Visitasforedrag i Røa og Sørkedalen menigheter 12. november 2006

I ”visitasreglement for Den norske kirke” heter det at biskopen skal holde et
visitasforedrag med inntrykk fra menighetens liv og virke, gi råd for det videre
arbeid og inspirasjon til fortsatt innsats. Etter foredraget gis anledning til
samtale. Det er mitt håp at denne avsluttende samlingen kan bli til inspirasjon,
og at vi sammen kan se veien videre for Røa og Sørkedalen
menigheter.
                       
Siste ordinære visitas her var ved
biskop Andreas Aarflot i februar 1979 – det er 27 år siden. I februar 1992 var
det en såkalt ”kortvisitas”, også den ved biskop Aarflot. En bispevisitas er med
andre ord ikke helt dagligdags hendelse i prestegjeldets liv.

Da
det en gang skulle holdes visitas i en landsens menighet, spurte prestens lille
sønn sin mor hva en visitas er. Da svarte moren: ”Du vet hva en visitt
er, det er når vi besøker farmor. Visitas, det er når farmor
kommer til oss.” Den samme prestekona gledet seg nok også til at
visitasen skulle være over. For da biskopen tok avskjed med prestefamilien, så
den lille gutten opp på sin mor og sa: ”Mor, er det nå vi skal rope:
Halleluja?”

Ordet visitas kommer av å se, og det har med
visjon å gjøre. Visitasen gir oss mulighet til å se hverandre, til
å se menighetens liv og virke sammen, til å samtale og tenke høyt om veien
videre. Det har vært flott å komme til Røa og Sørkedalen og bli bedre kjent med
liv og virke i menighet og lokalsamfunn, møte mennesker og delta i samtalen om
kirkens fremtid. Jeg sitter igjen med mange og gode inntrykk.


1. Kirke med røtter i lokalsamfunnet
Det har vært
gledelig å se og oppleve den solide forankringen kirken har i lokalsamfunnet,
både på Røa og i Sørkedalen. Det er to svært ulike menigheter med ulikt
befolkningsgrunnlag, kultur og tradisjoner, men begge steder har vi erfart at
kirken har røtter og en sentral plass i
lokalsamfunnet.

Sørkedalenmed rundt 650 innbyggere
er et unikt bygdesamfunn innenfor Oslos grenser. Sørkedalen er vidstrakt, men
geografisk utgjør kirken, barneskolen og butikken med nyåpnet kafé det naturlige
sentrum. Helt siden kirken stod ferdig i 1865 har den vært et samlingspunkt ved
livets merkedager og ved små og store begivenheter i bygda. Kirkens flotte
beliggenhet og vakre utforming gjør at den også er populær langt utenfor dalen.
Det er mange som søker til Sørkedalen kirke i forbindelse med vigsel og
dåp.

Torsdag kveld møtte vi representanter fra Sørkedalen Vel,
historielaget og menighetsrådet på den nye kaféen og ble traktert med stedets
egen elg-gryte! Vi fikk en orientering om Oslo kommunes arbeid med verneplan for
Sørkedalen og regjeringens forslag om en egen lov vedrørende Oslomarka. Det
pågår med andre ord to parallelle prosesser som begge er av stor betydning for
Sørkedalens fremtid. For sørkedølene er det en overordnet målsetting å bevare
Sørkedalen som en levende bygd. Det ble understreket at nettopp kirken,
skolen, barnehagen og butikken er viktige institusjoner for å opprettholde
lokalsamfunnet. Det er også planer om å bygge 18 nye omsorgsleiligheter for
eldre. Menighetsrådet har engasjert seg med tanke på at kirken fortsatt skal
være en institusjon som gir dalens befolkning identitet og tilhørighet. Dette
engasjementet støttes av andre lag og foreninger i arbeidet med en verneplan for
Sørkedalen.

