Vi legger bak oss en visitasuke som bekrefter Manglerud menighets visjon: ”En kirke full av liv og en menighet fylt av nærhet”, og vi har møtt en menighet som vil noe, som vil bygge fellesskap og utgjøre en forskjell i lokalsamfunnet.
En visitas står sentralt i biskopens tilsyn. Formålet er å ”støtte, inspirere og veilede menigheten og ansatte og gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet”. Biskopen skal forkynne Guds ord og gi støtte til menighetens virke og fellesskap. Visitasreglementet sier at biskop og menighet sammen skal ”prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse”. En visitas gir mulighet til å stanse opp og spørre: Hva gleder i Manglerud menighet? Hva smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Kan vi blankpusse det gode, slik at vi bedre kan ta hånd om det vanskelige, gi rom for visjoner og se fremover? En visitas skal også bidra til å utvikle samarbeid og åpne nye dører.
Jeg vil takke for informative og fyldige rapporter fra menigheten og fellesrådet i forkant av visitasen. Disse beskriver mer enn det vi har hatt mulighet til å oppleve denne korte visitasuken. Gjennom mange besøk og møter og i samtaler med stab, menighetsråd og ulike institusjoner har vi fått et bilde av en menighet som er viktig i det lokalsamfunnet dere er en del av.
Manglerud kirke
Manglerud kirke har ligget som et karakteristisk signalbygg ved Ryenkrysset i over 50 år. Den er et bygg med mange rom som huser liv og aktiviteter uken gjennom – i tillegg til kontor for staben. Kirkerommet stemmer til høytid, der blikket fanges av det monumentale og lyssatte frontpartiet med Sigurd Winges altertavle ”Kors og Torner” i sentrum.
I områdene rundt kirken – på Abildsø, Manglerud, Høyenhall og Rognerud - bor folk i blokker, rekkehus og eneboliger – noe som bidrar til en variert og stabil befolkning. Her er det mulig å bo i ulike faser av livet og ulike livssituasjoner. Kirken kom samtidig med drabantbyen, og mange har et forhold til Manglerud kirke selv om de ikke går fast til gudstjeneste. Kirken gir tilhørighet og er en del av Mangleruds identitet, har vi fått høre. I dette lokalsamfunnet vil menigheten være kirke for alle, en ”sjømannskirke”, som en sa, en kirke med stor takhøyde.
Deler av kirken har blitt renovert og pusset opp de senere årene, og bygget som sådan er i god stand. Likevel avdekket gjennomgangen av huset sammen med Kirkelig fellesråd at det er behov for oppgradering på flere områder, der sikkerhet og miljø må få prioritet.
Gudstjenesteliv
”Jeg ønsker at kirken skal være full av folk i alle aldre på gudstjenestene, og at de som er innom i løpet av uken, også kommer til gudstjenesten”, sa menighetsrådsleder Kamilla Svege Lunde i samtalen med både stab og menighetsråd. Samtidig forteller rapporten fra menigheten at snittalderen på de som går fast til gudstjenestene i Manglerud kirke, er relativt høy. Dette utfordrer til nytenkning og kreativitet. ”Gudstjenesten er hjertet i det vi gjør. Det ønsker jeg å videreutvikle”, sa organist Sophia Blum. Det musikalske er en sentral del av gudstjenesten også hos dere. Korarbeidet har tatt seg opp med menighetens vokalgruppe, og salmesangen berikes med forsangere. Gudstjenester knyttet til faser i trosopplæringen har god oppslutning, og dere har høstet erfaring med ulike tema og varierte musikkuttrykk. Dere er også velsignet med en sentral Kristus-forkynnelse.
I tråd med det som har vært sentralt i gudstjenestereformen, arbeider dere med å rekruttere nye frivillige medarbeidere og team som kan veksle på å bidra i gudstjenestene. Dere skal være frimodige når det gjelder å utfordre til oppgaver. For noen kan det bli inngangen til fast gudstjenestedeltakelse. I dag var det søndagsskole under gudstjenesten. Dette ønsker dere skal bli en fast ordning, ”for at barnefamilier kan komme jevnlig til gudstjeneste”, som dere sier.
Gudstjenesten er nerve og samlingssted i menighetslivet. Jeg støtter dere i arbeidet for et levende gudstjenesteliv, og håper at også det rufsete og sårbare livet kan finne rom her.
