Innledning
I ”visitasreglement for Den norske kirke” heter det at
biskopen skal holde et visitasforedrag med inntrykk fra menighetens liv og
virksomhet, gi råd og inspirasjon til videre arbeid. Etter foredraget skal det
gis anledning til samtale. Det er mitt håp at denne avsluttende samlingen kan
bli til inspirasjon, og at vi i fellesskap kan se en retning for det videre liv
Haslum menighet.
Noen spør hva en visitas egentlig er. Da det en gang
skulle holdes visitas i en landsens menighet, spurte prestens lille sønn sin mor
hva en visitas er. Moren svarte: ”Du vet hva en visitt er, det er når
vi besøker farmor. Visitas, det er når farmor kommer til
oss.” Den samme prestekona gledet seg nok også til at visitasen skulle
være over. For da biskopen tok avskjed med familien, så gutten opp på sin mor og
sa: ”Mor, er det nå vi skal rope: Halleluja?”
Det kan nok være ulike
forventninger til en biskop som kommer på besøk. Noen forbinder visitas med
kontroll. Men ordet visitas kommer av å se og har med visjon å
gjøre. Visitasen gir oss mulighet til å se hverandre, til å se
menighetens liv og virke, møte samarbeidspartnere i kommune og lokalmiljø og
drøfte visjoner for kirkens liv. Det har vært flott å komme hit og oppleve
dyktige medarbeidere, godt fellesskap og gode samarbeidspartnere i lokalmiljøet.
En visitas innbyr til å se kirkens liv i lengdeperspektiv. I møte med
Haslum unngår vi ikke å bli berørt av kirkehuset – en perle av et Guds hus som
har samlet mennesker i sorg og glede, i tro og tilbedelse siden 1100-tallet. Om
det var tider med god innhøstning eller dyrtid og pest, så har de metertykke
kirkeveggene formet et hellig rom rundt generasjoners liv og bønn. Der blir våre
korte liv løftet inn i en større tidslinje og større sammenheng når vi setter
føttene våre inn i kirkerommet.
I dagens samfunn pulserer livet raskt.
Endringene stiller krav også til kirken – til samværsformer, til måten vi
uttrykker og organiserer oss på. I løpet av noen tiår har tusenvis av mennesker
har flyttet til Bærum, ofte med høy utdannelse, gode inntekter og bestemte krav
til hva de vil bruke tiden sin på. Tidligere hadde kirken sin ubestridte plass i
samfunnet – som fundament for lovverk og skoleverk, og med sine faste tider og
steder i folks liv. I dag står kirkens rolle til diskusjon på en annen måte enn
før. Fortsatt har kirken en bemerkelsesverdig plass i folks liv, noe som også
har kommet til uttrykk denne uken. Samtidig vet vi at mange ser på kirken som én
stemme blant mange. Vi står i en konkurranse om tid og oppmerksomhet. Hvordan
skal kirken finne sin plass i nye tider? Hvordan kan vi bruke tid og krefter
slik at kirkens egenart og betydning kommer best mulig til uttrykk? Dette
spørsmål vi stadig må stille, vi har drøftet det gjennom uken, og menigheten må
ta det med videre i tiden som kommer.
Inntrykk fra
dagene
Supermandag
Det er et yrende liv som har møtt
oss i Haslum menighet. På visitasens første dag fikk vi oppleve Supermandag i
menighetshuset. Det begynte med felles gourmet-middag tilberedt av
”spesialutdannete” kokker fra eget kurs. Deretter fulgte barnekor, småbarnssang,
videoklubb og aktiviteter av ulike slag. Om vi skal kalle dette for diakoni,
trosopplæring, arbeid for barn, unge eller eldre, skal være uvisst, for her var
alle generasjoner til stede, og flere behov blir møtt. Etter flere års
målbevisst arbeid har diakon Sigrid sammen med ansatte og frivillige utviklet
mandagen som et møtested for mennesker i alle aldere; et sted hvor man kan komme
med senkete skuldre og gå til dekket bord i mer enn én forstand.
