Hva er en visitas?
Ordet visitas er avledet av samme latinske ord som visjon – det handler om å se. Visitasen er en del av biskopens tilsyn, og for å ha tilsyn må en se og møte menighetene. En visitas skal gi mulighet til å stanse opp, lytte og spørre: Hva er positivt? Hva er det som gleder? Hva er det som smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Hvor ligger utfordringene?
I visitasreglementet heter det at biskopen skal «gi støtte til menighetens virksomhet og styrke fellesskapet i menigheten», og sammen skal vi «prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse». En visitas skal løfte fram det gode, slik at vi også kan møte det vanskelige, og gi rom for visjonene og se framover.
I «Visitasreglement for Den norske kirke» heter det også at biskopen skal holde et visitasforedrag, der han formidler sine inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, gir råd for det videre arbeidet og inspirerer til fortsatt innsats. Det skal nå skje i det følgende.
Grønland kirke
I nærmere 150 år – siden innvielsen i 1868 – har Grønland kirke preget bybildet og gitt et imponerende inntrykk med sitt karakteristiske tårn. Med sitteplasser til 800 personer er denne «Østkantkatedralen» en av de største kirkene i Oslo. Det er løft over kirkerommets nyromanske søyler og buer. Rommet er lyst og innbydende, og er kjent som et godt lokale for sang og musikalsk utfoldelse. De fargerike glassmaleriene over alterpartiet bidrar til et lyst og lett inntrykk. Kanskje kunne en enkel og tilpasset altertavle gitt enda bedre fokus til rommet og hvile for blikket?
Dette kirkehuset har gjennom årene også gitt tro og tilhørighet til befolkningen i området. Det fikk sitt frodige uttrykk i Helge Kjærulf-Schmidts og Henrik Blichmanns sang "På Enerhaugen":
Skål for gamle Grønlands kjerke, for den rosen skal du ha at du én gang fikk a’ Maja til å rødme og si ja.
Men i all sin storhet merker dere katedralkirkens begrensninger. Dere har derfor ryddet rom for andre aktiviteter under galleriet bakerst i kirken. Her har dere også spennende tanker for framtiden som vi vil drøfte nærmere i tiden som kommer.
Menighetshuset ble bygget i 1913 for å ivareta både sosiale og åndelige behov. Her skjer det mye viktig menighetsarbeid i løpet av uken både for barn, ungdom og familier. Her øver kor, og her holder også migrantmenigheten Christ Embassy sine samlinger.
Et område i rivende utvikling
Arkitekturen i denne delen av Oslo bærer preg av skiftende tider og samfunnsforhold, fra gammel lav trehusbebyggelse til hus og høyblokker med ulike arkitektoniske uttrykk og materiale. Sosiale forhold og behov har også endret seg. Bydelen preges i dag av et kulturelt og religiøst mangfold og mange av gudshus. Den norske kirkes medlemsprosent i området ligger på 37,5, mens prosenten ligger på vel 60 for Oslo som helhet og 80 på landsbasis.
Det kirkelige landskap på Grønland har også endret seg i det århundre som ligger bak oss. Området har hatt flere kirker: Vaterland kom i 1899, Tøyen i 1907 og Wexels menighet i 1917. Av disse er det i dag bare Tøyenkirken som er i funksjon i regi av Kirkens Bymisjon.
I vårt møte med den valgte og administrative ledelsen i Bydel Gamle Oslo torsdag ettermiddag fikk vi en innføring i den demografiske og sosiale situasjonen i bydelen med en stor andel barn og unge og mange som scorer lavt på levekårsstatistikken. Samtidig er variasjonene store når det gjelder utdanningsnivå og sosiale kår. Vi fikk også innblikk i omfanget av de store utbyggingene som er i gang, der det særlig er utbyggingene i Bjørvika og på Sørenga som vil påvirke Grønland og Gamlebyen menigheter. I løpet av samtalen utkrystalliserte det seg noen utfordringer til kirken:
- Kirken har et potensial som kulturinstitusjon, og det kan åpne opp til både kirkerom og til menighetsliv.
