Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!
I dag skal syv diakoner vigsles til tjeneste. Fra mine samtaler med dem vet jeg noe om de forventningene de har til veien som ligger foran dem. Når vi kommer til gudstjeneste, bærer vi også med oss tanker og håp for veien som ligger foran oss.
I dag trekker Jesus forhenget til side og lar oss se inn i fremtiden. Han gir oss ikke en kalender over fremtidige begivenheter for å stille vår nysgjerrighet. Han lar oss derimot se helt frem – til den dagen da han skal komme igjen og holde regnskap over våre liv.
Denne søndag i kirkeåret kaller vi Kristi Kongefest. Den har også navnet Domssøndagen. Fest er glede, mens dom er et ord som vekker vanskelige følelser hos oss, både uro og uvisshet. Og det at noen velsignes av Kongen og får del i Guds evige rike, mens andre føres bort – det kan ryste noen og enhver av oss. Men Jesu bilde av dommen bryter med våre tilvante forestillinger, det overrasker og er fylt med håp.
Den første overraskelsen er denne: Jesus taler ikke om en gruppe som består av edle og fromme personer på den ene siden, mens de andre er onde og fordervet. Det som skiller er seks enkle gjerninger: Jeg var sulten, og dere gav meg mat.
Jeg var tørst, og dere gav meg drikke.
Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
Jeg var naken, og dere kledde meg.
Jeg var syk, og dere så til meg.
Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.
Dette er kjærlighetens enkle gjerninger. De krever verken lang utdannelse, politisk innsikt eller særskilt fromhet. Men de krever at vi ser og handler – ser hverandre og våre omgivelser, ser mennesker vi møter, og deres fundamentale behov. Det er noe enhver kan se og gjøre, barn så vel som voksne – gi mat til en sulten og besøke en syk.
Det andre som overrasker når Jesus trekker forhenget til side, er at han som sitter på tronen og er Kongenes Konge, sier dette om seg selv: Jeg var sulten og tørst, syk og uten klær, fremmed og i fengsel. Med bildet av dommens dag gir Jesus oss et merkelig speil: Han som en dag skal sitte på tronen og holde dom, han er midt iblant oss her og nå – blant sultne, tørste og nakne, blant syke, fremmede og fanger i fengsel. Er det slik vi ser Jesus og tar imot ham? Er det denne Jesus vi tror på og følger etter?
De skriftlærde på Jesu tid var opptatt av Messias og hans komme, og de spurte: ”Den Messias som skal komme, hvor er han nå?” Og så kunne de svare: ”Jo, han sitter blant de fattige og spedalske ved byporten. Treffer du ham, og spør du ham når han skal komme, vil han svare: I dag!”
Slik taler også Jesus om sitt nærvær hos oss – i dag. I flere uker hadde han innprentet i disiplene at han skulle lide og dø. Nå fortsetter han og viser dem hvor han vil være etter sin død og oppstandelse: ikke bare en himmelfaren konge med en trone i himmelen, men en nærværende frelser i vår midte. Fortsatt nærværende slik han levde – blant fattige og fremmede, blant syke og sultne. Nærværende hos sine minste søsken som tørster, mangler klær og føres i fengsel.
Sist onsdag besøkte jeg i Ila fengsel og forvaringsanstalt. Vi samtalte med både innsatte og ansatte og avsluttet med en bønnestund i fengselskirken. Etter krigen ble denne lille kirken utsmykket av en russisk fange, og han skrev etterpå om hvorfor han plasserte Jesus som et lite barn i skyggen under galleriet. Han skrev: ”Jeg har plassert Jesus på ’et upassende sted’, der vi minst venter det.” På Ila fikk vi også høre: ”Jesus betyr mye for mange her i fengselet.”
Kanskje var det enklere for de første disipler enn norske kristne anno 2014 å høre Jesu ord om hans overraskende og uventede nærvær. De hadde forlatt alt og fulgt ham, de var fattige og ble ofte avvist som fremmede. Med sitt bilde av dommens dag gir Jesus dem ny frimodighet og nytt håp. Han skal selv være med dem i deres sult og tørst, når de er nakne og føres i fengsel. Men én dag skal rettferdigheten skje fyllest. Derfor gjentar Jesus stadig: Vær ikke redde! Frykt ikke! Vær frimodige!
Hva så med oss, vi som er kristne i det rike Norge der de fleste har nok av det meste? Kan jeg høre Jesu ord uten å bli rystet over min innbarkede evne til å overse de minste - på Oslos gater, i våre lokalmiljø og vår storby: sultne og tørste, syke og tiggere, fremmede og de som er i fengsel? Jo, vi må rystes, for dommens alvor handler om livets alvor og vårt ansvar for det fellesskap vi er en del av.
Men Jesus vil noe mer når han trekker forhenget til side og lar oss se Kongen på tronen. For han som sitter på tronen er samtidig Lammet - lammet som bærer verdens synd og nød. Kongen på tronen er mannen som bar korset. Fortsatt bærer han lidelsen for alle som lider, og all synd for oss som gjør ondt.
Jesus trekker forhenget til side, for at vi skal se Ham som den nådige Herre han er. Han vil føre oss inn i tilgivelsen hos Gud og inn i en ny tjeneste og handling for hverandre og vår neste. I dag er han her, midt iblant oss – en nådig Herre som vil møte og bære oss: vi som lider ondt, og vi som gjør ondt. Samtidig trekker han sløret til side for våre øyne, slik at vi får se hvor vi skal følge ham på vår vei ut i hverdagen - blant sultne og syke, blant fremmede og fattige, blant unge og eldre.
Det er denne vei diakonene i dag vigsles til å gå. Ikke alene, men sammen med alle som har sitt hjem i den kristne menighet. Dette er veien som ligger foran oss. Vi skal gå og være der hvor Jesus er – med barmhjertighetens enkle gjerninger.
Det er på denne veien vår frimodighet, håpet og gleden ligger gjemt. Jesus ber oss gå og sier: Frykt ikke, vær ikke redde, vær frimodige! På denne veien skal også vi og samfunnet rundt oss bli overrasket over Jesu nyskapende nærvær. Der tennes håpet og gleden på nytt, og vi kan synge med Svein Ellingsens salme: Gi oss nåde, mens vi venter, til å leve midt i verden…
Her hvor alt vårt eget knuses, hører vi ditt ord og løfte.
Her hvor døden ennå hersker, tenner Helligånden håpet
om å se deg som du er!
Riket som er skjult i verden, stiger frem i lys og lovsang!
Jordens smerte er beseiret! Dødens makt er overvunnet!
Vi skal se deg som du er!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
Som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.