Visitasforedrag i Hasle og Sinsen menigheter, søndag 10.november 2013

Denne uken har vi beveget oss mellom kirkene i Hasle og Sinsen – mellom to allsidige kirkehus som syder av liv hverdag som søndag,  og som er hjem og fellesskap for mennesker i alle aldre, fra babyer til 90-åringer.  Vi har møtt stor kjærlighet til kirkene og glede over det som skjer her. Kirkene ligger samtidig i lokalsamfunn i rivende utvikling og befolkningsvekst. Det påvirker også menighetslivet og gir spennende utfordringer i tiden som kommer.

En visitas er en sentral del av biskopens tilsyn. Formålet er å «støtte, inspirere og veilede menigheter og ansatte, og gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet». Biskopen skal legge vekt på forkynnelsen av Guds ord og gi støtte til menighetens virke og fellesskap. Det heter i visitasreglementet at biskopen og menigheten sammen skal «prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse».

Visitasen gir mulighet til å stanse opp og spørre: Hva er positivt i Hasle og Sinsen menigheter? Hva gleder? Hva smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Hvor ligger utfordringene? Hvordan kan vi løfte frem det gode, slik at vi også kan møte det vanskelige, gi rom for visjoner og se fremover? Dette har vi gjort i uken som har gått.

Jeg vil benytte anledningen til å takke for gode og fyldige rapporter fra begge menighetene i forkant. Disse gir innsikt i gudstjenesteliv, trosopplæring, diakonale tiltak og musikalsk utfoldelse langt utover det vi har hatt mulighet til å oppleve disse hektiske visitasdagene. Jeg gleder meg over det frodige livet som disse rapportene vitner om og som vi har fått oppleve. I dette visitasforedraget legges vekten på det vi sammen har gått gjennom og erfart i løpet av disse dagene.

Kirkehusene
Kirkene i Hasle og Sinsen er begge funksjonelle arbeidskirker som ble innviet i henholdsvis 1960 og 1971. Begge kirkene har tårn med kors som lyser godt synlig over byen. På befaringen tirsdag ble det  gjort klart at det igjen skal komme lys i korset på Hasle kirke!

Hasle kirke har en imponerende beliggenhet med storslått utsikt over byen og ligger midt blant folk med blokkbebyggelsen tett innpå. I kirkerommet blir vi ønsket velkommen av det varme og flotte alterteppet av Kari-Bjørg Ile med tittelen «Meg er gitt all makt i himmel og på jord». «Da teppet kom opp, ble Hasle kirke enda mer et hjem for meg», var det en i menighetsrådet som sa.

Med sin lyse fasade ligger Sinsen kirke som en ruvende katedral langs Sinsen- og Lørenveien. Den ligger strategisk plassert mellom det gamle og det nye ved enden av Lørenbyen som vokser opp. Arkitektonisk faller den godt inn i den nye bebyggelsen. Det er en stor kirke. Når alle skyvedører er åpne, har den ett av de største kirkerommene i Oslo med plass til 1000 mennesker. Kirkerommet preges både av sitt monumentale alterparti av Torvald Moseid, der Jesus på korset omgis av Maria og Johannes. Den nye lyssettingen og den lyse bønnelabyrintene ved inngangsdøren gir rommet et varmt og innbydende uttrykk.

Begge kirkene er hus med mange rom som brukes til ulike aktiviteter uken gjennom.

Barn og unge
Antall barn som meldes til dåp ligger mellom 60 og 70 i hver av kirkene. Rundt halvparten av dåpsbarna døpes imidlertid i andre kirker. Det er likevel her de skal få sin trosopplæring. Tirsdag og onsdag kom vi til kirker fylt av barnevogner og babyer. Både babyer og foreldre deltok ivrig på Babysang.

«Så fint at du kom!» sang Familiekoret – klar for øving etter en god middag i Hasle kirke torsdag. «De kloke tror de forstår. De mektige styrer og rår» og «La de små barn komme til meg og hindre den ikke», sang de. De rakk også å gi meg et godt råd på veien: «Selv en biskop høyt på strå med sin kloke preken, går seg bort i sin forstand hvis han glemmer leken. Lek deg glad i Herrens hus», oppfordret de. Jeg skal legge meg det på sinne.