Tiltaket har krevd en god del av dere. På sikt kan vi håpe at flere
ansvarsoppgaver kan overlates til frivillige. Noen av de jeg møtte rundt bordene
fortalte at de hadde oppsøkt fellesskapet, ikke bare fordi det passet godt inn i
familiens travle kalender, men også fordi de var på jakt etter et sted som
setter viktige verdier på dagsorden. Hvordan være kirke i en ny tid? Jeg tror
dere er på sporet av noe viktig i samlinger som dette.
Trosopplæring, barn og unge
Hvordan kan vi som kirke
bidra til at nye generasjoner får en grunnleggende kjennskap til kristen tro og
tradisjon? Endringene i skolen gjør at kunnskapen er mindre enn tidligere, og vi
står nå overfor en historisk oppgave med å gi nye generasjoner kristen
basiskunnskap. I Haslum har dere et mangfoldig arbeid som rommer alt fra
søndagsskole, familiegudstjenester, småbarnssang, barnekor, Bærum Soul Children,
Lys våken; til konfirmantarbeid, ledertrening, ungdomsgudstjenester og ”Haslum
lyd og lys”. Dere har også hatt et spennende prosjekt med ”Digitale
trosfortellinger” som vi har fått nærmere innblikk i gjennom denne uken.
Trosopplæring, barn og unge er satsingsområder i Den norske kirke. Ikke
noe er mer avgjørende for folkekirkens fremtid, og Haslum menighet er godt i
gang. Dere har gode tiltak og dyktige medarbeidere med kateket
Inger Helene,
trosopplæringsprest Christian og kapellan Torunn i spissen. Like fullt står
Haslum sammen med hele vår kirke overfor en stor oppgave om å nå enda bredere ut
med tilbud i de ulike aldersfaser. Disse målene kan ikke nås om ikke hele
menigheten ser sitt ansvar. Derfor vil jeg oppfordre hver og én til å ta del i
det felles ansvar med å tydeliggjøre tro og tradisjon i hjemmene, som faddere og
ved å slutte opp om menighetens satsing. Bare på den måten kan vi nærme oss
målene og nå lenger ut, skritt for skritt.
Diakoni
I løpet av uken har vi også fått
et innblikk i det store diakonale arbeidet som drives i denne menigheten. Jeg
nevnte Supermandag med sine mange tilbud. Under møtet med frivillige på torsdag,
fikk vi innblikk i et imponerende antall aktiviteter og mennesker som er
engasjert. Haslum har lange tradisjoner gjennom menighetspleiens arbeid med
oppsøkende og fellesskapsbyggende tiltak for eldre. Dere har babysang og
nettverk 14/18 for ungdom, dere har ”åpen kirke”, viktige husfellesskap og mange
aktive arbeidslag. Når diakonien presenteres i beretningen dere sendte inn før
visitasen, nevnes fire hovedområder:
- fellesskapsbyggende tiltak,
- integreringsarbeid for mennesker med psykisk utviklingshemning,
- sorggrupper for mennesker som har opplevd samlivsbrudd,
- og
samtaler og sjelsorg med diakon, kateket og prester.
Dette er ikke
lite.
I 2007 vedtok Kirkemøtet for Den norske kirke en Plan for
diakoni som vil være viktig for menighetene i årene som kommer. Den sier om
diakonien at den er evangeliet i handling gjennom nestekjærlighet,
inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferd. Nå skal
jeg vokte meg for å foreslå nye ting i denne menigheten som gjør så mye
allerede. Men som Jesu Kristi kirke må vi alltid spørre: Hvor er de fattige,
hvor er nøden og de som trenger oss i dag? I nestekjærlighetens tjeneste er vi
alltid underveis. Samtaler med politi og kommuneledelse minnet oss om mange av
utfordringene som finnes i dette området. Kanskje skal diakonien i Haslum
utvikles gjennom at vi øver oss i å være våkne og lydhøre og utvikler det
fellesskapet, de vennskapsbåndene og arbeidet som allerede finnes.
