Jeg har hørt mye fremsnakking denne visitasuken i Lysaker og Snarøya menighet. Stab og menighetsråd snakker vel om hverandre. Dere er stolte over livet i menigheten. Dere setter pris på lokalmiljøet – og de på dere – og verdsetter kommunen dere er en del av. Sjelden har jeg gått så mye under en visitas som da vi hadde vår befaring på Fornebulandet og tok i øyensyn endringene som skjer. Befolkningsøkningen er en utfordring, og kirke på Fornebu har vært et viktig tema. Vi skal legge planer og tenke nytt – og samtidig bygge på det vi har. Og vi har tillit til at Gud vil åpne dører.
En visitas er en sentral del av biskopens tilsyn. Formålet er å «støtte, inspirere og veilede menigheter og ansatte, og gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet». Biskopen skal legge vekt på forkynnelsen av Guds ord og gi støtte til menighetens virke og fellesskap. Det heter i visitasreglementet at biskopen og menigheten sammen skal «prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse».
Visitasen gir mulighet til å stanse opp og spørre: Hva er positivt i Lysaker og Snarøya menighet? Hva gleder? Hva smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Hvor ligger utfordringene? Hvordan kan vi løfte fram det gode, slik at vi også kan møte det vanskelige, gi rom for visjoner og se fremover? Dette har vi gjort i uken som har gått.
Kirkebygget
Snarøya kirke er en lavmælt, usminket og ærlig bygning med sine grå betongvegger. I kirkerommet gir Veslemøy Stoltenbergs alterbilde et godt fokus og løft. Siden kirken stod ferdig i 1968, er den omfattet av interesse i fagmiljøene blant arkitekter og er listeført av Riksantikvaren. Den største betydningen har den imidlertid hatt – og har fremdeles – som møtested for tro, høytid, tradisjon og fellesskap i lokalmiljøet. Med sine mange rom gir den plass både for store begivenheter og hverdagslige aktiviteter uken gjennom for dem som bor her. Slik kan mange si at dette er «min kirke».
Under befaring av kirken fikk vi høre at kirken er i god stand, og at nytt lydanlegg vil bli installert i nær fremtid. Dagens belysning i kirkerommet er en utfordring og vil bli tatt med i fellesrådets vurderinger ved budsjettprioriteringene for neste år.
På Kilentunet er det nyoppussede og funksjonelle menighetskontor. Jeg håper det vil bidra til gode arbeidsvilkår og styrket samarbeid i en voksende stab. Avstanden mellom Kilentunet og Snarøya kirke er imidlertid en utfordring. Kirken er mer stengt på dagtid, og de praktiske utfordringene ved arrangement blir større. Jeg har også registrert at Kilentunet ikke uten videre ivaretar behovet for undervisningsrom i det blomstrende konfirmantarbeidet.
Kontakt med lokalsamfunnet
Under den såkalte kaffepraten tirsdag ettermiddag fikk vi innblikk i mye godt frivillig arbeid i lokalmiljøet. I samtaler med stab og menighetsråd har vi også hørt om "goodwill" og åpenhet for menigheten og det kirken står for. Det viser seg blant annet i høy deltakelse i kirkelige handlinger som dåp og konfirmasjon. Denne tilliten er bygget opp over tid og viser at dere tar visjonen for Lysaker og Snarøya menighet på alvor: «Et mangfold av møtesteder, med nærhet til Gud, lokalmiljø og samtid». Dette samstemmer med visjonen for Oslo bispedømme: «Med Jesus Kristus som sentrum skal kirken i Oslo bispedømme være levende, nær og tilgjengelig». Dere har Jesus Kristus som sentrum for det dere gjør – levende, nær og tilgjengelig for mennesker her på Lysaker og Snarøya. Det kommer også til uttrykk gjennom menighetsbladet, et viktig kontaktorgan inn i lokalsamfunnet, og honnør til dere som driver det frem i samarbeid med Høvik menighet.
Menigheten har mange frivillige som gjør en stor og trofast innsats. Men det er behov for flere, og ved ulike anledninger er det uttrykt: «Hvordan kan vi åpne opp for flere frivillige? Hvordan kan vi knytte sammen "goodwill" med deltakelse og forpliktelse?» En av de unge medarbeiderne stilte også spørsmålet: «Hvordan kan vi her utvikle oss som en missional menighet?»
