I ”visitasreglement for Den norske kirke” heter det at biskopen skal holde et visitasforedrag med inntrykk fra menighetens liv og virke, gi råd for det videre arbeid og inspirasjon til fortsatt innsats. I tillegg heter det: Etter foredraget gis anledning til samtale. Det er mitt håp at denne avsluttende samlingen kan bli til inspirasjon, og at vi i fellesskap kan se en retning for veien videre i Rødtvet menighet. Visitasen i Rødtvet er min fjerde som biskop i Oslo bispedømme, men den første i Østre Aker prosti og Groruddalen. Siste ordinære visitas i Rødtvet var ved biskop Aarflot i februar 1982 – altså for 24 år siden. I 1993 var det en ”kortvisitas”, også den ved biskop Aarflot. Som flere kjenner til, var det planlagt en visitas høsten 2004, men som måtte utsettes. I stedet besøkte biskop Stålsett Rødtvet menighet i november samme år. Uansett er ikke en visitas helt daglig hendelse i menighetens liv.
Ordet "visitas" brukes knapt i noen annen sammenheng enn om biskopens besøk i en menighet. Da det en gang skulle holdes visitas i en landsens menighet, spurte prestens lille sønn sin mor hva en visitas er. Da svarte moren: ”Du vet hva en visitt er, det er når vi besøker farmor. Visitas, det er når farmor kommer til oss.” Den samme prestekona gledet seg nok også til at visitasen skulle være over. For da biskopen tok avskjed med prestefamilien, så den lille gutten opp på sin mor og sa: ”Mor, er det nå vi skal rope: Halleluja?”
Det kan nok være ulike forventninger til en biskop som kommer på besøk. Noen forbinder visitas med kontroll. Men ordet visitas kommer av å se, og det har med visjon å gjøre. Visitasen gir oss mulighet til å se hverandre, til å se menighetens liv og virke sammen, til å samtale og tenke høyt om veien videre.
”En kirke for alle” Arbeidet med å bygge Rødtvet menighet startet flere år før kirkebygget ble reist i 1978. Visjonen den gang var ”En kirke for alle”. Drivkraften var ønsket om å nå barn, unge og voksne på Sletteløkka, Rødtvet og Ammerud med budskapet om Jesus Kristus. I jubileumsboken ”25 år med arvesølv i Rødtvet kirke” forteller Lise Vislie levende om starten og utviklingen i menighetens liv.
Rødtvet menighet har god grunn til å være stolt av sin historie! Med barnehage, ungdomslokale og seniorsenter i underetasjen har kirken vært og er fortsatt et viktig samlingssted i lokalmiljøet. Aktivitetene har vært mange, flokken av frivillige medarbeidere stor og likeledes evnen til omstilling. Det kan være fristende å dvele ved historien, men utfordringen i dag er å ta vare på arvesølvet og gi det videre til nye generasjoner i en ny tid. Vi må spørre hva Guds gode vilje er for Rødtvet menighet nå? Hvor går veien videre? Med forventning og håp til Gud vil vi se fremover, i tillit til at han vil vise oss veien fremover. Vi har hatt noen flotte og innholdsrike dager sammen! Hovedinntrykket er at det er mye å glede seg over i Rødtvet menighet. I noen hovedpunkter vil jeg samle inntrykkene fra disse dagene og mine refleksjoner om veien videre.
1. Gudstjenesteliv og kirkebygg Gudstjenesten er menighetens hovedsamling. Da Aarflot var på visitas i 1982 kommenterte han at det gjennomsnittlige gudstjenestebesøket var mindre enn antallet frivillige ledere i menighetens mange aktiviteter. Det er en observasjon det kan være verdt å reflektere over også i dag. Menighetsrådet ønsker å prioritere gudstjenestelivet. Jeg er glad for den innsats dere legger for dagen i arbeidet med gudstjenester og kirkelige handlinger. Rødtvet menighet har fem team av klokkere, nattverdmedhjelpere og ansvarlige for kirkekaffen som gjør tjeneste under gudstjenestene. Det er til berikelse for menigheten.