En
konkret utfordring vil jeg allikevel nevne: De globale miljø- og
klimautfordringene vil berøre oss alle i årene som kommer, og de rammer særlig
de fattigste landene. For alle menigheter i vår kirke ligger det en oppgave i å
videreføre internasjonal solidaritet gjennom ofringer, deltakelse i Kirkens
nødhjelps fasteaksjon, men også gjennom en tydelig miljøprofil og som grønne
menigheter. Mitt inntrykk er at dere har mye under huden også her, nok til å
bli en grønn menighet før året er omme!
Verdensvidt fellesskap
Det globale perspektivet har alltid stått sentralt i kirken –
gjennom misjon og internasjonalt kirkefellesskap. Haslum menighet har hatt et
levende misjonsengasjement gjennom en årrekke, og er i dag engasjert i et
samarbeidsprosjekt i Kamerun gjennom Det norske misjonsselskap, og i Nepal
gjennom Normisjon og menighetens egne utsendinger Kristin og Erik Bøhler.
Forståelsen av og premissene for misjonens arbeid er i stadig utvikling.
Kirkemøtet i 2005 satte en misjonerende kirke på sin dagsorden med en
fornyet forståelse av misjon i vår tid. Misjon handler ikke om
enveiskommunikasjon eller om å påføre andre vestlige levemåter og idealer.
Kirkens misjons handler om at vi er medvandrere under overskriftene: dialog,
deling og nærvær. I denne menigheten bæres dette engasjementet gjennom
givertjeneste, ofringer og forbønn. Det vil være verdifullt også i årene som
kommer, både for oss selv og dem vi står og vandrer sammen med.
Gudstjenesteliv
Det finnes mange
aktiviteter og møtepunkter i Haslum menighet. Samtidig er gudstjenesten
hovedsamlingen og pulsslaget i kirkens liv. Menigheten har jevnt over hatt godt
besøk gjennom årene. Når vi ser på de konkrete tallene, er det likevel et ønske
at flere kirkemedlemmer finner veien til gudstjeneste. For tiden pågår det et
omfattende arbeid med reform av gudstjenesten i Den norske kirke, med vekt på
større valgfrihet, større mulighet for lokale tilpasninger
og økt lek medvirkning.
Haslum er en av prøvemenighetene i
reformen, og det er spennende å høre om erfaringene dere gjør. Over tid har dere
også lagt vekt på variasjon i gudstjenestelivet, med ulikt preg på samlingene,
og regelmessige gudstjenester for familiene i menighetshuset. I samtalene har
dere pekt på at mange verdsetter gudstjenestefeiringen. Kirkemusikk og
forkynnelse er fremhevet av flere. Også fra dem som kommer til kirke kun en
sjelden gang, lyder det gode toner.
Så kan vi spørre, hvorfor kommer
ikke folk oftere? Grunnene er antagelig flere. Vi ser blant annet en generell
tendens i at det er blitt færre av dem som går ofte. Nye helgevaner, flere
fritidsboliger og reisemål har gjort befolkningen mindre stedfast i helgene,
ikke minst i strøk som dette. Det skal ikke hindre dere i å gå fremtiden
frimodig i møte. Som sokneprest Arne sa i menighetsrådet: I denne menigheten er
det så mye positivt på gang at jeg kan ikke annet enn å være optimist! Det
gjøres et flott arbeid med kirkemusikk fra kantor Knut, fra kirketjener Jostein
og prestene Arne, Torunn og Christian, og fra kirkevertene som tar imot og får
folk til å kjenne seg velkomne. Jeg vil oppfordre dere til å arbeid videre med
deltakelse og uttrykksform slik at enda flere finner ut at gudstjenester i
Haslum er noe man ikke bør gå glipp av.
