I løpet av visitasuken har jeg frydet meg over et frodig liv i Skøyen menighet. Vi har opplevd kirkehuset fullt – av barn og foreldre, ungdommer og voksne i alle aldre. Vi har hatt fellesskap rundt middagsbord og nattverdbord. Vi har delt bibelfortellinger, lokalhistorie og fremtidsplaner. Det har vært musikalske opplevelser og samtaler som har berørt og utfordret. Og vi har sett hvordan kirke og menighetsliv er en del av nærmiljøet. Slik har visitasuken konkretisert informasjonen vi fikk på forhånd gjennom gode og innholdsrike rapporter fra menighetsråd, sokneprest og fra kirkelig fellesråd i Oslo.
En visitas er en sentral del av biskopens tilsyn og tjenesteansvar og er beskrevet i en egen ordning. Hovedoppgaven er å «gi støtte til menighetens virksomhet og styrke fellesskapet i menigheten», slik det står i visitasreglementet. Der heter det videre at biskop og menighet sammen skal «prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse».
Visitasen gi mulighet til å stanse opp og spørre: Hva er positivt i Skøyen menighet? Hva er det som gleder? Hva er det som smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Hvor ligger utfordringene? Hvordan kan vi løfte fram det gode, slik at vi også kan møte det vanskelige – og gi rom for visjonene og se fremover? Det er dette vi har gjort i Skøyen menighet i løpet av uken som har gått.
Hva slags kirke?
Hva slags kirke skal folk møte når de kommer hit? Er et spørsmål dere stiller. La meg begynne med noen få bilder av hva jeg har møtt under visitasen.
Det første jeg har gledet meg over, er generasjonsmangfoldet – en flergenerasjoners menighet. Jeg har møtt levende fellesskap blant barn og unge, voksne og eldre og en menighet med vilje til trosopplæring, til bevisst formidling av kristen tro, og da ikke bare blant barn og unge, men til alle generasjoner.
I møte både med stab og menighetsråd har jeg dernest erfart stort engasjement for at Skøyen kirke skal bety noe for menneskene som bor her. Frivillighet i menighetens virke vever menigheten inn i lokalsamfunnet, og dere er frimodige og utfordrer. Flere i menighetsrådet kunne si «Jeg ble spurt». Også ungdommene understreket hvor viktig det er å være konkret med spørsmål om å bli med. Dere har derfor i dag et stort korps av frivillige i ulike oppgaver, og tilsettingen av en prosjektleder for frivillighet er en spennende satsing for framtiden. Når diakonstillingen samtidig blir borte, må vi spørre hva som skjer med menigheten som diakonal menighet. Kan vi tenke mindre innadrettet og mer utadrettet på lokalsamfunnet når det gjelder frivillig tjeneste i menigheten? Når Paulus taler om at de hellige skal utrustes til tjeneste, taler han nettopp om vårt nærvær og våre gjerninger i det daglige – i våre lokalsamfunn. Det ligger også i vår kirkes motto: I Kristus – nær livet.
Som menighet konkurrerer vi også om folks tid, de ansattes tid er mer enn fylt opp. Dere har derfor ikke som mål å øke antall aktiviteter og tiltak, men vil en kvalitetsbevisst menighet i deres virke. Kanskje det gir folk lyst til å komme til kirken flere ganger, sier dere.
Derfor har dere også stilt spørsmålet: Møter folk her en aktivitetskirke eller en kirke med «hvilepuls», der det er mulig å få åndelig påfyll og tid for livets dype spørsmål? Så har vi drøftet behovet for «stille rom» i liv og fellesskap, og dere nevner kveldsgudstjenester med tydeligere preg av stillhet og meditasjon som en mulighet.
Gudstjenesten
Midt i menighetens pulserende liv og mangfoldige virke står gudstjenesten. Sammen med de fleste menighetene i Oslo bispedømme og landet for øvrig fikk Skøyen menighet godkjent ny lokal grunnordning for gudstjenestelivet til 1. søndag i advent 2012. Jeg vil berømme menighetsrådet for et godt arbeid. Ikke minst er jeg glad for den gjennomførte satsingen på gudstjenesteteam. Involvering er en av grunntankene i reformen, og erfaringen er at ansvar for og i gudstjenesten også gir dypere innsikt i kirkens tro. Jeg vil uttrykke takk til teamet som jeg fikk samarbeide med i forberedelse og gjennomføring av dagens gudstjeneste!
