«Troverdighet, tydelighet, vennlighet, nestekjærlighet, respekt og mangfold». Disse verdiene fra Vardåsen menighets visjonsdokument oppsummerer det vi har opplevd disse visitasdagene. Vi har sett at stab, menighetsråd, frivillige – og kirkehus – realiserer denne visjonen: «Lav terskel – tydelig profil!» Det er også i tråd med Oslo bispedømmes visjon «Mer himmel på jord. Kirken i Oslo bispedømme – levende, nær og tilgjengelig – med Jesus Kristus i sentrum».
En visitas er en sentral del av biskopens tilsyn. Formålet er å «støtte, inspirere og veilede menigheter og ansatte, og gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet». Biskopen skal legge vekt på forkynnelsen av Guds ord og gi støtte til menighetens virke og fellesskap. Det heter i visitasreglementet at biskopen og menigheten sammen skal «prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse».
Visitasen gir mulighet til å stanse opp og spørre: Hva er positivt i Vardåsen menighet? Hva gleder? Hva smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Hvor ligger utfordringene? Hvordan kan vi løfte frem det gode, slik at vi også kan møte det vanskelige, gi rom for visjoner og se fremover? Det har vi gjort i uken som har gått.
Jeg vil benytte anledningen til å takke for gode og fyldige rapporter i forkant av visitasen. De gir innsikt i gudstjenesteliv, trosopplæring, diakonale tiltak og musikalsk utfoldelse langt utover det vi har hatt mulighet til å oppleve disse hektiske visitasdagene. Jeg gleder meg over det frodige livet som utfoldes her, og som vi har fått oppleve. Her vil jeg nå legge vekt på det vi sammen har erfart i løpet av denne uken.
Kirkebygget «Kirkebygget er fantastisk», har jeg hørt mange si. Og i visitasrapporten skriver soknepresten: «Jeg er begeistret for kirken vår!» I vår feiret dere kirkens tiårsjubileum. Fra enkle lokaler i Engelsrud menighetshus kunne dere flytte inn i et imponerende og funksjonelt kirkebygg som fylles av liv og aktivitet uken igjennom. Det arkitektoniske bærer det estetiske og gir løft til kirkerommet. Gjennom det minimalistiske preget kommer korset bak alteret i fokus på en talende måte. I 2004 fikk Vardåsen kirke æresprisen Betongtavlen som deles ut til byggverk i Norge, «hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte.»
Jeg har for øvrig lagt merke til mye lokal kunstnerisk kreativitet i og rundt kirkebygget. Det gjelder steinene opp til kirken og alle de fine ikon-bildene som ungdommer har malt. Det gjelder også det flotte adventsteppet på kirketorget som elever ved Vardåsen skole har laget i samarbeid med Solfrid Bergem. De vakre bibelske figurene som vi finner utstilt på kirketorget, illustrerer scener fra bibelhistorien på en talende måte. Og nå i advents- og juletiden har stallen en framtredende plass i kirkerommet. I forbindelse med 10-års-jubileet sørget menighetsrådet for nye kirketekstiler laget av Asker-kunstneren Solveig Aalberg.
Mens kirkerommet innbyr til høytid, gir kirketorget assosiasjon til eldre tiders kirkebakke, der folk møtes, sosialt liv utfoldes,og relasjoner og menighetsliv bygges. Mye kaffe og mat tilberedes her! Det fikk vi oppleve sammen med medarbeidere i Asker prosti tirsdag morgen, med barn og foreldre på myldredagen, med seniorer på torsdagstreff, med ungdom torsdag kveld – og ellers innimellom på vei fra ett sted til et annet.
Utbygging av kjelleren har stått på menighetsrådets og fellesrådets plan i lang tid. På befaring av kjelleren sammen med kirkesjef og fellesråd ble vi vist ned i en åpenbaring av et bruktmarked – det mest ryddige bruktmarkedet jeg har sett. Det drives av ildsjeler og er en døråpner for ulike grupper inn til kirken. Men de mange kvadratmeterne gir også andre muligheter til beste for både menighetsliv og lokalsamfunn. Det kommer jeg tilbake til.
Gudstjenesteliv og musikk Dere har et rikt gudstjenesteliv. Helt fra kirken var ny har dere arbeidet med gudstjenesteformen. Det har jeg merket meg i forbindelse med godkjenning av lokal grunnordning for gudstjenestelivet. Nå har dere funnet fram til en god mal og har som mål å involvere ungdom, barn og familier og ministranter og starte opp gudstjenesteutvalg på nytt. Men dere spør også: Hvor er det blitt av de som nå er rundt 60?
