Innledning
Hva er en visitas? Et utgangspunkt for svare på spørsmålet er først å forklare hva en biskop er. En biskop er en tilsynsmann. Det er selve innholdet i ordet. Episkopos - tilsynsmann, vi finner begrepet brukt allerede i Det nye testamente. For å ha tilsyn må en se, møte menighetene, vite om hva som skjer. Derfor er visitasen en gammel institusjon i kirken.
Innholdet har blitt fornyet underveis. Går vi en del år tilbake, var en visitas mest en inspeksjon. Ikke minst av presten, hans forkynnelse, hans embetsførsel. Så ble skolebarna forhørt om sine kunnskaper i kristen tro. I dag er det barna som spør, og biskopen som svarer. Biskopen blir visitert! For å være ærlig: det er minst like spennende å høre barns spørsmål som ferdigpuggede svar! Inspeksjonsfølelsen har likevel lenge sittet dypt i. Den reflekteres i anekdoten om prestens sønn på fem -seks år, som ved biskopens avreise halvhøyt hvisket til sin mor: "Var det nå vi skulle rope hurra?"
Visitas i dag dreier seg om å rådslå og allerhelst; om å inspirere hverandre, formidle visjoner. Det handler om en prosess. Om en menighet som stanser opp og reflekterer: Hvor står vi, hvor går vi. Om å snakke sammen, utveksle ideer. Så må biskopen få lov til å spørre: Er vår gjøren og laden forankret i selve fundamentet, budskapet som bærer? Til sammen dreier det seg om å hente motivasjon til fornyet innsats, se framover.
Apostelen Paulus gir med sine brev til menighetene et eksempel på hva tilsyn innebærer. Ofte begynner han med følgende ord: Jeg takker Gud for dere! I hans fotspor - uten sammenlikning for øvrig, ønsker jeg å løfte fram ordet takknemlighet som mitt sterkeste inntrykk etter noen dager i Helgerud. For Helgerud menighet gir en biskop stor grunn til å takke - av hjertet. Takke Gud, takke mennesker, for den tjeneste dere gjør for evangeliet.
I Bærum har vi noen av våre eldste kirker fra middelalderen. Helgerud kirke er en ny kirke, vigslet i 1982. De gamle kirkene er med sin arkitektur, sitt skille mellom skip og kor et vitnemål om at gudstjenesten en gang først og fremst var noe menigheten så og hørte. Helgeruds moderne kirkekonsept forkynner på sin måte idealet om en levende menighet, der barn og unge og eldre gis rom for felleskap, for ulike trossuttrykk, for engasjement. Gjennom visitasen har jeg møtt dette engasjementet, i mange sammenhenger.
I reglementet heter det at biskopen i et visitasforedrag skal formidle sine inntrykk fra menighetens virksomhet, gi råd for videre arbeid og inspirere til innsats. I dette foredraget vil jeg holde meg til malen, og minner samtidig om at det sies i forskriften at det skal være rom for samtale etter foredraget.
I. Inntrykk fra visitasen
a. Gudstjenesten En visitas etterlater seg mange inntrykk. La meg denne gang begynne med det som er sentrum i en menighets liv, gudstjenesten. Det er et vakkert kirkerom vi er samlet i, her i Helgerud kirke. Selve blikkfestet er alterteppet, tegnet av Håkon Stenstadvold. Mange av dere vil jeg tro kjenner historien bak. Teppet kom først, kirken deretter. Stenstadvold hadde laget et teppe som ropte på et kirkerom som ytre ramme! Teppet satte fart i prosessen med å reise en ny kirke i denne delen av Bærum. Det ble innkjøpt av Bærum kommune ut fra en slik tanke. Kunstneren engasjerte seg for øvrig personlig i arbeidet for å realisere ideen.
