Vi legger bak oss en visitasuke på et vakkert og tradisjonsrikt kirkested i et ressurssterkt lokalsamfunn. Vi har sett stor velvilje for det kirken står for, og vi har opplevd et blomstrende menighetsliv, der ikke minst gleden over gudstjenesten og ungdomsarbeidet har vært løftet opp.
En visitas er en sentral del av biskopens tilsyn. Formålet er å "støtte, inspirere og veilede menigheten og ansatte og gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet". Biskopen skal legge vekt på forkynnelsen av Guds ord og gi støtte til menighetens virke og fellesskap. Det heter i visitasreglementet at biskopen og menigheten sammen skal "prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse" En visitas gir mulighet til å stanse opp og spørre: Hva er positivt i Ullern menighet? Hva gleder? Hva smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Hvordan kan vi blankpusse det gode, slik at vi bedre kan ta hånd om det vanskelige, og hvordan kan vi gi rom for visjoner og se framover? En visitas kan også bidra til å videreutvikle og styrke samarbeidsrelasjoner og åpne nye dører.
Jeg vil benytte anledningen til å takke for gode og fyldige rapporter i forkant av visitasen. De gir innsikt i et variert menighetsliv langt utover det vi har hatt mulighet til å oppleve disse visitasdagene. Her vil jeg legge vekt på noe av det vi sammen har løftet opp i løpet av uken som har gått.
Kirkestedet
Ullern har et vakkert kirkested. I 112 år har den hvite monumentale Ullern kirke vært et landemerke i lokalsamfunnet og i hele byen. Når vi kommer inn i kirken, fanges vi av vei- og vandringsmotivet fram mot alteret og videre inn i det storslagne alterbildet mot det nye Jerusalem - med Kristi himmelfart tronende over. Rommet gir god akustikk for orgelet og for variert sang- og konsertvirksomhet. Bordene bak under galleriet gir mulighet for enkle samlinger etter gudstjenestene. Dere savner imidlertid et sted i kirken for søndagsskole under gudstjenesten.
Det enkle kapellet fra 1937 er åpent i kontortiden på hverdager – både for besøkende på kirkegården og for andre som søker meditasjon og stillhet. Det blir satt pris på denne muligheten. Her er det plass for enkle gravferdsseremonier og andre samlinger, og tidligere i dag har jeg besøkt den rumensk-ortodokse menigheten som jevnlig bruker kapellet til sin gudstjenestefeiring. Vi har imidlertid sett at kapellet har behov for oppgradering på flere områder.
I løpet av visitasen har vi erfart et yrende liv i menighetshuset. Barn, unge og eldre – frivillige, stab og råd har fylt rommene dagen lang. Jeg vil berømme Menighetshusets venner for det betydelige ansvaret de tar for vedlikehold og fornyelse, slik at bygget kan være et tjenlig og nødvendig redskap i menighetens mangfoldige liv.
Hele kirkestedet med gravplass, uteområder og bygninger framstår som ryddig og velholdt og med forholdsvis få vedlikeholdsutfordringer. Jeg har likevel hørt ønske om nye lykter på portstolpene inn til området og behov for belysning ved den ene oppkjørselen som nå er mørklagt.
I forbindelse med visitasen har jeg på nytt forstått hvor sterkt dette kirkestedet står som tradisjonssted i lokalmiljøet. Dette understrekes i visitasrapporten fra menigheten: "Mange har et særlig forhold og tilhørighet til kirken og kirkegården. Derfor er det en sterk kultur og tradisjon for Ullernboere knyttet til kirkeanlegget. Dette ønsker vi å legge til rette for også i årene som kommer", skriver dere.
Kirkemøtet har vedtatt visjonen "Mer himmel på jord" for perioden 2015-2018. Oslo bispedømme konkretiserer dette i formuleringen "Kirken i Oslo bispedømme – levende, nær og tilgjengelig – med Jesus Kristus i sentrum". Dette sammenfaller med visjonen for Ullern menighet :"Der himmel og jord møtes", og i løpet av visitasen har jeg sett at Ullern menighet er levende, nær og tilgjengelig – med Jesus Kristus i sentrum.