«Etter gudstjenesten får vi mest kommentarer på sangen og musikken», sier soknepresten. Det vitner om hvor viktig sang og musikk er i gudstjenestelivet. Men jeg har også fått mange kommentarer som understreker at dere verdsetter forkynnelsen.
Lovsangskveldene PUST er et verdifullt innslag i menighetens fellesskap og tilbedelse. Salmeboka står i en 1700 år lang tradisjon. Mange nye musikkformer varer bare noen år. Det er derfor viktig å finne balansen mellom det langsiktige og det aktuelle. Mitt inntrykk er at dere er godt underveis med det. Når konfirmanter og ungdommer ønsker gudstjeneste og stillhet i sine samlinger, vitner det om kraften i ulike former for liturgi.
I Asker har Vardåsen kirke markert seg med konserter og et mangfoldig musikalsk miljø. Visitasrapporten fra menigheten viser noe av denne rikdommen – fra Babysang til barnekor og voksenkor. I møtet med staben ble det uttrykt ønske om å videreutvikle korarbeidet, blant annet til å omfatte ungdomskor. Dere savner imidlertid et godt orgel til gudstjenesteliv og konsertvirksomhet. Nytt orgel tilpasset kirkerommet har stått på ønskelisten fra kirken var ny, og orgelutvalget står klar til å arbeide for en realisering så snart vedtak er gjort. Jeg har imidlertid fanget opp at prioriteringene er ulike i menighetsråd og fellesråd, og at nytt orgel nå konkurrerer med ferdigstillelse av kjelleretasjen.
Barn, trosopplæring og ungdomsarbeid I Vardåsen menighet døpes 69,4 prosent av barna, der foreldrene er kirkemedlemmer. Som i resten av bispedømmet og i landet for øvrig merker også dere at dåpsprosenten faller. Dåpsoppslutningen er i dag den store utfordringen i vår kirke. Mange foreldre som er medlemmer av kirken, kommer ikke med barna til dåp. Ofte begrunnes det med at barna skal få velge selv. Men det er jo en illusjon. Foreldre tar jo hver eneste dag små og store valg for sine barn, tilfeldige og sjelsettende valg. Det ikke å velge dåp, er også et valg foreldrene gjør for barna.
På bispedømmeplan arbeider vi derfor nå for å prøve og snu denne trenden. Menighetsrådet, fellesrådet og hele staben i menigheten blir viktige i dette arbeidet framover. Ikke minst handler det om tilgjengelighet og informasjon i lokalmiljøet, og vi har et enestående utgangspunkt i å la dåpsgleden få rom.
Vardåsen menighet blir fremholdt som en mønstermenighet i trosopplæringen med aldersspesifikke tiltak fra null til atten år. Vi møtte et engasjert trosopplæringsutvalg tirsdag kveld. «Det er gøy å sitte i utvalget. Det gir mening», var det flere som sa. Barn hører om arrangementene av de eldre og ser fram til å være med selv, ble det sagt. Utvalget og menighetspedagogen er opptatt av å lage best mulig trosopplæring med de ressursene dere har. Dere er opptatt av balanse mellom det som er spennende, morsomt og substans. Dere har også som mål å knytte de aldersavgrensede breddetiltakene til det kontinuerlige barnearbeidet. For de små er det greit. Det er vanskeligere for de eldre, sier dere, og uttrykker at det er vanskelig å få nok frivillige ledere.
Trosopplæringsreformen som ble vedtatt med bred politisk enighet i Stortinget i 2003, er enestående i europeisk sammenheng. Fra og med 2014 omfatter den alle menighetene i landet. Reformen har gitt mange nye stillinger, men det er fortsatt behov for et stort korps av frivillige.
På myldredagen møtte jeg de ulike barnegruppene. På fellessamlingen for barn og foreldre fikk jeg være med på sangen
Vi tenner lys for han som gav oss solen
Og lar oss leve på den gode jord
Vi tenner lys for alle barn i verden
Vi tenner lys for søsken, far og mor.
På Knøttesang lød det: Jeg er liten, men likevel stor, det beste som er skapt på jord. Firefemklubben leste fortellingen om Jesu fødsel, og Minising øvde på søndagens liturgi, mens guttene i Breakdans gav en flott oppvisning i frodig kroppsbeherskelse.
