Innledning
I ”visitasreglement for Den norske kirke” heter
det at biskopen skal holde et foredrag med inntrykk fra menighetens liv og
virke, gi råd for videre arbeid og inspirasjon til fortsatt innsats. Etter
foredraget skal det gis anledning til samtale. Det er mitt håp at denne
avsluttende samlingen kan bli til inspirasjon, og at vi sammen kan se en retning
for det videre liv Maridalen og Nordberg menigheter.
Forrige visitas var
med Andreas Aarflot i november 1987, med en kortvisitas 1992. Noen spør hva
visitas egentlig er. Da det skulle holdes visitas i en landsens menighet,
spurte prestens lille sønn sin mor hva en visitas er. Da svarte moren:
”Du vet hva en visitt er, det er når vi besøker farmor. Visitas, det er
når farmor kommer til oss.” Den samme prestekona gledet seg nok
også til at visitasen var over. For da biskopen tok avskjed, så gutten opp på
sin mor og sa: ”Mor, er det nå vi skal rope: Halleluja?”
Det er nok ulike
forventninger til en biskop som kommer på besøk. Noen forbinder visitas med
kontroll. Men ordet visitas kommer av å se og har med visjon å
gjøre. Visitasen gir oss mulighet til å se hverandre, til å se
menighetens liv og virke, og drøfte visjoner for kirkens videre liv. Det er mye
å glede seg over i Maridalen og Nordberg menigheter, først og fremst knyttet til
de menneskene og medarabeiderne vi har møtt; men også til de lokale
sammenhengene kirken står i.
Kirkene i dalen og på berget
Det er to vakre bygninger som gir rammen om kirkelivet her i
området. Først kom kirken i Maridalen, reist som bedehus i 1888 og
vigslet i 1900. I dag ligger kirken der som en hvit perle og trekker til seg
mennesker fra fjern og nær, til gudstjenester, dåp, bryllup og andre
begivenheter. Nordberg kirke ble innviet i februar 1962, med et tårn på
32
meter som ruver over landskapet, og etter hvert med et
menighetssenter med kontorer og forsamlingsrom. På hver sin måte er kirkene
tydelige tegn – ikke bare på en historie, men også på en tro og en
identitet som stadig finnes blant folk i dette området!
Maridalen
og Nordberg har hver sine historier, og på sett og vis er de ganske ulike.
Maridalen har dere et sted kalt for en landsens bymenighet. Den
ligger nær byen, hvor de fleste jobber, og vannet som renner over markene hos
dere, er kilde for hundretusener i Oslo. Avstandene er store, og det er ikke
mange sokn som kan skilte med grenser til 3 andre bispedømmer (Tunsberg, Hamar
og Borg)! Likevel er livet preget ev en lokal forankring og nærhet som gir
menighetslivet i Maridalen helt spesielle kvaliteter, som vi også har merket
denne uken.
Nordberg menighet har en kortere historie; soknet ble
opprettet etter biskop Berggravs visitas her i 1941. Kort tid etter kom en egen
prest til området. I 1950 sto Ungdomshuset klart, og 12 år senere kirken.
Befolkningstilveksten var stor, og arbeidet ble usedvanlig godt drevet. I årene
som fulgte opplevde menigheten en vekst man sjelden har sett maken til. Tusenvis
av barn, unge og voksne har fått avgjørende opplevelser i møte med kirken, og
ringvirkningene fra Nordberg har vært merkbare i vide kretser i vår kirke.
Historien vi bærer med oss er en ressurs; den gir stolthet og visjoner.
Men den kan også være krevende – fordi bevisstheten om fortiden kan binde, og
fordi det som kommer aldri vil være likt det som en gang var! Ikke
desto mindre har denne uken styrket min tro på kirkens fremtid i Maridalen og på
Nordberg, og det av grunner jeg snart skal komme inn på. Så skal de to flotte
hvite kirkene stå som vitnesbyrd om en tid som har vært, men også et tegn på en
tro, et liv og en fremtid for kirken i årene som kommer.