På kulturkvelden onsdag knyttet jeg noen tanker til nettopp alterteppet. Det forkynner budskapet om kirkens herre, den korsfestede og oppstandne Kristus, han som fortsatt møter mennesker ved sin nyskapende Ånd. Jeg har lest en fyldig beretning om Helgerud menighet og dens aktiviteter. Som et retningsgivende prinsipp har dere formulert en visjon som vektlegger felleskapsbygging, som gir rom for lengsel, tro, tjeneste. De vakre ordene som slik formuleres gir gjenklang av Den norske kirkes offisielle motto: I Kristus, nær livet. I Kristus - alterteppet bak oss maler budskapet for våre øyne. Jesus er selve hjørnesteinen i det byggverket som heter Kristi kirke. I Helgerud har dere skjønt dét poenget. Derfor har søndagens gudstjeneste blitt utgangspunktet for det som skjer. Her samles alle aldersgrupper, her henter mennesker styrke til hverdagens utfordringer.
Hva er det dere gleder dere mest over i Helgerud menighet, spurte jeg stab og menighetsråd. Mange ting ble trukket fram, men fellesnevneren var dette: Vi setter så pris på gudstjenesten. Vi gleder oss over forkynnelsen, over liturgien, over kirkemusikken. Det siste fikk vi en "smaksprøve" på onsdag kveld, da Oslo Bachkor og Iver Kleive fylte rommet med ord og toner. Dere er privilegert som har en visjonær kantor som del av staben. Det må legges til at et eget kor for voksne i menigheten har blitt dannet siste året. Også det vil jeg tro er et verdifullt element i gudstjenestefeiringen.
Gudstjenestene, som omfatter familiegudstjenester, gudstjenester for ungdom, forbønnsgudstjenester, utgjør nerven i menighetens liv her i Helgerud. Barn og unge dras inn. Gudstjenesten engasjerer, i den grad at Menighetsrådet selv trådte til og laget sin egen dugnadsmesse i fjor!
I Kristus! Budskapet som alterteppet forkynner, har dere gjort til et ankerfeste. Bli i meg, så blir jeg i dere, sier Jesus. Han forteller oss om vintreet og greinene. Ved å leve nær han, i Ordet, nattverden, bønnen, næres vår tro. Da bærer vi frukt. Da henter vi styrke til å tjene, til å være nær livet, nær mennesker.
b. Trosopplæring Vi er kalt til å leve nær Gud, nær troens kilder. Men også til å leve nær mennesker. Til å dele budskapet. Gi det videre. Da handler det om både trosopplæring, diakoni og misjon.
Når det gjelder trosopplæring er Helgerud menighet kreativ. Jeg har gjennom visitasen fått innblikk i barne- , ungdoms- og konfirmantarbeid, ledet av en dyktig kateket og ellers med bidrag fra mange. Det er imponerende å se hvordan foreldre engasjerer seg, Familiesang og Hoppetitten er et flott tilbud til de aller minste. Så har dere en søndagsskole som samler mange barn, i fjor var 60 barn innskrevet. I dag blir vi mer og mer klar over hvor viktig det er å formidle bibelkunnskap til barna våre. Mange frivillige deltar i dette arbeidet, og som en av dere sa det: "Det gir meg så stor glede å fortelle om Jesus til barna." Som en av de få menigheter i Bærum har dere egen menighetsbarnehage. Jeg hadde gleden av å møte både ansatte og barna, og barna deltok med fynd på eldretreff, til stor applaus. Dessuten fikk vi et innblikk i hvordan barna markerer faste og påske. Min reaksjon var denne: For et verdifullt innslag en menighetsbarnehage kan være i en menighets arbeid.
Et godt ungdomsarbeid kjennetegner menigheten. Jeg møtte ledere for barne- og ungdomsarbeidet en kveld. Den iver og det engasjement som dere utstråler, gjør et sterkt inntrykk - og gjør meg usigelig glad. Caos, Ten- Sing koret er en bærebjelke i ungdomsarbeidet. Mange rekrutteres til lederoppgaver, og det er et fint samarbeid når det gjelder å følge opp konfirmantene. Spennende tiltak har blitt en tradisjon, som Sommernatt. Det gode speiderarbeidet, i regi av KFUK - KFUM, er også en fin mulighet for unge.