Gjennom året er gudstjenestelivet her preget av trosopplæringstiltak på ulike alderstrinn. Allerede i det gamle tempel i Jerusalem var det slik at gudstjeneste og liturgi, barn og unge hørte sammen. Det fikk jeg også oppleve under den liturgiske avslutningen på Familietirsdag, der det gjorde sterkt inntrykk da små og store barn og foreldre var med i sentrale liturgiske ledd – ledsaget av tegnspråk.
Barn og unge – kirke og skole
Antallet dåpsbarn i Skøyen sokn har gått nedover de siste årene. Grunnene til dette er sammensatte, blant annet døpes en stor del av barna i andre kirker. I fjor skjedde det også en beklagelig glipp i kommunikasjonen til aktuelle familier. Uavhengig av dåpskirke er det viktig å lage ordninger som knytter kontakt med familier med nyfødte med tanke på videre oppfølging. Under familiesamlingen på tirsdag fikk jeg oppleve fortellingsgruppa med Paulus i fokus. Familietirsdag er et tiltak som kommer både travle familier, barna og trosopplæringen i møte.
Fra flere hold er det fokusert på innholdet i trosopplæringen. I menighetsrådet var det en som uttrykte: «Jeg ønsker at min datter skal lære og kunne de ti bud, slik at de sitter i ryggmargen.» I den forbindelse har jeg merket meg at Vestre Aker prosti, som Skøyen menighet er en del av, nå har planer om å lage en katekisme som er felles for konfirmantene i prostiet.
Torsdag kveld klippet jeg snoren for det nyoppussede ungdomsrommet i kjelleren. TenSing løftet stemningen med sin sang på zuluspråket. Ungdomsrommet er utttrykk for det TenSings dirigent, Sophie de Rohan Birkeland, sa i panelsamtalen senere på kvelden: «Vil man noe, får man det til». Det er en god oppfordring å ta med videre – også i andre deler av menighetens liv. Antallet medlemmer i TenSing er nå på vei oppover, og ungdommene selv gir uttrykk for at de setter pris på fellesskapet i kirken. «Her kan vi være oss selv», ble det sagt av flere.
Onsdag besøkte vi Skøyen skole og torsdag Smestad skole og møtte skoleklasser, RLE-lærere og ledelsen. Elevene er alltid vitebegjærlige, og jeg ble nok en gang imponert over gode spørsmål: «Hva slags myndighet har du til å bestemme?», spurte en, og en annen: «Er det ikke kjedelig å jobbe på søndager?». Førsteklassingene på Smestad skole stilte reflekterte teologiske spørsmål: «Hvor dro Adam og Eva etter at de ble kastet ut av Edens hage?», «Når levde dinosaurene når Gud skapte verden på sju dager?», «Hvorfor ville Jesus bli fanget i Getsemane når han sa ‘Det er meg’? Hvorfor visste de ikke hvordan han så ut?».
I møte med lærere og ledelse er det viktig å vise hvordan kirken kan være en ressurs for skolen. Skøyen skole har en systematisk plan for de ulike alderstrinnene som blant annet omfatter skolegudstjeneste, besøk i kirkerommet med ulike symboler og kunstuttrykk, påske- og pinsevandring i kirken, for å nevne noe. I diskusjonen om «det livssynsåpne samfunn» gjelder det å finne balansen mellom den enkeltes frihet til å artikulere egen tro, rom for de forskjellige tros- og livsyn og den kristne kulturarven i vårt folk. På Skøyen skole gjelder det å videreføre en et godt fungerende samarbeid. Besøket på Smestad skole åpnet for å styrke kontakten og samarbeidet med kirken. Konkret ble kapellanen invitert til å komme med innspill til samarbeid på lærernes planleggingsdag for neste skoleår.
