Hva er en visitas?
Ordet visitas er avledet av samme latinske ord som visjon – det handler om å se. Visitasen er en del av biskopens tilsyn, og for å ha tilsyn må en se og møte menighetene. En visitas skal gi mulighet til å stanse opp, lytte og spørre: Hva er positivt? Hva er det som gleder? Hva er det som smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Hvor ligger utfordringene?
I "Visitasreglement for Den norske kirke" heter det at biskopen skal «gi støtte til menighetens virksomhet og styrke fellesskapet i menigheten», og sammen skal vi «prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse». En visitas skal løfte fram det gode, slik at vi også kan møte det vanskelige, gi rom for visjonene og se framover.
I visitasreglementet heter det også at biskopen skal holde et foredrag med inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, gi råd for videre arbeid og inspirere til fortsatt innsats. Det skal nå skje i det følgende.
Kirkehuset: Midt i Haugeruds hjerte
Kirken her ligger midt i hjertet av Haugerud sammen med kjøpesenter, skoler, barnehage, aktivitetssenter, frivillighetssentral og T-banestasjon og er omkranset av boliger på alle kanter. Da boligbyggingen skjøt fart på 60-tallet, var det stort sett etniske nordmenn som flyttet inn. Siden den tid har befolkningen gjennomgått betydelige endringer og preges i dag av et variert etnisk og kulturelt mangfold.
Kirken ble bygget som en tidstypisk arbeidskirke og innviet i 1975 – midt i den rivende utbyggingsperioden. Kirkerommet er lyst og luftig. Det stemmer til høytid og preges av det vakre og talende alterteppet «Fra mørke til lys» av Else Marie Jakobsen, et hovedverk i nyere norsk kirkekunst. Samtidig har barna fått sin krok bakerst i kirkerommet, der deres kunst får sitt uttrykk.
Under visitasen fikk jeg innvie et annet sakralt rom, et lite «stille rom» i underetasjen. Rommet har lav terskel med mulighet til ro og ettertanke, til lystenning og tidebønn. Med dette har jeg fått inntrykk av en kirke som preges av bønn og arbeid, ro og aktivitet, og som med sine to etasjer rommer et mangfold av funksjoner og aktiviteter: Tirsdag kveld fyltes menighetssalen til misjonsmøte, torsdag var det yrende liv i underetasjen med barnevogner og babysang ett sted og formiddagssamling et annet. Fredag kveld frydet jeg meg over full aktivitet med virkeglade «amigos». Slik er kirken et viktig samlings- og møtested i lokalmiljøet.
Men i samtaler har dere fortalt at mange som kommer inn i første etasje, ikke tar steget opp i kirkerommet. For mange synes terskelen for høy mellom etasjene. Men konfirmantene, sier dere, de bruker hele kirken. Det er med andre ord en utfordring å bygge ned terskelen mellom underetasje og kirkerom slik at det blir «mer liv i kirkerommet», som en sa.
Haugerud kirke ser ved første øyekast ikke ut som en tradisjonell kirkebygning, og dere forteller at folk kan gå forbi uten å oppdage at det ligger en kirke her. Er det vegetasjon som kan fjernes? Er det synlige tegn som kan forsterkes? Det er en utfordring for fellesrådet og menighetsrådet å se om noe kan gjøres med enkle grep.
Dere ønsker også å nå ut med informasjon om det som skjer i menigheten. De nye oppslagstavlene utenfor kirken er fine og synliggjør kirken og dens tilbud for forbipasserende. Ved sist årsskifte ble menighetsbladet «Kirkekontakt» lagt ned, og dere satser nå på aktive hjemmesider og på oppslagsmonterne utenfor kirken. Dette blir viktige redskap å utvikle videre. I tillegg er det viktig å utvikle videre den gode kontakten dere har med lokale institusjoner og brukere.
Gudstjenesten
Haugerud menighet er en glad gudstjenestefeirende menighet, og statistikken viser at deltakelsen er jevnt god, men kan variere. I samtaler har organistene framhevet den gode menighetssangen. Dere har kirkekoret Alna Vocalis, og Hellerudkoret deltar ved ulike arrangementer, for eksempel ved friluftsgudstjenester for bydelen på Tveten gård. Og på Maria Budskapsdag var det urfremføring av Magnificat av menighetens egen Hans Arne Akerø.