Når det gjelder tilbud og trosopplæring i aldersgruppen 0-18 år er det ofte slik at barn i noen faser faller utenfor. Det blir gjerne et tomrom mellom søndagsskolealder og tida da ungdomsaktiviteter blir aktuelt. I Helgerud har dere gjort noe med utfordringen, gjennom Tween, som har fått stor oppslutning. Spennende og viktig. All ære til dere frivillige som drar lasset.
Fra gammelt av hører skolebesøk med til en visitas. I sin tid ble barneskolen til som et resultat av at kirken innførte konfirmasjonen, i 1736. Da trengte barna lesekunnskap. Like etterpå ble den norske allmueskolen innført, med kristendomskunnskap som det sentrale faget. Biskopens skolebesøk har i dag naturlig nok fått et annet preg enn før. Et slik møte oppleves like fullt som viktig. Satt på spissen hevdes det i blant at norske barn i dag kan mer om islam enn om sin egen tro, de vet hva ramadan er, men ikke hva ordet fastetid innebærer. Utviklingen utfordrer kirken. I løpet av visitasen møtte jeg elever og lærere ved flere skoler, både på Levre og Evje barneskoler og Gjettum ungdomsskole. Elevene hadde fått i oppdrag å stille spørsmål, og jeg ble imponert over gode spørsmål, over hvor reflekterte og positive elevene var. Om den kristne kunnskapen er svekket, er ikke nysgjerrigheten overfor viktige spørsmål i menneskelivet mindre.
Det er mye bra i norsk skole, og lærerne gjør en flott jobb. Men hva med verdiformidlingen? Da handler det om RLE -faget og mer til. Samtalene med lærerne var spennende. Er vi for beskjedne på vegne av vår egen tro, spurte en rektor. Jeg mener tiden er inne for at vi blir mer bevisst på egen religiøs identitet. Å kjenne sin egen tradisjon er egentlig det beste utgangpunktet for å kunne møte de som tror og tenker annerledes med respekt og forståelse. Jeg tror skolen etter hvert blir mer bevisst på denne sammenhengen.
c. Diakoni - menigheten i lokalsamfunnet Trosopplæring er viktig i en menighet, ikke minst i dag. Men kirkens kroppspråk, diakoni og omsorg for andre, er ikke mindre aktuelt. Forkynn evangeliet, om nødvendig med ord, slik skal Frans av Assisi ha uttrykt det. Omsorg for andre, i form av praktisk godhet, har vært og skal være kirkens kjennetegn. I Helgerud er det mye av praktisk innsats for andre, mange bryr seg, på en positiv måte. En stor stab av frivillige gjør et flott arbeid på mange plan. Jeg har blant annet fått være med på Eldretreff og Åpent hus, et viktig arbeid i menigheten.
Satsingen på diakoni i form av ansatte medarbeidere befinner seg i en ny fase i Helgerud menighet. Kan dere være med på å støtte ungdomsdiakoni på Storsenteret, lød utfordringen. Mange tenkte; trenger vi ikke også diakon selv? Ja takk, begge deler, sier Ole Brumm, og det sa også Helgerud menighetsråd. Her trår man til, satser, våger. Camilla Juel går inn i viktige arbeidsoppgaver når hun begynner i mai, og vil blant annet følge opp de frivillige - inntil en egen koordinator forhåpentligvis med tiden kan komme på plass.
På Sandvika Storsenter møtte vi på torsdag de to nyansatte ungdomsdiakonene, og fikk en samtale med Storsenterets leder, Nico Vold. Dette er spennende. En aktet prest i vår kirke pleide å si: Kirken har to oppgaver, å forkynne evangeliet og ta seg av de fattige. Det er ikke mange fattige i materiell forstand i Helgerud menighet, selv om den sosiale profilen er mer sammensatt enn i andre deler av den velstående Bærum kommune. Men mange er likevel fattige - på tid, på oppmerksomhet, på nærhet. De to ungdomsdiakonene kunne fortelle litt om det. Om ungdom som nasker, for å bli sett av foreldre. For da må de inn i bildet. Senter-prosjektet er spennende. I vårt nytestamente ser vi at torget ofte var en arena for å formidle kirkens budskap. Vi må være der mennesker er, også i dag. På dette området er det etablert et godt samarbeid med Bærum kommune.