Kirkemøtet har nå satt i gang et arbeid med fornyelse i vårt gudstjenesteliv, og vårt bispedømme inviterer denne høsten menighetene til å være med i denne fornyelse gjennom lokale forsøk. Det kan dreie seg om en mer variert og allsidig bruk av kirkerommet, arbeid med forkynnelsen, med sang- og musikkuttrykkene, med bønn og tilbedelse og gudstjenestens kroppsspråk. Det er viktig at en fornyelse kan vokse frem nedenfra, fra menighetenes midte, men da er det også viktig at forsøkene rotfestes i menighetens fellesskap og prøves ut over tid. Invitasjonen til å være med i dette fornyelsesarbeid gjelder også Rødtvet menighet. Rødtvet kirke er ikke lenger ny, den har vært i aktiv bruk i 28 år. Det bærer også kirkebygget preg av. Det er behov for oppussing flere steder for å skape trivsel og gode arbeidsforhold. Kirkelig fellesråd i Oslo har i forbindelse med visitasen gjennomgått kirkebygget og pekt på hva som gjøres av oppgradering og vedlikehold. Noe kan gjøres lokalt i samarbeid med fellesrådet. Et eksempel på noe som er gjort, er de nye vakre skilleveggene i kirkerommet som er utformet av Torbjørn Grue og Turid Svarstad Flø. Men midlene avsatt til vedlikehold av kirkebygg i Oslo kommune er på langt nær i henhold til behovet. Det faktum at nødvendig vedlikehold forsømmes, gjør at sluttregning bare blir dyrere og dyrere. Dette er et alvorlig anliggende som bispedømmerådet må følge opp i forhold til bevilgende myndigheter.
2. Trosopplæring - barn og unge, kirke og skole Barne- og ungdomsarbeidet har vært prioritert gjennom alle år i Rødtvet. Derfor er det også gledelig at menigheten har fått tildelt midler til trosopplæringsprosjektet ”Mine minste i drabantbyen”. I konkurranse med mange andre fikk Rødtvet menighet i vår tilsagn om støtte, etter et grundig forarbeid og en spennende satsing. Prosjektet tar sikte på å nå 70 % av alle døpte i aldersgruppen 6-8 år. Det er planlagt flere nye breddetiltak som en ønsker å samkjøre med det eksisterende barnearbeidet i menigheten. Jorunn Blindheim begynte sist mandag som prosjektleder i 80 % stilling. Mange er glade for at det nettopp er Jorunn som er tilsatt i denne stillingen, med sin kunnskap og sitt kjennskap til Rødtvet menighet.
Trosopplæring er et hovedsatsingsområde i Den norske kirke. Få ting vil være så avgjørende for folkekirkens fremtid som arbeidet med trosopplæringen. Endringene i skolen gjør at kjennskapet til Bibelens fortellinger og kirkens tradisjoner er lagt mindre enn tidligere. Desto større er oppgaven med å gi nye generasjoner grunnleggende kjennskap til kristen tro. Trosopplæringen har som målsetting å nå bredt ut til barn og unge fra 0 til 18 år. Om dette arbeidet skal lykkes må trosopplæringen være en prioritert oppgave for hele menigheten.
Rødtvet menighet har gode forutsetninger for å lykkes med dette arbeidet. Menigheten har et aktivt og godt fungerende barnearbeid. Hver mandag samles Minimuk, Mukula, Rufus og Ruccola til allsidige aktiviteter både i og utenfor kirken. Søndagsskolen har også hatt god oppslutning. Vi fikk møte menighetens aller minste da vi var med på småbarnstreff med babysang. Det er godt at rekrutteringen til barnekorene starter tidlig.
Ungdomsarbeidet har stått sterkt i Rødtvet. SALT var et av landets første og største ten sing kor. Mange av dem som i dag er aktive i menigheten har tidligere vært med i ungdomsmiljøet i SALT og senere i Østers som ble et slags ”pensjonsitkor” for tidligere SALT-medlemmer. Dette understreker betydningen av å satse på barn og ungdom i menighetsbyggende arbeid. Derfor er det en stor utfordring at ungdomsarbeidet for tiden ligger nede. Men menighetsrådet og staben har grepet fatt i den og innledet samarbeid med nabomenighetene Grorud, Romsås og Bredtvet om konfirmant- og ledertreningsarbeid. Konfirmasjonsdagen er flyttet fra våren til høsten for å komme i takt med de andre menighetene. Jeg vil oppmuntre dere til å videreføre dette samarbeidet slik at menighetene kan dra nytte av hverandres ressurser og bygge opp et aktivt ungdomsmiljø. Vi har i visitasuken besøkt skolene i menigheten. Det var spennende å få ny innsikt i arbeidet for at skolen skal være et godt værested og lærested for alle, uavhengig av bakgrunn. På Rødtvet og Ammerud skoler har henholdsvis 70 % og 60 % av elevene i de yngste klassene minoritetsspråklig bakgrunn. Dette representerer selvsagt en spesiell utfordring i skolehverdagen. På Ammerud fikk vi omvisning i den flotte skolebygningen og innføring i nye arbeidsmetoder i henhold til Kunnskapsløftet. På Rødtvet skole møtte vi lærere og elever i de fem spesialklassene for psykisk utviklingshemmede. Det gjør inntrykk å oppleve hvordan elever med psykisk utviklingshemming er integrert i skolemiljøet og får tilrettelagt undervisning, og det varmer å bli møtt av elever med spontane klemmer og gode smil. Her har vi fra kirkens side også en utfordring i å følge opp. Vi ønsker fra bispedømmekontorets side å være en ressurs for menighetene, spesielt gjennom integreringsprestens arbeid.
