Kjære Nordstrand menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus! Nå er dagen her, og endelig er vi her - i Nye Nordstrand kirke! Gratulerer med dagen, og til lykke med dette nye og særdeles vakre kirkehuset!
Det er ikke mange menigheter forunt å oppleve en så fysisk fornyelse og utvidelse av sin kirke. Her og nå kjenner vi på glede og takknemlighet. Vi kommer inn i det gamle og møter et rom som er større i bredden, høyere under taket og fylt av lys.
Nye Nordstrand kirke utstråler invitasjon, og mange har i dag svart på den: ”Kom, la oss gå til Guds hus!” Den samme invitasjonen møter vi i Bibelen. Vi reiser oss og lytter til det profeten Jesaja skriver (Jes 2,1-5):
”I de siste dager skal det skje…
Mange folk skal dra av sted og si:
Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
til Jakobs Guds hus,
så han kan lære oss sine veier
og vi kan ferdes på hans stier...
De skal smi sverdene om til plogskjær
og spydene til vingårdskniver…
Kom, … la oss vandre i Herrens lys!”
Slik lyder Herrens ord.
For noen år siden var jeg sammen med en gruppe ungdommer her i kirken. De kom etter skoletid. Noen satt på gulvet, andre lå på puter. Noen var tause, andre snakket stille sammen. Vi sang, og noen spilte på sine instrumenter. Senere spurte jeg hvorfor de kom hit på ettermiddagen, om stillheten og sangen. De svarte omtrent slik: ”Her slipper vi presset og stresset på skolen og andre steder. Her kan vi være de vi er, og vi er sammen.”
Dette svaret får meg til å tenke på våpenhuset i våre kirker – vindfanget vi går gjennom inn til kirkerommet. I dag har vi ikke behov for å legge av oss fysiske våpen, verken sverd eller spyd som profeten sier skal smies om til jordbruksredskaper. Men ordet ”våpenhus” er gammel visdom som kan gis nytt innhold. Når vi kommer inn i Guds hus, skal vi få legge av oss det vi bruker av krefter og energi på å forsvare vår plass, våre prestasjoner eller mangel på dem – på skole, i arbeid eller for å vise oss frem. Her får vi være de vi er, sammen i stillhet, bønn og sang.
Guds hus, sier vi og tenker på kirkebygget. Men Guds hus, det innebærer jo at vi her skal få møte Gud og være sammen for Hans ansikt og i Hans nærhet – som de vi er. Her får vi møte Ham i bønn og sang, med sorgens klage fra dypet og takkens glede for mange velsignelser. Her vil Gud lære oss sine veier, så vi kan ferdes på hans stier.
I Guds hus vil Gud noe med oss. Da Jesaja kom inn i templet, ble han møtt av lys og fikk høre sang: ”Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.” ()Jes 6) Om litt skal vi også synge den samme sangen. Hva innebærer vårt møte med Ham som sangen sier er ”hellig, hellig, hellig”?
I templet fikk Jesaja oppleve at en engel kom med en glo fra alteret, rørte ved munnen hans og sa: ”Se, denne har rørt ved leppene dine. Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.” Da hørte han også Herrens røst: ”Hvem skal jeg sende? Hvem vil gå for oss?”
Den hellige Gud vil her også røre ved våre lepper og våre liv. Ikke med en glo fra alteret, men like fullt med nådens gaver fra kirkens alter: et lite brød og litt vin, Kristi kropp og blod. Her og nå vil han møte oss med tilgivelsens nåde, det sterkeste tegn på at Gud nettopp elsker oss slik vi er, og ikke slik vi eller andre mener vi burde være.
Tilgivelse er kjærlighetens dypeste uttrykk, enten den kommer fra Gud eller får utfolde seg i vår omgang med hverandre. Med sin tilgivelse vil Gud på nytt tenne kjærlighetens flamme og forløse livets gode krefter hos oss. Når vi så etter endt gudstjeneste går ut gjennom våpenhuset, skal vi få si til hverandre: ”Kom, la oss vandre i Herrens lys!”
I dag gleder vi oss over et lysere kirkerom. I våre middelalderkirker med deres tykke steinvegger, ble vinduene hugget til slik at de var smale ytterst og brede innerst for at lyset skulle skinne inn i rommet. Her har arkitektene brukt store og avlange vinduer og vår tids lyskilder for å gi lyset rom.
I dette rom skal Guds ord være lys for vår vandring. Jeg vet ikke hvordan det er med dere. Men når jeg kjemper med mørke og forvirring i tanke og sinn, trenger jeg nådens gaver fra alteret. Jeg trenger på nytt å bli opplyst og høre Jesu enkle invitasjon: ”Den som følger meg, skal ikke vandre i mørke, men ha livets lys.” (Joh 8,12)
Når så kveldens mørke senker seg over Nordstrand, og lysene her tennes, vil de sende lys ut over kirkegården og til omgivelsene. Det ble sagt om det gamle templet i Jerusalem at vinduene der var annerledes enn i vanlige hus. De sa at vinduene i steinveggene der var smale innerst og brede ytterst for at lyset fra Guds hus skulle skinne ut i verden og gi liv til mennesker og skaperverk: ”Hele jorden er full av hans herlighet!”
I dag tar vi dette med som en visjon for Nye Nordstrand kirke og menigheten her. Det var ikke vanskelig å fylle den gamle kirken, og i mer enn førti år har vi drømt og lagt planer for en større kirke. Kan vi fortsette og fylle den nye? Vil den bli en kraftkilde med lys og liv for folk på Nordstrand?
Profeten Jesaja skrev at folk fra andre nasjoner og kulturer også skal si. ”Kom, la oss gå til Jakobs Guds hus.” I en av lignelsene om det store gjestebudet i Guds rike, forteller Jesus at mange av de innbudte unnskyldte seg, og at disiplene skulle gå ut på gater og torg og hente inn fattige og uføre, lamme og blinde så huset skulle bli fullt (Luk 14,21). Både Jesaja og Jesus taler om en ny gjestfrihet i Guds hus.
Kjære Nordstrand menighet! Lykke til med fornyet gjestfrihet i et større hus og i et lokalsamfunn som også her er i endring. Lykke til med å gi rom for barn, unge og eldre - til stillhet og bønn, for musikk og sang, frodig gudstjenestefeiring og allsidig kulturliv. Her i Guds hus møter vi ham som alene er ”hellig, hellig, hellig”, og i takknemlighet skal vi igjen få se at ”hele jorden er full av hans herlighet.” Her vil Han på nytt forme våre liv med nådens krefter og sende oss ut i hverdagen: ”Kom, la oss vandre i Herrens lys!”