Visitasforedrag i Grinilunden og Østerås menigheter 29. april 2007

I ”visitasreglement for Den norske kirke” heter det at biskopen skal holde et
visitasforedrag med inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, gi råd for det
videre arbeid og inspirasjon til fortsatt innsats. Etter foredraget skal det gis
anledning til samtale. Det er mitt håp at denne avsluttende samlingen kan bli
til inspirasjon, og at vi i fellesskap kan se en retning for det videre liv i
Grinilund og Østerås menigheter.

Ordet "visitas" brukes knapt i noen
annen sammenheng enn om biskopens besøk i en menighet. Da det en gang skulle
holdes visitas i en landsens menighet, spurte prestens lille sønn sin mor hva
en visitas er. Da svarte moren: ”Du vet hva en visitt er, det er når
vi besøker farmor. Visitas, det er når farmor kommer til
oss.” Den samme prestekona gledet seg nok også til at visitasen skulle
være over. For da biskopen tok avskjed med prestefamilien, så den lille gutten
opp på sin mor og sa: ”Mor, er det nå vi skal rope: Halleluja?”

Det kan
nok være ulike forventninger til en biskop som kommer på besøk. Noen forbinder
visitas med kontroll. Men ordet visitas kommer av å se og har med
visjon å gjøre. Visitasen gir oss mulighet til å se hverandre, til
å se menighetens liv og virke, til å samtale og tydeliggjøre felles visjoner for
kirkens og menighetenes liv. Det har vært flott å komme til Grinilund og Østerås
og møte mennesker her, og merke engasjementet for kirkens liv og dem som bor i
disse lokalsammfunnene.
 
1. Tider skal komme, slekter skal
følge
I det store perspektivet har Grinilund og Østerås menigheter en
kort historie. Fra middelalderen og fram til midten av 1800-tallet var det få
som bodde her – bare noen tusen i hele Bærum, og Haslum var det lokale
kirkested. Men fra 1870-årene og utover 1900-tallet vokste folketallet kraftig.
Behovet for nye kirker og sokn meldte seg. I 1958 ble Grinilund kapell reist i
den vakre lunden gitt av gårdbruker Ole Ellefsen på Grini gård. Og noen år
etter, i 1974 kom Østerås kirke.

Men sett fra en annen side er
menighetenes historie allerede blitt lang og innholdsrik: Vi ser flere
generasjoner som har vokst opp her og hentet avgjørende impulser til tro og liv.
Vi ser rekken av trofaste medarbeidere – ansatte og frivillige som har gitt og
tatt imot. Mange av dere har vært her i en årrekke og gitt avgjørende bidrag til
menighet og lokalmiljø. Det gjør inntrykk å møte dere, ikke minst når vi hører
utfordringen, slik én av dere uttalte den under menighetskvelden i Grinilund på
onsdag: vi har båret arbeidet gjennom lang tid, vi er snart ved veis ende – nå
det er tid for andre å ta over.

Det hender bispevisitasene faller i
tider med endringer, da generasjonene skifter både blant frivillige og ansatte
som har vært med og båret arbeidet. Slike tider kan være krevende, og samtidig
kan det være godt å få vende bladet og se fremover. Disse overgangene hører til
en livgivende og nødvendig puls for kirken, både i det korte og det lange
perspektivet. Jeg håper visitasen i Grinilund og Østerås kan hjelpe oss til
sammen å vende bladet og stake ut kursen fremover.

2. Inntrykk fra
dagene
Møte med stab og ansatte
Samtaler med stab og
menighetsråd hører til de viktigste punktene i en visitas. Forrige fredag hadde
jeg enkeltvise samtaler med de ansatte, og tirsdag gudstjeneste og møte med
stabene samlet. Jeg har hatt forventning til disse samtalene, ikke minst på
bakgrunn av den krevende situasjonen som har vært de siste månedene. Grinilund
og Østerås menigheter er ikke ukjent med utfordringer. Det dere har opplevd de
siste månedene omkring ansettelsen av menighetsforvalter, må likevel sies å være
en spesielt. På den bakgrunn vil jeg få uttrykke glede over den åpne og
konstruktive tonen som er vist fra de ulike hold i samtalene vi har hatt. Dere
har satt ord på det som er vanskelig, samtidig som dere har maktet å løfte
blikket. Vi hadde en stabssamtale hvor dere kombinerte alvor, raushet og humor.
Dere pekte på det som gir glede og inspirasjon i tjenesten, og gav konstruktive
synspunkter på hvor menigheten bør gå fremover. Jeg tror dere er kommet et
viktig steg videre. Samtidig er det klart at noen av de utfordringene som har
vært, fortsatt krever omtenksomhet og innsats hos dere, i fellesråd, og fra
prost og bispedømmenivå.