Når jeg er på visitas, stiller jeg gjerne spørsmålet: Hvor er de fattige blant dere? Noen er fattige – også i Bærum – ikke minst i innvandrerfamilier uten arbeid og i familier med sykdom eller rus. En i menighetsrådet svarte imidlertid slik: «Den største fattigdom er ensomheten». Ensomhet finner vi i alle aldersgrupper og samfunnslag, og det er en stadig utfordring i et levende menighetsliv.
Barn og unge. Trosopplæring
Oppslutningen om dåp og konfirmasjon er høy. Dere har dåp tre søndager i måneden – i tillegg til at mange døpes i andre kirker. «Dåp i Snarøya kirke er det vakreste som finnes», ble det sagt. Det er heller ikke rart at konfirmantene trives når staben uttrykker at konfirmantene er topp, og at de er glede! Dere får også god tilbakemelding på det dere gjør. Og det at 48 av 62 konfirmanter fortsetter i ungdomsarbeidet med ledertrening etter konfirmasjonen, er en god attest. Dere forteller at konfirmantene ønsker å lære mer om Bibelen også etter konfirmasjonen. I tillegg ønsker også foreldrene å lære mer. Dere har tanker om oppfølging, men spør likevel: «Hvordan få tid og ressurser til å ta tak i det?»
Dere har et variert tilbud til barn og unge: Babysang, Sprell Levende, Barnegospel, utdeling av fireårsbok, og det er juleverksted, filmkvelder, Halloween, Våkenatt og mye mer. Dere har også fokus på foreldrene, at de må bli kjent med det barna lærer og opplever. Jeg registrerer med glede at dere er opptatt av trosinnholdet i barne- og ungdomsarbeidet. Det er imidlertid utfordringer knyttet til språk: «Vi finner ikke språk for tro hos mange», sa en av medarbeiderne. Men så setter dere dere ned og snakker med dem, om filmer de ser og troens plass i deres virkelighet. Språk og virkelighetsforståelse henger sammen, og måten dere møter dette på, gjør inntrykk.
Lysaker og Snarøya menighet har ennå ikke vært tilgodesett med midler gjennom den nasjonale trosopplæringsreformen. Vi forventer at dere og Bærum prosti nå står for tur. Likevel har dere prioritert trosopplæring, og jeg har merket engasjementet hos menighetsrådets leder og medlemmer så vel som i staben. Reformen vil kreve en lokal plan for trosopplæring i tråd med den nasjonale planen «Gud gir – vi deler». Den legger opp til en systematisk arbeid med innhold, bredde og et visst antall timer fra null til 18 år. Her ligger det til rette for samspill med det pågående barne- og ungdomsarbeidet. Menigheten kan allerede nå starte dette planarbeidet, slik at dere er i gang den dagen tildelingen kommer. Men jeg ser at det vil bli en utfordring å ivareta bredden når befolkningen øker.
I dagens kultursituasjon er dere også opptatt av de voksne, av dåps- og konfirmantforeldre, av deres kunnskap om kristen tro og kristen livspraksis i hjemmene. Dette er spørsmål som nå drøftes mange steder i vårt bispedømme. Her ligger nok det neste vesentlige løft vi må ta i vår kirke. Kanskje er det noen frivillige som vil se det som sin særskilte oppgave å gå inn i denne utfordring her i menigheten?
Skole/kirke-samarbeid
Onsdag morgen fikk jeg en flott velkomstsang i allmøtet på Snarøya skole:
Velkommen biskop Kvarme! Vi synger høyt i kor. En BISPEVISITAS er for oss et ukjent ord. Vi håper å få lære hva jobben din kan være. Velkommen til vår skole, og stedet hvor vi bor.
