Innledning
Hva er en visitas?
Ordet visitas er avledet av samme latinske ord som visjon – det handler om å se. Visitasen er den del av biskopens tilsyn, og for å ha tilsyn må en se og møte menighetene. En visitas skal gi mulighet til å stanse opp, lytte og spørre: Hva er positivt? Hva er det som gleder? Hva er det som smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Hvor ligger utfordringene?
I visitasreglementet heter det også at biskopen skal «gi støtte til menighetens virksomhet og styrke fellesskapet i menigheten», og sammen skal vi «prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse». En visitas skal løfte fram det gode, slik at vi også kan møte det vanskelige, gi rom for visjonene og se framover.
I «Visitasreglement for Den norske kirke» heter det at biskopen skal holde et visitasforedrag, der han formidler sine inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, gir råd for det videre arbeidet og inspirerer til fortsatt innsats. Det skal nå skje i det følgende.
Kirkene og menighetene på Mortensrud og Klemetsrud
Med sine 130 sitteplasser og sitt karakteristiske kuppeltårn er Klemetsrud kirke en perle. I kirkerommet fanges oppmerksomheten av Olav Willums altertavle med motiv fra julenatt i stallen. Blikket fanges inn av Guds herlighet som stråler fra barnets ansikt i krybben. Jeg håper det fester seg på netthinnen og får prege menighetens liv. Siden innvielsen i 1933 har kirken vært samlingspunkt i glede og sorg i et område som har gått fra enhetlig bondesamfunn til kulturell smeltedigel. Selv om kirken fikk nødvendig tilbygg i 1982, kan den vanskelig ivareta alle behovene i boligområdene som har vokst fram innenfor menighetens grenser. Det lille menighetslokalet ved Bjørndal senter ivaretar en viktig, men bergrenset funksjon i nærområdet. For flere år siden ble det avsatt tomt til kirke på Bjørndal, men planene for utbygging ligger foreløpig på is.
Mortensrud kirke er en vakker stenkirke, kjent og prisbelønt for sin spesielle arkitektur. Ved vigslingen i 2002 – for snart 10 år siden – kalte daværende biskop Stålsett kirken "et dramatisk samspill mellom natur, kultur og ånd", og bygget er karakterisert som et av etterkrigstidens viktigste i Norge. Kirkerommet preges av Gunnar Torvunds altertavle med vakre og symboltunge elementer, motiv og farger. Sammen med kaféen og det tilstøtende menighetssenteret er dette et funksjonelt kirkested som vi er stolte over. Kirken har en sentral beliggenhet og rommer et pulserende menighetsliv og ulike aktiviteter uken gjennom. Den har også skapt åpenhet og bevisst tro hos mange i nærmiljøet.
Østmarkskapellet er det tredje kirkehuset innenfor menighetenes grenser. Kapellet har siden innvielsen i 1954 og vigslingen i 1957 gitt mennesker i ulike aldre muligheter til å kombinere frilufts- og gudstjenesteliv. Under visitasen møtte jeg medlemmer av styret i kapellet som fortalte om en gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse på 86 personer. Det foretas sporadiske kirkelige handlinger som dåp og vielse som kirkebokføres i Klemetsrud sokn. I møtet fikk jeg innblikk i et sterkt frivillig engasjement rundt kapellet og driften. Med mottoet «Hellig og alminnelig, enkelt og ordentlig. Guds ord til Guds folk i Guds natur» utgjør kapellet et viktig kirkelig nærvær i prostiet og bispedømmet.
Inntrykk fra visitasen
1. Barn og unge
Det var godt å møte de mange flotte ungdomslederne forrige torsdag. Samlet i en ring i kafeen formidlet de sine refleksjoner rundt fortellingen om kvinnen som salvet Jesu føtter i Simons hus: «Den laveste på rangstigen er like mye verdt som den som står høyt», ble det sagt, og «Uansett hva vi har gjort, kan vi bli tilgitt». Ungdommene ga uttrykk for stor trivsel i kirken: «Menigheten er et godt sted å være, sa en. Og noen sa: «Her føler jeg meg trygg», «Alle blir tatt godt», «Selv om jeg tviler på mye, er her et bra fellesskap som hjelper på trua» og «For mange er dette høydepunktet i uka». Jeg fikk også være til stede på Hvilepuls og oppleve kirken stappfull av ungdommer som sang lovsanger og mottok nattverden. Og vi lyttet til ungdomsprestens sterke ord om at « å tro er å kjenne Jesus. For ham er du aldri en i mengden, men en spesiell person. Å tro betyr at du har en å snakke med om alt».