Onsdag besøkte vi Dønski bo og behandlingssenter, med andakt ledet av kapellan Torill Rojahn Søby. Det er et godt samarbeid med de 4 bo- og behandlingssentrene i menigheten, kontakten blir verdsatt av institusjonene. Også tiltak og gudstjenester for personer med utviklingshemming er en del av arbeidet som utføres. Dette utgjør viktige elementer i kirkens nærvær i lokalsamfunnet og i menneskers liv. Vi er kalt til å være en "hel kirke".
I forbindelse med visitasen fikk jeg et møte med ordfører og kommunens ledelse. Vi fikk en større forståelse for at også kirken må tåle nedskjæringer. Nye regler har gjort at kommunen må dekke inn 500 millioner. Vår utfordring er å innrette oss slik at vi gjør kloke prioriteringer i denne situasjonen. Noen kategorier ansatte merker situasjonen på kroppen. Det gjelder prestene og de andre ansatte, sekretæren og flere til. Vår dyktige daglige leder må nå tilbringe en del av sin tid på Kirketorget, og har ellers administrativt ansvar for 3 menigheter. Det innebærer at en del oppgaver må overtas av prestene og andre. Slik jeg oppfatter det, møter dere utfordringen på en konstruktiv måte. Det nære og gode samarbeidet mellom stab og MR er en ressurs i denne sammenhengen.
d. Misjon Gudstjeneste, trosopplæring, diakoni - med det har jeg vært innom sentrale områder i menighetens virke. Ett tema må legges til. Vår kirke er en misjonerende kirke: SMM - samarbeid mellom menighet og misjon er et viktig initiativ. Det har funnet et nedslag også i Helgerud menighet. Dere er engasjert i et misjonsprosjekt knyttet til Normisjon: kontakt med menigheten i Tombinassou; samt bibeloversettelse til Khassonké i Mali. Dere har ønsket å styrke misjonsengasjementet ved at det nedsettes et misjonsutvalg som kan fornye og drive frem dette arbeidet og engasjementet.
Misjon handler om nærvær, deling, dialog. Dette angår også vårt lokalsamfunn. Møtet, samtalen med mennesker av annen tro, fra andre kulturer, er en utfordring også for Helgerud menighet. Det er ikke mulig å gå i dybden på dette punkt i visitasen, men en utfordring ligger der. Dialog handler også om å snakke sammen med mennesker i vårt nærmiljø som deler en religiøs lengsel, en lengsel som kanskje i blant finner nye uttrykksformer. Under visitasen hadde vi glede av å besøke Lykkehaven og Bjørg Torhallsdottir. Vi fikk en orientering om Hjertefred-prosjektet. I forbindelse med Allehelgensdag samles tusener til en minnemarkering i Sandvika. Det ble et spennende møte med et dypt engasjert menneske. Samtidig ble det en påminning om at menneskenes hjerter ikke forandrer seg. Vår utfordring som kirke er å formidle håpets høye himmel over det forgjengelige menneskelivet, et budskap som fortsatt gir et ankerfeste.
Gudstjeneste, trosopplæring, diakoni, misjon - med det har jeg vært innom sentrale områder i menighetens virke. Mye kunne vært lagt til og mange burde takkes ved navn, jeg velger å ikke gjøre det. Jeg ønsker å takke alle. En menighet er en kropp, sier apostelen. Alle hører med, til sammen utgjør dere en helhet. De stillferdige tjenester, mennesker som kanskje har sin viktigste oppgave å be for andre, er så visst ikke uten betydning i denne helhet. La meg oppsummere inntrykkene fra visitasen slik: Sammen gjør dere Helgerud til en levende og engasjert menighet. Det skal vi være stolte over og takknemlig for.