Røa kirkeer et naturlig møtested for
mange i lokalmiljøet med sin sentrale beliggenhet ved Røa sentrum. Det er i dag
nøyaktig 67 år siden Røa kirke ble vigslet av biskop Eivind Berggrav og med
nærvær av Kong Håkon – den12.november 1939. I dag feirer vi derfor et lite
kirkejubileum for den første arbeidskirken som ble bygget i Oslo. Men 67 år er i
vår sammenheng ikke tid for pensjon. Tvert imot er det en vital menighet som
feirer jubileum med frimodig fokus på liv og tjeneste i en ny tid. Fortsatt
fremstår kirken som en funksjonell arbeidskirke med et vakkert kirkerom. Kirken
er også listeført hos Riksantikvaren.

Vi har under visitasen blitt
presentert for planer om utbygging av ny barnehage og nytt kulturbygg på
kirketomten. Mye har skjedd de siste par måneder, og mye tyder også på at
planene kan realiseres i løpet av det kommende året. Bygging av ny barnehage vil
frigjøre lokaler i kirken og gi rom for nye aktiviteter og bruksområder. Et
kulturbygg i tilknytning til kirken åpner også for nye og spennende muligheter
for Røa kirke som en kulturkirke og møteplass i lokalmiljøet. Dette gir
spennende fremtidsperspektiver!

Det pågår også en storstilt utbygging av
ca 650 nye leiligheter i Røa sentrum. Det representerer en utfordring både for
bydelen og menigheten med tanke på å ta imot mange innflyttere på en gang.


2. Gudstjenestelivet
Gudstjenesten er menighetens
hovedsamling. Det meldes at gudstjenestebesøket i begge kirkene har gått noe ned
de senere årene. Det kan være mange og sammensatte årsaker til dette. Når det
gjelder Sørkedalen godkjente biskopen en prøveordning med gudstjeneste annenhver
søndag kl.10.00 for en prøveperiode på to år. Det er nå lagt opp til en ordning
med gudstjeneste første og tredje søndag i måneden for å skape forutsigbarhet.
Gudstjenestefrekevensen i Sørkedalen ble bare i liten grad berørt under
visitasen. Den må derfor evalueres og følges opp i etterkant. Det kan her vise
seg nødvendig å finne ordninger på prostinivå for å finne frem til
tilfredsstillende løsninger.

Begge menighetsråd har sagt at de ønsker å
prioritere arbeidet med gudstjenesten og har som målsetting å øke oppslutningen
om menighetens hovedsamling.
 
Kirkemøtet har satt i gang et arbeid med
gudstjenestefornyelse. Vårt bispedømme inviterer denne høsten menighetene til å
være med gjennom lokale forsøk. Det kan dreie seg om en mer variert og allsidig
bruk av kirkerommet, arbeid med forkynnelsen, med sang- og musikkuttrykk, med
bønn og tilbedelse og gudstjenestens kroppsspråk.
Ønsker vi bredere
oppslutning om gudstjenesten, kan vi invitere flere til å delta i forberedelse
og gjennomføring. Det kan være musikere, kor eller korps fra lokalmiljøet,
samarbeid med lokale lag og organisasjoner eller ved at noen også bidrar i
forberedelse eller gjennomføring av preken.

3. Kulturkirke og
musikkfestuke
Menigheten ønsker å profilere og utvikle Røa kirke som en
kulturkirke. Røa musikkfestuker ble første gang arrangert i forbindelse med
orgelinnvielsen i fjor og videreført i år. Denne uken har vi også fått delta i
årets musikkfest og hatt glede av å lytte til det nye orgelet. Jeg vil benytte
denne anledningen til å berømme og gratulere Røa menighet med den enorme
egeninnsatsen som ble lagt ned for å skaffe nytt orgel. Jeg vil også berømme
kreativt arbeid fra kantors side med å skape en kulturkirke. Det er åpenbart til
berikelse for menigheten og av betydning i profileringen av Røa som kulturkirke,
og nye muligheter åpner seg med planene om et kulturhus og musikkskole på
kirkens tomt. Jeg ser frem til å følge den videre utviklingen på dette
området.