Under visitasen opplevde jeg en nær sammenheng mellom ungdomsarbeid og konfirmantarbeid. Uten at vi i detalj har kunnet bekrefte tallene, synes det som om andelen konfirmanter blant ungdom som er døpt, ligger nær hundre prosent både i Klemetsrud og Mortensrud. Ledertrening etter konfirmasjonen er et viktig grep som styrker fellesskapet og bidrar til at dere beholder ungdommene lenger i menigheten.
Selv om dere fortsatt ikke er en del av trosopplæringsreformen, har begge menighetene et variert barnearbeid der både ansatte og frivillige med barnekoordinatoren i spissen gjør en innsats overfor ulike aldersgrupper, fra babysang til Tweens-klubben. Jeg har forståelse for at dere er utålmodige etter å komme med i reformen og få tildelt midler til en større satsing på systematisk trosopplæring blant barn og unge.
2. Skolene
Onsdag besøkte vi Bjørnholt videregående skole som i 2011 fikk Ungdommens Fredspris for sitt arbeid for mangfold og bærekraftig miljøutvikling og mot mobbing, vold, rasisme og fordommer. Der møtte vi tredjeklasser og deres religionslærere. I dette flerkulturelle og flerreligiøse skolesamfunnet ble jeg utfordret på kirkens plass i denne helheten. Elevene stilte sentrale spørsmål som «Hvilken av religionene er den sanne?» og «Hva er det grunnleggende i kristen tro?» For meg var det viktig å formidle at det er mye fellesstoff i jødedommen, islam og kristendommen, men også fundamentale forskjeller. Da er religionsdialog viktig, og det er mulig å styrke samholdet, fellesskapet og engasjementet for å leve sammen i fred – uten å viske ut forskjellene. Tydelighet på egen tro er den beste basis for å vise raushet overfor andres tro.
I møtet med skoleledere fra Klemetsrud, Bjørndal og Mortensrud skoler drøftet vi samarbeidsrelasjoner mellom skole og kirke. Det er gledelig at selv om skolene har et flertall av barn med ikke-etnisk norsk bakgrunn, er det stor oppslutning om skolegudstjenester før jul. Kirken er dessuten en ressurs for skolene på flere områder, det gjelder både med kirkebyggene og de ansattes fagkompetanse. Noen ganger er det naturlig at kirke og moske går sammen om å informere om sine riter og tradisjoner, slik soknepresten har tatt initiativ til og som dere har god erfaring med i Klemetsrud kirke knyttet til sorg og begravelse. Under møtet ble det også foreslått for skolene å invitere både prest og imam til for eksempel foreldresamlinger på skolen.
Jeg opplever at Klemetsrud og Mortensrud menigheter formidler en genuin omsorg for oppvekstmiljøet i området. Jeg vil derfor støtte dere i samarbeidet med ulike instanser som moske, bydelsledelse og politi til barn og unges beste.
3. Menighets- og gudstjenesteliv
I visitasuken fikk vi delta på onsdagsgudstjeneste i Klemetsrud kirke. I sin enkle form sto liturgi og kirkerom til hverandre og ga en opplevelse av et varmt og godt menighetsfellesskap. Begge menighetsrådene og staben tegner et bilde av inkluderende fellesskap. Dere støtter og oppmuntrer hverandre til frimodighet på tro, omsorg og åpenhet og legger vekt på å se og ta imot andre i en uformell og uhøytidelig tone. Her bygger dere videre på et svært verdifullt og trofast arbeid gjennom mange år.
Da jeg oppfordret menighetsrådet til å nevne det dere særlig verdsetter i Mortensrud menighet, fikk gudstjenesten stor plass. Dere verdsetter sang og musikk – og ikke minst bruk av lovsang – og oppbygges ved evangeliske prekener. «Jeg setter pris på blandingen av det hellige og det alminnelige», var det en som sa. Jeg har samtidig registrert at det er et savn at det ikke er fast kirkemusiker i Klemetsrud kirke.
I det kommende året får dere anledning til å arbeide videre med liturgi og gudstjenesteliv i begge menighetene i rammen av gudstjenestereformen.
Dere setter også pris på Vandringskveldene i Mortensrud kirke med besøk av kjente personer fra ulike samfunnsområder. Dette er arrangement som åpner kirken for mennesker med forskjellig ståsted og som setter kirken på kartet i byen som helhet. Julemusikalen Strålende jul med skuespillere i alle aldre, har vakt oppsikt utover menighetenes grenser.