Med slike lokale krefter og innslag og et engasjert gudstjenesteutvalg stiller dere sterkt i arbeidet med å fornye gudstjenestefeiringen. I kirken som helhet pågår det nå en omfattende reform av gudstjenesten, og lokale grunnordninger skal være godkjent og tas i bruk senest fra 1. søndag i avdent i år. Dere er allerede kommet langt med en lokal og stedegen gudstjeneste for Haugerud menighet.
Nye liturgier kan være både inspirerende og utfordrende. Vante kirkegjengere må på nytt følge med i gudstjenesteheftet og lære nye tekster og melodier. Kanskje noen opplever at det trygge og kjente blir borte. Samtidig utfordrer det til å oppdage nye sider ved troen og tilbedelsen. En viktig side ved reformen er å involvere flere i utforming og gjennomføring av gudstjenesten. Her ligger det muligheter – også for dere til å utfordre noen som ikke er blitt utfordret tidligere. Og målet må være at denne fornyelse gir økt glede og deltakelse i menighetens gudstjenestefeiring.
Vel halvparten av befolkningen innenfor Haugerud menighet tilhører Den norske kirke. Andelen har gått ned de senere årene og følger tendensen i prostiet, bydelen og byen for øvrig. Blant de mange innbyggere med annen kulturell og religiøs bakgrunn er det også er det mange kristne. I Haugerud menighet utvides kirkeperspektivet i samarbeidet med den lutherske eritreiske menigheten. Det er to språk i menigheten, sier dere: bokmål og eritreisk. Det tette fellesskapet opplever også barna de møtes på søndagsskolen under gudstjenestene.
I 2010 samlet de 13 menighetene i Østre Aker prosti og 10 migrantmenigheter seg til felles gudstjeneste i Østre Aker kirke. Jeg håper det kan bli en årlig tradisjon. Dette større fellesskap utgjør en rikdom i nærmiljø og kirkeliv i Groruddalen.
I dag har vi feiret gudstjeneste sammen med våre eritreiske trossøsken, og at vi har brukt tekster og sanger på både eritreisk og norsk. Jeg kjenner også til at dere sporadisk låner ut kirken til en læstadiansk menighet. Jeg er glad for denne åpne og rause holdningen og viljen til å imøtekomme andre kristne med en annen tradisjon vår.
Barn og unge
Det er lenge siden jeg har vært omgitt av så mange fjerde til sjuende-klassinger som på Amigos fredag kveld. Underetasjen sydet av liv med over hundre barn og voksne som fylte rom og ganger. Fire flotte sjuendeklassinger viste oss de ulike aktivitetene, og jeg fikk prøvd både klatrevegg, discodans og stille rom. Jeg ble imponert over sangen som løftet taket i samlingsstunden: «Det Gud har gjort for meg, det gjør meg sterk» og «Gud er alltid med meg, selv om jeg er lei». Andaktsholderen spurte: «Er kjærlighet noe verdt hvis du ikke merker den?» og oppsummerte: «Vi trenger ikke gjøre så mye selv for å bli elsket av Gud, slik vi er».
Det var godt å møte barna og se vennskap og frisk livsutfoldelse på tvers. Det er imponerende at klubben har eksistert i ti år – med 150 betalende medlemmer i 2011. Én fredag i måneden stiller et korps av frivillige ledere opp, ungdom og voksne. Og noen har vært med helt fra starten. «Jeg får så mye tilbake», var det en som sa. Det fyller oss med takknemlighet for den innsatsen dere gjør. Haugerud kirke er usedvanlig godt egnet til klubbarbeid – med de mange rommene i underetasjen og muligheter for mange parallelle aktiviteter. Utfordringen framover blir å «holde trykket oppe» og å fortsette å rekruttere og ta vare på ledere i ulike aldre.
Onsdag kveld var jeg sammen med konfirmantene. Først var det liturgisk samling i kirkerommet. Deretter ble jeg plassert i en rød sofa og kryssforhørt av kapellanen. Det er oppmuntrende å se så mange flotte konfirmanter. Å være konfirmant er å være i en fase av livet der vi også er på leting etter oss selv. Troen betyr mye for å finne ut hvem vi er. Det å være døpt, gir en tilhørighet til Jesus Kristus og til et fellesskap som gir mening i hverdagen på skole og i arbeid.