4. Barn og unge, kirke og skole
Barne- og
ungdomsarbeid er satsingsområde i Røa menighet. Menighetsrådet har som hovedmål
for barnearbeidet ”å bidra til at foreldre får selvtillit til å synliggjøre og
tydeliggjøre kristentroen for sine barn”. Videre er det et mål å utvikle
breddetiltak som kan nå flere døpte og gi foreldre støtte i den kristne
oppdragelse. Dette er mål jeg vil oppmuntre dere til å videreføre.
Menighetsbarnehagen som eies og drives av Røa menighet har et flott tilbud til
barnefamilier i området. Barna som går her får en helt spesiell tilknytning til
kirken. Onsdag morgen spiste vi frokost sammen med barna i
barnehagen.
 
Det er også gledelig at søndagsskolen for de minste og
S-klubben for de eldste barna har god oppslutning i Røa menighet. Mange ledere
har i en årrekke trofast drevet dette arbeidet. Det er også gode tradisjoner med
utdeling av kirkebok til 4-åringer og Barnebibel til 6-åringer. Trilletreff,
speiderarbeid og to KRIK-grupper møtes i kirken. 

Fredag kveld fikk vi
være med på familiemiddag med ca 70 deltagere, deretter hadde vi en spennende
samtale om barnearbeidet med noen av søndagsskolelærerne og så en runde
stikkball med KRIK-gjengen. Natteravnene møtes også i kirken hver fredag før de
går ut, og jeg fikk være med dem på en tur rundt Hovseter og med T-banen til
Majorstuen og tilbake – uten at vi denne kveld møtte veldig mange ungdommer i
det pøsende regnværet. Det er flott at Røa kirke har åpne dører for en så viktig
oppgave i lokalsamfunnet!

Konfirmant- og ungdomsarbeidet har en periode
vært drevet i nært samarbeid med Voksen menighet.  Røa menighet tar nå et nytt
grep for å utvikle et eget konfirmantarbeid og ungdomsarbeid for aldersgruppen
14 til 19 år. Jeg tror dette er en riktig strategi, samtidig som dere
viderefører samarbeidet der det er naturlig. Skøyen, Voksen, Ullern, Røa og Ris
har et felles ungdomsarbeid – såkalt SVURR. Dette arbeidet fungerer godt og det
er tilsatt egen ungdomsprest. Det har imidlertid vist seg at ungdom fra Røa for
det meste har vært fraværende i SVURR-samarbeidet. Fellestiltak er avhengig av
at noe skjer lokalt. Jeg håper derfor dere lykkes i å etablere et lokalt
ungdomsarbeid og kan få drahjelp til dette gjennom de felles ungdomstiltakene
som er etablert i prostiet.

Strategi og planer er ingen mangelvare i Røa
menighet. I de foreliggende planene ligger det også gode muligheter til å
utvikle et helhetlig trosopplæringsarbeid for aldersgruppen 0-18 år. Den samme
gjelder Sørkedalen menighet med hovedvekt på aldersgruppen 0-12 år. I et lite
lokalsamfunn som Sørkedalen vil jeg tro at muligheten for å nå tilnærmet alle
med tilbud om trosopplæring er langt større enn i større menigheter. Det er også
spesielt gledelig at det siste året er tatt initiativ til et barnekor i
Sørkedalen menighet.

Trosopplæring er et hovedsatsingsområde i Den norske
kirke. Få ting er mer avgjørende for folkekirkens fremtid enn arbeidet med
trosopplæring av barn og unge. Endringene i skolen gjør at kjennskapen til
Bibelens fortellinger og kirkens tradisjoner er lagt mindre enn tidligere. Desto
større er oppgaven med å gi nye generasjoner grunnleggende kjennskap til kristen
tro. Trosopplæringen har som mål å nå bredt ut til barn og unge fra 0 til 18 år.
Erfaringer fra forsøksvirksomhet de tre siste årene har vist at det er vanskelig
å nå bredt ut med kontinuerlige tiltak som søndagsskole og barneklubber. Det er
lettere å nå bredt ut gjennom avgrensede tiltak. Om arbeidet med trosopplæringen
skal lykkes må det være en prioritert oppgave for hele menigheten.


