Fra dagens evangeliefortelling:
”De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget … Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:
Hosianna, Davids sønn!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!”
For en tid tilbake fikk jeg et personlig brev, sirlig skrevet og med et visdomsord: ”En god venn kjenner melodien i ditt liv. Glemmer du den, minner han deg på den og får deg til å synge på nytt!” Den nye salmeboken som vi i dag tar i bruk, kommer til oss som en slik venn som vil minne oss om melodien og forløse sangen, ikke bare i gudstjenesten, men i våre liv. Det er både gammelt og nytt i den nye boken, og melodiene i våre liv varierer. Men troens og hjertets sanger stiger alltid som ny sang fra våre liv her og nå.
Da Jesus kom til Jerusalem, begynte folk å synge. De sang en gammel velkomstsalme for pilegrimer som kom til templet: ”Hosianna! Velsignet være den som kommer i Herrens navn.” I dette øyeblikket ble det likevel en ny sang. De føyde noe til: ”Hosianna, Davids sønn!” De ble grepet av ny glede og hilste Jesus velkommen som konge, frelser og frigjører.
I dag har vi også sunget den gammel-nye sangen fra Oljeberget og tar del i gleden. Med de samme ordene, men med ny melodi hilser vi Jesus velkommen i vår midte. Det hebraiske ordet ”Hosianna” har fått plass i vårt språk som et gledesrop. Men gleden i ropet har en dypere klang. Det betyr: ”Herre, frels!” Gleden over at Jesus kommer og er hos oss, er ikke atskilt fra nøden i våre liv. Midt i våre vanskelige hverdager og strevende fellesskap kommer han og vil gå med oss.
Da Jesus dro inn i Jerusalem, ble det hans vei til korset og gjennom graven til oppstandelsen – for vår skyld. Igjen og igjen kommer han for å reise oss opp, fornye vår vandring og la oss finne melodien i våre liv - som mennesker skapt av Gud, til hans ære og for hverandre.
Sangen og ropet: ”Herre, frels!” er derfor ikke bare en sang for meg og mitt. Den er en sang for det fellesskap vi tilhører, og den menneskehet vi er en del av. I dag er barna og folket i Syria, befolkningen på de filippinske øyene og mange i vårt eget samfunn med i vårt bønnerop: ”Herre, se til dem i din nåde! Ta bolig blant dem og bær dem gjennom deres lidelser!”
For det er Guds nåde som møter oss i Jesu ansikt, og som han på nytt vil omslutte oss med og den jord han har skapt. Guds ufortjente og grenseløse barmhjertighet. Ny nåde hver dag. På denne første søndag i kirkeåret, ønsker vi derfor hverandre et nytt nådens år, og vi hilser ham som kommer og vil gå med oss, med Edvard Hoems salme i vår nye salmebok:
”No stig vår song, vår takk til Gud, for han som er vår fred.”
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet! Amen.