Av årsmeldingen for 2011 ser jeg at dere er i ferd med å bygge opp et ungdomsarbeid etter konfirmasjon med Minilederkurs og Ungdomskveld i kirken. Det flott at Haugerud menighet lønner to ungdomsarbeidere som tar dette ansvaret og brenner for at barn og unge skal få høre om Jesus.
Stillingen som leder av trosopplæringen i samarbeidsenheten for Haugerud, Ellingsrud, Furuset og Østre Aker menigheter har nå stått ledig en tid. Gledelig er det derfor at ny trosopplæringsmedarbeider er på plass, og at arbeidet med lokal trosopplæringsplan videreføres.
I 2011 sier statistikken at 26 barn ble døpt i Haugerud kirke, mens 40 av menighetens dåpsbarn ble døpt i andre kirker. Videre forteller dere at bare 50 prosent av barna fortsatt bor her ved utdeling av 4-årsbok. Det sier noe om stor mobilitet i denne familiefasen. Jeg ser av årsmeldingen for 2011 at dere har tradisjoner for utdeling av 6-årsbok, men at det har vært vanskelig å rekruttere barn til Tårnagenthelg og Lys Våken. Å innarbeide nye tiltak tar gjerne tid.
Kirke og skole
Onsdag morgen ble vi ønsket velkommen av elever på Tveita skole, før vi gikk videre til samtale med skoleledelsen. Skolen rommer elever fra 40 nasjoner, og to av tre har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Men barna har stort sett norsk identitet. De er «fargeblinde», sa rektor. Skolen og kirken samarbeider om skolegudstjenester i kirken før jul, og på tross av at elevene representerer ulike religioner, er det få som melder avbud til disse gudstjenestene.
På tampen av møtet ble kirken utfordret til bredere kontakt med skolen: Dere skulle være mer frimodige i formidlingen av kristen tro og tradisjon og i kontakt med skolen! sa rektor. Det er ikke snakk om å forkynne, men å bidra i undervisningen. Kirken har større spillerom overfor skolen enn det dere bruker i dag, ble det sagt. Jeg er glad for invitasjonen og denne åpne og inviterende holdningen. Desto viktigere er det at de mulighetene vi går inn i blir brukt godt. Samtidig ser jeg at menigheten har begrenset kapasitet til å imøtekomme oppfordringen.
På Haugerud ungdomsskole orienterte elever fra elevrådet om skolen og miljøet. Sammen med skoleledelsen fortalte de om en betydelig snuoperasjon og forandring i skolemiljøet. De fortalte om fokus på læring, miljø og dannelse, og at det er viktig at voksne er til stede blant elevene, bygger tillit og stiller krav. Også samarbeidet med foreldre og foresatte har tatt en god vending. Ungdommene gav tydelig uttrykk for at de ikke er opptatt av hudfarge og religiøse forskjeller, og de ulike kulturelle uttrykkene får komme til syne på arrangement på skolen. På mitt spørsmål om hvordan de lar mangfoldet vokse, fikk jeg ett ord til svar: Respekt. Også Haugerud har tradisjoner for gudstjeneste i kirken før jul. Da kommer ca 240 av de i alt 340 elevene.
På Haukåsen skole fikk vi overvære en konfirmanttime med fire elever som trenger alternativ og supplerende undervisning. Elevene kommer fra hele byen, derfor skjer konfirmasjonen i konfirmantenes hjemmemenigheter. Det var sterkt å oppleve denne konfirmanttimen med Carsten Schuerhoff, der budskapet måtte være enkelt, visuelt og tydelig. Jeg er glad for at Haugerud menighet har et godt samarbeid med skolen – også om gudstjenester i kirken før jul.
Diakoni
Haugerud menighet er en diakonal menighet i vid forstand og en foregangsmenighet. Dere er glad i mennesker, liker mangfold og kontraster. Rommene fylles, mange virker sammen, og ansatte og frivillige setter pris på hverandre. I løpet av visitasen har jeg fått høre om mange gode tiltak: Samarbeidet om Værestedet hver tirsdag i Ellingsrud kirke, lørdagskafé med bruktmarked, formiddagstreff, internasjonal kafé, åpen kirke, besøkstjeneste, sorggrupper i samarbeid med andre menigheter og mye mer.