Vi har i visitasuken besøkt to skoler i prestegjeldet. Bogstad skole
som stod ferdig i fjor og Sørkedalen skole som er Oslos eldste og minste skole
med 65 elever. Bogstad skole er i gang med å etablere nye tradisjoner og et
samarbeid med kirken, mens Sørkedalen skole har lange tradisjoner i forbindelse
med høstakkefest, jul, påske og 17.mai.

På begge skolene møtte vi
entusiastiske lærere og elever og fikk innblikk i to høyst forskjellige
skolehverdager. Første og andre klasse på Sørkedalen skole hilste oss med god
morgen på 14 forskjellige språk! Vi lot oss imponere! For dem var det en daglig
påminnelse om at også en liten skole på et lite sted er del av en større global
sammenheng.
 
Når jeg er rundt på skolene, stiller elevene med mange
spørsmål som krever ærlige svar. Det skjedde også på Bogstad og Sørkedalen
skoler: Hvorfor ville du bli biskop? Går du alltid med slike klær? Hva gjør
du på fritida? Hvor sterk er du i troen på Gud? Har du vanlige gudstjenester
eller bare styrer du? Hva er det mest spennende du har opplevd? Er oppdrag for
de kongelige det mest eksklusive du kan få? Har du et forbilde eller en helt som
du ville hatt med deg på en øde øy? Hvilken bok ligger på nattbordet ditt?
Det er i slike stunder med slike spørsmål en biskop i dag lurer på hvem det er
som visiterer hvem?

Det er spennende å komme rundt på skolene,
ikke minst i lys av at forholdet mellom kirke og skole er endret med det nye
KRL-faget. Men det nye planverket betyr ikke at samarbeidet må eller bør trappes
ned. Kirke og skole har felles oppgaver i å gi unge kunnskap om kristen kultur
og tradisjon, og det er lagt opp til at lokalsamfunnet skal involveres i
opplæringen på en meningsfylt måte. I visitasberetningen for Røa prestegjeld
står det at ”Kirke–skole samarbeidet er for tiden begrenset til
skolegudstjenester før jul og påske. Begrensningene har for det meste ligget i
kirken. Det er stor åpenhet og interesse for utvidet kontakt fra skolens side,
men kirken har ikke hatt kapasitet til å svare på dette.” Jeg vil med
bakgrunn i dette oppmuntre dere til å videreutvikle samarbeidet med alle skolene
innefor de rammevilkårene som læreplanen legger opp til og håper at tilsetting
av ny kateket vil bidra til å styrke kontakten med alle skolene i
prestegjeldet.

5. Diakoni og misjon, lokalt og globalt
Vi hadde
også gleden av å besøke Røa eldresenter der vi fikk en orientering av daglig
leder og medlemmer i brukerrådet. De kunne vise til et allsidig program, stort
aktivitetsnivå og et høyt antall brukere. Mange av brukerne av eldresenteret
deltok også på lunsjtreffet som arrangeres en gang i måneden i Røa kirke.


Diakonien blir ofte betegnet som evangeliets kroppsspråk. Røa
menighet ønsker å styrke menighetens diakonale arbeid. Menighetsrådet har kommet
opp med et utradisjonelt forslag som jeg ikke har funnet i noen andre
menigheter, nemlig å teste ut behovet og muligheten for diakonale tjenester som
folk betaler for. Dette er et spennende forslag, samtidig som vi holder fast på
at kristen diakoni skal nå alle, og spesielt der nøden er størst. Det arbeides i
første omgang med å opprette et diakoniutvalg, for på sikt å ansette en diakon
eller ”nettverksarbeider” med ansvar for både frivillige tjenester og eventuelle
betalingstjenester.

Kirkemøtet i 2005 hadde en misjonerende
kirke på dagsorden. Det var bred enighet om en fornyet og felles forståelse
av misjon i vår tid. Det handler om meningsfylt toveiskommunikasjon og gjensidig
respekt, og at misjon må kjennetegne hele kirken, og ikke bare være en
aktivitet for noen få. Misjon er hele menigheten i bevegelse med evangeliet om
Jesus Kristus – både lokalt og globalt. I vedtaket ble menighetene utfordret til
å samarbeide med kirker i andre land, og til å være medvandrere i sine
lokalmiljø gjennom dialog, deling og nærvær.  