Med sin utvidede formålsparagraf og tette kontakt med Vardåsen menighet skjer det mye god trosopplæring også i Engelsrud barnehage i menighetens gamle gudstjenestelokaler. Der traff jeg for øvrig en annen og liten Ole Christian som sammen med de andre barna møtte oss med egen barnehagesang. «Jeg ønsker mer Bibel inn i konfirmantarbeidet», sa kapellanen. «Vi vil tilby det de ikke får andre steder». Jeg merket meg at nattverdgudstjenesten på konfirmantleiren fikk høyest score i evalueringen – sammen med mobilfri tid. Jeg ble utfordret på hva jeg ønsker at konfirmantene skal sitte igjen med etter konfirmanttiden, og vil si følgende: De må ha erfart at kirken er et godt sted å være. De skal ha møtt et fellesskap der de er blitt glade i Jesus Kristus og mer nysgjerrige på hva det er å leve sammen med ham. Det må være noe som har tatt bolig i kroppen deres, som for eksempel det å gå til kirke og til nattverd, gjøre korsets tegn, bøye kne og få et forhold Bibelen som kilde til tro og liv.
Så mange som 60 prosent av årets konfirmanter meldte seg til ledertrening etter konfirmasjonen. På møtet med Pluss for ungdom torsdag kveld fikk jeg spørsmålet: «Liker du ungdom? Og hva liker du ved dem?». Et dristig spørsmål, men likevel lett å svare på. Jeg synes det er flott å være sammen med ungdom. Å lytte til dem gir meg glede og hjelp til å se fremover. Plussgudstjenesten med kapellanen og ungdomsarbeideren var også et sterkt og godt møte med ungdomsfellesskapet i Vardåsen:
Who am I that the Lord of all the earth
Would care to know my name,
Would care to feel my hurt
Og så: I am Yours
Tre representanter fra Ungdomsrådet i Oslo bispedømme (URO) møtte ungdommene og informerte om kirkelig ungdomsdemokrati. De utfordret til å engasjere seg, blant annet ved å delta på Ungdomstinget i bispedømmet. Jeg håper å se flere av menighetens unge der.
En skole med mangfold På Hagaløkka skole ble vi møtt av rektor, lærere og alle klassene samlet, og den mest mangfoldige skolen i Asker presenterte seg med følgende sang:
Vi er barn fra forskjellige land,
som står sammen og viser vi kan
skape samhold om vi bare vil
-Ingen grenser for hva vi får til
Vi har ingen tid å miste
Det må gjøres noe nå
Strekke ut en hånd
Og ikke bare se på.
Elever i første og andre klasse hadde før møtet fundert på hva en biskop er: En biskop er en som er populær, Jeg tror en biskop er et dyr, En biskop er en mann som bestemmer over de andre presidentene, Biskopen bestemmer hva presten skal si, for å nevne noen forslag.
Det var flott å være sammen med barna og oppleve mangfoldet. Mange kulturer og religioner er representert på skolen. Men også her er erfaringen at majoritetsbarna vet minst om sin religion og tradisjon. Minoritetsbarn er mer bevisste. Da er kunnskap – det å kjenne hverandres religion og religiøse tradisjoner – viktig, ble det understreket i samtalen med rektor og lærere. Men da blir også skolens ansvar og oppgave som den mest grunnleggende tradisjonsbærer i vårt samfunn viktig, også med tanke på den rolle som kristen tro og tradisjon har spilt og fortsatt spiller i et voksende religiøst mangfold. For vår kirke blir det samtidig desto viktigere at vårt arbeid med trosopplæring gir døpte barn det tettere kjennskap til kristen tro og livspraksis.
I likhet med de andre skolene i området kommer elever fra Hagaløkka skole til Vardåsen kirke nå før jul. «I Vardåsen menighet er de flinke til å legge til rette for arrangement for barn», ble det sagt. Det fikk også vi oppleve da vi i kirkerommet overvar deler av adventsspillet og fortellingen om biskop Nikolas av Patara og Myra – han som ble Sankt Niklas. Under denne fremføringen fikk jeg møte min kollega, biskop Nikolas – i Olaf Huuse Haraldstads skikkelse, - og sammen samlet vi barna under våre bispekåper. Jeg tror de vil huske det!
Diakoni og misjon Onsdag besøkte vi Søndre Borgen sykehjem sammen med sykehjemspresten i prostiet. Senere møtte vi brukere og ansatte på Borgenbråten aktivitetssenter. Kirken i Asker har flere tilbud til mennesker med utviklingshemming. I samtalen med ansatte informerte prostidiakonen blant annet om Lørdagsklubb, julefest, sommertur og deltakelse på gudstjenester. Her kan det være grunn til å nevne at det også fra Helsedirektoratets side understrekes at ”Den som mottar helse- og omsorgstjenester har også rett til å utøve sin tro eller sitt livssyn – alene og i fellesskap med andre.”