- Kirken kan være brobygger mellom religiøse grupper. Kirken har en nøkkelrolle når det gjelder å skape en plattform for respekt for andre. Religionenes dag er et viktig tiltak.
- Kontaktutvalget i Gamle Oslo er et egnet forum for videre samtaler og drøftinger. Kirken kan invitere bydelsleder til besøk til kirken.
Store utbygginger utfordrer kirken
Hva kan vi som kirke gjøre for dere? Dette sentrale spørsmålet ble stilt i et møte med KLP og DNB i deres nye lokaler i Bjørvika tirsdag formiddag. Sammen med en delegasjon fra Grønland og Gamlebyen menigheter, Kirkeverge, domprost og bispedømmekontor fikk jeg innblikk i tenkning og arbeid hos to sentrale virksomheter som nå flytter inn i området. Dette er konsern som legger vekt på gode vilkår for sine ansatte. De «tenker på samfunnsansvar daglig» (KLP) og har «tradisjon for å være en integrert del av lokalmiljøet, uansett hvor i verden vi er lokalisert» (DNB). Til sammen vil de sysselsette ca 5000 ansatte i vårt område. Og dette er bare en del av de som i nær framtid vil ha sitt daglige virke her.
Under møtet luftet vi mulighetene for samarbeidspunkter. Noen store bedrifter har gode erfaringer med å engasjere en prest som kan bistå ledelse og ansatte med undervisning om etiske spørsmål og være en ressurs ved kriser i bedriften og ved livskriser hos ansatte. Vi løftet også fram mulighetene for å la kirken være åpen på dagtid og tilby kirkerommet til kulturarrangement, konserter o.l. I prosessen framover mener jeg det er viktig å bygge nettverk mellom kirken og næringslivet/innbyggerne i området.
Sørenga Utvikling tok imot oss i sine lokaler midt i utbyggingsområdet. Der fikk vi innblikk i planleggingen av området, med både bygninger og uteområder. Vi ble også vist rundt på byggeplassen – som når anlegget er ferdig – vil romme 850 boliger av ulik størrelse og en befolkning på 2-2 500 mennesker. Dette blir forholdsvis dyre leilighetene som etter alt å dømme vil huse en økonomisk velstående befolkning. Beregninger viser at hovedtyngden vil være fra 40 år og oppover og komme fra ulike deler av Oslo og omegn – men også fra landet for øvrig. Trolig vil 60-80 prosent av innflytterne være medlemmer av Den norske kirke. Men det er ikke planlagt nytt kirkebygg i området.
Befolkningsøkningen vil utgjøre en stor utfordring for Grønland og Gamlebyen menigheter på mange plan. Jeg tror ikke løsningen her bare vil være å tilpasse det nye til det gamle. Det må radikale grep til for å kunne være kirke både for dagens og framtidens innbyggere i dette området. Disse utfordringene må sees i sammenheng med arbeidet som Oslo bispedømme har satt i gang knyttet til endring i struktur og organisering av kirken i Oslo.
Jeg skal ikke her forskuttere løsningene i dette arbeidet. I de kommende dagene vil det blir holdt konsultasjoner med staber og menighetsråd i berørte menighetene i Østre Aker prosti og Domprostiet. Der vil vi i fellesskap drøfte viktige spørsmålsstillinger, og fra bispedømmerådet og bispedømmekontoret vil vi lytte. Jeg håper vi finner en vei videre som vil styrke menighetslivet og det kirkelige nærværet i dette området og i byen for øvrig.
Gudstjenestelivet
«Det er godt å være aktiv i gudstjenestene i Grønland», ble det sagt i samtalen med staben. Dere forteller om et variert gudstjenesteliv, der dere også har arbeidet med ulike gudstjenesteuttrykk. Derfor opplever dere nå at «Gudstjenestereformen innhenter oss», som det ble uttrykt. Likevel synes det å være en negativ utvikling i kirkesøkningen, og dere ønsker å snu denne utvikling – ikke minst ved å bedre informasjonen. Her er barne- og ungdomsarbeiderens arbeid med hjemmesidene et viktig redskap.
