstjenestelivet. Dere setter pris på både liturgi og forkynnelse. En sa det slik: «Jeg setter særlig pris på prekener som har substans og fører meg noen skritt videre». Det gjelder også musikken formidlet ved en dyktig kantor og fremragende korvirksomhet. Samtidig registrerer jeg ønsket om et fornyet orgel.
Forrige søndag kveld fikk jeg være med på Familiemesse i Bakkehaugen kirke. For meg er Bakkehaugen kirke også blitt «Takkehaugen kirke», og frimodige små barn bidrog med sin sang til en frodig gudstjeneste. Gudstjeneste på kveldstid en gang i måneden er et viktig satsingsområde, og dere ønsker en levende kirke som kan være sentrum og kraftkilde i lokalsamfunnet. Hvordan kan kirken nå ut til folk i Bakkehaugen? spør dere. Dere har allerede opplevd at gudstjenestene søndag kveld trekker nye til kirken, og jeg ønsker dere lykke til i det videre byggende arbeid med disse gudstjenestene.
Åpningsgudstjenesten for konfirmantene i Vestre Aker kirke var noe av det gledeligste jeg har opplevd på lang tid. Det var inspirerende å være sammen med så mange flotte ungdommer og sterkt å oppleve at de kom i flokk til nattverd. Mitt ønske for dem og for menigheten er at de får en konfirmanttid preget av glede, av kjennskap til kirken og kristen tro, og av vennskap i gode omgivelser.
Kirkemøtet i 2011 vedtok ny gudstjenesteordning. Første søndag i advent innføres de første elementene med blant annet nye tekstrekker. Innen første søndag i advent 2012 skal menighetsrådene så ha vedtatt en lokal grunnordning for gudstjenesten. Til grunn for reformen ligger stikkordene fleksibilitet, stedegengjøring og involvering. Dette blir et sentralt arbeid for begge menighetene, for menighetsrådene og staben i tiden som kommer. Noe av poenget er at gudstjenesten blir hele menighetens gudstjeneste.
Barn, ungdom og trosopplæring
Onsdag ettermiddag var vi med på konsert med Alfa minigospel, Fresco barnekor, Danseglede og Fresco dans. Det ble en kveld med sanger som «Gud er min Gud samme hva som skjer», «La de små barn komme til meg», «Oh, happy day» og «Gud, pass på vår jord». Barna sang om å kjenne at vi lever, og at det er godt å være til, og livsgleden og dansegleden smittet over på foreldre, besteforeldre og på oss andre. Det var imponerende å se den store innsatsen som de frivillige ledere gjør og som de har stått i over lang tid.
Verken Vestre Aker eller Bakkehaugen har fått tildelt midler fra trosopplæringsreformen ennå. Ut fra tildelinger i Statsbudsjettet ser det også ut til at dere må vente ytterligere på å bli en del av reformen. Med utgangspunkt i den nasjonale trosopplæringsplanen «Gud gir - vi deler» har Vestre Aker menighet likevel laget en plan for barne- og ungdomsarbeidet fra 0 til 18 år med variert tilbud til ulike alderstrinn. Både i barne- og konfirmantarbeidet melder dere om reflekterte og flotte barn og unge, og dere har mange engasjerte frivillige medarbeidere. Det er likevel bekymringsfullt at den viktige barne- og ungdomsarbeiderstillingen stadig er blitt mindre.
I Bakkehaugen opplever dere at barne- og ungdomsarbeidet er inne i en stille periode. Et nytt tiltak er småbarnsgudstjenensten, der ettåringene får duen som ble hengt på dåpstreet i kirken ved dåpen. Menigheten har et barnekor, og et flott speiderarbeid holder til i kjelleren. Samtidig er det en utfordring at det ikke ligger noen skoler innenfor menighetens grenser, og dere forteller at barn og unge fra Bakkehaugen trekker til andre menigheter, blant annet til Nordberg, Grefsen og Vestre Aker, kirker som skolene bruker.