Gudstjenester og kirkelige handlinger
I dag har vi opplevd en storstilt gudstjeneste i Ullern kirke. Det var flott å oppleve at Linnea Witberg Moen ble konfirmert, og at mange medvirket i gudstjenesten, både i liturgien og med sang og musikk. Det var løft over gudstjenesten, og vi fikk oppleve noen av ressursene Ullern menighet er velsignet med. Torsdag var vi - unge og voksne i alle aldre - samlet til en lavmælt, men likevel høytidsstemt kveldsmesse. Kirkekaffen rundt bordene bakerst understreket fellesskapet og samhørigheten. Gudstjenestene vi deltok i på Kajalund sykehjem ved soknepresten onsdag og på Silurveien sykehjem ved sykehjemspresten torsdag, inkluderer dem som ikke så lett kan komme seg til kirken, og er en viktig del av gudstjenestelivet i Ullern menighet.
Ullern kirke har tradisjon for god kirkesøkning. Statistikken forteller imidlertid at dette nå er i ferd med å endre seg, og at en aner et generasjonsskifte. Jeg håper derfor at det grundige arbeidet med gudstjenestereformen og ny lokal grunnordning for gudstjenestelivet i menigheten med kjerneverdiene involvering og deltakelse kan bidra til økt engasjement. Jeg har hørt at mange setter pris på de ulike gudstjenestene med solide prekener og god sang og musikk. På møtet med menighetsrådet var det engasjement for å utvikle gudstjenestelivet videre – gjerne med andre typer gudstjenester til andre tider, og ved at frivillige tar en stor del av ansvaret. Jeg hørte utsagn som "Jeg vil gjerne ta med barna til gudstjeneste". "Jeg savner å se kirka full på en vanlig søndag". "Min ambisjon er å fylle kirka". "Jeg brenner for å skape gode menighetsvaner blant unge voksne". Jeg ser fram til å følge med på gudstjenesteutviklingen i Ullern menighet framover.
Ullern kirke er en populær seremonikirke og en av kirkene i Oslo bispedømme med flest dåp. Rundt 200 barn døpes her hvert år. Av disse kommer en stor andel fra andre menigheter i byen. Dere har store konfirmantkull med i overkant av 120 konfirmanter – også her kommer noen fra andre menigheter. Og her forrettes årlig mellom 110 og 150 gravferder. Dere ønsker å være en åpen og inviterende folkekirke, som ønsker folk velkommen ved viktige øyeblikk i livet. Samtidig står kirken sterkt i lokalbefolkningen. Jeg gleder meg over dette, men ser også at situasjonen er arbeids- og ressurskrevende. Ikke minst prestene merker dette.
Barn og unge
Torsdag morgen viste rektor og tre jenter fra elevrådet oss rundt på Bjørnsletta barne- og ungdomsskole. Det er et praktfullt nytt bygg der hver minste detalj er gjennomtenkt. Her legges det vekt på læring på en slik måte at det skal hindre mobbing. Da jeg besøkte en førsteklasse, fikk jeg spørsmålet: "Hva er smykket du har på brystet?" En av elevene kunne da fortelle sine klassekamerater om korset som symbol på Jesus død på korset, at han ble lagt i en grav, og at han stod opp igjen. Jeg ble imponert!
Menigheten har gode planer for samarbeid med flere av skolene i området. Skolegudstjenester, barnehagegudstjenester og samvirket mellom skole og kirke er det viktig å følge opp og styrke i en tid med et voksende religiøst og kulturelt mangfold.