I tråd med gudstjenestereformen har dere erfaring med leke nattverdmedhjelpere, tekstlesere og kirkeverter i gudstjenesten. Dere har også fast innslag av kirkekaffe bak i kirken. Jeg understreker gjerne kirkekaffen som relasjonsbygger. Samtidig som dere legger vekt på å bygge relasjoner, ser dere også at noen har andre behov. «Folk skal ses, men ikke bli beglodd», ble det sagt.
Jeg har registrert at dere ønsker barn velkomne til gudstjenesten og legger forholdene til rette, blant annet med en foreldredrevet søndagsskole under prekenen. Dere påpeker at søndagsskolen og barnekroken bak i kirken også er med på å bygge relasjoner mellom foreldrene.
Ut fra det jeg har sett og hørt vil jeg komme med noen utfordringer som dere kan ta med dere i videre drøftinger:
- Selv om kirken ligger midt i et etnisk mangfoldig område, avspeiles dette i særlig grad verken i oppslutningen om gudstjenesten eller i menighetsarbeidet for øvrig. Er det mulig å styrke det fargerike fellesskap i Grønland kirke, og hvordan kan det eventuelt skje?
- Hvordan kan dere engasjere flere frivillige medliturger eller gudstjenestemedhjelpere i ulike aldre i forbindelse med gudstjenestereformen?
- Hvordan bygge broer mellom trosopplæringen og det løpende gudstjenestelivet, slik at også større barn og unge kan være deltakere og ressurser i gudstjenestelivet? Erfaringer tilsier at når en får oppgaver, kommer en også til gudstjenesten.
Barn og unge
Trosopplæring
Onsdag morgen gav et dyktig trosopplæringsteam et engasjert og spennende riss av arbeidet med trosopplæringen i Gamle Oslo. Dere har gjort noen forsøk og prøvd flere tiltak. Dere har sett hva som har fungert, og tatt konsekvensen av det som ikke har fungert. Dere har gått fra et bredt lavterskeltilbud til alle barn og unge i området til å rette tiltakene mot dem som er medlemmer eller har tilhørighet til Den norske kirke.
Selv om det var Grønland som fikk trosopplæringsmidler, har dere sett det som tjenlig å etablere et samarbeid med de andre menighetene i Gamle Oslo. Dere gjør nå gode erfaringer med en arbeidsform som har vokst fram «nedenfra», og med tiltak fordelt på de ulike kirkene.
I løpet av samtalen fikk vi presentert et omfattende opplegg for aldersspennet fra null til 18 år. Et viktig spørsmål som dere stiller er «I hvilken grad får barna våre redskaper til å snakke med sine klassekamerater om tro?». Jeg har jeg møtt en tydelig muslimsk identitet hos muslimske barn allerede i barnehagealder. Denne tydeligheten og identiteten må også vi gi våre barn gjennom trosopplæringen.
Dere ønsker å gjøre barna trygge i kirken. I de ulike tiltakene erfarer dere at det er uproblematisk for barna å dra til den ene eller den andre kirken i området. Samtidig ønsker dere å la barna bygge identitet til sin egen lokale kirke. I konfirmantarbeidet har dere gjort spennende erfaringer med felles leir for hele Domprostiet – mellom konfirmanter fra Oslo Vest og Oslo Øst – og dere har sett at det å møte hverandre kan bidra til å bygge ned fordommer mellom øst- og vestkantungdommer i byen.
Onsdag kveld opplevde jeg Verkstedet som møtested og lavterskeltilbud for ungdommer fra 13 til 19 år, og vi hadde flere muntre omganger med brettspill. Dette er et flott tiltak, og jeg blir glad når jeg møter flotte ledere som er i praksis fra studiet Ungdom, Kultur og Tro ved Menighetsfakultetet.
Torsdag kveld deltok vi på familiearrangementet GO’kveld som startet med en frodig sangstund med barne- og ungdomsarbeideren og avsluttet med god foreldrelaget middag for små og store i menighetshuset. Siden aldersgruppen mellom null og fem år statistisk er stor i området, blir Babysang og andre arrangement som involverer familien, viktige tiltak i alle de fire kirkene. Med alle GO’arrangementene skaper dere også en god merkevare i menighetsarbeidet.