I samtalen med de ansatte på Borgenbråten understreket derfor soknepresten: ”Vi vil gjerne være på tilbudssiden også for dere.” I tråd med dette ble det senere i visitasen luftet en tanke: Hva om vi kan etablere en fadderordning for funksjonshemmede i forbindelse med gudstjenesten? Det vil si at det er noen som møter dem som har spesielle behov og hjelper dem til rette i gudstjenesten.
Den diakonale holdning skal prege alt vi gjør, skriver diakoniutvalget i sin rapport. Sammen med diakonen er det mange frivillige som bidrar til å virkeliggjøre menighetens diakoniplan. Rapporten beskriver et omfattende arbeid. Vi fikk oppleve noe av dette på Torsdagstreffet. Bruktmarkedet blir omtalt både som et diakonalt arbeid og som et tiltak for gjenvinning og vern om skaperverket. Asker prosti er for øvrig det første grønne prostiet i bispedømmet, det vil si at alle menighetene er sertifisert som grønne menigheter. Gratulerer!
Under visitaser stiller jeg gjerne spørsmålene «Hvor er nøden – i Vardåsen menighet?» og «Hvor er de fattige?». I en samtale fikk jeg spørsmålet tilbake: «Hva er fattigdom?» og dere har mange måter å ivareta dette anliggendet på. «Det skal være mulig å være her og slite med livet»,var ett av sokneprestens utsagn som vi merket oss.
Menighetene i Asker gjør en betydelig diakonal innsats gjennom Kirkens feltarbeid. Under mottoet Mot til å tåle livet møter dere de mest utstøtte og sårbare i lokalsamfunnet med verdighet og respekt. Den sterkeste måten å verdsette folk på er å myndiggjøre dem og gi dem oppgaver. Det gjør gateprestene og de ansatte gjennom ulike arbeidstiltak – inkludert Lysfabrikken som er det nyeste tilskuddet. Jeg ønsker Kirkens Feltarbeid Guds velsignelse og lykke til i deres viktige gjerning.
Onsdag kveld var det her i kirken en samling i Normisjons regi, med et foredrag av Tore Kopperud om vår salmeskatt, som jeg dessverre ikke fikk med meg på grunn av menighetsrådsmøte og et stramt visitasprogram. Her vil jeg likevel understreke den viktige rolle som misjonsorganisasjonene og frivillige bevegelser har spilt og spiller i vår kirke. De er med og gir liv til den lokale menighet, og bidrar til å holde kirken i bevegelse – i ordets beste forstand. Samspillet med Normisjon og andre organisasjoner i vår kirke har på mange plan gitt viktige impulser inn i denne menighetens virke, ikke minst blant barn og unge. Misjonsengasjementet er også sterkt blant mange i denne menigheten, og jeg ønsker dere lykke til i valget av et nytt misjonsprosjekt i rammen av Samarbeid mellom Menighet og Misjon (SMM).
Lokalsamfunn i vekst I november mottok Oxer eiendom byggeskikkprisen for signalbygget Asker Panorama som ligger her i soknet. Onsdag viste ledelsen ved administrerende direktør Erling Langeland og eier Ellen Raaholt oss rundt – fra takterrassen til treningsfasilitetene i underetasjen. Bygget er arbeidsplass for tusen tilsatte som representerer flere bedrifter og femten nasjonaliteter. Når jeg er på visitas, besøker jeg gjerne bedrifter og arbeidsplasser – både for å få kjennskap til nærmiljøet, men også for å se hvordan menigheten kan bidra til et godt lokalsamfunn.
Under besøket på Asker Panorama stilte vi derfor spørsmål om hva bedriftene kan bidra med i lokalmiljøet, og hva menigheten kan bidra med inn i det mangfoldige arbeidsmiljøet. Ledelsen understreket hensynet til mangfoldet blant leietakerne, men var åpne for innspill og poengterte at «Når det inntreffer noe, tar vi for gitt at kirken er der». «Og vi er der når det melder seg behov», repliserte soknepresten. Musikk er for øvrig noe av det som ansatte i Vardåsen kirke kan tilby – ikke minst i forbindelse med advent og jul. Her ligger det muligheter for samarbeid i årene framover.