På Apalløkka ungdomsskole møtte vi først rektor, sosiallærer og inspektør som med glød fortalte om skolens pedagogikk, tradisjoner og systematiske arbeid for å skape et godt skole- og læringsmiljø. Deretter møtte vi 9.klassingene. De hadde først en flott danseoppvisning, og så måtte jeg svare på spørsmål om det finnes noen ulemper med å være biskop, hvorfor jeg er en kristen, hvor mange timer jeg jobber i et døgn, hva jeg gjør når jeg ikke er på jobb, og hva jeg gjør hvis familien synes at jeg jobber for mye. Elevene stilte også spørsmål om homofili, stat-kirke og hva jeg mener om folk som ikke er kristne? Det er i slike stunder man kan undres hvem som visiterer hvem…
Det er spennende å komme på skolene, ikke minst i lys av at forholdet mellom kirke og skole er endret med det nye KRL-faget. Men det nye planverket betyr ikke at samarbeidet må eller bør trappes ned. Kirke og skole har felles oppgaver i å gi unge kunnskap om kristen kultur og tradisjon, og det er lagt opp til at lokalsamfunnet skal involveres i opplæringen på en meningsfylt måte. Jeg er glad for det gode samarbeidsrutinene som finnes og ser frem til at dere viderefører disse innefor de rammevilkårene som læreplanen legger opp til.
3. Diakoni Diakonien blir ofte betegnet som evangeliets kroppsspråk. Det er et satsingsområde i vår kirke og avgjørende for kirkens plass i lokalmiljøet. I Rødtvet menighet er det diakonale arbeidet bygget opp gjennom en årrekke med besøkstjeneste, kirkeskyss, sorggrupper og kirkekontakt for mennesker med psykisk funksjonshemming. Det er spesiell grunn til å fremheve arbeidet med integrering av funksjonshemmede med lysfest og vårfest og oppmuntre til at dette videreføres. På samme måten som for trosopplæringen, kan kirkens diakoni ikke utvikles uten at diakonien oppfattes som hele menighetens diakoni. Dette handler både om forbønn, finansiering og frivillig engasjement.
Visitasen har også omfattet besøk på sykehjemmene, og vi har hatt gode møter med ansatte og beboere. Ammerudlunden er for andre året på rad kåret til Oslos beste sykehjem. Det er det grunn til å være stolt av. Det er også grunn her til å fremheve den gode miljøfaktor som Ammerudhjemmet og Kirkens Bymisjons medarbeidere representerer lokalt, ikke minst som motor for de fargerike Ammeruddagene. Jeg vil spesielt takke for anledningen til å være med på Ammeruddagene. I tillegg til sykehjemmene har vi også besøkt Inkognito-klinikken som særlig arbeider med personer med alvorlige rusproblemer. Også her hadde vi samtaler med ansatte og beboere.
Endringer i eldreomsorgen har synliggjort behovet for flere sykehjemsprester. Oslo bispedømme vil arbeide langsiktig i forhold til bevilgende myndigheter for å opprette flere stillinger som sykehjemsprester ved institusjonene. Prestene i Rødtvet betjener i dag sykehjemmene Rødtvet, Ammerudhjemmet og Ammerudlunden. Det vil i samarbeid med prosten bli arbeidet videre med en reorganisering av denne tjenesten slik at alle tre institusjoner kan bli mer regelmessig besøkt.