Jeg har hørt og lest om menighetens aktiviteter knyttet til trosopplæring og barnearbeid for øvrig. I løpet av visitasen fikk jeg oppleve et par av tiltakene: Onsdag møtte vi en herlig gjeng sangere, da barnekoret øvde til dagens gudstjeneste, og uken før var jeg med på en speidersamling ute ved kapellet og rundt kirken. Flere tiltak for barn er nevnt i samtalene. Det gjelder ikke minst det flotte julespillet i kirken julaften, der menighetens egne Åshild Watne har komponert musikken.
Da ungdom på ungdomsklubben Aktivum skulle presentere Bydel Ullern, utrykte de seg slik: "Her er det mye penger. Foreldre har høyere utdanning. Vi er ressurssterke og flinke på skolen." Samtidig fortalte de om forventningspress: "Mange føler at de drukner i press fra foreldre, skole og venner, " sa de og fortsatte: "Ullern menighet er viktig for samfunnet på Ullern. Menigheten er en arena for fellesskap og er åpen for dem som vil være med. Her kan en slappe av og være seg selv. Her er det ikke forventningspress. Og her får en venner på tvers av årskull." Ungdommene fortalte om et sted der en kan be og vise sårbarhet, om kristent fellesskap, der eldre ledere gir trygghet til yngre ledere. "Det er fint at Ullern menighet skaper en arena der en kan være med venner uten alkohol", sa de.
Under visitasen fikk jeg bekreftet mitt inntrykk av det blomstrende ungdomsarbeidet. Her er det kult å gå i kirken. Konfirmanttiden er populær, og ca. 80 prosent av kullet meldte seg i høst på lederkurs etter konfirmanttiden. Når så mange unge kommer til kirken, innebærer det at det også kommer ungdom fra røffere miljø. Hvordan samtidig være grensesettende og inkluderende? spør dere. Det er fantastisk at de kommer til kirken, men da kreves det også ressurser for å skape et trygt, godt og rusfritt miljø for alle. Og dere som er eldre får godt skussmål for å være romslige overfor de unge.
"Hva er det viktigste i troen din?" spurte en av ungdommene torsdag kveld. Og jeg kunne svare at det viktigste for meg er Jesus har seiret over døden, at han lever, og at jeg får leve med håp. Dette håpet ønsker jeg også for de unge. Jeg ønsker at de kan kjenne seg velkommen og hjemme i kirken og oppleve seg elsket av Jesus Kristus.
Det er en ønskesituasjon for en menighet når ungdom søker til kirken. Likevel er det ikke vanskelig å forstå at det er ressurskrevende for staben å stå i dette over tid. Dere har uttrykt at det trengs flere voksenledere – både til leirarbeidet og i arbeidet ellers. Hermed er utfordringen gitt videre!
Oslo bispedømme har et ungdomsråd (URO) som er rådgivende organ for biskopen og bispedømmerådet i saker som gjelder ungdom. Medlemmer fra URO utfordret Ullern menighet til å sende to delegater til bispedømmets ungdomsting i januar. "Det er gøy å være på ungdomstinget og diskutere viktige temaer", sa de: "Kjemp om plassene!" Neste skoleår er det for øvrig ungdomsår i bispedømmet. Bli med!
Diakoni og internasjonalt engasjement
For ett år siden vedtok menighetsrådet ny diakoniplan for perioden 2015-2018. Diakoniutvalget gjør en stor innsats nå når menigheten ikke lenger har diakon i staben. I forbindelse med gudstjenestereformen har det vært viktig for meg å understreke at det diakonale aspektet må være en integrert del av menighetens totale liv, også gudstjenestelivet. Uten diakon er det opp til dere andre å ivareta menigheten som diakonal menighet, og jeg er glad for at mange tar utfordringen. Klimautfordringene angår vår kirkes nære virkelighet og ansvarsområde. Jeg er derfor glad for at også Ullern menighet er en av bispedømmets 35 "grønne menigheter".