Inntrykk
fra dagene
Gudstjenesteliv
Gudstjenesten er
menighetens hovedsamling og pulsslaget i kirkens liv. Derfor er det rett og
rimelig at dere har løftet gudstjenestelivet høyt i samtalene denne uken. Mitt
inntrykk ikke minst også etter dagens gudstjeneste, er at det drives et
godt arbeid med gudstjenestene, både av prester, organister og andre som
medvirker. Antallet fremmøtte kan nok variere både i Maridalen og Nordberg. Men
ser vi tallene på langs, kan Maridalen vise til en deltakelse som er en av byens
høyeste når vi regner prosentvis i forhold til medlemstallet i soknet. Med
oppunder 200 i gjennomsnitt hver søndag hører også Nordberg blant dem med høyest
deltakelse i byen, både i antall og prosentvis. Likevel uttrykker dere en klar
vilje om å få flere med, og det er et godt mål.
For tiden pågår det en
omfattende reform av gudstjenesten i vår kirke som vil gi større valgfrihet,
større mulighet for lokale tilpasninger, og økt lek deltakelse. Selv om vi må
til 2011 før alle nye ordninger blir endelig innført, kan flere av verdiene
innarbeides allerede med involvering, stedegengjøring og fleksibilitet. De
ansatte i menighetene har uttrykt ønske om at den leke innflytelsen ikke bare
skal gjelde gjennomføringen, men også forberedelse til gudstjenestene.
Dette er noe menighetsrådet kan ta fatt i på første møte!
Det finnes
mange ulike ønsker for gudstjenestelivet. Antagelig kan ikke alle behov kan
dekkes på ett og samme klokkeslett. Ønsker dere nye generasjoner inn i
gudstjeneste-fellesskapet, bør dere lytte til hva barnefamiliene og de unge
sier. En annen utfordring i dette området er alle som er bortreist i helgene, på
tur til hytter og feriemål i andre land. Kan dere gjøre forsøk sammen med
nabomenigheter om gudstjenester for helgereisende til andre tider enn søndag kl
11? Gjør de grepene dere har tro på, stå sammen om valgene, inviter venner og
naboer med, og gled dere over det dere har! Når kirken har vært i sine
vekstperioder, har den ikke vært båret av bekymring eller dårlig samvittighet,
men av gleden over det man har hatt sammen!
Kunst, kultur og kirke
De siste årene er forholdet mellom kirke og kultur satt i søkelyset
gjennom kirkens egen kulturmelding Kunsten å være kirke. Visjonen for en
kirkelig kultursatsing er ikke bare å nå lenger ut blant mennesker med kirkens
skatter, men også å la nye kunstuttrykk vokse frem i samspillet mellom kirken og
krefter i kulturlivet for øvrig. Slik kan vi åpne for en kreativitet som fanger
inn nye dimensjoner i liv og tro.
Dere virkeliggjør allerede mye av
dette, gjennom kontakten med Maridalsspillet, ved å åpne dørene for barnas
kulturdag her i Nordberg, gjennom kirkemusikalsk arbeid og gjennom
kultursatsingen Nordberg menighet står for. Mye har vært avhengig av noen få av
dere som nå arbeider her. Med tanke på fremtiden blir det viktig at kunnskap og
engasjement blir forankret hos enda flere!
Kirken i
lokalmiljøet
Menighetene i Maridalen og Nordberg ønsker en åpenhet
til lokalsamfunnet. Det viser dere med kulturarbeid, gjennom menighetsblad,
hjemmeside, og ved at dere i Nordberg har en Åpen kirke. En levende kirke
vender seg utover, har åpne dører og bred kontaktflate. I løpet av uken er dette
bekreftet gjennom besøk i lokalmiljøet: Mandag var vi på bygdetunet i Maridalen
og fikk orientering om Maridalsspillet, Maridalens venner, Markakoret,
Bygdetunet og museet der, og Tore fra Sandermosen stasjon. Det er imponerende å
se hvor mange spennende aktiviteter som skapes i et miljø hvor det tross alt
ikke bor flere enn det gjør i Maridalen. Engasjementet omkring Kirkeruinene er
viktig i et kirke- og kulturhistorisk perspektiv. I menighetsrådet pekte dere på
mulighetene med å utvikle flere arrangementer i tilknytning til ruinene av den
gamle Margareta-kirken. Dette er spennende tråder dere kan følge videre.