4. Kirken og bydelen En visitas gir også anledning til møte med ledelsen i bydelen. Leder for bydelsutvalget Jack Grimsrud, bydelsdirektør Maria Brattebakke og medarbeidere gav oss en flott mottakelse og orientering om situasjonen i bydel Grorud. Bydelen har ca 26.000 innbyggere og en sammensatt befolkning der levekårene varierer sterkt. Det bor en høy andel av ikke-vestlige innvandrere i bydelen, totalt 30,8 % av befolkningen, mens gjennomsnittet i Oslo er 18,2 %. Bare bydel Søndre Nordstrand har en høyere andel av ikke vestlige innvandrere enn Groruddalen. Oslo kommune og staten vil i de neste 10 årene overføre til sammen 100 millioner hvert år til tiltak i Groruddalen. Bydel Grorud vil prioritere disse midlene til bedre miljøvern og flerkulturell integrering.
Bydelsadministrasjonen inviterte til et tettere samarbeid med kirken og foreslo at det kunne opprettes et kontaktutvalg. Rødtvet menighet har etablert et samarbeid med bydelen om blant annet seniorsenteret og kontakten med psykisk utviklingshemmede. Bydelsadministrasjonen gav uttrykk for at de var imponert over det tilbudet som er opprettholdt ved seniorsenteret etter nedskjæringene.
5. Kirke i et flerkulturelt samfunn Siste års kirkemøte satte kirkens misjonsengasjement i fokus, under overskriften: ”Menighet i bevegelse”. En kristen menighet er alltid en menighet i bevegelse, både her hjemme og blant jordens folk. Rødtvet menighet er med i Samarbeidet mellom menighet og misjon (SMM), med støtte til Normisjon og et prosjekt i Aserbadjan. Men i dag er også folk fra andre land og kulturer kommet inn i våre nærmiljø, og nå ligger ikke minst utfordringen til å være i bevegelse i vårt eget lokalsamfunn.
Hindu kultursenter er nærmeste nabo til Rødtvet kirke. Onsdag kveld ble vi ønsket hjertelig velkommen til Hindu-tempelet og var med på deres gudstjeneste. Etterpå var det samtale og bevertning i underetasjen.
Barn og unge vokser opp i et tverrkulturelt samfunn i Groruddalen. Skolene arbeider aktivt med integrering og lykkes i stor grad med dette. Ammeruddagene synliggjør også på eksemplarisk vis dette kulturelle mangfold. Menigheten er også med i feiringen av disse dagene, noe dagens gudstjeneste også har markert. Men på hvilken måte reflekteres dette mangfold i menighetens øvrige liv?
Til barnehagegudstjenestene deltar barn med ulik religiøs bakgrunn. Det fikk vi oppleve på torsdag da barna kom til gudstjeneste i kirken. Det er også mange med annen religion som deltar i skolegudstjenestene. Dette er positivt. Men ut over dette reflekteres det flerkulturelle mangfoldet i lokalsamfunnet i mindre grad i menighetens liv. Dette vil være en hovedutfordring for Rødtvet menighet i tiden som kommer.
Dette er samtidig en utfordring dere på ingen måte er alene om. Det er en felles utfordring for alle menighetene i Oslo, men i særlig grad en utfordring for menighetene i Groruddalen, Søndre Nordstrand og Oslos indre østkant. Det vil være naturlig om Oslo bispedømme og Østre Aker prosti nå sammen griper fatt i denne utfordringen og igangsetter et prosjekt som fokuserer på ”menigheten i et flerkulturelt samfunn”. Et samarbeid med bydelen er også høyst aktuelt på dette området.
Morgendagens kirke i vårt land formes her i Groruddalen. Men mange kristne kjenner på usikkerhet i møte med andre kulturer og religioner. Hvordan skal vi være menighet i et tverrkulturelt samfunn? En viktig forutsetning for den gode dialogen og det naturlige vitnesbyrdet er trygghet på egen identitet og tro, noe som igjen peker på viktigheten av trosopplæringsarbeid både blant barn og voksne. Tydelighet og trygghet i forhold til egen tro og identitet er en forutsetning for å møte andre med åpenhet, respekt og kjærlighet.
6. Stab, menighetsråd og frivillige Samtaler med stab og menighetsråd hører med til de viktigste punktene i en visitas. Tirsdag morgen startet vi med gudstjeneste og et møte med de ansatte. Rødtvet menighet har vært gjennom en vanskelig periode med store skifter i staben de siste to år. Jeg skal derfor ikke legge skjul på at det var knyttet en viss spenning til samtalene med både de ansatte og menighetsrådet. Det var derfor godt å merke i møte med både staben og menighetsrådet at ”pilen nå peker oppover”, som menighetsrådets leder uttrykte det.