Dere har inngått det dere kaller misjonspartnerskap med en menighet på Filippinene, samtidig som dere har åpnet kirkelokalene for den filippinske menigheten i Oslo, Jesus is Lord Church. Jeg vil støtte dere i dette samarbeidet med migrantmenigheter som et naturlig element i vårt oppdrag som kristen kirke i vår storby. Som en i menighetsrådet sa: «Vi bor midt i misjonsmarken».
Menighetens virke preges av stort mangfold, og dere ser mulighetene i lokalsamfunnene her. Samtidig skjæres det ned på stillinger i staben. «Vi har et stort kirkekompleks å drifte, men lite personalressurser. Hvordan skal vi greie å holde dette?» spurte en i menighetsrådet i Mortensrud. Det er mange store og små praktiske oppgaver som må ivaretas, samtidig som det trengs ledere for ulike grupper og aktiviteter.
Vi lever i dag i et samfunn der folk er vant til å ta ansvar. Det gir oss en ekstra spore til et fornyet fokus på kall og nådegaver og til å hjelpe hverandre til glede i frivillig tjeneste. Men et utstrakt frivillig arbeid stiller krav til ledelse og oppfølging. Det må derfor bli et sentralt spørsmål fremover hvordan frivillig arbeid i menighetene skal ledes og administreres. En levende menighet har samtidig fokus på mer enn egne aktiviteter. Frivillighet handler også om vårt nærvær i lokalsamfunnet gjennom vennskap og samhold med våre medmennesker.
4. Diakoni
Ved vår ankomst til Kirkens hyggestund på Kantarellen bo- og behandlingssenter ble vi møtt av friske takter og en sangglad forsamling ledet an av sykehjemspresten. Vi ble servert kaffe og kaker av sjuendeklassinger fra Mortensrud skole. De underholdt også med tyrkisk dans og ga hjelpende hender til eldre som trengte det. I møte med de eldre fikk jeg minne om Davids ord i Salmenes bok: «Mine tider er i din hånd». Vår fortid, nåtid og framtid er i Guds hånd, og sagt med Erik Byes Blå salme: «Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid».
Diakonen har god kontakt med Mortensrud skole, og er med på å legge til rette for at elevene også skal kunne være besøksvenner på Kantarellen – til gjensidig glede for både de eldre og de yngre. Jeg er glad for at Kantarellen bo- og behandlingssenter har egen sykehjemsprest. Oppgavene er mange og viktige, det gjelder både samarbeid med de ansatte og møtet med beboerne – uavhengig av livssyn.
Jeg har fått innblikk i et betydelig diakonalt arbeid som omfatter hele aldersspennet - fra de minste gjennom babysang og knøttesang til de eldre med turer og andre arrangement. Heller ikke deres lokalmiljø ble spart for tragedier i 2011 - også i forbindelse med 22. juli - og særlig diakonen ble involvert med sin kompetanse og sine kontakter i lokalmiljøet. Erfaringene fra disse hendelsene føres nå videre ved en beredskapsgruppe i politidistriktet, der diakon og sokneprest deltar sammen med imamer, familiekontor, Røde Kors og politi.
5. Kirke i lokalsamfunnet
«Vi lever i et spennende miljø med et kulturelt og religiøst mangfold», ble det sagt i møtet med staben. Få andre steder i landet er andelen medlemmer i Den norske kirke så lavt som i Mortensrud og Klemetsrud menigheter. På landsplan ligger medlemsprosenten på nærmere 80, i Oslo bispedømme som helhet på vel 61, mens medlemsprosenten i Mortensrud og Klemetsrud ligger på henholdsvis 33,4 og 32,4. Tallene er for øvrig ikke det viktigste. Jeg har gledet med over det liv jeg har møtt her – også det som skjer i samarbeid med andre kristen menigheter. Det gir håp, forventning og glede.
Det religiøse mangfoldet ble synlig for oss under en omvisning på Bjørndal tirsdag med besøk i flere «religiøse hus». Vi tok i øyensyn Jehovas Vitners konferansesenter - Rikets Sal. Vi hadde samtaler med tibetanske buddhister i templet som er under oppføring, og vi besøkte moskeen til Islamic Cultural Center i en enkel brakke som huser bønn, koranskole og andre aktiviteter. I dette nabolaget med over 7000 innbyggere fikk vi se kirkens beskjedne lokaler ved Bjørndal senter, som i all sin enkelhet er viktig for ulike typer diakonalt arbeid i nærmiljøet, blant annet julegran med julemarkering. Samtidig er det uklart hva som skjer med tomten som er avsatt til kirke i området.