Begge menighetene har fått tildelt trosopplæringsmidler og har fått godkjent sine trosopplæringsplaner. Visitasrapportene gir innblikk i et mangfold av tiltak på ulike alderstrinn fra 0-18 år. Når målsettingen er å nå bredden av barn og unge, er det en stor utfordring.

Onsdag besøkte vi Sinsen kirkes barnehage, der bispekorset vakte stor interesse blant de eldste barna. Det er flott at barna i barnehagen setter sitt preg på livet i kirken, og at de deltar ved Sprell levende-gudstjenester. Barnehagen betyr mye for menigheten. Med den utvidede kristne formålsparagrafen er barnehagen en viktig del av menighetens kristne barnearbeid. Jeg ble orientert om spennende oppgraderingsplaner for barnehagen i tiden som kommer.

I Hasle fikk jeg møte nesten alle de 28 konfirmantene. Vi tente lys for hverandre i lysgloben og fikk en samtale om hva kirke er. De ga uttrykk for at det er fint å være ministranter under gudstjenestene. «Det er koselig», som en sa. Det er en utrolig fin gjeng. Mitt ønske for dem er at de må få oppleve gode vennskap, og at de gjennom konfirmanttiden får lære mer om kristen tro, og om hva det vil si å være kristen.

Noen av konfirmantene hadde vi møtt tidligere på vårt besøk i klasse 9 A på Frydenberg ungdomsskole. Det var nærmest en åpenbaring komme til de lyse, luftige og funksjonelle lokalene på skolen og bli vist rundt av ledelsen og  leder av elevrådet. Denne nye flotte skolen som venter et økende antall elever er symptomatisk for utviklingen som skjer i området. Da jeg spurte hva som er det fineste ved å gå på Frydenberg skole, var svaret: «Møte venner!» og «Lærerne!». Skolen har elever både fra Hasle og Sinsen, og begge menighetene utfordres til kontakt og samarbeid med skolen der det er naturlig.

Diakonalt arbeid
Generasjonsmøtet og fellesmåltid mellom babysangere og eldre på Tirsdagskafeen i Hasle var inspirerende. På denne måten er Hasle kirke «midt i verden med himmel over livet», som dere har satt som motto. Vi fikk også oppleve Sinsen kirkes motto i funksjon: «Fellesskap på kryss og tvers». Det var godt å være å være i Sinsen kirke på formiddagstreff med misjonsinformasjon, god mat og god stemning. Åpen kirke er et nybrottsarbeid for innbyggerne i området. Dere reklamerer med «Sjømannskirkestemning i Lørenbyen!» og lavterskeltilbud og ønsker å åpne kirken for nye innflyttere, slik at den kan bli en naturlig del av folks liv.

Begge menighetene bidrar på denne måten til å virkeliggjøre Oslo bispedømmes visjon: «Med Jesus Kristus som sentrum skal kirken i Oslo bispedømme være levende, nær og tilgjengelig». Jeg merker meg at begge menigheter har et sterkt diakonalt anliggende. Det hadde vært flott om vi kunne få til en diakonressurs, gjerne felles, med de utfordringene som finnes her, ikke minst overfor barn og unge, men også eldre.

Gjennom sykehjemspresten på Lille Tøyen sykehjem er kirken levende, nær og tilgjengelig også blant beboerne der. Under vårt besøk fikk jeg hilse dem med ordene fra Salmenes bok i Bibelen: «Mine tider er i din hånd, Herre». Fortid, nåtid og framtid er i Guds hånd. Det gjelder også de travle og langsomme tider.

Gudstjenesten
Hasle og Sinsen menigheter er gudstjenesteglade menigheter. I forbindelse med gudstjenestereformen har dere fått godkjent lokale grunnordninger for gudstjenestelivet. Dere har en god tenkning rundt gudstjenestefeiringen og involverer både konfirmantene og andre frivillige som medhjelpere.