Menigheten feirer gudstjenester og andakter også andre steder enn i kirken. Blant annet fikk vi delta på andakt på Manglerudhjemmet ved kapellan Anne-Marie Lofthus Hindahl. Også de som bor der er en del av menigheten, og må få kjenne at Guds barmhjertighet bærer, slik Klagesangen sier det: ”Herrens barmhjertighet tar aldri slutt. Den er ny hver morgen”. Vi fikk innblikk i et sykehjem der målsettingen er å skape et godt hjem for de eldre. Og jeg lot meg friste til å smake på Manglerudhjemmets eget, hjemmebryggede øl.
Gudstjenesten på Manglerud senter andre søndag i adventstiden er et eksempel på at kirken ikke bare skal invitere inn, men også gå ut, der folk er. Dere går også ut når dere ringer på døren til familier som har fått barn og inviterer til dåp. Vi erfarer en nedgang i dåpstallene i Oslo bispedømme, også i Manglerud. Vi har derfor sett det som viktig å satse på informasjon og bevisstgjøring om dåpens betydningen. Dåp er ikke bare prestens, men hele menighetens ansvar. Også dere opplever at Babysang er en viktig dør inn til dåp og videre trosopplæring.
Barn og unge og trosopplæring
Trosopplæringen er i dag det største satsingsfelt i vår kirke. Dere har utarbeidet en lokal plan som vil bli sendt til godkjenning når ny trosopplæringsmedarbeider er på plass. Dere har bygd opp tiltak med vekselvirkning mellom punktuelle breddetiltak for spesifikke aldre og et kontinuerlig klubbtilbud. Dette ønsker dere også å synliggjøre i gudstjenestelivet. ”Barn … skal oppleve både at menigheten åpner rom for kontinuerlig deltakelse, og at de alltid har et nytt arrangement å se frem til i overskuelig fremtid”, skriver dere i rapporten.
Tirsdag ettermiddag fylte eksotisk middagslukt menighetslokalene, og det myldret av småbarn i ulike aldre sammen med voksne. Under ledelse av trosopplæringsvikar Eva Thingbø var barna i Knøttesang ivrig med på ”Når det stormer rundt omkring”. På Superklubben fikk jeg male engel og høre historien om da engelen kom til Maria, og på Triangelklubben så jeg flotte lysdekorasjoner. Et frodig liv. Takk til dere som tar på dere lederansvar. Takk også til dere som har tatt på dere å starte Freedags for 10-14-åringer, slik at også denne gruppen får møtested i kirken. ”Jeg brenner for korskole for barn”, sa en i menighetsrådet. ”Jeg ønsker å jobbe for salmer i trosopplæringen”, sa organisten. Flere ser muligheter i arbeidet for og med barn.
”Jeg ønsker å snakke sant og ærlig om Jesus og vise konfirmantene at dette er aktuelt og kan bety noe”, sa kapellan Kjetil Hoel Hauge i samtalen vi hadde med staben. Antall konfirmanter har holdt seg forholdsvis stabilt de siste årene. Dere beskriver imidlertid at det er utfordrende å holde på ungdommene etter konfirmanttiden. Da er det gledelig at dere jobber målrettet for å rekruttere ledere blant tidligere konfirmanter med lederkurs, opplæring og veiledning. Noen av disse møtte jeg på kafékvelden onsdag sammen med representanter fra bispedømmets ungdomsråd. En herlig gjeng ungdommer.
Oslo bispedømme er midt inne i Ungdomsåret og ønsker å styrke menighetenes ungdomsarbeid og sette fokus på utfordringen til kirkelig tjeneste. I tråd med dette stilte kapellan Kjetil spørsmålet i sin andakt: Hva betyr det i våre liv at Gud er tilstede her i dag? Jeg har for øvrig merket meg at Manglerud menighet sender flere delegater til bispedømmets Ungdomsting.
Barnehage og skole
”Stopp, ikke mobb. Dette her er kameraten min” og ”En for alle. Alle for en”, sang de eldste barna i Storgården barnehage onsdag morgen. Hele barnegruppa fikk plass under bispekåpa, under stor jubel. Flere av barna visste også hva bispekorset betyr. Barnehagen er nabo til kirken, og besøket gav anledning til å drøfte muligheter for samarbeid i tiden framover.
Torsdag formiddag tilbrakte vi på Høyenhall skole. Elever i femte klasse stilte ransakende spørsmål som ”Hvordan ser kontoret ditt ut?”, ”Hva er det viktigste du gjør når du er biskop?” og ”Har du trodd på Gud hele livet?”. I tiende klasse kunne nok de reflekterte spørsmålene blitt besvart med omfattende foredrag: ”Hvordan ser du på konflikten mellom israelere og palestinere?” ”Hva er det viktigste med Midtøstens kristne historie?”, ”Kan man være kristen og samtidig tro på evolusjonsteorien?” og ”Hva synes du om at homofile får lov til å gifte seg i kirken?”