Dette var for øvrig ett av temaene som ble tatt opp i møtet med Søndre Nordstrand bydelsadministrasjon og folkevalgte ledelse torsdag i visitasuken. Det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til kirkens rolle i de store utbyggingsplanene og dermed også den store forventede befolkningsveksten – blant annet på Stensrud og Gjersrud. I møtet fikk vi inntrykk av at realiseringen av prosjektene fortsatt ligger noe fram i tid. Kirken på sin side formidlet ønske om å bli holdt orientert om utviklingen i disse utviklingsplanene.
Møtet satte også fokus på fellesarenaer for barn og ungdom og på de eldres situasjon. Kirken fikk anerkjennelse for sin rolle i arbeidet for et godt oppvekstmiljø for barn og unge i samspill med andre religionssamfunn og etater i lokalmiljøet. Mange unge «skuler på hverandre», og det er behov for å bryte ned kulturforskjeller, ble det sagt. Også katastrofen 22. juli viser behovet for fellesarenaer – også fellesarenaer der det er rom for religiøse uttrykk. Det kan imidlertid være utfordrende å finne egnede felles samlingssteder for å koble barn og unge fra ulike miljø. Bydelsledelsen viste interesse for mulighetene som ligger i kjellerlokalene i menighetssenteret ved Mortensrud kirke. I tillegg vil bruk av menighetslokalene på Bjørndal kunne vurderes. Dette ble også tematisert i vårt møte med lokale imamer. Sammen deler vi engasjementet for barn og unges oppvekstmiljø, og vi ser at det er flere muligheter for samspill og samarbeid.
Fra bydelsledelsens side ble det uttrykt bekymring for kapasiteten til å ivareta den økende eldre befolkningen. Kirken ble utfordret på besøkstjeneste overfor hjemmeboende syke og eldre. Fra kirkens side er det viktig at alderdommen ikke blir en salderingspost med tanke på verdighet. Her vil en være best tjent med samlende løsninger.
Det hører med til en visitas å gjøre seg kjent med menighetenes lokalmiljø, med institusjoner og bedrifter der. Siden kirken arbeider for at menighetene skal være såkalte «grønne menigheter» med fokus på ansvar for miljø og skaperverk, var det naturlig å legge et besøk til Klemetsrud Energigjenvinningsanlegg, som med sine høye piper er et landemerke i området. Vi fikk innblikk i en prosess, der avfall fra Oslo og områdene rundt omformes til grønn energi og varme som går ut til boliger og bedrifter – også til Mortensrud kirke. Det er nesten noe evangelisk ved denne prosessen. Det vi ikke lenger anser for å være av verdi, blir der omskapt til verdifull kraft og varme.
Utfordring og utblikk
Visitasen har gitt oss inntrykk av stor kjærlighet til Klemetsrud og Mortensrud kirker og til menighetslivet som utfolder seg her. I det følgende vil jeg oppsummere noen utfordringer som har stått i fokus disse dagene.
1. Personalressurser og frivillig tjeneste
Det er en spenning mellom menighetenes utfordringer og omfattende virke på den ene side og nedskjæringer på den faste bemanningen i staben på den annen side. Jeg støtter menighetsrådet og ansatte på ønsket om å styrke den frivillige tjenesten i menighetene. Det er viktig å sette fokus på kall og nådegaver og på gleden i frivillig tjeneste, og som en sa: «Det er viktig å inspirere frivillige til å stå i tjenesten over lengre tid». La oss både be og arbeide for administrasjon, ledelse og oppfølging av frivillige. Og både Kirkelig fellesråd i Oslo og Bispedømmerådet arbeider daglig med ressurssituasjonen i menighetene.
2. Gudstjenesteliv
Dere er glade i gudstjenesten og har arbeidet frem en form som er særegen for menighetene her. Dette følges godt opp både av ansatte og frivillig deltakelse. I rammen av gudstjenestereformen utfordres dere som menighetsråd, stab og menighet til å arbeide videre med en stedegen, involverende og fleksibel gudstjenestefeiring.
Selv om lokalsamfunnet er preget av mange etniske grupper, er det stort sett etniske nordmenn som deltar i menighetslivet. Jeg støtter dere på ønsket om å inkludere kristne innvandrere, og jeg er glad for samarbeidet dere har med menigheten Jesus is Lord og med andre menigheter og fellesskap i lokalmiljøet. Når katolikkene får sin kirke her i nabolaget, regner jeg også med at de vil bli inkludert i det større kristne fellesskap i denne del av byen. Jeg vil understreke gleden over det økumeniske sinnelaget som er her.