Noen av aktivitetene har jeg fått være med på under visitasen. Torsdag formiddag hilste jeg på mødre med babyer på babysang i underetasjen. Mange menigheter har sett verdien av denne arbeidsformen. I tillegg til at sang og rytme er viktig for babyene, får mødrene kontakt og fellesskap som bidrar til trivsel og tilhørighet.
Samme formiddag møtte jeg Maria og Florin fra romfolket som hadde vært med å stelle i stand til frokosttreffet. De har en sterk historie om tigging som nødvendig for å overleve – samtidig som de ønsker å tjene penger ved eget arbeid. I Haugerud menighet har dere tatt imot dem, inkludert dem og gitt dem oppgaver i kirken.
Oslo bispedømme har nå fått en gruppe som arbeider med hvordan vi som kirke og kristne kan møte romfolk og tiggere. Gruppen har fått det gode og karakeristiske navnet "HjerteRom" og har utarbeidet et informasjonsskriv som nå er sendt til våre menigheter. Haugerud har gått i spissen, med Hilde Kirkebøen og Morten Karlstad, og det var naturlig å markere det under formiddagstreffet på torsdag, i nærvær av Østlandssendingen og Groruddalen Avis.
Som biskop er jeg opptatt av hvordan vi som kirke møter mennesker og arbeider for menneskers verdighet, uansett bakgrunn og livssituasjon. I dagens debatt om tigging og tiggere, om romfolk og lovgiving med forbud mot tigging, vil vi som kirke peke på alternative veier og nødvendigheten av å møte mennesker på gata med respekt, som medmennesker. Jeg oppfordrer derfor staber, menighetsråd, diakoniutvalg og frivillige i bispedømmet til lære av erfaringene fra Haugerud, lytte til innspillene fra HjerteRom og finne alternative veier til å møte denne utfordring.
Menighetens diakonale arbeid innebærer også god kontakt med Frivillighetssentralen og Seniorsenteret. Mange av de samme frivillige medarbeidere og brukere begge er med begge steder, og tiltakene utfyller hverandre. Under vårt besøk på seniorsenteret møtte vi flere som vi alt hadde møtt i kirken. Med de mange muligheter for aktiviteter, fra snekring og strikking til trimgrupper, bidrar senteret og sentralen til livskvalitet hos innbyggerne i området. Frivillighet gir mening og glede begge veier, ble det understreket.
Vi erfarer stadig at godt arbeid på mange områder står og faller med frivillig innsats. En viktig utfordring for Haugerud menighet, så vel som for hele bispedømmet, er å ha en strategi for frivillighet: Hvordan rekruttere frivillige? Hvem rekrutterer vi? Hvordan kan vi ta vare på dem? Hvem har ansvar for å lede? Og da handler det ikke først og fremst om å sikre aktiviteter, men om å gi den enkelte rom og mulighet til å være med i fellesskapet med de gaver Gud har gitt oss.
Misjon
«Enhver menighet med respekt for seg selv bør ha et misjonsengasjement i tillegg til det lokale arbeidet», sa sokneprest Normann Hurum ved åpningen av misjonsmøtet tirsdag kveld. Sang hører også med til et misjonsmøte. Møtet startet og avsluttet med vakker og talende solosang ved Per Bratlie, og Hellerudkoret sang om våren og kjærligheten som «evighetens tone i det himmelske system».
I rammen av SMM (Samarbeidsråd for menighet og misjon) har Haugerud menighet tidligere støttet et menighetsbyggende prosjekt gjennom Normisjon i Mali. Vi fikk et engasjerende innblikk i det nye prosjektet «Misjon Kina» gjennom Det Norske Misjonsselskap, der dere støtter det lutherske teologiske seminaret i Hong Kong, en bibelskole i Hunanprovinsen og trykking av kristen litteratur.