I denne utfordrende situasjon for dere i Bakkehaugen, vil jeg oppmuntre dere til å utvikle det dere allerede viser at dere er gode på, og samtidig drøfte med omliggende menigheter hvordan dere kan samarbeide på barne- og ungdomssektoren, ikke minst når det gjelder trosopplæring.
I begge menighetene - som så mange andre steder - appellerer flere av tiltakene i barnearbeidet til jenter. I løpet av visitasen har jeg fanget opp en utfordring til fedrene: Kan dere lage noe som passer for gutter?
Aldersgruppen 18 til 30 år er et satsingsområde i kirken. Oslo bispedømmeråd har sammen med Kirkelig fellesråd i Oslo etablert Unge Voksne-kirken i Majorstuen kirke. Tanken er at unge voksne fra hele byen - enten de er studenter eller i arbeid - skal kunne finne et variert kirkelig tilbud her. I tillegg er stillingen som SVURR prest omgjort til å omfatte hele prostiet. Ledertrening for ungdom er allerede i gang, og ny prest starter opp i januar.
Samarbeid med barnehage og skole
Under visitasen fikk jeg besøke Vestre Akers menighetsbarnehage. Vi ble tatt imot av barn og voksne med flott sang. Vi fikk høre om god kontakt mellom barnehagen og menigheten, blant annet at barnehagen deltar på gudstjenester både vår og høst. Det er gledelig at barnehagen nå ser ut til å få fylt opp sine ledige plasser.
Fra gammelt av hører skolebesøk med til en visitas. I sin tid ble barneskolen til som et resultat av at kirken innførte konfirmasjonen i 1736. Da trengte barna å kunne lese. Like etter ble allmueskolen innført med kristendomskunnskap som viktigste fag. Tidligere var det som regel skoleelevene som ble forhørt om sine kunnskaper. I dag er det skolebarna som spør, og biskopen som svarer. Slik sett er det biskopen som blir visitert! Men min opplevelse er at barnas spørsmål er reflekterte og mer spennende enn ferdigtyggede svar.
Skolebesøkene er fortsatt som viktige. Satt på spissen hevdes det iblant at norske elever vet mer om islam enn om kristen tro. De vet hva ramadan er, men ikke hva ordet fastetid innebærer for oss som kristne. Denne utviklingen utfordrer både skole og kirke.
I løpet av visitasen møtte jeg elever, lærere og skoleledelse ved Marienlyst skole og Ullevål skole. Vi fikk oppleve undervisning i RLE på ulike klassetrinn. På Marienlyst skole fortalte elevene fortellinger om verdighet knyttet til Den gylne regel og «du skal elske din neste som deg selv». Og på Ullevål skole fikk vi være med på undervisning i filosofi. På begge skolene stilte elevene utfordrende og viktige spørsmål, som for eksempel «Hvordan arbeider kirken for å øke andres verdighet», «Er det å handle godt den viktigste del av det kristne budskapet?», «Kan du bevise at Gud finnes?», «Hvordan stiller du deg til andre religioners gudstro?», «Hvorfor valgte du dette yrket?» og «Hvorfor tror du på Gud?».
Skoleledelsen på begge skolene uttrykte at de satte pris på samarbeidet med menigheten, og at en bispevisitas gir mulighet til å se på hvordan samarbeidet mellom skole og kirke kan legges opp i tiden framover. Under vårt besøk stilte én av rektorene viktige spørsmål om graden av tilpasning til det nye religiøse mangfoldet, til bruken av salmer og sanger i forbindelse med julen, og antall skolegudstjenester i året. Menigheten står på tilbudssiden og ønsker å bli sett på som en ressurs for skolen.
I dag inviterer menigheten på den ene siden til skole- og barnehagegudstjenester. På den andre siden tilbyr dere skolen hjelp til å formidle kunnskap om kristendom og kirkelige tradisjoner i tilknytning til både RLE-faget og andre fag. Kirkerommet er et hellig rom med symboler og viktige musikk- og kulturtradisjoner. Også kirkegården er en ressurs i samtalen rundt sorg, død og håp.
