Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus! La oss be: "Herre, jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet. Amen."
Denne søndagen i kirkeåret er en liten påskefest i vår kirke før høstmørket setter inn. Vi har lyttet til fortellingen om Jesus som vekker til live enkens sønn i Nain, og vi får feire hans nærvær i vår midte som selv er "oppstandelsen og livet". Nå er han her, han som vekker oss, kaller oss og gir oss del i livets gave på nytt.
I dag feirer vi også 25-års-jubileum for Engen kloster, det lille klosterfellesskapet på Toten av evangelisk-lutherske diakonisser. Fortellingen om "diakonissene på Engen" er en fortelling om kvinner som fulgte kallet og viet sitt liv til bønnens diakonale nærvær i kirke og lokalsamfunn.
Da professor Nils Astrup Dahl talte ved vigslingen av sin datter Eva Dahl i Versailles, sa han: "En religiøs kommunitet har den særlige oppgave å vitne på en påtagelig måte at vi er kalt til å tjene Herren, og ikke til å tjene tiden." Og han fortsatte: Å tjene Herren betyr ikke en opphøyet, følelsesløs ro, men å dele våre medmenneskers gleder og sorger."
Det er også der det begynner i fortellingen om enken og hennes sønn i Nain. Det begynner med at Jesus ser enken og deler hennes sorg. Han ser kvinnen som hadde mistet sin mann og nå også sin eneste sønn. Lukas forteller: "Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medfølelse med henne." På engelsk sier de: Han ble fylt av compassion.
Fortellingen om Jesus og enken er en beretning om den Gud som ser. Når Jesus ser enken, når han ser oss, er det Gud som ser. Og Jesus fylles av compassion når han ser oss midt i våre liv, i vår strid og vårt strev. Og det er en inderlig medfølelse som ikke er preget av passiv avstand, men bærer i seg en nyskapende kraft. Gud blir aldri trett med å skape og å skape på nytt, med å vekke til liv.
Fortellingen fra Nain er vakker, men den utfordrer også vår tanke og medfølelse. Hva med alle de foreldre og familier som har mistet sine barn og ikke fikk dem tilbake? Hvor ofte har vi ikke klaget til Gud det siste året og de siste månedene: Hvorfor, Gud? Hvordan kunne du la det skje?
Når Jesus vekker til live den unge mannen i Nain, er det hans kjærlighets gjerning for den fortvilte moren. Samtidig er det et tegn på en kjærlighet som alltid er i virksomhet, og som er sterkere enn døden. Takket være hendelsen i Nain vet vi at Jesus bryr seg om hvert sørgende menneske. Takket være at Jesus Kristus selv gikk i døden og stod opp, vet vi at han vil bære oss gjennom liv og død. Også i dag kommer han i møte og sier: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør."
Allerede her og nå vil Jesus gi oss del i det evige liv, og han kaller oss til å leve det liv Gud har gitt og gir oss i denne verden, midt i våre hverdager. I Nain skjer det ganske så jordnært. Det er også betagende. Jeg kan tenke meg oppstyret i folkemengden da den unge mannen satte seg opp fra båren og begynte å tale til dem omkring ham. Hva gjør Jesus? Lukas forteller enkelt at han gav den unge mannen til sin mor. Jesu kjærlighets gjerning i våre liv fortsetter med at han på nytt gir oss til hverandre.
I evangeliene fortelles det tre ganger at Jesus vekker personer til live. Når det skjer med datteren til synagogeforstanderen Jairus i Kapernaum, sier han til henne: "Våkn opp!" I Nain sier han til den unge mannen på båren: "Stå opp!" Og når det skjer med Lazarus som allerede har ligget noen dager i graven, roper Jesus: "Kom ut!" Det er også Jesu rop til oss når han kaller oss til å følge ham ut i livet, i tjeneste for Gud og våre medmennesker.
Dermed er jeg tilbake til Engen kloster. Fortellingen om diakonissene på Toten er en fortelling om kall, og om deres svar på Jesu tiltale og kallet til etterfølgelse. Når søster Eva skriver om det kall hun fikk, forteller hun:
"Jeg ble ’vekket opp’ fra den selvfølgelige og borgerlige ’slagne landevei’ for en medisinerstudent." Og hun fortsetter: "Hva betød troen for meg? Det var til sist spørsmålet… Hvem var mannen fra Nasaret som ble hengt på et kors for 2000 år siden? Hadde han noe med meg å gjøre? Hvis svaret var nei, kunne jeg like gjerne droppe det med kristendommen. Hvis svaret var ja, så måtte jeg ta konsekvensene av det." Og for henne og for andre som i dag er sammen med oss, ble svaret et liv i bønnens diakoni og en særskilt tjeneste for Gud og i det å dele menneskers gleder og sorger.
Ikke mange får et slikt kall. Men Jesu kall til oppbrudd og etterfølgelse møter oss alle. Han sier han til oss: "Våkn opp!" og ber oss se oss rundt på nytt, mor og ektefelle, våre nærmeste og våre omgivelser! Han sier: "Stå opp!" og kaller oss til oppbrudd fra den slagne landevei og vår egen bekvemmelighet! Han roper: "Kom ut!" og vil fri oss fra selvopptatthetens tvangstrøye og føre oss ut av den grav vi har stengt oss inne i. Og han sier: "Følge meg!" for at kjærlighetens ild som han har tent, skal bre seg iblant oss.
Da underet skjedde i Nain, reagerte folket spontant. Det er vel naturlig at enken som fikk sin sønn tilbake, ble overveldet av det hun nå opplevde i eget liv. Folket rundt så dypere og lengre. Lukas forteller: "Alle ble grepet av ærefrykt. De lovpriste Gud og sa: Gud har gjestet sitt folk." For dem var det Jesus hadde gjort for enken et tegn på at Gud elsker sitt folk. Alt hva Gud gjør i enkeltmenneskers liv, er et tegn på at vi alle er elsket av ham og innesluttet i hans kjærlighet.
Det er også slik priorinne Evangeline for Reuilly-fellesskapet setter ord på visjonen for Engen kloster: "En glad og beskjeden liten bekk fra klostertradisjonens kilde midt i Den norske kirke - for å minne om Gud, for menn og kvinner i det 21. århundre, for å si dem at de er elsket."
I dag takker vi Gud for underet i Nain og for Engen klosters 25 år, begge deler tegn på Guds kjærlighet til oss i våre sorger og gleder. Og vi hører på nytt Jesu kall til å følge ham ut i livet, til å la hans kjærlighets ild brenne iblant oss.
La oss be: "Herre, jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet. Amen."