Jeg møtte en sangglad gjeng fra første til sjuende trinn som framførte både Anti-Jantelov-sang og sang om «Stopp! Ikke mobb!». Jeg fikk også kloke spørsmål fra hvert trinn: «Hva mener du er den viktigste setningen i Bibelen?», «Følger du Bibelen til punkt og prikke?», «Hvordan er det å være biskop?» og «Kan du fortelle om en vanskelig oppgave du har gjort?». I møte med rektor og lærere ble det lagt vekt på den gode tradisjonen for samarbeid mellom skolen og kirken, og at dette er viktig for å gi elevene kulturell kompetanse. Under kaffepraten på tirsdag understreket også rektor på Lysaker skole betydningen av samarbeidet med menigheten. Hun sa: «Ingen tuller med juletiden på Lysaker skole!»
Gudstjenestefeiring
Dere forteller om stabil gudstjenestedeltakelse og gleder dere over at mange møter opp ved større begivenheter, ved dåp, konfirmasjon og gravferd. Samtidig merker dere week-end-kulturen. Mange reiser bort i helgene, og det virker inn på oppslutningen søndag formiddag. Familiegudstjenestene står imidlertid sterkt, ikke minst ved at barn fra ulike deler av barnearbeidet bidrar.
Om plassen i kirken kan være god enkelte søndager, er det et yrende liv med aktiviteter gjennom ukedagene – på grensen av kirkens kapasitet. Vi fikk oppleve noe av det på familiegudstjenesten torsdag kveld, der vi fikk en inntrykksfull gjennomgang av Bibelens viktigste fortellinger med kor, ulike aktører og kulisser. Med avsluttende kveldsmat var det en flott opplevelse.
Lysaker og Snarøya menighet fikk i fjor høst, i likhet med de fleste menighetene i Oslo bispedømme, godkjent ny grunnordning for gudstjenestelivet i rammen av gudstjenestereformen. På grunn av sykdom i staben har dere ikke kommet langt i å gjennomføre planene. Men nå ser dere mulighet til å komme i gang for alvor. Jeg håper det vil berike gudstjenestelivet, og at dere lykkes med å involvere nye i forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten.
Diakoni og misjon
Jeg rakk så vidt å møte deltakerne på hyggetreffet på Kilentunet torsdag. I tillegg er vi informert om flere diakonale tiltak i menigheten som diakonen og andre har ansvar for. Jeg har også registrert at dere er i ferd med å opprette et diakoniutvalg, og påbegynte planer for diakoni forventes klare denne høsten. Det vil være gode redskap for utadrettet diakonalt virke, og blir ikke minst viktig i den rivende utviklingen i årene som kommer.
Ungdom er i en sårbar fase av livet, og kravet om det perfekte er tyngende. Bak fine fasader kan det skjule seg mye ensomhet. Menigheten ser og gjør noe med denne utfordringen, blant annet gjennom Snarøya ungdomssenter. Dere forteller om ungdommer som har behov for å «henge og skravle», for å prate med voksne, å bli sett og hørt. I visitasrapporten skriver dere om kirken som «et fristed i en hektisk hverdag». Ja, det er viktig å vise ungdommene at en bryr seg, at de er elsket i seg selv. Jeg er også glad for det diakonale arbeidet blant ungdommer i 13-20-prosjektet i Sandvika sentrum som dere deltar i sammen med de andre menighetene i Bærum.
I vår kirke har vi fokus på menighet og misjon, både lokalt og globalt, og vi har samarbeid med de fleste misjonsorganisasjoner i det vi kaller "Samarbeidsråd for menighet og misjon". Disse dagene har vi også merket et globalt engasjement blant menighetens medlemmer. Når dette får rom blant unge og eldre, vil det også bidra til vitalitet og sette oss inn i den store sammenhengen som vi er en del av i den verdensvide kirke.
Det nye Fornebu
Å komme til Fornebulandet er å møte en byggeplass og en vekstsone. Vi er vitne til en byutvikling med en befolkningsprognose på rundt 20.000, tilsvarende en norsk by som Lillehammer. Og det innenfor Lysaker og Snarøyas menighetsgrenser. Et så stort byområde vil trenge møteplasser for barn, unge og voksne, steder som er sosialt lim og skaper tilhørighet. Det sier seg selv at Snarøya kirke med sin geografiske plassering, 250 sitteplasser og begrensede ekstrarom ikke har mulighet til å imøtekomme de nye utfordringene. Et stort utredningsarbeid ble for flere år siden lagt ned av menighet, fellesråd og kommune, men ble lagt på is etter kommunestyrets vedtak i 2008.