Misjon er ett av kjennetegnene ved en kristen menighet. Jeg er derfor glad for at dere i visitasrapporten fra menigheten skriver at det "kan være et behov for en gjennomtenkning og intern samtale i menigheten om misjon i dagens situasjon med de utfordringer det er å bringe kirkens budskap ut til andre folkeslag". Dagens offer i gudstjenesten gikk til vennskapsmenigheten Ntuzuma Durban i den lutherske kirken i Sør-Afrika. Jeg er glad for at dere ivaretar og utvikler denne kontakten som jeg vet beriker begge menighetene. Det var for øvrig denne kontakten mellom Ullern og Ntuzuma som førte til at Kwa-Zulu-Natal bispedømme i dag er Oslo bispedømmes vennskapsbispedømme.
Kommunikasjon
Ullern menighet har et informativt og godt menighetsblad i Kirkeposten med sine faste spalter og gudstjenestelister. Det er spennende at Bydel Ullern har valgt å bruke sider i bladet som kanal for informasjon. Dere får tilbakemeldinger om at bladet blir lest og verdsatt. Oppslagstavlene ute og i våpenhuset formidler aktuell nyhetsoppdatering. Kommunikasjon er svært viktig for kirken. Mange nye flytter inn, og, som det ble sagt i menighetsrådet: "Det er mange aktiviteter her som folk ikke er klar over". Jeg har hørt gode forslag til hva som kan gjøres. Blant annet kan hjemmesidene oppgraderes og brukes aktivt sammen med facebook og andre digitale plattformer/sosiale media. Og en sa: Hvorfor ikke informere mer om tema og innhold når vi annonserer gudstjenestene?
Men: hvem skal gjøre dette? Staben gjør allerede et solid arbeid. Her ligger det til rette for frivillig innsats. På møtet med menighetsrådet hørte jeg at flere har kompetanse og erfaring innen kommunikasjon og markedsføring og kan tenke seg å bruke denne for menigheten. For øvrig tror jeg at omdømme og rykte, den kommunikasjonen som går mellom mennesker som har opplever livet i menigheten, er den beste anbefaling. Og her kan alle bidra. Det er ikke ett medium som gjelder, men ulike former treffer ulike mennesker.
Lokalsamfunnet
Bydel Ullern venter en befolkningsøkning fra 30.000 til 38.000 i løpet av de kommende ti årene. Fremdeles er det et forholdsvis "hvitt område" med høy sosial status. Bydelen har mange, gamle eldre, mens det er flest per årskull fra null til fem år – og færrest mellom 20 og 35 år. På møtet med bydelsledelsen fikk vi innblikk i planer og arbeidsformer. Både bydel og menighet bekreftet gode kontakt og viste til flere områder og berøringspunkter der samarbeid kan utvikles videre. Det gjelder ikke minst overfor eldre og overfor ungdom. Men det er også utfordringer knyttet til flyktningsituasjonen, der kirken har kompetanse når det gjelder kontakt med både kristne flyktninger og mennesker av annen tro. Jeg er glad for at møtet følges opp med kontakt – særlig knyttet til ungdom og de som faller utenfor.
Det er en kristen menighets oppgave å bidra til et godt lokalsamfunn. Det var derfor interessant å lytte til Mustad Eiendoms orientering om de omfattende planene for utvikling og boligbygging på Lilleaker i årene som kommer. Dette vil også påvirke livet i Ullern menighet.
Jeg fikk også prøve meg ved Kirkens bord på CC Vest som betjenes to timer på mandager og torsdager. "Vi har fått gode tilbakemeldinger på dette tiltaket", sa senterdirektøren. Senteret er et sentralt sted for befolkningen. Kirkens nærvær gjennom brosjyremateriell og fysisk tilstedeværelse er derfor strategisk viktig.