Torsdag ettermiddag fikk vi en konstruktiv samtale med ordfører Lene Conradi, rådmann Lars Bjerke og direktør for kultur og teknikk Ragnar Sand Fuglum. Vi fikk informasjon om «mulighetenes kommune» som med sine snart 60 000 innbyggere er en av landets største . Befolkningen øker og mer enn 17 prosent av innbyggerne har innvandrerbakgrunn fra 142 nasjoner. I befolkningen er det registrert medlemmer av 203 ulike tros- og livssynssamfunn. Arbeidslivet er internasjonalt orientert, og mange kunnskapsbedrifter har etablert seg her med en høyt utdannet arbeidsstokk. I et samfunn som i så stor grad preges av velstand og vellykkethet, er det desto vanskeligere for dem som faller utenom og ikke helt makter livets utfordringer. Både denne situasjonen, det kulturelle mangfoldet og eldreomsorgen kommer til å være utfordringer for det større fellesskapet i kommunen i tiden som kommer
Det er et særdeles godt samarbeid mellom kommune og kirke, der kirkens rolle som trossamfunn, nærmiljøsentral, kulturbærer og diakonal aktør blir sett og verdsatt. «Vi ønsker også å være mulighetenes kirke», sa soknepresten. Kommuneledelsen var godt kjent med de tre viktige sakene som Vardåsen menighet ønsket å løfte fram i møtet: behovet for nytt orgel, innredning av kjelleren i kirken og en urnelund ved kirken. «Vi har oppfattet at kirken selv prioriterer kjelleren», ble det sagt. Ordføreren uttrykte også håp om at Vardåsen kirke vil bli en viktig aktør gjennom Borgenprosjektet «Borgen i våre hjerter».
Stab og menighetsråd Det er et godt samhold i staben. Dere heier på hverandre og har sammen et eierforhold til det som skjer. Dere spør og lytter til hverandre. Og vikarer som kommer inn, opplever seg godt mottatt. Dette er inntrykk jeg sitter igjen med etter samtalene med staben. Dere er gjestfrie og rause. Dere ser mennesker og utfordrer til tjeneste «som passer for meg, som jeg kan mestre», som en sa det. En annen sa at her er det «lett å være med på ting».
Menighetsrådet bekreftet inntrykket fra samtalene med staben. «Her er det takhøyde og gjestfrihet, en ja-menighet, der unge og gamle bidrar. Også våre nye landsmenn er velkomne. Staben er limet.» «Det er samarbeid og teamarbeid mellom stab og frivillige. Artig å bidra med det en kan inn i fellesskapet», ble det understreket. Dere setter pris på mangfoldet i det mangfoldige samfunnet Vardåsen er. «Jeg får en ‘sjømannskirkefølelse’ her», sa en.
Sammen utøver menighetsrådet og staben en utrustende ledelse som er tydelig på kjernen i kristen tro, Jesus Kristus, og som samtidig setter menneskene i fokus. «Det å lede mennesker, handler om å gi livet rom», har en klok mann sagt. Dere gir konkrete bilder på hva god menighetsledelse og evangelisk menighetsliv er, der relasjon er helt avgjørende. Slik kirkerommet og alle rom i kirkebygget har åpne vinduer ut mot omgivelsene, gir dere rom for den enkelte og for et fellesskap som preges av nær kontakt med omgivelsene.
Denne uken har jeg også fått se og oppleve at det å være folkekirke ikke står i motsetning til å bygge menighet. Og å bygge menighet står ikke i motsetning til å favne bredden i folkekirken. Slik det sies i Oslo bispedømmes visjon for våre menigheter: levende, nær og tilgjengelig – med Jesus Kristus i sentrum.
Takk Når jeg nå oppsummerer denne visitasen, fylles jeg med glede og takknemlighet og hilser dere med Paulus’ ord til menigheten i Tessaloniki: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess 1, 2-4)
Så gjenstår det å takke for fellesskapet i visitasuken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring av visitasen. Takk til ansatte i stab og fellesråd som har fulgt oss. Takk til menighetsrådet og frivillige som har møtt oss. Takk til dere som ser til de praktiske detaljene og legger alt så godt til rette. Takk til ansatte i barnehagen på Engelsrud og til rektor og ansatte på Hagaløkka skole. Takk til ledelsen i Oxer eiendom for informasjon og omvisning i Asker Panorama og til ordfører og ledelse i Asker kommune for gode og konstruktive samtaler. Takk til medarbeidere fra fellesråd, proste- og bispedømmekontor. Til sist en takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag, og til dere som har forberedt en nydelig kirkekaffe. Det har vært og er godt å være sammen med dere.
Gud velsigne Vardåsen menighet!