Skoler og
barnehager
En visitasuke fokuserer ikke bare på aktiviteter i
menighetens regi, den fører oss også til viktige samarbeidspartnere i
lokalmiljøet. Første møtepunkt i visitasen var på Haug skole og ressurssenter
for elever med spesielle behov. Vi fikk være med på en nydelig kortime og
deretter samtale med skolens ledelse. Både som kirke og lokalsamfunn skal vi
prøves på hvordan vi tar oss av de svakeste blant oss. Det er flott å se hvordan
Haug og Bærum kommune legger til rette elevene, og jeg gleder meg over kirkens
samarbeid med Haug.
I løpet av dagene har vi blitt tatt imot på Haslum
barneskole, Bekkestua ungdomsskole og Nadderud videregående. Alle steder møtte
vi elever med godt forberedte spørsmål, og da kan jeg forsikre dere om at
biskopen er den som må stå skolerett: Jeg får spørsmål om: stat-kirke, homofili,
hijabdebatt, blasfemiparagraf, hva kirken i Norge gjør for de fattige, om man er
en dårlig kristen om man ikke hjelper en som lider? (Det er i slike stunder man
spør seg hvem det er som visiterer hvem!). De nye innfallsvinklene kommer gjerne
fra de aller yngste: I barnehagen på Øverland hadde de nok fått høre på forhånd
at biskopen var en som passet på prestene og mange andre, og da kom spørsmålet:
passer du på de døde også? Det ble et spørsmål til
ettertanke.
Samarbeidet mellom kirke, skole og barnehager har vært viktig
i vårt land – for alle parter. Endringer i samfunnet, blant annet med nye
formålsparagrafer for skole og barnehage, gjør at kontakten ikke kan skje på
samme premisser som før. Men samarbeidet har fortsatt en plass, særlig i
forbindelse med høytider og gjennom besøk som de vi hadde. Derfor gleder vi oss
over god kontakt mellom menighet, barnehager og skole, og ser frem til
fortsettelsen.
Kirke i lokalsamfunnet
Blant kontaktene
i lokalmiljøet kan vi også nevne besøk til Bekkestua seniorsenter og nærpolitiet
på Bekkestua, besøk som gav viktige inntrykk. Tilgjengeligheten på rusmidler gir
utfordringer i miljøet blant ungdom. Desto mer inspirerende var det å høre om
nærpolitiets arbeidsmåter i møte med ungdom og foreldre.
Onsdag
formiddag hadde vi gleden av å besøke ordfører Odd Reinsfelt, rådmann Marit
Langfeldt Ege og andre sentrale medarbeidere. I samtalene kom vi inn på
utviklingstrekk i kommunen, knyttet blant annet til Fornebu og Sandvika. Bærum
kommune har gjennom en årrekke bidratt til høy aktivitet og gode arbeidsvilkår
for kirken. Vanskelig økonomi har i de senere år gjort at kirken også har måttet
ta nedskjæringer. Det er ingen gledelig situasjon. Samtidig er setter vi pris på
velviljen vi stadig møter:
- gjennom ønsket om å få etablert kirke i
Sandvika,
- i viljen til å undersøke mulighetene for en diakon blant barn og
unge med spesielle behov,
- og i umiddelbar vilje til å få etablert et
servicebygg og toalett for rullestolbrukere ved Haslum kirke.
Gjennom
sine ansatte knytter menighetene til seg et stort antall frivillige, og de er
viktige aktører i lokalmiljøene. Vi setter pris på velvilje og samarbeid med
Bærum kommune og håper kirken igjen får økte ressurser når kommunens økonomi er
i bedring.
Når det gjelder kontaktflaten i lokalmiljøet, må jeg også
nevne det flotte menighetsbladet i Haslum som har informert og styrket kontakten
med folk gjennom en årrekke. Nå går bladet inn i en ny periode med ny redaktør,
og jeg ønsker lykke til med et viktig arbeid!
Møter med stab og
menighetsråd
er viktige i en visitas, og vi har hatt gode samtaler.
