Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!
Når familier feirer fødselsdag, synger de gjerne Margrethe Munthes bursdagsvise: "Hurra for den som fyller sitt år!" I dag feirer vi Kongens og Dronningens åremålsdager, og med samme vise sier vi gjerne:
"Dagen er deres, og dagen er bra, og dere er de aller beste."
Da Kong Harald og Dronning Sonja ble signet i Nidaros Domkirke i 1991, munnet gudstjenesten ut i en annen sang:
"Dette er dagen som Herren har gjort, gitt oss av nåde til glede og fred."
Dette enkle refrenget har utspring i påskens glede, i takk til Ham som gir oss del i Korsets kjærlighet og Oppstandelsens kraft. Det er en sang for hver dag som blir gitt oss av Gud.
21 år senere takker vi for dager som ble gitt vår Konge og vår Dronning, og som ble gitt oss. 75 år – det er mer enn 54 000 dager, om vi ganger med to.
For mange som får møte Kongen og Dronningen, blir detderes store dag. Kongeparet har ganske sikkert sine "alminnelige dager". Men når de tar imot på Slottet eller besøker institusjoner og lokale miljø på sine reiser, får gleden rom. Et enkelt håndtrykk blir en stor begivenhet.
Tidligere i vår merket jeg ringvirkningene av Kongens besøk i flere ungdomsmiljø i Groruddalen. Det gav stolthet å bli sett av Hans Majestet. Det ble deres dag! Etterpå snakket de om Kong Harald av Groruddalen.
Men ikke alle dager er glade og lyse.
Det siste året har gitt oss de tyngste dagene i vårt folk i nyere tid. Når dagene ble mørke og sorgen tung å bære, ble Kongens og Dronningens nærvær, deres ord – og tårer – til uvurderlig trøst og ga styrke til å møte nye dager.
I Telemark sier de: "Del sorgi halv, del gleda dobbel!" I sitt møte med mennesker viser kongeparet vei også for oss i våre hverdagsrelasjoner. Å møte en annen med vennlighet, gir glede over å bli sett og verdsatt. Det gjør dagen lysere når noen ser oss i vår sorg.
"Alt for Norge" er Kongens valgspråk. Det var Kong Olavs, og før det Kong Håkons. I dette valg ligger dyp hengivenhet til land og folk. Vi merker samme hengivenhet hos Dronningen. I en sang til hennes 70-årsdag skrev dikteren Eyvind Skeie:
Norges dronning, mor og kvinne, - verdig, stille, sterk og nær, gjennom dine valg i tiden - har du vist oss hvem du er.
I dag ser vi for oss Kongen i åpen sjø og Dronningen på vandring i fjellheimen. Vi ser Kongen i møte med soldater eller fagarbeidere og Dronningen omgitt av unge kunstnere - eller malerier. Igjen viser de vei, i glede over natur og kultur, i takknemlig ansvar for det fellesskap og skaperverk Gud har gitt oss. Vi aner at det også ligger en hellig uro i "Alt for Norge", en vilje til oppbrudd i møte med dagens utfordringer og morgendagens muligheter.
Her i kirkens og bønnens rom bærer vi våre dager frem for Gud. Og vi gjør det i Jesu navn. Her møtes vi av ham som kom og delte våre kår. Her omsluttes våre dager av Korsets kjærlighet, - den kjærlighet som er sterkere enn døden. Jesus gikk gjennom graven og stod opp, og han gjorde det for å gå sammen med oss her og nå. Her omsluttes vi av Oppstandelsens kraft. Sammen med ham føres vi tilbake til våre hverdager. Vi kalles til å følge ham som møtte hverdagsmennesker med barmhjertighet, ikke minst sørgende og syke, fattige og fremmede.
Samtidig sendes vi ut i dagen med et løfte: "Herrens barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen, stor er hans trofasthet."
I hvert morgengry kommer dagen og fremtiden til oss. Om vi er unge eller gamle, i morgengryet møter livet oss som gave og mulighet. Vi møter hverandre og speiler oss i hverandres blikk. Fortroligheten mellom to som elsker hverandre og hører sammen, er også en del av dette mysterium og dagens muligheter. Vi speiler oss i jordens og himmelens lys og det rike skaperverk som omgir oss og Gud har gitt oss.
På forunderlig vis handler dette også om Kongens hus og folket, en gjensidig speiling. Noe av Kongens og Dronningens identitet ligger i folket og noe av folkets identitet hos vårt kongepar. Denne speiling ser vi når noe som er tungt å bære, bryter inn i folkets og kongefamiliens liv, og vi ser den på festdager som denne.
Vi er et lite land. Men vårt lille land er blitt større i løpet av kongehusets 107 år. Kongefamilien har selv forgreninger til mange nasjoner, og nordmenn er i dag på alle kontinenter. I årene som er gått siden kronprins Harald ble viet til sin Sonja i denne kirken i 1968, har vi også fått et mer mangfoldig folkefellesskap i vårt land. I møte med unge og eldre, kvinner og menn som har røtter i andre kulturer og religioner rekker Kongen og Dronningen hendene ut og viser vei for en hel nasjon. Både hjemme og ute viser de at "Alt for Norge" handler om vårt bidrag til et større og globalt fellesskap.
Kongeparet og deres familie er ofte på kirkevei. Nylig vedtok Stortinget endringer i Grunnloven. Kongen ønsket selv at hans forankring i kirkens tro fortsatt måtte komme til uttrykk. Dette ønske og Kongeparets utstrakte hender viser også vei videre, både for vår folkekirke og til samhold i mangfoldet i det "nye Norge".
Her og nå takker vi Gud for vår Konge og Dronning. I kirkens rom får vi speile oss i Guds ansikt, det som omslutter våre dager med Korsets kjærlighet og Oppstandelsens kraft. Når dagen gryr i det "nye Norge", møtes vi her av troens forankring og morgengryets forventning: "Herrens barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen." Det er også en hilsen til Kongen og Dronningen.
I dag ønsker vi Kongeparet, den kongelige familie og hverandre mange lyse morgener – båret inn i nye dager av Guds barmhjertighet.