At noen også kjenner på slitasje er naturlig og forståelig. Men jeg vil gjerne si at jeg er imponert over hvordan menighetens mange medarbeidere har tatt ansvar og båret menighetens virke i en vanskelig tid. Inntrykket mitt er at menigheten har kommet styrket ut av denne vanskelige fase. Eller som det også ble sagt i menighetsrådet, med en nødvendig nøktern undertone: ”De fleste har stor tro på fremtiden, men den har ikke begynt riktig enda”. Staben er nå nesten fulltallig. Stillingene som organist og menighetsforvalter er utlyst og tilsetting vil finne sted i løpet av høsten. Engasjement, arbeidsglede og pågangsmot preger staben. Med nye medarbeidere vil det også i tiden som kommer være viktig å prioritere stabsutvikling. Men her er det allerede satt i gang gode tiltak som vil bli fulgt opp. Jeg vil også understreke fellesrådets og bispedømmekontorets ansvar for opplæring av nye medarbeidere. Dette er spesielt viktig med tanke på å gi nye medarbeidere en god start og en god innføring i arbeidsoppgavene. I møte med de ansatte utfordret jeg dem til å fortelle hva de setter pris på i Rødtvet menighet. Over hele linjen var svaret: De frivillige! Og så føyde de til: Vi har aldri opplevd maken noen andre steder. - Det er ingen selvfølge at en menighet har et stort nettverk av frivillige. Frivillighet er i dagens samfunn i ferd med å finne nye former, men mange menigheter sliter med å rekruttere ledere til sentrale oppgaver. Jeg vil derfor takke hver enkelt av dere som er med. En viktig oppgave i tiden som kommer, er å utvikle samarbeidet mellom frivillige og ansatte. En felles oppgave er å ta vare på hverandre slik at det kristne fellesskapet og tilhørigheten kan styrkes. Medarbeiderfellesskap må gi næring til tro og liv, og denne oppgaven hviler i særlig grad på soknepresten og menighetsrådets leder i fellesskap.
Menighetsrådene har en viktig rolle i vår kirke med ansvar for å vekke og nære det kristelige liv. Med det engasjement og den kompetanse som er i menighetsrådet har dere alle forutsetninger for å fylle rollen som strategisk ledelse for menighetens arbeid.
Til slutt Med disse inntrykkene fra visitasen har jeg også nevnt de spesielle utfordringene jeg ser for Rødtvet menighet i tiden som kommer. Rødtvet menighet er en høyst levende menighet og skal fortsatt være ”en kirke for alle”. Når vi ser veien som ligger foran oss, ser jeg noen furer i landskapet som kaller på ekstra fokus:
- En helhjertet satsing på trosopplæring.
- Nye initiativ i konfirmant- og ungdomsarbeidet i samarbeid med de nærliggende menighetene i prostiet.
- Et kreativt arbeid med gudstjenestefornyelse og fellesskapet i gudstjenesten.
- En styrket betjening av sykehjemmene og det diakonale nærvær
- Et bevisst arbeid med menighetens plass og evangeliske tjeneste i det kulturelle mangfoldet i bydelen.
- En tettere utvikling av samarbeidet med bydelens ledelse og administrasjon.
- Et styrket åndelig og praktisk fellesskap mellom menighetens frivillige og ansatte medarbeidere.
Med disse ordene vil jeg takke for fellesskapet denne uken. Takk til menighetsråd og stab, fellesråd og bydelsadministrasjon, skoler og institusjoner og alle som har tatt vennlig imot oss og tenkt sammen med oss. Takk til sokneprest Kåre Gloslie og daglig leder Geir-Olav Vågen for arbeidet med å tilrettelegge visitasen. Takk til prost Anne Hilde Laland og medarbeidere fra bispedømmekontoret. Sist men ikke minst, takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag og gjort den til en stor opplevelse, til dere som har forberedt kaffe og ”Bymisjonssuppe” og til Ammerudhjemmets ledelse.
Det har vært flott å være sammen med dere og godt å se dere alle. Jeg ønsker Guds velsignelse over Rødtvet menighet, og gir dere dette ordet fra Salme 23 som en hilsen og bønn for Rødtvet menighet: ”Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal få bo i Herrens hus gjennom lange tider.”