Haslum menighet har en stab med flotte, engasjerte medarbeidere. Sammen står de
for et stort spekter av oppgaver. I tillegg til det som er nevnt, sørger de for
nydelig førte kirkebøker, en ryddig og velholdt kirke og menighetshus, og mye,
mye mer. En spesiell takk til sekretær Anne-Kristin, og kirketjener Jostein for
viktige oppgaver som ikke alltid er like synlig utad. Sammen er dere en stab som
vil mye og setter høye mål. Dere kan se ulikt på ting, men viser evne til
å gi hverandre rom. Verdien av det gode stabsfellesskap kan neppe overvurderes.
Jeg vil benytte anledningen til å si takk til hver enkelt for innsatsen dere
legger ned og for måten dere ivaretar hverandre på. En særlig takk til
menighetsrådsleder Toril, menighetsforvalter Hanne Vibeke og sokneprest Arne.
Spørsmålet om ressurser og uroen for nedskjæringer har vært fremme i
samtalene både i stab og menighetsråd. Når oppgavene er store, er det ikke lett
å se hvordan man skal kunne møte nedskjæringer. Men vi tvinges til å finne vei
også i slike situasjoner. Jeg har ikke noen endelig oversikt over hva som vil
komme, men i den grad Haslum vil bli berørt, har jeg tillit til at dere sammen
med kirkevergen vil finne løsninger som gir minst mulig belastning både for
medarbeidere og fellesskap.
Menighetsrådet er et viktig organ i vår
kirke. Dere har et overordnet ansvar for å ”vekke og nære det kristelige liv” og
skal sørge for de store linjene i arbeidet. Det var flott å møte dere, merke
engasjementet og det gode samarbeidet dere har utviklet. Den 14. september i år
skal det velges nye menighetsråd, samme dag som stortingsvalget. Jeg vet at
valgkomiteen har strevd med å finne kandidater, og jeg vil derfor komme med en
varm oppfordring til dere som nå er her til å tenke gjennom om dere skal stille
til dette valget. Den 14. september skal det også være valg til nytt
bispedømmeråd i tråd med en prøveordning innenfor den pågående Demokratireformen
for Den norske kirke. I den forbindelse vil jeg benytte anledningen til å takke
Haslum for den store innsatsen som Knut Lundby fra denne menigheten har lagt ned
som medlem og leder av Oslo bispedømmeråd!
Veien
videre
Haslum er en menighet som utretter mye. Derfor
skal mine refleksjoner til slutt ikke handle om nye, konkrete tiltak. Jeg vil
heller peke på noen veier som kan være viktige for både fellesskapet og den
enkelte på sikt:
En større tjeneste
Vi har snakket om
knappe ressurser denne uken, om givertjeneste og frivillighet i endring. Ja,
mange tenker og prioriterer annerledes enn før og ønsker mer avgrensete oppdrag.
Og det har nok sine gode grunner. Det stilles høye krav i dagens samfunn til
yrkesutøvelse og i mange sammenhenger, og særlig familiene merker tidsklemma.
Men kanskje har endringene også sin grunn i at mange har vent seg av med
å ta frivillige verv. Vi lever i en kultur der vi bruker mye tid og ressurser på
opplevelser og gjøremål som skal gjøre livet rikere. Men dersom behovet for
rekreasjon mister perspektivet av et større fellesskap, kan vi lett bli
fattigere og ikke rikere.
Jeg vet ikke noe som er mer berikende enn å få
stå i tjeneste med Guds kjærlighet og for Guds rike, å bruke tid og krefter på
noe som er større enn meg selv. I tiden som kommer skal vi med frimodighet ha
fokus på det å få stå i en større tjeneste. Kanskje kan en reaksjon på
grådighetskulturen åpne vei for tenkemåter som ikke har vært i vinden på en
stund. Tjenesten i Guds rike er ikke først og fremst plikt, men gave og
privilegium. Vi lever ikke for oss selv – men for noe som er mye større. Det er
frigjørende og gir ny kraft til fellesskapet og glede til den enkelte.