Utprøving av liturgisk musikk som en del av reformen ser imidlertid ut til å skape utfordringer, både innad i menighetene og ved fellesgudstjenester mellom menighetene. Noen av dere opplever den nye musikken fremmedgjørende, mens andre opplever den inspirerende. Dette er erfaringer dere deler med kirken for øvrig. Etter det vi nå vet, mener jeg det er viktig med en kortere utprøvingstid som innebærer at stedegenhet og fleksibilitet ikke settes til side, men at det likevel blir en større grad av enhet i de musikalske uttrykkene i de faste gudstjenesteleddene.

Gudstjenesten er ikke en forestilling, men menighetens fellesskap og feiring med involvering av ulike grupper. Derfor er det arbeidet med gudstjenestekulturen som er noe av det mest grunnleggende i reformen. Og her erfarer jeg at dere er på god vei. Samtidig er dette noe dere også kan utfordres på og arbeide videre med.

Stab og menighetsråd
«Jeg jobber med utrolig mange fine folk», var gjennomgangstonen i møtet med stabene i Hasle og Sinsen. Dere setter pris på hverandre og taler vel om hverandre – om det er en fast ansatt i hundreprosentstilling, en medarbeider i en brøkstilling eller en vikar. Dette er et godt utgangspunkt for konstruktivt samarbeid. I Hasle menighet har dere imidlertid hatt store utfordringer med utskiftninger i staben. Dette har gjort og gjør det vanskelig å planlegge langsiktig og strategisk. Midt oppe i det hele er det godt at dere har gode personer som vikarer. Men jeg har forståelse for at det nå er viktig med en stabil stabssituasjon. Stabene er små, og små staber og små stillinger er sårbare i en krevende arbeidssituasjon.

Hva er det dere særlig verdsetter ved menigheten dere er en del av, var ett av spørsmålene til menighetsrådene onsdag kveld. Mange av svarene gikk i samme retning. «Jeg setter pris på forkynnelsen og nådemidlene», sa en fra Sinsen. Andre fremhevet fellesskap og tilhørighet: «Jeg gleder meg til å komme inn i kirken. Der blir jeg møtt av mennesker jeg har fellesskap med», «Menigheten er hovedarena for mitt kristne liv. Der får jeg påfyll for å gå ut i hverdagen», «Den gode tonen, samholdet, fellesskapet. Stab og frivillige jobber mot det samme. En får være deltaker, ikke tilskuer». «Kirken er et åndelig hjem. Jeg setter pris på at der er mange generasjoner, og at en blir sett», ble det sagt. Fellesskap, tilhørighet, menigheten som hjem og utgangspunkt for tjeneste i lokalsamfunnet var  gjennomgangstonen hos menighetsrådsmedlemmene.

Frivillighet
Medarbeiderfesten i Hasle kirke tirsdag kveld samlet mennesker på tvers av generasjonene, og vi fikk se at det er mange som gjør en frivillig innsats i menigheten. På møtet med menighetsrådene kom det imidlertid frem at det er behov for flere frivillige på ulike områder. «Uten frivillighet hadde det stoppet opp», var det en som sa.

Det er en utfordring å finne gode måter å invitere til frivillig medarbeiderskap. Skal en invitere til langsiktig forpliktelse eller til enkelte oppgaver? Dette er spørsmål som er aktuelle i de fleste menighetene jeg besøker. Tilhørighet, tjeneste og deltakelse hører på mange måter sammen. Frivillighet er deltakelse, og dere ønsker mange aktive deltakere i menighetene i Hasle og Sinsen. Med utfordringene fremover vil kirken være avhengig av at mennesker deltar og engasjerer seg i frivillig tjeneste. Men frivillige må rekrutteres og tas vare på. Noen menigheter ansetter en frivillighetskoordinator til å ta ansvar for dette, slik det blant annet er gjort etter omorganiseringen i Østre Aker prosti. Samtidig understreket dere at en ikke alltid må forventes å gjøre noe. Menigheten er et sted der en også ganske enkelt skal få lov til å være.

Lokalsamfunn og bydeler i vekst
I løpet av visitasen har vi hatt fokus på de omfattende endringene i lokalsamfunnet. Onsdag møtte vi ledelsen i Selvaagbygg i Lørenbyen og fikk orientering om utbyggingen som har funnet sted og planene som ligger foran. Totalt er det prosjektert over 4.000 boliger med ulik størrelse og standard ved flere utbyggere i dette tidligere industriområdet. Det vil gi området 10.000 nye innbyggere. Å bygge en ny bydel handler ikke bare om å reise boliger. Vi fikk innblikk i en spennende tenkning som omfatter boligmiljø og identitetsbygging. Også grøntområder og kulturuttrykk hører med, slik som Peer Gynt skulpturpark. Og i 2016 åpner den nye Løren T-banestasjon.