Vi ble også tatt godt imot i barnehagen og i eldresenteret i Maridalen,
i menighetsbarnehagen på Nordberg hvor vi overvar en strålende dramatisering av
liknelsen om Den barmhjertige samaritan. Vi var på Nordberghjemmet og fikk høre
om innsatsen for de eldste. Vi har besøkt et stort antall skoler og fikk nyttige
samtaler med ledelsen i bydel Nordre Aker. De gav oss innføring i
utviklingslinjer i bydelen, utfordringer man står overfor; om satsinger i
forhold til oppvekst, barn, unge og frivillighet. Kirken er med i samarbeidet på
flere punkter, men mulighetene er flere. Styrket samarbeid trenger ikke
nødvendigvis føre til nye tiltak, men vil kanskje utvikle noe av det som
allerede finnes, som for eksempel med samarbeidet omkring ungdom og
frivillighetssentralen. Jeg vil uttrykke takk til bydelsledelsen for måten de
tok i mot oss på, og for deres initiativ til faste kontaktmøter med menighetene
i bydel Nordre Aker.
Kirke og skole
En av
de første postene på programmet denne uken var besøk på Nordmarka skole, en
flott skole med 2 lærere og 9 elever som trives bedre med undervisning ute i
marka enn i et klasserom. Det var inspirerende å møte dem og oppleve samholdet.
Ellers har veien gått til Berg videregående hvor vi sammen med generalsekretær
Shoaib Sultan i Islamsk Råd møtte tredjeklassene til samtale om religionsdialog.
Vi har møtt lærere og elever på Maridalen, Korsvoll, Kringsjå og Tåsen skoler,
og felles for disse møtene var at biskopen måtte svare på et ikke ubetydelig
antall spørsmål: Om jeg liker sjokoladepudding? Hvorfor jeg ble biskop? Om jeg
bor i kirken? Om jeg tror på alt som står i Bibelen? Hvorfor vi lever?
Hva kommer etter døden? Og: Hvorfor alt er som det er i verden? Det er i slike
stunder man spør seg hvem det er som visiterer hvem!
Kontakten mellom
kirke og skole har historisk sett vært viktig i vårt land – både for kirken og
skolen. I dag er det bred enighet om at formidlingen i skolen skal være preget
av respekt for ulike religioner og livssyn, og ikke lenger kan ha en
formålsparagraf som vil gi barna en ”kristen oppdragelse”. For noen uker siden
ble det inngått ett politisk forlik på Stortinget om en ny opplæringslov som
fremhever at opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og
humanistisk arv og tradisjon og at den skal skje i samarbeid og
forståelse med hjemmet.
Kontakten mellom kirken og skolen er
ikke like selvsagt som før, det kan vi merke på enkelte skoler, også her hos
dere. Som en viktig institusjon i lokalmiljøet har vi som kirke fortsatt mye å
tilby i samarbeid med skolen, vi skal være lydhøre for premissene som gjelder
for skolens undervisning, og bidra til trygghet i samarbeidet. Hvordan
samarbeidet utformes lokalt, er det enkelte skoleledelse som legger premissen
for. Om vi som enkeltpersoner mener noe opplegget på den enkelte skole, er det
særlig som foreldre vi har mulighet til melde inn våre meninger og
forventninger.
Verdensvidt fellesskap
Det globale perspektivet har alltid stått sentralt i kirken, ikke
minst gjennom misjonen og det internasjonale kirkefellesskapet. For tre år siden
satte Kirkemøtet en misjonerende kirke på dagsorden og gav viktige bidrag
til en fornyet forståelse av misjon i vår tid. Misjon handler ikke om
enveiskommunikasjon eller om å påføre andre vestlige levemåter og idealer.