Frivillighet og allsidighet
Da det gamle og det nye menighetsrådet i Vestre Aker ble utfordret på hva de særlig verdsetter ved menigheten, svarte én: «Jeg setter pris på å få være frivillig medarbeider og bidra til et godt arbeid. Jeg får lov til å være med på noe viktig». En annen hadde satt pris på å høre «Bare sitt. Jeg henter en kopp kaffe til deg». Menighetslivet beveger seg mellom utfordringen til å gjøre og tillatelsen til å være. Frivillighet skal være frivillig, ble det sagt. Noe av det dere setter pris på er mangfoldet, at det er bredde i bakgrunn, tanke og tro, at det er stor takhøyde, og at en kan være den en er. Samtidig er det viktig å lytte til røster som sier at det kan være vanskelig for enkeltpersoner å komme inn i menighetens fellesskap.
Mange av aktivitetene i Vestre Aker er avhengig av at frivillige stiller opp. Dere har formulert visjonen «I Guds lys for hverandre» og har et korps av frivillige medarbeidere som har stått trofast i ulike tjenester gjennom mange år. Det har bidradd til kontinuitet i tider med skiftende bemanning i staben. Oppgavene har variert fra dugnader, loppemarked og annet praktisk arbeid til lederoppgaver av ulike slag. Og dere ser at frivillig tjeneste også er et fellesskapsbyggende arbeid.
Men noen faller utenfor det store fellesskapet. Også i Vestre Aker og Bakkehaugen finnes det nød bak fine fasader. Det er ensomhet hos både eldre og yngre. Mange trenger noen å snakke med. Selv om menighetene verken har diakon eller diakoniutvalg laget Vestre Aker høsten 2010 en diakoniplan med vekt på besøkstjeneste. I dag har dere ti frivillige i denne tjenesten, og dette arbeidet har potensial i seg til å vokse. Jeg vet at dere i Bakkehaugen også har en drøm om å gjenreise besøkstjenesten. I tillegg til den frivillige besøkstjenesten går prestene og andre i staben på husbesøk og har kontakt med eldresentre og institusjoner i lokalmiljøet.
Frivillige har også ansvar for spennende og varierte temakvelder én gang i måneden i Vestre Aker menighetshus. Under visitasen hadde jeg den spesielle opplevelsen av selv å være tema for en felles temakveld i Bakkehaugen kirke. I Bakkehaugen har dere også forventninger om at jevnlige filmkvelder skal trekke mennesker til kirken.
Vestre Aker har flere bibelgrupper og en misjonsforening med ansvar for menighetens misjonsprosjekt i Thailand, i samarbeid med Det Norske Misjonsselskap. Bakkehaugen har et tilsvarende prosjekt i Kamerun, også i samarbeid med Misjonsselskapet. Med det globale samfunn som nå omgir oss, er det viktig at vi har misjonsoppdraget for øye - også her hjemme. I så henseende gir Kirkemøtets misjonsdokument oss en hjelp til å forstå misjonsoppdraget i vår tid: det handler om nærvær, om å lytte til andre og dele den tro vi bærer med oss.
Under visitasen har jeg sett at dårlig økonomi er en utfordring for begge menighetene. Det påvirker menighetslivet - ikke minst når det går utover stillinger og stillingsprosenter. I møtet med gammelt og nytt menighetsråd i Bakkehaugen ble det tatt til orde for økt satsing på givertjeneste ut fra tanken om at når du forplikter deg økonomisk, blir du også interessert i det som skjer i menigheten. I møtet med menighetsrådet i Vestre Aker ble det pekt på at økonomiske utfordringer tvinger menigheten til å se på om samarbeid med omkringliggende menigheter er en vei å gå.
Menigheter og lokalsamfunn
Boligene i Vestre Aker og Bakkehaugen er gjennomgående dyre. En stor andel av befolkningen er ressurssterke mennesker som har høy utdannelse og gjennomsnittsinntekt. Her bor forholdsvis få innvandrere fra den tredje verden. Lokalmiljøet er ett av de hviteste i Oslo, og mange av den såkalte kultureliten bor innenfor menighetenes grenser. Vårt inntrykk er at privatpersoner og ulike instanser viser en positiv holdning til kirken.