II. Veien videre
Når så mye er i god gjenge, trenger ikke visitasforedragets punkt om veien videre bli så omfattende. Likevel, i løpet av visitasdagene er det naturlig at vi stiller spørsmålet: Er det noe som bør endres, er det områder vi kan gi mer oppmerksomhet? Hva savner dere, hva kunne dere tenke dere å utvikle videre? I møter jeg har hatt med Menighetsråd og stab ble denne utfordringen satt på dagsorden.
Det enkleste å sette ord på er praktiske problemer og bemanningssituasjonen. Vi ønsker oss en frivillighetskoordinator, ble nevnt av flere. Det er et imponerende arbeid som blir gjort av frivillige i Helgerud menighet. Over hundre mennesker er engasjert i ulike forbindelser. Daglig leder Flemming har foretatt et regnestykke over hva dette innebærer. Totalt nedlegges det mellom 8- 9000 timer frivillig arbeid. Det tilsvarer 5 1/2 årsverk. Til sammenligning utgjør de fast ansatte 5, 1 årsverk. Det sier noe om hvor viktig den frivillige innsatsen er i menighetens liv. Uten den ville mye ikke fungere. Tenk for eksempel på hva service- gruppen betyr, i en menighet som har begrenset tilgang til ordinære vaktmestertjenester,
Når det gjelder det kirkemusikalske, har Iver Kleive lenge hatt utvidelse og forbedring av orgelet som et ønske. Mulighet til enklere registrering, flere stemmer, vi forstår godt at dette er viktig i en konsertkirke som Helgerud. Her er det økonomien som så lang setter en stopper for dette. Vi får håpe på bedre tider, at dette kommer på plass etter hvert. Kultursatsing har blitt satt på dagsorden i vår kirke, og det er viktig at dette følges opp lokalt. Menighetens samarbeid med Bærum kommune har alltid vært preget av positiv velvilje. Når ytre rammer blir bedre, kan vi håpe på uttelling også på dette område. Om gudstjenestelivet har jeg alt sagt mye positivt. Med reformene som nå kommer er det viktig å arbeide med innføring av nye liturgier. Dere har allerede dannet et gudstjenesteutvalg i menigheten og jeg ønsker lykke til.
Hva savnes ellers? Trosopplæring for voksne ble trukket fram som noe mange føler et behov for. Noe av behovet dekkes nok form av bibelgrupper og liknende. Men undervisning i kristen tro, i form av bibeltimer og foredrag er det for tiden lite av. Kanskje kan pensjonerte prester og andre ressurspersoner utfordres? Jeg tillater meg å tenke høyt. Hvordan bør åndelig lengsel møtes? Temaet ble drøftet på et eget kveldsmøte. Voksenkatekese ble nevnt som en mulighet. I samtalene med de ansatte ble det pekt på at kontakt med konfirmantforeldre ofte kan fungere som inngangsport til aktiv deltagelse i en menighet. En bør vurdere om dette bør legges mer vekt på. Å involvere mennesker som befinner seg midt i livet er ofte vanskelig, og fordrer kreativitet i tilnærmingsmåter.
Når det gjelder det tradisjonelle trosopplæringsarbeidet for barn og unge, har Helgerud ikke så langt fått del i særskilte midler som settes inn på dette området. Her vil en kunne lage prosjekter, og forsøke å få støtte til dette. Med det vil en ytterligere kunne styrke det gode arbeidet som nå finner sted. Det er viktig i en menighet å være oppmerksom på det som mangler av tilbud. Men det er også viktig noen ganger å legge vekt på det som går godt, gjøre det ennå bedre. I vår iver er det verdt å minne hverandre også om det aspektet. Av og til må man prioritere, velge bort noe, for å gi full oppmerksomhet til det som er etablert.
Av andre oppgaver som venter i Helgerud, er styrking av informasjonsarbeidet. I dag er dette et viktig felt - det hjelper ikke med gode tilbud dersom ingen vet om det. Menigheten har ikke menighetsblad. Av og til lanseres ideer om samarbeid med andre menigheter, men det viser seg ofte ikke å være så lett å få til i praksis. På dette punktet vil jeg også ønske lykke til, samtidig som er jeg er fullt oppmerksom på at dette handler om ressurser, både økonomisk og når det gjelder mennesker.