Menighetsrådet
Torsdag kveld fikk vi en engasjert samtale med det nyvalgte menighetsrådet om gleder og utfordringer i Ullern menighet. Som eneste menighet i vårt bispedømme stilte Ullern med to lister ved menighetsrådsvalget. Det var likevel viljen til å stå sammen og gjøre en god jobb for menigheten og lokalsamfunnet som preget rådet og møtet. Alle løftet fram betydningen av gudstjenestelivet og barne- og ungdomsarbeidet. Og alle var ivrige etter å ta fatt på oppgavene. De snakket varmt om hvordan de kunne bruke egen kompetanse i dette arbeidet. Det er lovende. For noen er det viktig å få gjenopprettet menighetsbarnehagen, mens andre pekte på behovet for større lokaler for menighetsarbeidet – lokaler som også vil kunne brukes av lokalsamfunnet. Jeg ser det gode anliggendet i planene, men vet at det er ulike syn på dette i menighetsrådet og i menigheten for øvrig. Dette er en diskusjon som Ullern menighet må ta.
Stab og frivillige
Ullern menighet har en god og dyktig stab som uttrykker trivsel i kollegafellesskapet og vilje til å "dra lasset sammen". Dere høster anerkjennelse fra menighetsrådet og andre for arbeidet som gjøres. Mange av oppgavene kommer og må håndteres. Det store antall kirkelige handlinger og de mange aktivitetene – ikke minst innen det blomstrende ungdomsarbeidet – utfordrer kapasiteten til flere av dere. I tillegg har dere opplevd sykmeldinger og nedskjæringer i staben. I løpet av visitasen har dere satt ord på at dette har ført til stor slitasje på medarbeiderne.
En visitas er ikke et beslutningsorgan. Men begge arbeidsgiverlinjene, både bispedømmerådslinjen og fellesrådslinjen, har hørt det dere har formidlet og vil følge dette opp sammen med dere. Med knappe stillingsressurser er det nå nødvendig å prioritere og finne løsninger som er bærekraftige over tid.
Da diakonstillingen måtte legges ned på grunn av pengemangel, valgte menigheten å tilsette en frivillighetskoordinator i deltidsstilling. Frivillighet handler ikke bare om å gjøre arbeidsoppgaver tilsatte ikke rekker. Frivillighet er grunnleggende i en menighets liv. Frivillighet handler om å bli sett og utfordret til ulike typer oppgaver og å la seg utfordre. Ikke minst den eldre garde stiller opp i ulike sammenhenger. Jeg har blant annet møtt frivillige som tar ansvar for eldretreffet og andre som tar ansvar for orden i kirkerommet. Og jeg har allerede nevnt betydelig frivillig innsats på mange områder. Men utfordringen står fortsatt: det er behov for enda flere frivillig. Og takk til alle dere som stiller opp!
Takk
Når jeg nå oppsummerer denne visitasen, fylles jeg med glede og takknemlighet og hilser dere med Paulus’ ord til menigheten i Tessaloniki: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess 1, 2-4)
Så gjenstår det å takke for fellesskapet denne uken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring. Takk til staben og til dere som bidrar med frivillig innsats. Takk til det gamle menighetsrådet som har deltatt i forberedelser til visitasen og som har levert fra seg stafettpinnen etter fire års tjeneste. Takk til det nye rådet som nå tar fatt på et spennende arbeid for Ullern menighet. Takk til elever og rektor ved Bjørnsletta barne- og ungdomsskole, til dere vi møtte hos bydelsadministrasjonen og bydelsutvalget i Bydel Ullern, til ledelsen for CC Vest og Mustad Eiendom, til sykehjemsprest, ledelse og beboere ved Silurveien og Kajalund sykehjem, til dere vi møtte på hyggetreffet for eldre, hos Ullern-speiderne, på øvelse i barnekoret og på Aktivum ungdomsklubb. Takk til Fader Marius for møte med Den rumensk-ortodokse menighet i kapellet før gudstjenesten i dag. Takk for en flott gudstjeneste og til alle som har forberedt denne kirkekaffen.
Gud velsigne Ullern menighet!
Ole Chr. M. Kvarme
Biskop