Menighetenes samvirke med lokalsamfunnet skjer ikke minst gjennom kontakt med lag, foreninger og institusjoner. Både Vestre Aker og Bakkehaugen har historielag, velforeninger, idrettslag, Lions og forskjellige foreninger og lokale tiltak. Det er god kontakt mellom menigheten og flere av disse lagene og foreningene. Samtidig ligger det her en mulighet for å styrke menighetenes bidrag til det felles liv i lokalsamfunnet og deres opplevelse av tilhørighet til kirken.
I løpet av visitasuken besøkte vi to institusjoner for eldre. Vi ble kjent med Tåsenhjemmet og det flotte arbeidet ved sykehjemspresten der. Sammen med ledelsen ved sykehjemmet tok hun imot oss til gudstjeneste med kirkekaffe. For en fullsatt festsal og en festpyntet forsamling fikk jeg minne om Davids ord i Salme 31 «Herre, mine tider er i din hånd.» Vår nåtid, fremtid og fortid vever Gud inn i sin tid og sin frelse. Det som har vært, det som er og som kommer, får vi legge i Guds hånd. Under besøket fikk vi innblikk i noen av aktivitetene på dette flotte sykehjemmet.
Vi besøkte også Vestre Aker Eldresenter som drives av menigheten og som kunne feire 50 år i år. Vi møtte eldre som satte pris på matservering mandag til fredag og på søndagskaféen. En av brukerne sa det slik: «Det er godt å bli gammel og ha et sted å gå til med sosialt liv og hygge». Driften har gått med underskudd, og en har fryktet nedleggelse. Vi tok denne situasjonen opp med bydel St. Hanshaugen da vi møtte bydelsledelsen. De opplyste at Kirkens Bymisjon vil overta driften med tilskudd fra bydelen med det mål å uvikle sentret videre.
I et positivt møte med bydelene fikk vi bekreftet inntrykket av et sterkt sosialt miljø i bydel Nordre Aker. Bydel St. Hanshaugen tegnet et noe mer mangfoldig bilde av den sosiale situasjonen i sin bydel. Ledelsen for bydelene berømmet kirken for innsatsen i forbindelse med 22. juli. Det var viktig at kirkene var på banen, at de var åpne og tilgjengelige. I etterkant har bydelsoverlegen fulgt opp mange.
I dette møtet drøftet vi flere samarbeidsområder, blant annet ble det orientert om menighetens besøkstjeneste og bidrag for å gjøre lokalmiljøet til et godt sted å være. Andre tema var situasjonen for Vestre Aker Eldresenter og menighetsbarnehagen, der det nå ser ut til å finnes gode løsninger. Sett fra mitt ståsted er et godt samarbeid med bydelene viktig for at menighetene skal bidra positivt inn i lokalsamfunnet.
Utfordringer og utblikk
Visitasen har gitt innblikk i ressurssterke, allsidige og aktive menigheter. På tross av nedskjæringer og manglende stabilitet i prestetjenesten preges menighetens virke av entusiasme og engasjement. Dette skyldes ikke minst dyktige medarbeidere og godt medarbeiderskap i stab og menighetsråd. Menighetene har mange frivillige som er glade i kirkene og i livet som utfolder seg her og i lokalsamfunnet. Dere setter pris på og har tillit til hverandre. I det følgende oppsummerer jeg noen av utfordringene som jeg har fanget opp gjennom disse dagene:
Gudstjenesteliv
I begge menighetene er det stor gudstjenesteglede. Gudstjenesten er menighetens hovedsamling og selve livsnerven i dens liv. Dette har dere mulighet til å utvikle videre i året som kommer, i arbeid med lokal grunnordning for gudstjenesten. Bakkehaugen har i denne sammenheng mulighet til å arbeide videre med og utvikle sitt konsept for søndags kveldsmesser.
Trosopplæring
Begge menighetene må fortsatt vente på midler knyttet til trosopplæringsreformen. Vestre Aker har så langt gjort et godt arbeid for en lokal plan. Det er viktig å fortsette å utvikle planen, slik at en kan komme raskt i gang når midlene ligger der. Vestre Aker menighet har dessuten gode muligheter til å utvikle et tettere samarbeid med skolene.
