Matt 14, 22-33

 

FRYKT IKKE! VÆR VED GODT MOT!

I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn!

Kjære Ullern menighet! En flott visitasuke ligger bak oss, og jeg vil gjerne takke for et frodig møte med menigheten disse dagene. Vi har fått være sammen med speidere og barnekor, ungdommer i Aktivum og seniorer på eldretreff. Vi har besøkt Bjørnsletta skole, Kajalund og Silurveien sykehjem, så vel som bydelsledelsen og CC-Vest. Og vi har hatt gode samtaler med stab og menighetsråd. Hjertens takk.

22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. 23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.

        Da kvelden kom, var han der alene. 24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. 25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. 26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. 27 Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»

    28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. 30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» 31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» 32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. 33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»

 

Kjære menighet!

Midt i fortellingen om stormen på sjøen, lyder Jesu ord til disiplene: ”Vær ikke redde! Frykt ikke!” I dag er det vanskelig å høre disse ordene uten å tenke på det som nettopp har skjedd i Paris og Beirut: terroraksjonene som tok så mange liv og skadde enda flere. Terrorens mål er å ta uskyldige menneskers liv og å skape frykt. Og om vi befinner oss langt fra Paris og Beirut, kjenner vi medfølelse med ofre og pårørende, og vi kan også kjenne på frykt.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere. Men dersom noen sier til meg at jeg ikke må være redd, så er det sjanse for at reaksjonen blir den motsatte av hva den velmenende trøster ønsker. Men det kommer an på situasjonen, og det kommer an på hvem som sier det.

I dag kommer Jesus til disipler i storm, han kommer til oss midt i våre liv og sier: ”Jeg er med dere! Frykt ikke!” Det er merkelig med Jesus. Han oppsøker disipler i storm på sjøen, han søker mennesker i nød og i vansker, og ofte sier han og gjentar: ”Frykt ikke! Vær ikke redde!” Slik taler han som nettopp har mettet 5000 i ødemarken med fem brød og noen småfisk, og som stiller vinden og stormen. Slik taler han som selv går veien til korset og inn i døden, men som også bryter gravens stengsel og åpner døren til oppstandelse og evig liv.

Derfor lytter vi når det er Jesus som kommer gjennom angsten i våre liv og sier: ”Vær ved godt mot! Frykt ikke!” Jesus kommer og vil gi deg frimodighet til å leve ditt liv som menneske, for med sitt liv helliget Jesus også ditt liv fra vugge til grav. Han sier: ”Hvert hår på ditt hode er telt.” Det betyr ikke at Jesus alltid stiller stormen. Ved en annen anledning sov Jesus i båten sammen med disiplene mens det stormet, men båten gikk ikke under. Jesus vil være deg nær og bære deg gjennom stormkastene i livet. Jesus vil gi deg ny frimodighet til å leve ditt liv som menneske.

Da Peter hørte Jesu røst midt i stormen, ble han glad og ropte : ”Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.” ”Kom,” sa Jesus, og Peter steg ut av båten og gikk på vannet mot Jesus. Det er dette vi av og til kaller troens vågestykke: å ta nye steg i livet og følge etter Jesus når han sier: Kom! Det er å ta nye skritt på livets vei i tillit til Jesus.

Men Peter ble redd da han merket hvordan det blåste og begynte å synke. Vi kan også bli redde og bli fylt av angst for omgivelsene, og vi kan kjenne at vi er i ferd med å synke. Da er det Peter roper til Jesus: ”Herre, frels meg!” Og om det er et ord Jesus gjerne hører, så er det nettopp dette: ”Herre, frels meg!” Det var derfor Jesus kom inn i verden, dette var til og med navnet hans: Jesus – på hebraisk Yeshua – det betyr: han skal frelse. Så rekker Jesus sin hånd ut og tar Peters hånd. Slik vil Jesus også være oss nær, deg og meg og denne menighet – og hjelpe oss til å ta troens og livets skritt sammen med ham.

Det er mange som gjerne vil høre Jesus til og tro på ham, men som mener om seg selv at de ikke er gode nok. Slik tenker ikke Jesus. Han vet at vi er som Peter og ofte faller eller synker. Hans inderlige ønske er å være sammen med oss, og han rekker oss sin hånd og vil bære oss gjennom livet. Troens kraft – det er ikke noe vi presterer. Troens kraft – det er  kraften som ligger i Jesu utstrakte hånd til den som er usikker på eget liv og egen vandring. Og han gir oss dette rop i våre vanskelige liv: ”Herre, frels meg!” Det er den kristne menighets bønnerop, og i dette rop ligger troens frimodighet.

Når Jesus sier: Kom! inviterer han også Peter og oss til å følge ham og gjøre de gjerninger han gjorde, kjærlighetens gjerninger som setter mennesker fri fra ondskapens mørke. For oss handler det ikke om å gå på vannet, men om å ta skritt i nytt og ukjent landskap. Det handler om kjærlighetens og tjenestens vågestykke i vårt eget nærmiljø – i møte med barn og unge, voksne og eldre.

Storm og sterke vindkast – det hører med til våre livskår. Og vi må ikke bli blinde for vindkastene og stormene som truer vårt samfunn og våre nærmiljø. I dag kjenner vi på medfølelse med ofre og pårørende i Paris og Beirut, og vi protesterer mot terrorens ondskap. Men den Ondes angrep på våre liv og samfunn kommer ikke bare gjennom ytre og åpenbar vold. Den massive nytelseskulturen og våre hektiske liv er redskaper for den Onde til å stjele tiden og troen fra oss både som enkeltmennesker og fellesskap, og de som da i første rekke blir lidende er barn, unge og eldre.

Kjære menighet! I dag vil Jesus også gi oss del i kjærlighetens frimodighet. Han kommer gjennom vår tids stormer og vil gi oss frimodighet til å vandre i hans fotspor og gjøre kjærlighetens gjerninger i hans navn. Han inviterer oss til å ta nye skritt i ukjent lende – kanskje i møte med en flyktning, en kollega eller en nabo som trenger en hånd eller et øre og et menneske å snakke med. Eller kanskje ved at du melder deg til en tjenesteoppgave i menighet eller lokalsamfunn blant barn, unge eller eldre?  

Et frimodig liv, en frimodig tro og en frimodig tjeneste – det er det Jesus vil gi oss i dag. Han kommer oss i møte gjennom stormen og sier: ”Vær ikke redde! Vær ved godt mot!” for å skape og forme frimodige mennesker også her i Ullern. Og denne frimodighet – den handler til slutt også om et frimodig håp i våre liv.

Skipet – eller båten – i storm, det har gjennom århundrene vært et bilde på den kristne menighet og menighetens vei gjennom historien. Da Noa og hans familie ble berget gjennom vannflommen i den store båten, fikk de som gave en ny jord og nytt liv. Slik er også den kristne menighet et fellesskap av mennesker som Gud vil berge ut av ondskapens makt og føre dem gjennom stormen til det gode landet, den jord som Jesus skal gjøre ny.  

Derfor er også vårt blikk rettet fremover – med håp og forventning om at vi én dag skal nå frem til den andre siden, slik alterveggen her i kirken tegner bildet av veien frem til det nye Jerusalem. Da Israels folk stod på stranden og hadde sjøen foran seg, talte Moses til dem og sa: ”Frykt ikke! Herren skal stride for dere!” Slik kommer også Jesus til oss i dag og sier: ”Jeg er med dere. Frykt ikke!”