Onsdag hadde vi en to timers spasertur rundt Fornebulandet, og torsdag drøftet vi utfordringene med ordfører og ledelse i Bærum kommune. Vi understreket at det nå er tid for å hente frem eksisterende dokumenter og komme i gang med videre samtaler og planer. Det har også vært tenkt fleksibelt om den nye kirken: et vigslet kirkerom som eies av kirken, kombinert med fellesarealer til sambruk med bibliotek og kulturfelt, konserter og andre aktiviteter. Når det gjelder sambruk, må mange spørsmål finne svar, ikke minst i samspill med andre aktiviteter og rom også for andre trossamfunn. Fra kommuneledelsens side ble det understreket at uenighet nå ikke går på sak, men heller på fremdrift og tidsplan. I en stram budsjettsituasjon må barnehage og skole ha prioritet, ble det sagt. Jeg oppfattet det imidlertid slik at ordføreren er positiv til å hente fram planene som finnes, slik at behovsundersøkelse og planer er kommet langt når økonomien tillater byggestart. Så blir det opp til politikerne å prioritere.
Når dette er sagt, vil jeg understreke at Lysaker og Snarøya menighet allerede nå har ansvar for dem som bor på Fornebu. Dette ansvaret kan ikke utsettes til ny kirke står der, men må ivaretas med de lokaler og ressurser vi nå har.
Under visitasen drøftet vi også menighetens og prestetjenestens rolle overfor de mange bedriftene som har etablert seg her. Er det mulig å finne frem til samarbeidsformer som alle er tjent med? Oslo bispedømme har erfaring med bedriftsprest. Dette gir noen muligheter, men krever ressurser. Her er det grunn til å tenke nytt: Kan menigheten være og gjøre noe for disse bedriftene og for folkene der? Kan folkene og bedriftene bety og gjøre noe for kirken her? Hvordan kan vi forholde oss til næringslivet her på en konstruktiv og realistisk måte? Kanskje de frivillige i menigheten med kontakter inn i disse bedriftene kan sette oss på sporet?
Menighetsråd, stab og frivillige
Mitt inntrykk fra disse visitasdagene er at dere vil hverandre vel. Dere gir uttrykk for at dere er stolte av hverandre og over det dere får til sammen. Slik jeg har sett det, er dere i stand til å anerkjenne det som har vært og det som er gjort, og samtidig åpne opp for og hilse forandring velkommen. Stikkordene er kontinuitet og fornyelse. Flere – både i stab og blant frivillige – har stått lenge i tjenesten. I det siste har også nye ansatte og frivillige kommet til, og dere ønsker flere frivillige inn. Slik sett har dere gode forutsetninger som team for fremtiden.
Sammen evner dere å gjøre de store drømmene til små skritt! Jeg vil gjerne gi honnør til menighetsråd og stab for det engasjement dere viser, for viljen og evnen til å møte de utfordringer dere står overfor.
Takk
Når jeg nå oppsummerer visitasen i Lysaker og Snarøya menighet, fylles jeg med takknemlighet og glede. I dag gjør jeg Paulus’ ord til menigheten i Tessaloniki til min hilsen til dere: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess 1, 2-4)
Så gjenstår det å takke for fellesskapet i visitasuken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring av visitasen. Takk til ansatte som har fulgt oss. Takk til menighetsrådet og frivillige som har møtt oss. Takk til dere som ser til de praktiske detaljene og legger alt godt til rette. Takk til barna og ungdommene som tok oss med på reisen gjennom Bibelen. Takk til rektor og alle vi møtte på Snarøya skole. Takk til ordfører og ledelse i Bærum kommune for konstruktivt møte og gode orienteringer.
Takk til prost og til medarbeidere fra fellesråd og bispedømmekontor. Til sist en takk til alle som har forberedt og deltatt i gudstjenesten i dag, og til dere som har ansvar for kirkekaffen. Det har vært, og er, oppmuntrende å være sammen med dere.
Gud velsigne Lysaker og Snarøya menighet!