Bakkehaugen har en utfordring i allerede nå å arbeide med sine planer for en målrettet trosopplæring. Med de begrensede ressurser vi rår over, vil det her være naturlig å undersøke om det kan la seg realisere i samarbeid med de omliggende menighetene og deres tilbud.
I forlengelse av trosopplæringen har dere delt tanker om katekismeundervisning for voksne, der dere blant annet ser konfirmantforeldre som en naturlig målgruppe å starte med. Det er ikke bare konfirmantforeldre som i dag er sårbare i den nye situasjon med et kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. Ikke minst i situasjonen etter 22.7 har jeg snakket med mange der fellesnevneren for deres ønske kan sammenfattes i denne ene setning: "Vi vil gjerne vite hva vi tror!" Jeg ønsker dere lykke til med å utvikle menighetens fellesskap som et sted der det er naturlig å samtale om Gud og det viktige i livet.
Frivillighet og givertjeneste
I begge menighetene følger dere et godt spor for frivillig arbeid. Med nedskjæringer i staben vil behovet for frivillig innsats ikke bli mindre i årene som kommer. Her er det viktig å finne balansen mellom å gjøre og å være, og å utvikle det fellesskapsbyggende elementet ved frivilligheten.
En side ved frivillig arbeid som dere ønsker å utvikle og utvide, er besøkstjenesten. Menigheten er og skal være et diakonalt fellesskap, med et særskilt øye og engasjement for fattige og ensomme, for mennesker i nød. Det gjelder både gamle og unge, og det gjelder arbeid for rettferd, fred og skaperverk i den verden vi lever i. Jeg ønsker menigheten lykke til med besøkstjenesten og utfordrer de nye menighetsrådene til å drøfte vår kirkes diakoniplan og hvordan menighetene kan være med å oppfylle den i sine lokalsamfunn.
Begge menighetene ser behovet for en fornyelse av givertjenesten for å øke det økonomiske handlingsrommet for menighetslivet. Med den positivitet som menighetene møter, vil også givertjeneste og økonomiske bidrag kunne føre til mer aktiv oppmerksomhet og deltakelse fra flere i lokalsamfunnet.
Kirkehusene
For å gjøre området rundt Vestre Aker kirke mer tilgjengelig på kveldstid er det behov for utvendig belysning. Dette gjelder særlig i det mørke vinterhalvåret. Samtidig er det et akutt behov for utvendig belysning på glassmaleriene i kirkens alterparti. Det gjør ikke rett mot kirkens vakre interiør når disse glassmaleriene fremstår som mørke flater foran den gudstjenestefeirende menighet. Med dette retter jeg en innstendig henstilling til Kirkelig Fellesråd og kirkevergen om å ta hånd om dette snarest mulig, aller helst før advents- og juletiden setter inn. Nevnes må det også at orglene i begge kirkene trenger fornyelse.
Takk
Når jeg oppsummerer visitasen i Vestre Aker og Bakkehaugen menigheter, fylles jeg av takknemlighet og glede. Jeg kjenner på takknemlighet for det som har vært og er, og på glede ved det som ligger foran oss. Jeg avslutter derfor visitasforedraget med Paulus' ord til menigheten i Tessaloniki:
«Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess 1, 2-4)
Så gjenstår det å takke for fellesskapet denne uken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelser og gjennomføring av visitasen. Takk til ansatte som har fulgt oss, til råd og frivillige som har møtt oss. Takk til dere som ser til de praktiske detaljene i det daglige. Takk til alle som har tatt imot oss på skoler og i barnehage, på Tåsenhjemmet og Vestre Aker Eldresenter. Takk til bydelene Nordre Aker og St. Hanshaugen. Takk til medarbeidere fra fellesråd, proste- og bispedømmekontor. Til sist vil jeg takke dere som har vært med i gudstjenesten i dag, og til dere som har forberedt kirkekaffen. Det er godt å være sammen med dere. Gud velsigne Vestre Aker og Bakkehaugen menigheter!