De «godt voksne»
Under panelsamtalen torsdag og ved flere anledninger denne uken er det kommet ønske om tiltak og aktiviteter for de som er «godt voksne». En etterlyste samlinger med samtale om bibelske og dagsaktuelle tema. Det er en god etterlysning i en tid som preges av sviktende kristen kunnskap også blant voksne. Kanskje er det noen frivillige «godt voksne» som kan utfordres til å ta ansvar her?
I forlengelse av arbeid med katekisme for konfirmantene har Vestre Aker prosti også en visjon om å arbeide med kristen kunnskap for voksne – både for voksnes egen del og for at de kan være samtalepartnere for barn og unge.
Pilegrimsleden
På begge skolene og på formiddagstreffet i kirken tirsdag var jeg invitert til å holde foredrag om pilegrimsleden gjennom Skøyen og lokale kirkelige gatenavn. Gatenavn som Konventveien, Priorveien, Abbediengen, Gråbrødreveien og St. Edmundsvei vitner om nær tilknytning til cistercienserklosteret på Høvedøya i middelalderen, og pilegrimsvandringer med sentrum i middelalderkirkene i Gamlebyen gjorde Oslo til en internasjonal by også den gang.
I løpet av de siste 20 årene er pilegrimstradisjonene fornyet. I dag er det flere som går hele eller deler av pilegrimsleden mot Nidaros eller mot andre mål. Om en måneds tid åpner Pilegrimssenteret i Oslo sine nye lokaler ved Gamle Aker kirke og vil være en ressurs for kirkelivet i byen. Det utfordrer også Skøyen menighet til å utvikle sine lokale pilegrimstradisjoner.
Samarbeid med Ullern bydel
Med sine 32 000 innbyggere er Ullern bydel i vekst, og det ventes en økning på 12-15 prosent de kommende 10 årene i områdene nede på Skøyen og ute på Lilleaker. Utfordringen nå er å påvirke utviklingen i en god retning. For å få fram konstruktive forslag arrangeres et seminar kommende uke for lokale aktører, der også Skøyen menighet vil være representert.
På møtet med bydelsledelsen fikk vi innblikk i en ressurssterk bydel med gode tilbud til sine innbyggere fra vugge til grav. Likevel kan livet også her by på utfordringer. Fallhøyden kan være stor om en faller utenfor av økonomiske eller andre ressursmessige grunner. Når det gjelder rusproblemer blant barn og unge, er Ullern bydel på topp i Oslo. Bydelen har stort fokus på dette med en betydelig satsing på kriminalitets- og rusforebygging blant ungdom 12-20 år (SaLTo) i samarbeid med frivillige organisasjoner, også med kirken. Ulike aktører kan bidra til at de som har behov for oppfølging, blir oppdaget og sett.
Bydelsledelsen understreket også betydningen av jevnlige treffpunkt mellom bydelen og kirken, gjerne en gang i halvåret, der en kan informere hverandre, knytte kontakter og identifisere samarbeidspunkter. Dette er viktig som et ledd i beredskap for vil ulykker. Skøyen menighet ble i dette møtet også berømmet for sin innsats og som samlingssted etter den tragiske dødsulykken i akebakken tidligere i vinter.
I tillegg kan kirken være en ressurs blant annet ved høytidene, ble det framhevet. Det er mye ensomhet bak lukkede dører og behov for frivillig besøkstjeneste. Bydelen har på sin side kompetanse når det gjelder sider ved livets sårbarhet og kan inviteres til informasjon, for eksempel for ungdom i konfirmanttiden.
Både på møtet med bydelsadministrasjonen torsdag og i panelsamtalen i kirken torsdag kveld ble det påpekt at det er få møtesteder for ungdom i bydelen utenom skole- og idrettsaktiviteter. Hvordan kan kirken være et møtested – både for velfungerende ungdom og for ungdom som sliter og er i faresonen?
Kirkebygget
Skøyen kirke er en lavmælt bygning midt i boligområdet. Med barnehagens lekeapparater på utsiden og et inngangsparti som er lett å overse, gir den ikke uten videre inntrykk av å være et kirkebygg. Men kommer en først innenfor, blir en fanget av kirkerommets enkle høytid preget av Veslemøy Stoltenbergs vakre rosevindu over alteret. Orgelet har en sentral plassering og markerer musikkens plass i gudstjenester og samlinger.
