Matteus 21, 10 - 17

10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

12 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13 og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»

    14 På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget 16 og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:

           Fra småbarns og spedbarns munn

           har du latt lovsang lyde!»

17 Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

 

Kjære menighet!

Gratulerer med jubileet! Gratulerer med Holmen kirkes 50 år. Gjennom et helt år har dere feiret jubileet under mottoet ”Kirke for alle”, og i dag, første søndag i advent, er det 50 år siden kirken ble vigslet.   

I Oslo bispedømme ønsker vi å være en levende, nær og tilgjengelig kirke med Jesus Kristus i sentrum. Holmen har vært og er en slik menighet. Jeg har hørt fortellinger om lokal pionerånd da kirken ble bygget, og siden om vedlikehold av det vakre kirkebygget, og jeg har møtt barn og unge, voksne og eldre som her har funnet fellesskap og tilhørighet. Om Holmen kirke ligger høyt i landskapet, er den ikke hevet over livet, men vevet inn i Holmenfolks liv og virke.  

Holmen menighet er også en syngende og musikkglad menighet. I dette kirkerom har jeg gledet meg over menighetens sang, slik vi sammen gjør det i dag. I dagens evangeliefortelling synger også barna for Jesus: ”Hosianna, Davids sønn”, og Jesus siterer fra Bibelens salmer: ”Fra småbarns munn lar du lovsang lyde.”

Men det begynner ikke med barnas glade lovsang i dagens evangelium. Det begynner med uro blant folket i Jerusalem. Jesus kommer til den hellige by og går opp på tempelplassen, og det blir uro i byen. Jesu nærvær skaper bevegelse i folket, og de spør: ”Hvem er denne mannen?” og noen svarer: ”Det er profeten Jesus fra Nasaret.”

Kjære Holmen menighet!

I dag feirer vi festgudstjeneste i glede over de femti år som ligger bak oss med dette Guds, og vi går inn adventstiden og et nytt kirkeår. Så kommer evangeliet til oss og forteller om uro, en uro knyttet til spørsmålet om hvem Jesus er. Det er en uro som også fortsetter ved det Jesus gjør inne på tempelplassen – folkets samlingssted og Guds hus. Hva er det Jesus gjør som skaper uro?

Det første Jesus gjør er å velte pengevekslernes bord og duehandlernes benker. Han renser tempelområdet for den vanhellige kommers som pengevekslere og duehandlere gjorde seg rike på. En virksomhet som tok fokus bort fra det Guds hus skulle være: et bønnens hus. Jesus siterer profeten Jesaja: ”Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.” Eller som dere har sagt i jubileumsåret: En kirke for alle.

I dag går vi inn i adventstiden, og om fire uker er det jul. Igjen kommer spørsmålet om kommers, forbruk og advents- og julefeiring. La meg med én gang si at jeg verdsetter adventsgater og julemusikk på torgene. I mange år bodde jeg og min familie i utlandet, i byer uten julelys og julesang i gater og på torg. Derfor gleder vi oss over advents- og juletradisjonene i vårt land. Men Jesu renselse av templet er et viktig memento til oss også ved dette jubileum, til hva det er å være kirke, og hva det er å feire advent og jul.

Jesus setter bønn og tilbedelse i sentrum. Her i Guds hus skal vi få komme frem for Gud med vår glede og vår sorg, med vår klage og vår lovsang. I bønnens møte med Gud lytter Gud til det vi har på hjertet. Men han vil også si oss det han har på hjertet, at vi er elsket av ham. Han vil fornye våre liv med ham og hverandre. Det gjelder også når vi ber sammen i våre hjem, eller når den enkelte ber. Den danske forfatter Søren Kierkegaard sier: ”Bønnen forandrer ikke så meget Gud, som den forandrer den som ber.” Derfor har vi også Holmen kirke, reist for å være et bønnens hus for alle i dette lokalsamfunn.

Advents- og juletiden er også en særskilt tid for bønn og tilbedelse. Det er bønn i hans navn som kom og som kommer, og i forventning til hans komme og nærvær hos oss. All kristen bønn er bønn i Jesu navn. Det reiser igjen spørsmålet: Hvem er han – denne Jesus fra Nasaret? Det leder meg til det neste Jesus gjør.