I samtalen med skoleledelsen ble det bekreftet at Høyenhall skole, som runder 50 år i år, fortsetter tradisjonen med skolegudstjeneste før jul. Noen skoler i soknet har valgt annerledes i år. Dere har imidlertid en god dialog rundt dette med alle skolene. I KRLE-faget besøker skolen ulike gudshus – også kirken. Fra kirkens side ble det understreket at kirken kan være en faglig ressurs for skolen på mange områder, slik som for eksempel kunst- og håndverk, kirkekunst, bygg, musikk, sorg og gravferd. Kirken er også en naturlig ressurs i skolens beredskapsplan.
En del elever har behov for leksehjelp etter skoletid. Mange trenger oppfølging av voksne og oppholder seg på skolen så lenge de kan. Er dette noe kirken kan ta tak i? spurte skoleledelsen. Jeg merket meg at soknepresten tente på utfordringen og vil vurdere dette i samarbeid også med Manglerud skole. Det er av betydning at kirken engasjerer seg til beste for barn og unge i lokalsamfunnet.
Byggende fellesskap
Onsdag var vi med på en kveld for voksne, der soknepresten underviste om ”Hvordan taler Gud til oss i dag?”. Det er verdifullt at dere setter av tid til bibelundervisning og sang. Dere har også hyggetreff for eldre med variert program. Jeg har registrert at dere ønsker å arbeide videre med åndelig fellesskap. ”Den gruppen som har blitt mest stemoderlig behandlet de sist årene er uten tvil voksne, 30 - 60”, skriver dere i visitasrapporten. I løpet av visitasen har jeg hørt flere etterlyse nettopp noe for denne aldersgruppen, en mulighet for voksne til å møtes og bygge bånd og fellesskap.
Her som ellers i samfunnet er mange eldre ensomme og uten familie. Mange eldre klarer ikke lenger å gå i kirken. ”Jeg ønsker å komme hjem til folk som trenger det”, sa kapellan Anne-Marie. ”Jeg kjenner mange og ønsker å jobbe med besøkstjeneste”, var det en i menighetsrådet som sa. Behovet for frivillige til besøkstjeneste ble også løftet fram i samtalen med ledelsen på Manglerud gård. Kanskje er det mulig å samarbeide om dette?
”Jeg verdsetter dugnadsånden, det at folk kommer innom og tar et tak”, sa daglig leder Ole Kjetil Bø i samtalen med staben. Frivillighet, fellesskap og dugnadsånd hører sammen. Å drifte et stort bygg med mange aktiviteter trenger hjelpende hender. Dette behovet blir nok ikke mindre i årene som kommer. Det er derfor viktig at flere bidrar med dugnadsånd og praktisk arbeid som en nødvendig del av et menighetsbyggende fellesskap.
Misjonerende menighet
Å dele evangeliet er grunnleggende for den kristne kirke. Det gjelder både i vårt eget land og i verden for øvrig. Gjennom de sju organisasjonene i Samarbeidsråd for Menighet og Misjon (SMM) arbeider derfor Oslo bispedømme for at misjonsengasjementet skal være levende i menighetene. Manglerud menighet har avtale med Det norske misjonsselskap om arbeid i Mali. Jeg leser i visitasrapporten at det ikke lenger er aktive misjonsforeninger, da medlemmene er blitt for gamle. Utfordringen er da å finne nye måter å arbeide på, slik at kirkens globale perspektiv blir en naturlig del i trosopplæring, ungdomsarbeid og fellesskap blant voksne. Misjon skal ha en naturlig plass i gudstjenestelivet som en stadig påminning om at vi er en del av et verdensvidt fellesskap som deler evangeliet med andre. Lykke til med det i årene som kommer.
Samarbeid i lokalmiljøet
Tirsdag var vi sammen med mange eldre på hyggetreff på Manglerud gård, der det gode samarbeidet med Manglerud menighet ble understreket. ”Vi har fantastiske prester” og ”Folk taler vel om dere”, ble det sagt. Vi fikk innblikk i omfattende aktiviteter og tilbud: ”Tror ikke det finnes maken til eldresenter. Hvis noen finner et bedre, så fortell meg det!” utfordret ildsjelen Tordis Nilsen. Soknepresten understreket det diakonale i virksomheten med fokus på å gjøre livet godt for folk og aktivisere ressursene alle har. Han inviterte til videre samtale om hvordan en sammen kan ta vare på folk i området.