I visjonen for Klemetsrud menighet heter det: «Fellesskap, der Jesus gir forandring, håp og glede». Mortensrud menighet uttrykker det slik: «Mortensrud menighet – en åpen kirke som viser vei til Jesus. Raus, hverdagsnær og himmelvendt». Dette er programerklæringer som legger viktige føringer for menighets- og gudstjenestelivet framover.
3. Trosopplæring – barn og unge
Det er en utfordring for menighetene at dere fortsatt ikke har fått tildelt midler i trosopplæringsreformen, og at det kan være vanskelig å leve med ulik ressursfordeling mellom menighetene i Søndre Aker prosti på dette punkt. I denne ventetiden gjør menighetssekretæren og barnekoordinatoren så vel som menighetsforvalteren en innsats som går ut over det en normalt kan forvente, og jeg utfordrer jeg dere til å arbeide med deres lokale planer for trosopplæring, slik at dere er klare den dagen tildelingen kommer.
Utgangspunktet må da være det gode arbeid som allerede er på gang blant barn og unge. Arbeidet og fellesskapet blant barn, konfirmanter og unge bærer frukt, og jeg vil oppmuntre hele menigheten til å omslutte dette fellesskapet blant unge og de som bærer ansvar for ungdommene i daglig bønn.
4. Samarbeid med skolene
Møtet med skolelederne synliggjorde flere mulige samarbeidstiltak. Skolegudstjenestene før jul er i god gjenge og må videreføres. Besøk i kirkene kan gi verdifulle bidrag til undervisningen – også i andre fag enn RLE. Kirkens ansatte har fagkompetanse som kan tilbys skolene innen flere områder, blant annet i kulturfag og norskfag og i sorg- og krisearbeid. Jeg utfordrer også til å være åpne for samarbeid med andre religiøse ledere om tilbud til elever, lærere og foreldre i skolene.
5. Utvikling i lokalmiljøet
Mitt inntrykk under visitasen er at det er et åpent klima for samarbeid i lokalmiljøet. Jeg støtter dere i videre kontakt med ikke-kristne religionssamfunn, i dialogarbeid og i å finne fellesarenaer og møtesteder for barn, unge og voksne. Konkret kan dere arbeide videre med bruken av kjellerlokalet i menighetssenteret ved Mortensrud kirke og menighetslokalene ved Bjørndal senter. Videre har vi en felles oppgave i å vise at vi ikke aksepterer ekstremisme i noen form. Kirken spiller en sentral rolle i samarbeidet med andre religionssamfunn og etater i nærmiljøet og utfordrer dere til å utvikle det videre.
Det er mange spørsmål knyttet til utbygging og befolkningsvekst og kirkelig nærvær som fortsatt står uten klare svar. Ikke minst gjelder det Klemetsrud menighet. Hva skjer med kirketomten på Bjørndal? Hvordan kan kirken være synlig til stede i områdets kulturelle og religiøse mangfold? Når kommer utbyggingen i Gjersrud- og Stensrudområdet, og i hvilket omfang? Hva vil det bety for kirkehus og kirkelig bemanning? Disse spørsmål skal ikke lamme oss, men tvert imot være en spore til bønn og arbeid for det som ligger foran oss, særlig i Klemetsrud.
Takk
Når jeg skal oppsummerer visitasen i Mortensrud og Klemetsrud menigheter, fylles jeg med takknemlighet og glede. Jeg hilser dere med Paulus’ ord til menigheten i Tessaloniki: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess 1, 2ff)
Så gjenstår det å takke for fellesskapet i visitasuken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring av visitasen. Takk til ansatte som har fulgt oss, til råd og frivillige som har møtt oss. Takk til dere som ser til de praktiske detaljene og legger alt så godt til rette. Takk til Klemetsrud Energigjenvinningsanlegg, Bjørnholt skole og Kantarellen bo- og behandlingssenter. Takk for konstruktive møter til Søndre Nordstrand bydelsadministrasjon og folkevalgte ledelse, til ledere for andre menigheter og moskeer i området. Ikke minst takk til ungdomsledere og ungdommer i Hvilepuls for inspirasjon og frimodighet. Takk til medarbeidere fra fellesråd, proste- og bispedømmekontor. Til sist en takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag, og til dere som har forberedt kirkekaffen. Det har vært - og er - godt å være sammen med dere.
Gud velsigne Mortensrud og Klemetsrud menigheter!