Inne på tempelplassen kommer vanføre og blinde til Jesus. De satt der og tigget, men fikk ikke være med inn i selve helligdommen der folket samlet seg til gudstjeneste og bønn. Men Jesus helbreder dem og lar dem bli en del av det større fellesskap i bønn og tilbedelse. Hvordan forholder vi oss til tiggere og flyktninger, fattige og lidende i vårt lokalsamfunn?  

Jesu gave til fellesskapet i Guds hus er at det skal få være et helbredende fellesskap. Nå er det ikke sikkert vi får oppleve konkret helbredelse av vanføre eller blinde. Men her i Guds hus  vil Jesus være nær og gi helhet til våre liv og våre fellesskap. Paulus taler om at ”den som er i Jesus Kristus er en ny skapning” – forsonet med Gud og sine omgivelser. Det er også Guds gave og kall til Holmen menighet: å være et helbredende og forsonende fellesskap i dette lokalsamfunn, blant barn og voksne, blant unge og eldre, for tiggere og alle som sliter.

Det tredje som skjer på tempelplassen er at barna der begynner å rope til Jesus og synge: ”Hosianna, Davids sønn!” Overprestene og de skriftlærde ble forarget da Jesus renset forgården i templet, de ble forarget da Jesus helbredet tiggerne, og de reagerte med forargelse da barna begynner å synge. Nå hyllet barna Jesus som Messias, frelserkongen som Gud skulle sende med en ny nådetid både for Israels folk og folkeslagene. Prestene visste at det var en gledessang i takk til Gud, men også et rop om hjelp. Hosianna betyr ”Frels oss, du Davids Sønn!” Og Jesus som ofte satte barna i sentrum, bekrefter barnas bekjennelse: ”Fra småbarns munn lar du lovsang lyde.”

I dag går vi inn i adventstiden, og i skolegudstjenester, barnehagesamlinger og barnegrupper vil barn synge julens sanger om frelseren som ble født i Betlehem. Mange foreldre vil også synge dem med sine barn. Kanskje vi voksne i sterkere grad skal synge med, gi lovsangen rom og ta barnas sang og bekjennelse til hjertet?

Det begynte med uro blant folket da Jesus kom til Jerusalem, og de spurte: ”Hvem er denne mannen?” Noen i folkemengden sa: ”Det er profeten Jesus fra Nasaret.” Det ender med barnas bekjennelse og Jesu bekreftelse av deres rop: ”Hosianna, Davids sønn.” Det minsker ikke uroen i Jerusalem, men fører Jesus til korset og deretter til at han sprenger gravens stengsler og vinner livets seier. Fortsatt utfordres vi av spørsmål: Hvem er han – denne mannen fra Nasaret?

For en tid tilbake ringte en journalist til Rådhuset i Oslo og sa: ”Jeg vil snakke med noen som kan si meg hva sannhet er?” Resepsjonisten svarte: ”Hvilken etat eller avdeling vil du da snakke med?” ”Nei, det spiller ingen rolle,” sa journalisten, ”bare det er noen som kan si meg hva sannhet er.” ”Da tror jeg du heller må ringe Kirkerådet,” sa den kvinnelige røsten. Så ringte journalisten til Kirkerådet, stilte det samme spørsmålet, og etter noen sekunders stillhet, svarte kvinnen der: ”Sannhet handler om hvem Jesus er, og hvem du er?”

I dag er Jesus i vår midte når vi i glede feirer Holmen kirkes 50 års jubileum. Han er her slik han drog inn i Jerusalem, og gir retning til menighetens liv og virke i nye år:

- Han vil gi oss bønnens gave og fellesskap der vi igjen skal få oppdage sannheten om hvem vi er: elsket av Gud. Intet i våre aktiviteter må hindre bønnens møte og fellesskap med Ham som har skapt oss og elsker oss med den kjærlighet som er sterkere enn døden.

- Her og nå vil han samtidig fornye vår menighet som et helbredende fellesskap, et fellesskap med rom for syke og lidende, fattige og fremmede, et forsoningens sted i dette lokalsamfunn.

- Endelig vil han forløse bekjennelsen hos oss, i våre fellesskap og daglige liv, og gi rom for barnas sang og vitnesbyrd: ”Hosianna, Davids sønn.” Ja, nettopp barnas sang setter oss på sporet til frimodig bekjennelse og vitnesbyrd: Han er i sannhet Guds Sønn og vår frelser.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet til evighet.