For meg er det viktig at trosopplæringen forankres to steder: i menigheten og i hjemmet. Det jeg har sett og hørt, forteller at dere har begge fokus for øyet: både å bidra til de viktige relasjonene i fellesskapet og å gi drahjelp til kristen tro og tradisjon hjemme. Jeg vil komme med noen innspill til det gode trosopplæringsarbeidet dere driver:
- Det er viktig at dere fortsetter med å arbeide med et innhold i trosopplæringen som kan bidra til kristen identitet hos barna.
- Fortsett med å støtte foreldrene i trosopplæringen.
- Det blir spennende å se hvordan det videre planleggingsarbeidet for 13-åringer utvikler seg. Dette er en vanskelig, men ikke desto mindre en viktig aldersgruppe.
- Når det gjelder tiltak i tiden etter konfirmasjon, hvordan tenker dere samarbeid utover samarbeidsområdet i Gamle Oslo? Hvordan vil dere for eksempel bruke Unge Voksne-kirken på Majorstuen for aldersgruppen 18 til 30 år?
- Som under avsnittet om gudstjenesten oppfordrer jeg dere til å se nærmer på hvordan trosopplæring og gudstjenestearbeid kan tenkes sammen.
Barnehage og skole
Onsdag formiddag fikk vi være med barne- og ungdomsarbeideren på barnehagebesøk. Nærmere 60 barn pluss voksne ble holdt i ånde i godt over en halvtime med sang og bevegelse. På denne måten skapes gode relasjoner mellom barnehage og kirke og resulterer også i at barnehagene kommer på besøk i kirken. Selv om skolene i området har få etnisk norske elever, var ca 200 elever fra ulike klassetrinn på skolegudstjeneste før jul.
Det er viktig med god kontakt på mange plan mellom disse viktige oppvekstinstitusjonene og kirken. Kirken har en kompetanse som skole og barnehage kan dra nytte av. Det gjelder blant annet kristen tros- og kulturtradisjon, sorg og død, krisearbeid og dialogarbeid. Ofte må barnehage og skole gjøres oppmerksom på disse ressursene og mulighetene.
Kultur
Grønland kirke er kjent som en god konsertkirke og leies ut til ulike musikalske aktører, noe som resulterer i et variert kulturprogram. Dere samarbeid med flere kor. Ett av dem – Grønland Kammerkor har vi hatt gleden av å lytte til under gudstjenesten i dag.
Jeg har registrert at orgelsituasjonen har bekymret menigheten over flere tiår. Et godt instrument er viktig både i det jevne gudstjenestelivet og for å trekke konsertarrangører til kirken. Ved flere anledninger er det påpekt at kulturarrangement og konserter er og kan være en bro mot den nye befolkningsmessige situasjonen i området, og kan bidra til tilhørighet til kirken. Det er derfor gledelig at nytt digitalt orgel nå ser ut til å komme på plass i løpet av inneværende år.
Ved denne anledning er det på sin plass å rette en særskilt takk Grønland kirkes eminente kantor som slutter til høsten etter mer enn 35 år i den viktige musikalske tjenesten i kirken.
Diakoni og frivillighet
Torsdag formiddag fikk vi være med på hyggetreff på Flerkulturelt eldresenter i Breigata. Dette er møtepunkter som presten, organisten og kirketjeneren regelmessig har med de eldre. Vi ble tatt imot med forventning og varme av de eldre og gledet oss over gode samtaler til gode smørbrød laget av kirketjeneren.
Grønland menighet har lange tradisjoner for diakonale lavterskeltilbud. Jeg er blitt fortalt at mange av tiltakene nå er lagt på is på grunn av nedskjæringer i staben. Jeg har hørt en sorg over denne utviklingen og at det blir lite tid til det som blir kalt «fotarbeidet».