Misjonstenkningen har gått gjennom store endringer de siste hundre årene. Tidligere var blikket rettet mot kontinentene i sør og øst og på misjonsarbeid der ute. Fokus rettes nå mer mot kirken som et verdensvidt fellesskap, mot den lokale menighet som konkret uttrykk for dette fellesskap, og mot samarbeid på tvers av geografiske, kirkelige og kulturelle grenser. I løpet av disse årene har de kristne menighetene i sør og øst vokst og utgjør nå et tyngdepunkt i den verdensvide kirke. Samtidig opplever vi at kristne fra andre deler av verden kommer til Norge og beriker vårt kristne mangfold, slik dere nå erfarer med den eritreiske menigheten. Målet må være – slik dere ønsker her i Haugerud – at vi blir "misjonerende menigheter med både et lokalt og globalt perspektiv."
Menighet i en mangfoldig bydel
Onsdag morgen ble vi vist rundt på Tveita senter av senterledelsen og representanter fra OBOS. Vi møtte et moderne og trivelig nærsenter som også er som møteplass og «landsbytorg» for befolkningen i området. Senteret leier ut standplass til ulike aktører, noe som også Haugerud menighet har benyttet seg av. Vi fikk høre om sosiale tiltak fra senterets side når de oppdager barn og unge med behov for oppfølging av ulike slag. Fra andre kjøpesenter kjenner vi til gode erfaringer med senterdiakoner som har som oppgave å møte barn og unge som trenger å bli sett. Kanskje er det en oppgave også for kirken her å arbeide videre med konseptet senterdiakon også i dette området.
Samme dag møtte vi bydelsledelsen i Bydel Alna, som med sine nærmere 50 000 innbyggere kunne innta plassen som Norges 15. største by. 45,7 prosent har innvandrerbakgrunn fra 150 land. Det er store variasjoner i boligstruktur og levekår innad i bydelen. Groruddalen som helhet scorer lavt på undersøkelser av levekår – lønn, helse, utdanning, levealder med mer. Likevel scorer Groruddalen høyt på trivsel, og vi har møtt mye glede og stolthet i bydelen under visitasen.
I denne situasjonen er bydelspolitikere og -administrasjon opptatt av å bygge bro mellom ulike etniske og religiøse grupper. Bydelen har engasjert en person for å registrere og bidra til kontakt mellom forskjellige religioner og trossamfunn. Det er også tatt initiativ til felles møteplasser, som "Internasjonalt råd" og "Furuset believers", og likeså til mer sporadiske møter og samtaler mellom ulike grupper.
I samtalen med bydelsledelsen nevnte vi den støtte som tidligere har vært gitt til Værestedet i Ellingsrud kirke, og vi ser frem til at dette samarbeid kan føres videre. Samtalens særlig fokus var imidlertid den befolkningsvekst som vil komme i bydelen, også i Haugerud menighet, og som utfordre til nærmere kontakt og samarbeid mellom bydel og menighetene her.
For en tid tilbake skrev ledelsen i Groruddalens fire bydeler et brev til Oslo bispedømmeråd i forbindelse med omstruktureringen av menighetene i prostiet og understreket kirkens betydning for beboerne i dalen. Fra bispedømmets side har vi også ønsket en tettere dialog med bydelene her om utviklingen framover, og vi håper den samtale som allerede er gjennomført med kommuneledelsen i Rådhuset kan videreføres med bydelsledelsene i Østre Aker prosti – eller i Groruddalen prosti som er foreslått som nytt navn.
Menighetsråd, stab og frivillige
I møter med stab og menighetsråd stilte jeg spørsmålet: Hva er det dere særlig verdsetter ved Haugerud menighet? Gjennom refleksjonene fikk jeg innblikk i en stor kjærlighet til mangfoldet i menigheten. «Det er høyt under taket. Menigheten favner bredt. Det er spredning i alder og mennesketyper og mange frivillige. Alle er velkomne til Haugerud kirke!» ble det sagt. Dere er glade i mennesker. Kirken ligger sentralt og er åpen og inkluderende, slik at folk lett kan stikke innom, og mange engasjerer seg.
Dette kommer også til uttrykk i Haugerud menighets visjon: «Haugerud menighet er en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke som i ord og gjerning forkynner Jesu Kristi evangelium». Videre sier dere: Sammen vil vi bygge et fellesskap der:
- Vi møter hverandre og alle i vårt nærmiljø med respekt; - Den enkelte blir sett, møtt og opplever seg som en fullverdig del av fellesskapet; - Alle har anledning til å bruke sine gaver og sin kreativitet i fellesskapets tjeneste lokalt og globalt.