Ellers er det det praktiske og funksjonelle som dominerer inntrykket av kirkens mange rom. Mange behov skal dekkes, og mange aktiviteter skal finne sin plass. Jeg har allerede nevnt det flotte ungdomsrommet i kjelleren.
Befaringen sammen med Kirkelig fellesråd viste at kirken nå er preget av slitasje og bygningsmessige utfordringer. En del av dette er grunnleggende med tanke på helse og sikkerhet, og noe vil bli dyrere å utbedre jo lenger en venter. Dette er dessverre en kjent situasjon i kirkene i Oslo og rammer også Skøyen kirke. Det offentlige kirkebudsjettet dekker på langt nær behovet. I forbindelse med visitasen settes det imidlertid opp en liste over vedlikeholdsbehov og prioriteringer.
Dere ønsker at det skal være lav terskel inn i kirken, at dørene skal være mer åpne i løpet av uken, og at fortrolighet til kirkehuset også kan føre til fortrolighet med kirkens tro og menighetens liv. Men inngangspartiet er skjult og vanskelig å oppdage for fremmede. Det er trangt og gir lite verdighet ved kirkelige handlinger.
Jeg har aldri ved noen visitas opplevd et tilsvarende stort engasjement og tilstedeværelse ved en befaring av en kirke. Dere vil at Skøyen kirke skal være et signalbygg i området, åpen og inviterende og med en kirkebakke og et samlingssted utenfor. Og dere har allerede planer for hvordan det kan skje. En arkitekt har laget et utkast til nytt inngangsparti og kirkebakke. Utfordringen er selvsagt finansiering. Kirkelig fellesråd støtter ideen og tankegangen, men pengene må i utgangspunktet og til å begynne med komme andre steder fra.
Ordet «kjøkkenutvalg» har nå fått ny betydning for meg, for det er dere i «kjøkkenutvalget» som har tatt tak i dette og som trolig også vil ta tak i oppfølgingen videre – i tillegg til at dere faktisk arbeider med planer om et nytt kjøkken i kirken. Jeg oppfordrer dere til å forfølge visjonen og lete etter finansieringskilder for et fornyet, åpnere og mer inviterende kirkebygg for Skøyens befolkning.
Stab og menighetsråd
Disse dagene har jeg møtt en kompetent stab og et fokusert menighetsråd med engasjement for kirke, menighetsliv og lokalsamfunn på Skøyen. Dere er tydelige på at dere verdsetter og utfyller hverandre, drar i samme retning og arbeider godt sammen som team. Jeg har hørt at dette legges merke til. Samtidig vil dere noe. I menighetsrådsmøtet var dere opptatt av trosopplæring og formidling av kristen tro, av et fellesskap som lar oss møte Gud og kjenne ham.Dere ønsker å dele tro, trygghet og fellesskap med andre. Det gir håp for veien videre.
Takk
Når jeg nå oppsummerer visitasen i Skøyen menighet, fylles jeg med takknemlighet og glede. Jeg hilser dere med Paulus’ ord til menigheten i Tessaloniki: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess 1, 2-4)
Så gjenstår det å takke for fellesskapet i visitasuken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring av visitasen. Takk til ansatte som har fulgt oss. Takk til menighetsrådet og frivillige som har møtt oss. Takk til dere som ser til de praktiske detaljene og legger alt så godt til rette. Takk til rektorer og lærere på Skøyen og Smestad skoler og til Ullern bydelsadministrasjon og folkevalgte ledelse for gode og konstruktive møter. Takk til Eivind Bødker som viste oss rundt i nærmiljøet på Skøyen og til ansatte på Skøyen og Smestad seniorsenter.
Takk til medarbeidere fra fellesråd, proste- og bispedømmekontor. Til sist en takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag, og til dere som har forberedt kirkekaffen. Det har vært og er godt å være sammen med dere.
Gud velsigne Skøyen menighet og lokalsamfunn!