Manglerud menighet er opptatt av å være åpen ut mot lokalsamfunnet og spørre: Hva kan vi gjøre sammen? Hvordan kan kirken gjøre en forskjell? Dette var grunntonen også i samtalen med ledelsen ved Manglerud gård og representanter for ledelsen ved Bydel Østensjø. Det gjøres mye godt for eldre i bydelen. Likevel er ensomhet og behov for frivillige tjenester en felles utfordring. I løpet av møtet kom det fram at Frivillighetssentralen på Manglerud skal legges ned neste høst, og at driften blir lyst ut på anbud. Kanskje er det en idé for Manglerud menighet å vurdere om dette er noe dere kunne arbeide videre med, slik en gjør i nabomenigheten Lambertseter. Leksehjelp og frivillighetssentral høres jo spennende ut.
I rammen av Seniorakademiet på Manglerud Gård fikk jeg holde et foredrag om ”En kirke i endring”. Det gjelder særlig i forholdet mellom stat og kirke. Den 1. Januar 2017 går vi fra å være en statsinstitusjon til å være en selvstendig folkekirke. Det kirkelige landskap er også blitt mer mangfoldig. Vi har nå migrantmenigheter i over 30 av kirkene våre, og Manglerud kirke huser også en liten tamilsk menighet. Det religiøse mangfoldet i vårt samfunn er blitt stort, og møtet med mennesker av annen tro er et nytt og viktig arbeidsfelt for vår kirke. Samtidig utfordres enheten i vår kirke av ulike syn på samlivsformer når Kirkemøtet i 2017 skal vedta nye liturgier for ekteskapsinngåelse. Da er det vesentlig at vi i 2017 skal markere at det er 500 år siden reformasjonen startet, under overskriften ”Nåden alene”. Da vil vi også legge vekt på at vi som lutherske kristne står sammenheng med andre kirker, med det håp at denne enheten vil styrke vårt felles vitnesbyrd om Jesus Kristus i vårt samfunn.
”Grenseløs tro på menneskets muligheter.” Onsdag opplevde vi Signo Rycons slagord i praksis. Signo Rycon er et tegnspråklig fellesskap for døve/hørselshemmede og døvblinde, der de deltar i ulike arbeidsoppgaver som kantinedrift, brødbaking og fruktpakking. Her avklares også arbeidsmuligheter i samfunnets ordinære arbeidsliv. På Signo Rycon legges det til rette for at døve og hørende kan jobbe sammen på lik linje, der tegnspråk er mer naturlig enn talespråk, og det tilbys en god tolketjeneste. Det som imponerte meg mest, var gleden over stedet og arbeidsoppgavene vi så hos den enkelte. Kanskje kommer det en artikkel om Signo Rycon i menighetsbladet?
Onsdag besøkte vi Abildsø gård, og jeg frydet meg over engasjementet som utfolder seg der. Der bygges det relasjoner – med ungdom som faller ut av Oslo-skolen og med israelere og palestinere i Midtøsten, og det utfoldes en mangfoldig gårdsdrift. Alt ledet av ildsjelene Asgeir og Tone Føyen. Jeg håper at dette varierte og fargerike fellesskapet, preget av gudsrikedimensjonen, må få vokse. Og jeg verdsetter kontakten mellom Abildsø gård og menighetene i området: Misjonskirken Betlehem, Bøler, Oppsal og Manglerud.
Jeg er glad for den gode kontakten menigheten har med Manglerud politistasjon. Den ble bekreftet under besøket torsdag, der stasjonssjef Janne Stømner gav et innblikk politiets utfordringer. Hun orienterte også om organiseringen av SaLTo: en samordningsmodell mellom politi, bydel og skole. Jeg har utfordret prosten til å følge opp dette tiltaket, slik at kirken får en naturlig plass i dette samarbeidet i alle tre bydelene i Søndre Aker prosti.
Et tiltak som har vakt oppsikt langt utover Mangleruds grenser, er samarbeidet med Senter for bylandbruk som har bidradd til at kirkens takterrasse og uteområder om sommeren framstår som en oase av blomster og grønsaker. Dette gjør kirken og uteområdene penere. I tillegg bidrar det til liv og frivillig engasjement i og rundt kirken. Dere har fokus på miljø og skaperverk. Jeg utfordrer dere derfor til også å bli sertifisert som Grønn menighet.