Skal tanker om veien videre oppsummeres, består min oppfordring først og fremst i dette: Hold fram i det gode sporet dere befinner dere i, samtidig som dere er åpne for nye ideer og arbeidsformer. En dyktig stab, et engasjert menighetsråd, et stort antall frivillige, til sammen utgjør disse tre elementene i Helgerud menighet den aller beste forutsetning for et menighetsarbeid preget av visjoner og vekst.
III. Avslutning og utblikk
Jeg begynte visitasforedraget med ordet takknemlighet. La meg slutte med ordet glede. Paulus skriver et sted at å formidle evangeliet er å være en medarbeider på andres glede. Det føles slik, å være visitator i Helgerud menighet. Vi lever i en tid da det ytre sett gis grunner til mismot. En del av vår felles kristne arv synes å forvitre. Kunnskapsnivået blant unge synker, vi har blitt mint om dette på visitasen. Mange skulle hatt tydeligere etiske orienteringspunkter i livet. Men mismot premieres ikke av Guds ord. For Gud ga oss ikke mismots ånd, men krafts og kjærlighet og sindighets ånd, sier skriften. I løpet av visitasen traff jeg en som hadde kjent den svenske biskopen Bo Giertz. Giertz er en mye lest forfatter. I en av sine kjente bøker gir han oss følgende påminning: "Kirken er ikke kalt til å sutre og klage, men til å bæres av den glede som har sin kilde i budskapet om Guds kjærlighet." Den gleden som er der, også når livet og hverdagen stemmes i moll. Som sørgende men alltid glade, slik setter apostelen ord på vår tvetydige eksistens. Gled dere i Herren alltid, lyder Guds ords formaning. Ikke like lett å etterleve, for arbeidet i en menighet byr også på grå dager og motgang og slit. Der det er kristen tro, der er det glede, heter det i et ord. Jeg har erfart det, disse dagene. I Helgerud lyder evangeliet og det skaper glede, en god atmosfære, varme. Mennesker blir sett og tatt vare på. Mange har fortalt meg det, under denne visitasen.
Helgerud menighet. Menighetens navn gir retning videre. Helgerud er en gammel gård. Gården var attpå til prestegård en periode, den ga navn til menigheten da den ble skilt ut fra nabomenighetene i 1976. Et navn forteller ofte en historie. Det gjelder også gårdsnavna. Fra 1000-tallet av var det stor folkevekst i Norge, det ble en nyrydningstid. De fleste Rud- gårdene stammer fra denne perioden av vår historie. Rydningsmannen het nok Helge, derav navnet. Helge er et førkristent navn. Det betyr en som er viet til gudene, har med det norrøne ordet hailagr å gjøre, det som i vårt språk er ført videre gjennom betegnelsen hellig.
De to ordene, hellig og rydning, utgjør meningsfylte og gode assosiasjoner for dere som hører til i denne menigheten. Dere er hellige, ja for slik omtaler Guds ord mennesker som ved troen befinner seg i Kristus- trass i at vi alle bærer på feil og mangler. Med det utgangspunktet skal vi realisere vårt kall. Å være rydningsmenn, legge nye teiger til kirken, inkludere og involvere mennesker, bringe videre Guds godhet.
Kjære Helgerud menighet: Takk for at jeg har fått dele disse dagene med dere. Takk til menighetsråd og stab, med Hans Morten Bruun og Ånund Hardang i spissen, for alt arbeidet dere har gjort for å legge til rette for visitasen. Takk for den fine rammen omkring avslutningsgudstjenesten i dag. Takk til de institusjoner og skoler som så velvillig har åpnet dørene for oss. Til sist takk også til Bærum kommune ved ordføreren for møtet vi hadde med dem.
Lykke til i arbeidet som ligger foran. I Kristus - alterteppet minner oss om utgangspunktet. Retningen i vårt virke bærer denne overskrift: Nær livet, nær mennesker. Med disse ordene ønsker jeg Helgerud menighet Guds rike velsignelse.