Dere har flotte frivillige medarbeidere – også blant de ansatte. Jeg har møtt noen av dem i ulike sammenhenger under visitasen. Ikke minst er menighetsrådet en ressurs. En stor flyttefrekvens i området, gjør det imidlertid krevende å bygge opp langsiktige relasjoner innen frivillighet. Jeg tror likevel dette er viktig ut fra flere synsvinkler. Når den faste staben minker, kan kanskje frivillige gjøre noen av oppgavene? Det å bli sett og spurt gir mange gi en opplevelse av ansvar og tilhørighet – eller som én sa: «Det var plass til meg». Og gudstjenestereformen åpner nettopp opp for å engasjere frivillige i blant annet gudstjenestelivet. Dette krever imidlertid at noen koordinerer og holder i trådene.
Økumenikk og religionsdialog
I flere århundrer var det en selvfølgelig sammenheng mellom å være norsk og å være kristen, og da luthersk kristen. I dag er det ikke slik. Det gjenspeilte seg også i vårt møte med kristne og muslimske ledere tirsdag kveld. Situasjonen er svært ulik for de forskjellige kirkesamfunnene. Noen sliter med rekruttering og arbeidsform, mens andre blomstrer. Blant annet har St. Hallvard kirke på Enerhaugen vokst fra 10 000 medlemmer i 2008 til 18 000 fra 140-150 nasjoner i dag. Pateren kunne fortelle at 2-2 500 møter opp til gudstjenester på ulike språk hver søndag. Og for å få store nok lokaler låner St. Hallvard menighet Grønland kirke til konfirmasjonsmesser.
Også i ulike moskeer er det ulike aktiviteter utenom fredagsbønnen knyttet til undervisning og kulturell virksomhet. En av imamene sa: «Vi må samarbeide, bygge opp positive fellesskap og vise god veg. Det er viktig med felles arenaer, der vi kan diskutere og bli enige om saker. Dette må vi vise for samfunnet og få barn og unge med på.»
Samhold, respekt for forskjelligheter, arbeid med integrering og natteravnvirksomhet ble trukket fram som felles anliggender.
Jeg har registrert god kontakt og gode relasjoner som ikke minst kommer til uttrykk på Religionenes dag på Grønlands torg. Dette er et viktig tiltak i lokalmiljøet, noe som også ble understreket i vårt møte med bydelsledelsen. Representanten fra Kvekerne nevnte vår felles utfordring i situasjonen for romfolket som er katolikker, ortodokse, pinsevenner eller muslimer. Her ligger det en utfordring som vi kunne ha gått sterkere inn i i fellesskap.
Grønland menighet med soknepresten og andre ansatte har stor troverdighet og tillit for sitt flerreligiøse og multikulturelle engasjement og lavterskelarbeid – både blant religiøse ledere og på bydelsplan. Men samarbeid krever også tid og ressurser, og jeg erfarte at de lederne vi møtte, ikke hadde tid og overskudd til et omfattende praktisk samarbeid. Vennskap og kjennskap til hverandre har likevel stor betydning.
Stab og menighetsråd
I løpet av disse dagene har jeg opplevd et godt samarbeidsklima både i staben og i menighetsrådet. Mange dyktige mennesker ønsker å gjøre en tjeneste i Grønland menighet – både som ansatte og frivillige. Mitt inntrykk er at dere bærer med dere Grønland menighets visjon om «å være et synlig fellesskap rundt Jesus Kristus som gir mot til å leve, mot til å tro, trygghet og eierskap, bekreftelse og utfordring». Dere har engasjement og ser muligheter.
Samtidig er de siste års nedskjæringer på bemanningssiden en smerte. Dere rekker ikke å gjøre alt dere gjerne skulle ha gjort og strever med å godta begrensningene. Ikke minst er dette tydelig når det gjelder kirketjenerstillingen. Kirketjeneren i Grønland gjør mye mer enn det som kan forventes ut fra stillingsprosenten. Men behovet er stort, blant annet knyttet til kulturarrangement, og dere ser at kirketjenerfunksjonen er en viktig kirkelig miljøarbeider som bidrar til et levende kirkehus. Vi mottar mange signaler om frustrasjoner på grunn av nedskjæringer i menighetsstabene. Forhåpentligvis kan arbeidet som nå er i gang med organisering og bemanning gi menighetene bedre muligheter til å møte dagens og morgendagens utfordringer.