Kirkens misjon handler om at vi er medvandrere og en formidling av evangeliet om
Jesus Kristus under overskriften: dialog, deling og nærvær.
Dere
har et bevisst engasjement for misjon og kirkesamarbeid: Maridalen gjennom
samarbeidsavtale med Misjonsalliansen, mens Nordberg støtter et misjonsprosjekt
i Blånildalen i Etiopia og har en vennskapsmenighet i Marijampole i Litauen. I
tillegg er Nordberg en foregangsmenighet gjennom tolketjenesten til engelsk
under gudstjenestene. Dere leier ut til grupper og menigheter med annen språklig
og nasjonal bakgrunn, blant annet har dere samarbeid med en Oromo-menighet, en
islandsk menighet og en kristen kinesisk studentgruppe. Med dette synliggjør
dere en utfordring som vi er blitt særlig klar over i det siste: at hele 40 % av
dem som innvandrer til Norge er kristne. Hvordan blir disse tatt imot? Hvilke
muligheter har de og barna deres til å utvikle tro og fellesskap i norske
lokalmiljø? Kan kontakten med disse bli til gjensidig berikelse i lokalsamfunn
og gudstjenesteliv? Dette er utfordringer vi står sammen om, hvor dere er kommet
lengre enn de fleste, men hvor vi trenger å komme videre sammen.
Verden
er kommet tett inn på oss. Det gjelder også gjennom de miljø- og
klimautfordringene som særlig berører de fattigste landene. Utfordringene må
møtes med holdning og handling på mange plan. For menighetene i Den norske kirke
ligger det en utfordring i å forbedre miljøprofilen og bli grønne
menigheter. Det er også noe dere har vært opptatt av og hvor tiltak kan
innarbeides i det jevne
virke.
Diakoni
Nordberg har en egen diakon
som driver et flott arbeid med hovedfokus på syke og eldre. I tillegg har dere
trilletreff, samarbeider med Grefsen menighet om Lørdagskaféen for
mennesker med psykisk utviklingshemning, og menigheten er medeier i Sogn
frivillighetssentral. Dette er gode arbeidsområder! Kirkemøtet i fjor vedtok en
Plan for diakoni i Den norske kirke som vil være en viktig ressurs for
menighetene i årene som kommer. Den sier om diakonien at den er evangeliet i
handling og blir uttrykt gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern
om skaperverket og kampen for rettferd.
I tjenesten for Gud
og mennesker er vi alltid underveis. Noe handler om konkrete tiltak vi setter i
gang, men enda mer skal diakonien prege menighetens liv. På en samling med
frivillige denne uken snakket vi mye om vennskap. Vi kan bygge relasjoner
med mennesker som er annerledes enn oss selv, som har et annet kulturelt,
sosialt eller økonomisk ståsted enn oss selv. Diakonien utfordrer oss til å
spørre: Hvor er menneskene som trenger vår oppmerksomhet og vårt nærvær? Kanskje
handler det like mye om at vi spør etter mennesker som kommer med andre
erfaringer og vil kunne berike og utvide våre egne horisonter?
Trosopplæring, barn og unge
Nordberg menighet har lange
tradisjoner for barne- og ungdomsarbeid. I dag samler barnearbeidet flest, og vi
gleder oss over rapporter denne uken om 120 deltakere i barnegospelkoret. Barne-
og ungdomsarbeidet er kirkens nåtid og fremtid, og det er mange grunner til å
løfte dette høyt. Arbeidet blant barn, søndagsskole og et gudstjenesteliv hvor
familiene blir inkludert, er viktig for menigheter som vil møte nye generasjoner
av barn og foreldre.
Når det gjelder konfirmanter og ungdom, gjør
Maridalen klokt i å samarbeide med omliggende menigheter. Nordberg har store
konfirmantkull, men sliter med å samle unge utenom dette. Her ligger det en
utfordring, og hvis det er noe sted dere bør sette kreftene inn, må det være
her! Samspillet mellom konfirmant-, leir- og ungdomsarbeid gir stort utbytte for
ungdom mange steder. Her er det muligheter.