Røa menighet har
gjennom mange år hatt særskilte misjonsprosjekt. Julemessemisjonen arbeider
gjennom hele året, og kommende lørdag er det igjen julemesse i Røa kirke.
Menigheten har hatt et.vennskapssamarbeid med Gabarone. Dette vil nå bli
avsluttet og et nytt vennskapssamarbeid med en menighet og et barnehjem i
Estland vil bli etablert. Dette skjer på initiativ fra søndagsskolen. Jeg vil
oppmuntre dere til å studere materialet fra Kirkemøtet i fjor, og til å
videreutvikle de relasjonene dere står i.

6. Kirken og
bydelen
En visitas er også en anledning til å møte ledelsen i bydelen.
Bydelsutvalgets leder Elin Horn Galtung og bydelsdirektør Jan Hagen ønsket oss
velkommen på vegne av Vestre Aker bydel. Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO) var
også representert ved kirkeverge Valgerd Svarstad Haugland. Det er gledelig å
merke det gode samarbeidet med bydelen, og at det er etablert en ordning med to
årlige kontaktmøter mellom bydelen og menighetene Ris, Røa og Voksen.


Planene for utbygging av ny barnehage og nytt kulturhus i tilknytning
til Røa kirke ble drøftet i møtet og møtt med entusiasme også fra bydelens side.
Bydelen støtter utbyggingsplanene, men har ikke vedtaksmyndighet eller mulighet
for økonomisk støtte i kultursaker. Verneplan for Sørkedalen og beredskapsplan
for bydelen ble også tatt opp i møtet. Prosten vil på vegne av menighetene komme
med et innspill til beredskapsplanen. Generelt ble det satt fokus på hvordan
kirken kan bidra til et godt lokalmiljø på Røa.

7. Stab, menighetsråd
og frivillige
Samtaler med stab og menighetsråd hører med til de viktige
punktene i en visitas. Tirsdag morgen startet vi med gudstjeneste og møte med de
ansatte. Røa prestegjeld har bak seg en vanskelig periode med stor utskifting i
staben de siste årene. Det var derfor spesielt gledelig å oppleve at trivselen
er god og samarbeidet i staben fungerer godt. Nyheten om at Røa prestegjeld nå
får kateket i 100 % stilling har blitt mottatt med glede, og stillingen vil bli
utlyst i nærmeste fremtid. Utfordringene og arbeidsoppgavene er mange og
forventningene høye til en ny kateket. Det synes derfor viktig å gjøre et
grundig arbeid med prioritering av oppgaver, slik at det stilles realistiske
forventninger til den nye medarbeideren. Det er også gledelig med tanke på
etablering av nytt ungdomsarbeid at det er tilsatt ungdomsarbeider i 20 %
stilling som også vikarierer i kateketstillingen inntil ny medarbeider er på
plass.

Røa og Sørkedalen menigheter har en felles stab. Dette kan i
perioder føre til en krevende arbeidssituasjon for de ansatte. Det er derfor
viktig at begge arbeidsgiverlinjene i samarbeid med de ansatte finner frem til
gode arbeidsplaner som ivaretar begge menighetene og den enkelte medarbeider.


Både Røa og Sørkedalen har engasjerte menigetsråd. I Salomos ordspråk
15,22 heter det: ”Planer blir til intet uten rådslagning, men hvor det er
mange rådgivere har de fremgang”. Menighetsrådene har en viktig rolle i vår
kirke med ansvar for å vekke og nære det kristelige liv. Med det engasjement og
den kompetanse som er i menighetsrådene i Røa og Sørkedalen har dere alle
forutsetninger for å fylle rollen som strategisk ledelse for menighetens arbeid.