Senere på dagen fikk vi omvisning på Ensjø og Hasle, der prosjektleder Anders Solheim fra Ensjøutviklingen orienterte om planene for området. Fra å være dominert at bilforretninger skal området etter planen gi plass til 5-7.000 nye boliger. En del av disse boligene vil ligge innenfor Hasles menighetsgrenser. Også under møtet med Bjerke bydelsadministrasjon fikk vi innblikk i en rivende utvikling som får konsekvenser for skoler, fritidstilbud og det offentlige tjenesteapparatet i Refstad og Økern-området. Bydelsdirektøren understreket at det i denne situasjonen er behov for den type kompetanse som menighetene i bydelen kan tilby.

Også på møtet med direktør og administrasjon i bydel Grünerløkka ble vi orientert om hvordan store utfordringer  - ikke minst blant ungdom – blir ivaretatt. Sinsen menighet har samarbeid med Sinsen Kulturhus som gir et variert aktivitetstilbud til barn og unge. Et band derfra, Relax Sushi, bidrog forøvrig med ungdommens musikalske uttrykk under folkemøtet i Sinsen kirke torsdag kveld. Bydelen er også inne på Frydenberg ungdomsskole med tilbud og tiltak. Også bydel Grünerløkka ønsker menighetene velkommen til kontakt og samarbeid. 

Med temaet «Hva kjennetegner et godt lokalmiljø?» inviterte Sinsen menighet til folkemøte i kirken torsdag kveld. Lokalsamfunnet står overfor store oppgaver, og som det ble sagt: «Det er utfordrende å integrere nye bydeler med gamle». Bydelspolitikere og representanter for skole, sosialt arbeid, velforeninger, musikk-korps og idrettsforeninger understreket behovet for ulike aktiviteter for barn og unge, og det ble talt varmt for trygge veier og nærmiljø.

Det er viktig å bry seg som medmenneske og engasjere seg som frivillig voksenperson. Lokalt initiativ må supplere offentlige tjenester, ble det sagt. Jeg merket meg anerkjennelse til Sinsen menighet for initiativet til møtet og utfordringen om at dette bør gjentas. Kirken og skolen ble utfordret til å være en motor i arbeidet for lokalmiljøet. En fra bydelsrådet sa det slik: Kirken og kirkebygget kan spille en brobyggerrolle i lokalsamfunnet. Det er viktig at de gode krefter ikke utkonkurrerer hverandre, men går sammen om å gjøre hverandre gode.

I tråd med dette vil jeg understreke at vi som kirke og menigheter må løfte frem diakonitenkningen og se på menigheten som et kraftsentrum i nærmiljøet. Her kan det ligge til rette for større nærhet og samarbeid med bydelenes arbeid overfor utsatte grupper  som i høy grad også kan karakteriseres som diakonalt. Ingen kan gjøre alle til lags. Det er derfor behov for ulike aktiviteter og aktører. Blant annet er det viktig å sørge for samspill med de flotte ungdommene som bor her. I det religiøse og kulturelle mangfoldet kan menighet og kirke være katalysator for å bygge større fellesskap og et godt lokalsamfunn.

Strategiske utfordringer
Mitt inntrykk, både fra visitasrapportene og fra dagene her, er at menighetene i Hasle og Sinsen ser utfordringene i de endringene som skjer. Den store utbyggingen og endringen i og omkring den tidligere bebyggelsen i begge menigheter er bakgrunnen for at jeg nå ønsket et visitas nettopp i denne delen av byen. Vi har derfor satt fremtiden for lokalsamfunnene på dagsorden i programmet for visitasen. Dere ønsker å spille en aktiv rolle i samarbeid med andre aktører. Dere ønsker å åpne opp kirkene og være menighet og hjem for gamle og nye innbyggere i dag og i tiden som ligger foran. Hasle beskriver utfordringene i sin visitasrapport slik:

Vi håper at en slik visitas kan hjelpe oss til å se muligheter, og støtte oss i en spennende men utfordrende fremtid som lokal menighet i Den norske kirke. En fremtid hvor vi må jobbe strategisk med hvordan vi skal nå ut til folk som bor i Hasle menighet, men som vi enda ikke har kontakt med. En fremtid hvor vi må pleie forholdet til de mennesker vi allerede har kontakt med. En fremtid hvor vi må jobbe for å møte en enorm tilflytting til området. En fremtid hvor vi må jobbe for å knytte flere frivillige til oss, men også en fremtid hvor vi kan hvile i å vite at vi er mange som står sammen om disse utfordringer, at vi ikke er alene, men at det er en Gud som ser oss, styrker oss og holder oss oppe.

Et sentralt spørsmål blir da: Hva skal til for at mennesker som flytter inn i de nye boligområdene, skal finne veien til kirkene? Hva skal til for å skape et nytt vi av gamle og nye menighetsmedlemmer? Jeg tror ikke at menighetsgrensene er det primært viktige for nye innbyggere. For dem vil det heller være avgjørende å vite hva menighetene kan tilby som de selv også ser behov for og nytte av. Her er Sinsen menighet inne på noe vesentlig med sine fire satsingsområder, at kirken må være «Hjem, bønnested, inspirasjonssenter og kulturhus for hele befolkningen». Det er viktig at kirken er – og blir regnet som – en naturlig del av lokalsamfunnet, også gjennom samarbeid og samhandling med ulike aktører. Her blir informasjon ut til befolkningen om kirkene og det som skjer der, av helt avgjørende betydning. Brosjyren dere har laget og utdelt i Sinsen og det at dere har klart å øke konfirmanttallet ganske betydelig i Hasle i år, er gode eksempler på at vi må sterkere ut på banen i en ny tid, og at det nytter.

Under visitasen har vi ved flere anledninger luftet spørsmålet om hvordan menighetene kan samarbeide, og hvilken organisering som vil være tjenlig for framtiden. Det sier seg selv at det kan bli vanskelig for dagens små og sårbare staber å skulle møte de store utfordringene og mulighetene, slik dere ønsker. Da må vi spørre: Hvordan kan vi legge til rette for sterke og robuste staber som ser hele lokalsamfunnet og som kan tenke og handle offensivt og strategisk? Her vil blant annet samlokalisering av stabene og konsekvensene av det være en aktuell del av drøftingene, slik at vi ikke står som konkurrenter, men blir medspillere. Samtidig må vi vise verdien nettopp av det lokale. Hva gjør vi best sammen, og hva gjør vi best på det enkelte sted? Dette er spørsmål vi må drøfte i en større sammenheng i rammen av det kommende organiseringsarbeidet i hele Nordre Aker prosti.

I alt som skjer vil jeg være opptatt av hvordan vi kan bygge videre på det gode som er her, i møte med det nye som kommer. Målet må være å styrke menighetenes liv og lokale virke, slik at vi blir en best mulig kirke for en økende og mangfoldig befolkning. 

Takk
Når jeg nå oppsummerer visitasen i menighetene i Hasle og Sinsen, fylles jeg med glede og hilser dere med Paulus’ ord til menigheten i Tessaloniki: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess 1, 2-4)

Så gjenstår det å takke for fellesskapet i visitasuken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring av visitasen. Takk til ansatte som har fulgt oss. Takk til menighetsrådene og frivillige som har møtt oss. Takk til ansatte og sykehuspresten ved Lille Tøyen sykehjem. Takk til dere som ser til de praktiske detaljene og legger alt så godt til rette. Takk til skoleledelsen på Frydenberg ungdomsskole, til ledelsen i Selvaag bygg for informasjon og omvisning i Lørenbyen, til prosjektleder Anders Solheim for omvisning i Ensjøområdet og til Bjerke og Grünerløkka bydelsadministrasjoner for gode og konstruktive samtaler. Takk til medarbeidere fra fellesråd, proste- og bispedømmekontor. Til sist en takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag, og til dere som har forberedt en nydelig kirkekaffe. Det har vært og er godt å være sammen med dere.

Gud velsigne Hasle og Sinsen menigheter!