Informasjon og kommunikasjon
”Vi arrangerer mye som altfor få vet om”, skriver dere i visitasrapporten. Informasjon var også et tema da vi drøftet oppslutningen om gudstjenesten. I konkurranse om oppmerksomhet må vi som kirke informere godt om hva som skjer og hvordan – ikke bare om at noe skjer. Menighetsbladet og kontaktorganet Manglerunden er en god kanal inn til de fleste husstandene. Undersøkelser viser at menighetsblad blir lagt merke til og lest, og jeg håper dere fortsatt vil satse på Manglerunden. Informasjon deles i dag hyppig på sosiale medier, og dere erfarer mulighetene i bruk av Facebook og egne nettsider.
Stab og menighetsråd
Det har skjedd betydelige endringer i stab og menighetsråd de siste to årene. Med takk til alle som har lagt ned en innsats for Manglerud menighet i stab og menighetsråd gjennom tidligere år, er dere nå godt i gang med friske tanker og planer for menighetslivet framover. For menigheten er det viktig at staben fungerer godt sammen, at dere er trygge på hverandre og drar i samme retning. Jeg gleder meg over at dere setter pris på stabsfellesskapet og opplever dere som et team. Mitt inntrykk er at stab og menighetsråd er visjonære, kreative og leter etter gode måter å være menighet på. I samtalen med staben formulerte soknepresten det slik: ”Jeg verdsetter at Manglerud menighet er en menighet som vil noe, som vil bygge fellesskap og utgjøre en forskjell i lokalsamfunnet”. Jeg tror han har både stab og menighetsråd med seg i dette.
Oppfølging
Menighetsråd og stab vil i etterkant av visitasen få en punktliste over tiltak til oppfølging. Det vil i hovedsak være en bekreftelse på utfordringer dere allerede har sett og ønsker å ta tak i. Her vil jeg si følgende:
- Dere gjør mye godt arbeid i dag og ser utfordringer som dere ønsker å gjøre noe med. Menigheten preges av en sentral Kristusforkynnelse koblet med kreativitet og stort engasjement. Det verdsetter jeg.
- Dere vil mye, men dere kan ikke gjøre alt på en gang. Jeg anbefaler dere å tenke gjennom hvordan dere vil prioritere. Da gjelder det også å tenke langsiktig selv om utfordringene kjennes påtrengende. Her har dere allerede gjort et arbeid som dere kan bygge videre på.
- Å bygge fellesskap krever tid. Godt samarbeid i menighetsrådet og mellom menighetsråd og stab krever tid. Å samarbeide med frivillige krever tid. Jeg anbefaler at dere gir rom for hverandre, og setter av tid til å se og lytte til hverandre. Slik gis det grobunn for en naturlig menighetsvekst med rom for de mange gaver Gud har gitt de enkelte i fellesskapet.
Som avslutning vil seg sitere visitasrapporten fra menigheten som sier:
Vi er takknemlige for å få være en del av Guds rike på Manglerud, og er spente på hvor han vil føre oss i årene som kommer. Vår bønn er at han stadig må fornye Manglerud menighet slik at stadig flere kan få oppleve friheten og nåden Gud har gitt oss.
Takk
Når jeg nå oppsummerer visitasen, fylles jeg med glede og takknemlighet og hilser dere med Paulus’ ord til menigheten i Tessaloniki: «Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tess 1, 2-4).
Så gjenstår det å takke for fellesskapet denne uken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelser og gjennomføring. Takk til staben og alle som bidrar med frivillig innsats. Takk til menighetsrådet som har ansvar for et spennende arbeid for Manglerud menighet. Takk til dere vi møtte på Manglerud gård og til representantene fra Bydel Østensjø. Takk for flott møte med barn og voksne på Knøttesang, Superklubben og Triangelklubben og for god Familiemiddag. Takk til Storgården barnehage og til beboere og ansatte på Manglerudhjemmet. Takk for orientering om den mangfoldige virksomheten hos Signo Rycon og for møtet med Abildsø gård. Takk for fellesskap med unge og eldre onsdag kveld, og for inspirerende besøk på Høyenhall skole og på Manglerud politistasjon.
Takk for samarbeidet om en flott gudstjeneste, og til dere som har forberedt denne kirkekaffen. Så ser jeg fram til adventskonserten i kirken senere i dag. Det har vært og er godt å være sammen med dere, og jeg takker Gud for dere.
Gud velsigne Manglerud menighet!
Ole Chr. M. Kvarme
biskop