Gi rom for det som skal vokse
Ny
bevissthet om tjenesten er bra. Men er det nå mulig å gjøre alt som før?
Kan vi rekke over alle de gode saker som ligger og venter? Nei, vi makter ikke
alt. Den tjenestevilligheten som er så ivrig at den skal rekke alt, kommer fort
til kort. Derfor gjelder det å velge, slik at det kan komme lys og luft til det
som skal få vokse. Ingen av oss er tjent med at livet blir heseblesende, verken
for den enkelte av oss eller i fellesskapet.
Det er mye som gror, og som
gror godt i Haslum menighet – både i yngre og eldre generasjoner. Derfor vil jeg
utfordre dere til å stille spørre: Kan noe gjøres enklere? Er det noen valg vi
bør ta? Skal noen oppgaver legges til side for at det som nå gror skal få gode
vekstvilkår? Ikke pålegg dere selv flere oppgaver enn at dere får tid til å
puste dypt og gå inn i gjøremålene med ro og glede! Har vi tro for det vi holder
på med, står vi så mye sterkere. Det leder meg til det siste punktet:
Søk kildene
Til å begynne med spurte
jeg: Hvordan skal kirken finne sin plass i en ny tid? Hvordan kan vi bruke tid
og krefter slik at kirkens egenart og betydning kommer til uttrykk? Vi skal
bruke tid på slike spørsmål. Noe er sagt i dette foredraget, men ikke alt. Hva
slags kirke og menighet trenger dere for egen del? Noen har sagt at de ikke
først og fremst søker nye aktiviteter – men et sted hvor man kan komme med
senkete skuldre og søke noe annet.
Et menighetsrådsmedlem jeg møtte
stilte en gang spørsmålet: Hvor i våre nærmiljø er det rom for samtalen om
troen, livet og de store spørsmålene? Hvor er det rom for å nærme seg det
hellige og søke en større himmel over livet? Salmenes bok i Bibelen setter ord
på manges lengsel etter livets og troens dype kilder: ”Som hjorten stunder etter
bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud.”
Hvordan kan menigheten være det sted der vi får drikke av kildene som gir mot
til å tro og kraft til å leve? Jeg lar det spørsmålet bli det siste i mine
tanker om veien videre for Haslum menighet.
Min kirkevisjon er
korsformet: det handler om en vertikal linje – en linje som går i dybden i våre
liv og reiser en himmel over vår hverdag, og det handler om en horisontal linje
– et fellesskap som går i bredden i våre lokalsamfunn og til jordens ender. I
mitt møte med staben tirsdag morgen begynte jeg med Paulus´ bønn for menigheten
i Efesos (Ef 3,16-19). Nå hilser jeg dere alle med den samme bønnen - som min
bønn for dere og for Haslum menighet:
16 Må han som er så rik på
herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin
Ånd.
17 Må Kristus ved troen bo i deres
hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i
kjærlighet.
18 Må dere sammen med alle de
hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og
dybden,
19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all
kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
20 Han som virker i oss med sin
kraft
og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og
forstår,
21 ham være ære i kirken og i Kristus
Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Med disse
ordene takker jeg for fellesskap og medvandring denne uken. Dere har lagt ned et
stort arbeid i forberedelse og gjennomføring. Takk til ansatte, menighetsråd og
alle som har fulgt oss og deltatt i samtalene. Takk til alle som har tatt
vennlig imot oss og tenkt sammen med oss: kommuneledelse, skoler, barnehage,
seniorsenter og politi. Takk til prost og kirkeverge og representanter fra
proste- og bispedømmekontor. Sist men ikke minst, takk til dere som har vært med
i gudstjenesten i dag og gjort den til en stor opplevelse, og til dere som har
forberedt en delig kirkekaffe. ”Her är gudagott att vara!” Gud velsigne Haslum
menighet!