I møte med Røa menighetsråd onsdag kveld dreide samtalen
seg i all hovedsak om utkastet til strategiplan for Røa kirke. Jeg vil berømme
rådet for det omfattende arbeidet med strategiplanen for perioden 2006 – 2016.
Dere har gått bredt ut i menigheten og til beboere på Røa. Dere har involvert
mange gjennom spørreundersøkelse, fellessamlinger og arbeidsmøter, og dere
ønsker å utfordre folk til å være med å realisere målene. Det er en utfordrende
oppgave å skape engasjement og eierforhold til en plan, slik at mange får lyst
til å være med å realisere målene. Jeg håper dere vil lykkes i dette arbeidet og
ser en spesiell utfordring i å finne frem til gode samarbeidsformer og
arbeidsfordeling mellom lønnede og ulønnede medarbeidere.

Frivillighet er
i dagens samfunn i ferd med å finne nye former, og mange menigheter sliter med å
rekruttere ledere til sentrale oppgaver Et mer systematisk arbeid med oppfølging
og kontakt med ulønnede medarbeidere har vært etterspurt av flere i Røa
menighet. Medarbeiderfellesskap må gi næring til tro og liv, slik at det kristne
fellesskapet og tilhørigheten kan styrkes. Denne oppgaven hviler i særlig grad
på menighetsrådets leder, soknepresten og den daglige leder i
fellesskap.

Møtet med Sørkedalen menighetsråd torsdag kveld
ble innledet med aftensang i Sørkedalen kirke. Vi hadde deretter en åpen og
inspirerende samtale om menighetslivet i dalen. Hva vil det si å være kirke i et
aktivt bygdesamfunn? Hvordan kan vi bygge ned unødvendige barrierer mellom folk
og kirke? Hvordan kan vi bekrefte folks tro? Hva vil det si å være en kirke for
folk i dalen? Og hva vil det si å være kirke for ”turistene”? Menighetsrådet
ønsker å utarbeide en helhetlig plan for neste år, og jeg vil oppmuntre dere til
å tenke videre langs de linjer dere allerede har tenkt. Menighetsrådet
understreker at det kanskje er like viktig å fokusere på tilhørighet og kvalitet
som nye aktiviteter, og det ønsker å styrke samarbeidet med lag og foreninger i
dalen.

Det fremgår av visitasrapporten et sterkt ønske om å opprettholde
menighetens soknestatus. Utviklingen generelt ser ut til å gå mot større
enheter, også i kirken. Med knappere offentlige tildelinger må vi se på vår
organisasjon og ressursutnyttelse. Bispedømmeråd og kirkelig fellesråd har tatt
initiativ til et organisasjonsutviklings-prosjekt. Målet er å få til én
arbeidsgiverlinje og mest mulig egnete prosti- og sokneinndelinger. Det
innebærer at flere menigheter kan bli berørt av organisatoriske endringer. I
denne prosess vil vi legge vekt på at Sørkedalen skal bevares som en levende og
særpreget menighet, og at gudstjenestefrekvensen skal holdes minst på dagens
nivå.

Til slutt vil jeg få hilse dere med det samme ord som jeg hilste
staben med da vi begynte visitasen tirsdag morgen. Det er fra Gledens brev i Det
nye testamente, Paulus´ brev til menigheten i Filippi, et ord som har sin fokus
på menighetens liv og virke, men som samtidig hjelper oss til å løfte blikket.
Paulus takker Gud for menigheten og sier: ”Hver gang jeg ber for dere, gjør jeg
det med glede… Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal
fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.”

Med disse ordene vil jeg få
takke for fellesskapet denne uken. Dere har lagt ned et stort arbeid både i
forberedelse og gjennomføring av visitasen. Takk til menighetsråd, ansatte og
frivillige som har fulgt oss. Takk for alt dere gjør til daglig, og for det dere
har bidratt med denne uken. Takk til bydelen, skolene, eldresenteret og
barnehagen, til alle som har tatt vennlig imot oss og tenkt sammen med oss disse
dagene. Takk til Kirkevergen og hennes medhjelpere for god deltakelse, til
prosten og medarbeidere fra proste- og bispedømmekontoret. Sist men ikke minst,
takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag og gjort den til en god
feiring, og til dere som har forberedt denne kirkekaffen. Det er godt å være
sammen med dere og se dere alle. Jeg ønsker Guds velsignelse over Røa og
Sørkedalen menigheter.