Endringene i skolen gjør at
kjennskapen til Bibelens fortellinger og kirkens tradisjoner er mindre enn
tidligere. Derfor står vi overfor en historisk oppgave med å gi nye generasjoner
basiskunnskap om kristen tro. Det ligger det en særlig utfordring i å utvikle
tiltak som når ut til bredden, slik at flertallet av døpte nås med
opplæringstilbud flere ganger gjennom oppveksten. For tiden arbeides det intenst
med utvikling av helhetlige planer for trosopplæringen fra 0-18 år både i dette
prostiet, og i vår kirke for øvrig.
I Maridalen og Nordberg satser dere
på dåpssamtaler, utdeling av fireårsbøker og konfirmantarbeid. Nordberg er
prosjektmenighet og har utviklet et spennende nettsted som ressurs for hjem og
faddere, og vi håper det skal komme til nytte i en større sammenheng. Men i
likhet med mange andre menigheter, gjenstår et arbeid med å utvikle helhetlige
planer for trosopplæringen, og for at dere så kan nærme dere målene skritt for
skritt.
Trosopplæringen er en oppgave som ikke bare kan løses av
ansatte. Derfor vil jeg oppfordre dere til å ta del i et felles ansvar med å
tydeliggjøre tro og tradisjon i hjemmene, og med å delta i menighetens satsing.
Med et godt samspill mellom menighetsråd, ansatte og frivillige kan mye skje!
Møte med stab og menighetsråd
Det har vært
inspirerende å møte menighetsrådene denne uken. Dere går inn i oppgavene med
engasjement og nedlegger ned et imponerende arbeid med loppemarked, julemarked,
komiteer, innsamling, økonomi og tilrettelegging av menighetenes mangfoldige
arbeid. Jeg vil benytte anledningen til å si en spesiell takk til dere som har
påtatt dere oppgaver i menighetsrådene og det dere gjør for menighetene.
Samtidig må jeg få løfte frem de ansatt. Alt jeg har sagt så langt,
vitner om den viktige innsatsen dere legger ned. Derfor vil jeg si en spesiell
takk også til dere. Det har slått meg gjennom denne uken at dere på mange måter
er en stillfarende forsamling, ikke minst tatt i betraktning alt dere gjør og
lykkes med. Desto mer gledelig er det å se hvordan dere utfyller hverandre,
trekker sammen og holder de overordnete målene høyt.
Veien videre
– sammenfattende punkter:
Gi rom for
hverandre!
Maridalen og Nordberg menigheter preges av mangfold. Dere
er mennesker med ulike erfaringer og perspektiver på hva det vil si å tro.
Mangfold vil alltid være en utfordring for oss fordi det alltid er lettere å
forholde seg til dem som er likesinnet enn dem som ikke er det. Det krever
alltid noe å lytte og møte det som er annerledes. Samtidig var det nettopp slik
Jesus lærte oss å være kirke: hans vennekrets var sammensatt og fargerik, så
fargerik at mange ble opprørt over det. Enhet i kirken handler ikke om likhet
eller enighet i alt. Så lenge Jesus Kristus er sentrum, er det rom for
variasjon. Dere har erfaring med forskjellighet, dere har øvd dere i å ha
respekt for hverandre på tvers av teologiske syn og kirkelige tradisjoner. Dette
håper jeg dere vil ta vare på også i tiden som kommer! Det styrker vår
troverdighet som kirke. Vi ble fattigere uten!
Velg blant de gode
aktivitetene!
Menighetene har ulike historier når det gjelder
antallet av aktiviteter i menighetens regi. For Nordberg har et høyt
aktivitetsnivå og mange engasjerte medarbeidere vært en rikdom gjennom mer enn
40 år. Men det kan også være krevende å holde et stort arbeid over lang tid. I
det jeg har sagt så langt, har jeg vært nøye på ikke å oppfordre til nye
aktiviteter, men til å utvikle bestemte sider ved det arbeidet dere allerede
står i, med unntak for trosopplæringen.