I samtalene nevnte dere også noen satsingsområder framover. Frivillighet står sentralt. Dernest givertjeneste og nye bibel- og bønnegrupper. Og endelig utviklingen av Haugerud kirke som åpen kirke. Her tenker jeg dere er på rett vei og vil oppmuntre dere til å arbeide videre med disse utfordringene framover.
Samtidig som dere vil mye og får til mye, har dere slitt med en vanskelig ressurssituasjon – særlig på personalsiden. Tidligere hadde dere tre prester, nå er det to. Mer kritisk har det vært i det siste når det gjelder ansatte i Fellesrådslinjen. I arbeidet med omstrukturering av menighetene i Groruddalen vil Haugerud menighet bli mindre direkte berørt enn andre menigheter i prostiet. Men en felles visjon for Bispedømmeråd og Fellesråd vil være å styrke de stabene vi har, slik at vi bedre kan bidra til levende fellesskap og åpne kirker. Vi vil også følge den befolkningsvekst som forventes med tanke på menighetens liv og virke, også når det gjelder ressurser til stab og menighetsråd.
Menigheten har en særdeles dyktig stab, et motivert menighetsråd og mange engasjerte frivillige, og jeg vil gjerne gi dere honnør for deres trofasthet og ustoppelige kreativitet – ikke minst i tider med begrensede ressurser og stor slitasje. Ingen særskilt nevnt, ingen glemt. Likevel kan jeg ikke avslutte uten å nevne det veiskille som nå ligger foran dere. Om én måned avslutter sokneprest Normann Hurum sin 25-årige tjeneste i Haugerud.
Kjære Normann! Det har grodd og gror i dine spor der du ferdes. Haugerud har fått 25 år, det er mer enn menigheter normalt får av en prest, og du har ikke spart deg, men gitt mer enn vi normalt kan forvente. Du er en glad forkynner, en klok sjelesørger, en vis veileder og en motivert misjonsmann. Du har hjerte for barn og unge, for voksne og eldre. Under visitasdagene har vi også erfart det vi visste - din kjærlighet til menneskene og omgivelsene her. Du har samlet menigheten, og du har satt den i bevegelse i tider med mange endringer. Haugerud har vært velsignet med deg som sokneprest.
Oppsummerende
I dag ser jeg Haugerud menighet for meg som et stort, frodig og livskraftig tre. Greinene er mange, og forgreningene strekker seg livgivende ut i lokalsamfunnet. Men greinene fører også innover – til fellesskapet i Guds hus og i Jesus Kristus.
Dette treet er et mangfoldig tre, med greiner som naturlig nok strekker seg ut i mange retninger. Min bønn for Haugerud menighet er derfor at dere legger vekt på så søke sammen og styrke fellesskapet og enheten på tvers av dette mangfoldet. Det gjelder også enhet på tvers av politiske, kirkelige og teologiske meninger. Denne enhet og dette fellesskap kommer dypest sett til uttrykk i gudstjenesten, der vi sammen og stadig på nytt rotfestes i Guds kjærlighet til oss i Jesus Kristus.
Ved avslutingen av denne visitasen hilser jeg dere derfor med Paulus´ bønn for menigheten i Efesus. Det er også en bønn om enhet i mangfold: "Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap." (Efes 3,17-19)
Så gjenstår det å takke for fellesskapet i visitasuken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring av visitasen. Takk til ansatte som har fulgt oss, til råd og frivillige som har møtt oss. Takk til dere som ser til detaljene og legger alt godt til rette. Takk til ledelsen på Tveita senter og i OBOS og til ledelsen og elevene på Tveita, Haugerud og Haukåsen skoler. Takk til seniorsenteret og Haugerud Frivillighetssentral, og for godt og konstruktivt møte med bydelsadministrasjon i Bydel Alna. Takk til medarbeidere fra fellesråd, proste- og bispedømmekontor. Takk til dere som var med i gudstjenesten i dag og til våre eritreiske trossøsken for felles feiring. Takk til dere som har forberedt kirkekaffen, og til Alna Vocalis og Koriander for musikalske godbiter.
Det er godt å være sammen med dere. Gud velsigne Haugerud menighet!