Samarbeid i Gamle Oslo
Det har vokst fram et godt samarbeid mellom de fire menighetene i Gamle Oslo, og dere er bevisste på mulighetene dette gir. Ikke minst har dere høstet gode erfaringer i samarbeid om trosopplæring uten å gå på akkord med den enkelte menighets egenart. Jeg vil tro at den felles kontorløsningen – der også Kirketorget inngår - bidrar positivt til informasjonsutveksling, støtte og kollegafellesskap i en travel hverdag.
I andre halvdel av 1800-tallet var det som nå er Gamlebyen og Grønland menigheter, et felles sokn i to tiår. I dag knyttes igjen båndene tettere, blant annet ved at menighetsforvalteren i Grønland også har ansvar i Gamlebyen menighet, og ved at menighetsrådene møtes jevnlig. Grønland menighet får presteressurser etter behov fra Gamlebyen, Kampen og prostipresten i Domprostiet. Under visitasen er det tette samarbeidet synliggjort ved at stab og menighetsråd i Gamlebyen har vært til stede på flere av arrangementene og samtalene.
Gamlebyen og Grønland menigheter ligger i et mangfoldig og rikt kirkehistorisk område som kan trekke linjene tusen år tilbake. Dette knyttes i dag sammen med en spennende kirkehistorisk framtid – ikke minst preget av de store utbyggingene i Bjørvika og på Sørenga. Her ligger det utfordringer som må løses i løpet av kort tid og som vil drøftes på ulike nivå. Da har jeg tillit til at det gode samarbeidsklimaet vil gjøre det mulig å finne konstruktive veier framover.
Kirkehuset og potensialet
Grønland kirke må stå sentralt i den videre planleggingen. Hva vil vi med denne katedralen på lang sikt? Det bygges ikke nye kirkehus i forbindelse med befolkningsveksten. Hva må da gjøres med eksisterende hus for å imøtekomme den nye situasjonen? For det første trenger kirken betydelig vedlikehold og oppgradering innvendig. Her foreligger det konkrete planer som venter på å bli virkeliggjort. Og mer kan gjøres blant annet med det estetiske uttrykket.
For det andre må kirken løftes fram og åpnes opp i lokalmiljøet. Hvordan kan utearealene rundt kirken bli rustet opp, slik at de blir inkluderende, pulserende og innby til kirken? Gjerder kan rives, annen beplantning gjøre kirken mer synlig og nye tanker tenkes. Jeg oppfordrer Kirkelig fellesråd til å arbeide videre med disse spørsmålene.
For det tredje må videre planlegging også ta stilling til hvordan menighetshuset kan brukes framover, og om det er realistisk å få etablert et kirkelig nærvær – som for eksempel et gatekapell – i de nye bolig- og kontorområdene. I alle fall må en ta stilling til kirkelige informasjonspunkter og veivisere/skilt. Alle disse mulighetene krever – som alltid – finansieringsplaner. Her er det viktig å snu flere steiner og finne finansieringskilder også utenom de kommunale.
Takk
Når jeg nå oppsummerer visitasen i Grønland menighet, fylles jeg med takknemlighet og glede. Jeg hilser dere med Paulus’ ord til menigheten i Tessaloniki: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess 1, 2-4)
Så gjenstår det å takke for fellesskapet i visitasuken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring av visitasen. Takk til ansatte som har fulgt oss, til råd og frivillige som har møtt oss. Takk til dere som ser til de praktiske detaljene og legger alt godt til rette. Takk til alle som tok i mot oss hos KLP, DNB og Sørenga Utvikling. Takk for konstruktive møter til bydelsadministrasjon og folkevalgte ledelse i Bydel Gamle Oslo, til ledere for menigheter og moskeer i området. Takk for hyggelig møte med de eldre på Flerkulturelt eldresenter i Breigata og familiene på GO’kveld. Takk til medarbeidere fra fellesråd, proste- og bispedømmekontor. Til sist en takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag, og til dere som har forberedt kirkekaffen. Det er godt å være sammen med dere.
Gud velsigne Grønland menighet!