Vår identitet som kirke ligger
ikke først og fremst i aktivitetene vi driver, eller samlingene vi deltar på. Vi
fristes så lett til å måle tro i fremmøte og aktivitet. Kardinal Joseph
Ratzinger, nåværende pave Benedict XVI, sa en gang: ”Det er mange som ganske
enkelt lever av ordet og sakramentet og med den kjærlighet som troen gir i det
daglige liv, uten noen gang å ha sittet i en kirkelig rådsforsamling, et
menighetsråd eller en komité… Like fullt er denne person en sann kristen.”
Samlingen om ord og sakrament er viktig for troens liv. Men kirkens
fornyelse avhenger ikke av de mange aktiviteter, men heller av kvaliteten i de
samlinger vi legger til rette for. Noen ganger må vi gjøre mindre for at Gud
skal får gjøre mer iblant oss. Derfor vil jeg utfordre dere til å prioritere og
gjøre de vanskelige valg i tiden som kommer, se om dere kan samle kreftene om
færre oppgaver!
Gi rom for samtalen om de store spørsmål, livet og
Gud
Det er spennende å være på skolebesøk og måtte svare på
utfordrende spørsmål om tro og liv fra nysgjerrige barn og unge. Er det ikke
rart hvor dyptgående, eksistensielle spørsmål de ofte stiller? I møtet med
elevene på Tåsen hadde vi en innholdsrik samtale om alt fra fredsprosessen i
Midtøsten og til hvilket bibelord jeg liker best. Men når en av lærerne ble
spurt om hun hadde noe på hjertet, var det samtalen om hva som skjer
etter døden som hadde gjort sterkest inntrykk på henne i timen der.
Jeg stiller ofte spørsmålet: Hvor i våre nærmiljø er det rom for
samtalen om troen, livet og de store spørsmålene? Her på Nordberg og i Maridalen
vet jeg dere er opptatt av denne samtalen – etter gudstjenesten, gjennom
bibelkvelder og kulturkvelder. Kanskje vi også skal bidra til at den får utfolde
seg i hjemmene? Deling, dialog og nærvær snakket vi om som overskrift for
misjon i vår tid. Det kan også gjelde for de møter vi har oss imellom. Sørg for
at takhøyden og romvidden blir så stor at det blir plass for oss, med vår
forskjellighet! Slik legger vi grunnen for en levende og mangfoldig folkekirke –
en kirke like mangfoldig, jordnær og fargerik som skaren som fulgte Jesus.
Min kirkevisjon er korsformet: det handler om en vertikal linje – en
linje som går i dybden i våre liv og reiser en himmel over liv og fellesskap, og
det handler om en horisontal linje – et fellesskap som går i bredden i våre
lokalsamfunn og til jordens ender. Ved avslutningen av denne visitasen hilser
jeg dere derfor med Paulus´ bønn for menigheten i Efesos – som min bønn for
dere: Ef 3,16-19
16 Må han som er så rik på
herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin
Ånd.
17 Må Kristus ved troen bo i deres
hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i
kjærlighet.
18 Må dere sammen med alle de
hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og
dybden,
19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all
kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
20 Han som virker i oss med sin
kraft
og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og
forstår,
21 ham være ære i kirken og i Kristus
Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Med disse
ordene takker jeg for fellesskapet denne uken. Dere har lagt ned et stort arbeid
både i forberedelse og gjennomføring av visitasen. Takk til menighetsråd og
ansatte som har fulgt oss, og til dere som ser til de mange praktiske detaljene
i det daglige. Takk til alle som har tatt vennlig imot oss og tenkt sammen med
oss: bydelsledelse, skoler, institusjoner, eldretreff og barna i søndagsskolen
og barnehagen. Takk til medarbeidere fra fellesråd, proste- og bispedømmekontor.
Sist men ikke minst, takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag og
gjort den til en god opplevelse, og til dere som har forberedt kirkekaffen. Det
er godt å være sammen med dere. Jeg ønsker Guds velsignelse over Maridalen og
Nordberg menigheter!