Preken ved Stortingsgudstjeneste i Oslo Domkirke1. oktober 2012

I livets tjeneste - for å vekke liv, -  Johannes 11, 17-27. Tale v/biskop Ole Christian Kvarme.

Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!

Jeg har en tysk venn, en benediktinermunk i Bayern, Han arbeider med ledelsesfilosofi blant ledere innen næringsliv og politikk. En av hans bøker om ledelse har tittelen: "Leben erwecken" – "Å vekke liv". Det er det sann ledelse handler om, å stå i livets tjeneste – hele tiden å vekke liv og gi rom for menneskers liv og livsutfoldelse.

Vi har nettopp lyttet til første del av fortellingen om Lasarus, han som Jesus vekket til live og ropte ut av graven. Vi minnes det som skjedde den gang, og hører Jesu ord: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg skal leve om han enn dør."

Denne ettermiddagen er vi samlet til gudstjeneste foran en ny sesjon i Stortinget, og vi retter blikket fremover, til Stortingets, regjeringens og våre myndigheters virke i året som ligger foran oss. Da vil det ikke minst handle om vern av liv. Med den kristne og humanistiske arv som vårt demokrati er tuftet på, er politikkens grunnleggende oppgave å stå i livets tjeneste.

I denne gudstjeneste ber vi derfor om velsignelse og visdom for deres virke – i livets tjeneste. Her og nå inviteres vi samtidig til et nytt møte med ham som er livets Herre og ropte Lasarus ut av graven.

Evangeliene har tre fortellinger om personer som Jesus vekker til live. I Kapernaum skjer det med datteren til synagogeforstanderen Jairus. Ved den lille landsbyen Nain møter Jesus et gravfølge, reiser en enkes sønn opp fra båren og gir ham til sin mor. I Bethania skjer det med Lasarus, broren til Marta og Maria.

Det har ikke vært lett å feire høstens påskefest i år og lese disse fortellingene. Med full styrke vekker de bevisstheten om det vi har opplevd siden forrige sommer. Og da tenker jeg ikke bare på 22.juli, men på unge mennesker som i senere tid er blitt drept, på unødige dødsfall på våre sykehus. I måneder er vi også opprørt over de store tap av menneskeliv i borgerkrigen i Syria. Med en gjenklang av Martas spørsmål til Jesus har vi fortvilt og klaget: "Hvor var de som kunne forhindret det? Herre, hvor var du?"

Fortellingen om Jesus og Lasarus er den lengste enkeltstående beretning i evangeliene. Johannes-evangeliet presenterer det som skjer, som ett av tegnene Jesus gjorde. Et tegn peker ut over seg selv, til noe allment og noe større. I dette tegnet, i det Jesus sier og gjør, ligger det tre elementer som også gir retning for oss som ønsker å stå i livets tjeneste.

Det begynner i Jesu møte med sorgen, Martas sorg, Marias sorg og de mange som har kommet for å trøste dem. Da Jesus kommer til Bethania og møter dem, blir han også opprørt, fylles av sorg og gråter. I møtet med enken i Nain og båren med hennes sønn, fortelles det at Jesus ble fylt av "inderlig medfølelse" – på engelsk sier de: fylt av compassion.

Takket være tegnene i Bethania og i Nain vet vi at Jesus bryr seg om hvert sørgende menneske. Det siste året har vi til overmål lært oss noe om livets sårbarhet, og at det å stå i livets tjeneste også handler om å ta sorgen over tapt liv på alvor. Det er en sorg vi ikke lett og raskt blir ferdige med.

I vårt norske språk har vi et gammelt og merkelig ord: ihukommelse – å komme i hu, å minnes, og vi har minnedager i vår kalender. Ikke bare glade minnedager som 17.mai, men også dager med sorg og minnet om tapte liv som 9.april og Holocaustdagen 27.januar. I mange kulturer er dødsdagen for en som gikk bort, en særskilt minnedag for familie og venner. Hos oss vil 22.juli bli en slik minnedag. Slike dager hører med der vi tar hverandre, livet og livets gave på alvor.

I vår kirkelige kalender er Langfredag og Påskedag slike minnedager. Det fører meg til det andre element i tegnet Jesus gjorde i Bethania. Jesus er på vei til Jerusalem, og han vet noe om det som ligger foran ham – vandringen til korset og gjennom graven til livets seier. Som et tegn som foregriper det som skal skje, roper han Lasarus ut av graven. Men det er ikke bare et tegn og under for Marta, Maria og folket i Bethania. Med Lasarus-tegnet og det som skjer i Jerusalem uken derpå, vil Jesus fortelle oss at han vil bære oss gjennom liv og død: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør."

I dette møte med Jesus tennes håpet og vekkes livet på nytt, ikke bare hos Marta, men også hos oss. I sorgen og minnet over alle som ble fratatt livet, lukkes de inn i denne større virkelighet som har håpets fortegn. Og vi som lever, får høre at han allerede her og nå gir oss del i det evige liv. Her og nå kaller han oss til å leve det liv Gud gir oss – midt i våre hverdager, med håpets og forventningens fortegn.

Dermed er jeg fremme ved det tredje elementet i Lasarus-tegnet. Om Jesus Kristus alene er den som kan gi oss del i det evige liv, er dette tegn også et kall til oss om å gå ut i livet og i livets tjeneste. Han som sa "Følg meg!" sa også til dem som fulgte ham: "Jeg er kommet for å gi dere liv."

Da Jesus hadde sagt "Lasarus, kom ut!" og Lasarus kom ut av graven, sa Jesus til de omkring ham: "Løs ham og la ham gå!" Nå skulle Lasarus igjen ut i livet, og tradisjonen forteller at han fikk tretti nye år, blant annet som biskop og leder for den kristne menighet i Larnaka på Kypros.

Av og til kan vi også kjenne behovet for å bli løst – å bli vekket og løst fra det som kan binde oss som en tvangstrøye. Vi trenger en ektefelle, en venn eller medarbeider som kan vekke oss og løse oss til å leve det livet Gud har gitt oss, med de gaver og det ansvar Gud utruster oss med. Så står også Jesus her og sier: "Kom! Løs ham! Løs henne!"

Oftest skjer det i bønnens eller samtalens stille rom. Derfor drar jeg årlig til det benediktinske klosteret i Bayern der munken lever som arbeider med ledelsesfilosofi blant ledere innen næringsliv og politikk. "Leben erwecken" – "Å vekke liv". Det er det Jesu gjerning handler om i våre liv. Og det er det sann ledelse handler om – hele tiden å vekke liv og gi rom for menneskers liv og livsutfoldelse.

Det er også dette vi ber om ved opptakten til Stortingets nye sesjon. Det vil bli nok en sesjon med hardt arbeid og intense drøftinger, sikkert skarp debatt og vanskelige beslutninger. Her vil vi be om velsignelse og visdom for alle som har sitt virke i Storting, regjering og departementer, i høyesterett og andre institusjoner. Vi vil be om at dere fylles med barmhjertighetens compassion av ham som er oppstandelsen og livet. Ja, vi vil be om at dere får kjenne glede i hverdagens utfordringer – i livets tjeneste.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"