Trosopplæring, barn og
unge
Grinilund og Østerås har menigheter mange gode aktiviteter. Vi
har lest om dem i visitasberetningene og møtt mange av dem. Vi har besøkt de
aller minste i Østerås menighetsbarnehage, vi har møtt barnekor og speidere i
Grinilund, og søndagsskole og barnekorene både fra Østerås og Grinilund i
gudstjenesten i dag. Videre vet vi at menighetene i samarbeid med andre driver
et konfirmantarbeid som er blant de beste i vårt bispedømme – med høy kvalitet
og deltakelse. I den forbindelse vil jeg særlig berømme dere for den innsatsen
som gjennom mange år er lagt ned i forhold til elever med psykisk
utviklingshemning på Haug skole. Her har dere spilt en sentral rolle, trukket
inn andre menigheter og bidratt til gode opplegg.
Trosopplæring er et
satsingsområde i Den norske kirke. Ikke noe vil være så avgjørende for
folkekirkens fremtid som arbeidet med dette. Endringene i skolen gjør at barns
kjennskap til Bibelens fortellinger og kirkens tradisjoner er mindre enn
tidligere. Mange foreldre vil i prinsippet stille barna sine fritt, men ender
dermed å velge bort både aftenbønn og kontakt med kirkens liv på vegne av sine
barn. Desto større blir menighetens oppgave med å bidra til at nye generasjoner
får grunnleggende kjennskap til kristen tro. Selv om ikke alle menigheter kan
bli forsøksmenigheter og få økte ressurser til denne satsingen, kan alle sette
trosopplæringen høyt på dagsorden og hente ideer og lærdom fra andre. Legg
helhetlige planer og fortsett samarbeidet med andre menigheter slik dere gjør.
Og om dere ikke kan fylle alle faser med tilbud som når ut i full bredde, så
sats på noen faser. Jeg vil oppfordre hele menigheten til å se sitt ansvar for
dette. Mulighetene er der, dere har mye godt å bygge på.

På
tirsdagskvelden møtte vi Good News. Vi fikk en engasjert samtale om alt fra
stat-kirke, synet på en historisk kritisk bibeltolkning, til mitt
personlige syn på homofilispørsmålet. Så avsluttet vi med skumringsstund,
bibellesning og bønn. Samlingen vitnet om fellesskap og ungdomsarbeid av stor
verdi. I tillegg vet vi at det drives et godt ledertreningsarbeid med
Ungdoms-Alhpa, Ledere i Vekst – kurs sammen med Norges KFUK-KFUM. Dere samler
mange. Samtidig har vi vært inne på behovet for fellesskap og tiltak som
inkluderer enda flere – og kanskje enda flere gutter. Ser dere muligheter
her?

Misjon – internasjonalt engasjement
Gjennom lang
tid har Good News støttet ulike misjonsprosjekt gjennom Misjonsalliansen. Det
var fint å høre hvordan dette samarbeidet har vært en inspirasjonskilde for
dere. Samtidig er det morsomt når den voksne menigheten følger etter gjennom
menighetsrådets beslutning om å følge opp i de samme relasjonene. 


Kirkemøtet satte i 2005 en misjonerende kirke på sin dagsorden.
Behandlingen gav grobunn for en ny felles forståelse av misjon i vår tid.
Livssynsmangfold og toleranseideal stiller nye krav til hvordan vi deler
evangeliet ute og hjemme. Misjon i dag må handle om toveiskommunikasjon og
gjensidig respekt. Det gjelder å ikke misbruke posisjoner og situasjoner i
evangeliets navn. Kirkemøtet pekte på at misjon dreier seg om en delende
holdning som må kjennetegne hele kirken, og ikke bare være en aktivitet
for noen få. I vedtaket ble menighetene utfordret til å samarbeide med kirker i
andre land, og til å være medvandrere også lokalt gjennom dialog, deling og
nærvær. Mer enn noen gang erfarer vi at vi står i en verdensvid kirke med
felles utfordringer – ikke bare på det åndelige planet, men også i kampen mot
fattigdom, miljø- og klimaødeleggelser. Jeg vil oppmuntre dere til å studere
materialet fra Kirkemøtet, videreutvikle de relasjonene dere står i som
menighet, og arbeide videre med en forståelse av misjon som møter de
utfordringene kirken stilles overfor i vår tid; lokalt, nasjonalt og
globalt.  

Kirken i lokalsamfunnet
Punktet om misjon
aktualiserer også Grinilund og Østerås menighets plass i lokalsamfunnet. Vi har
hatt mange flotte møter i lokalsamfunnet gjennom denne uka. Vi har vært på
skoler og institusjoner: Hosletoppen, Eiksmarka, Eiksåsen og Eiketun. Vi er vist
rundt på områdene hos Fossum idrettslag, hos Løvenskiold og på Østerås
kjøpesenter. På skolene har vi fått spørsmål om tro og kirke, etikk og verdier.
Med Fossum IL og Løvenskiold hadde vi spennende samtaler om utviklingsmuligheter
i lokalsamfunnet, verdier og engasjement for mennesker i lokalmiljøet.


Det gleder meg at dere har satt forholdet til lokalmiljøet så tydelig på
dagsorden gjennom opplegget til denne visitasen. Det ble tydelig gjennom
arbeidslunsjen onsdag hvor representanter for kommune, skoler, institusjoner,
idrettslag, skolekorps, kjøpesenter og kirke møttes under overskriften: ”Hvordan
handle sammen for at det skal være godt for alle å bo på Østerås og Eiksmarka?”.
Hvordan kan det gjensidige, respektfulle samarbeid forenes med tanken om at
kirken har et misjonsoppdrag?
Kirken har et evangelium og en misjon som kan
uttrykkes med ord. Men kirken har også en misjon som handler om å være til stede
– for andre mennesker. En misjon som handler om å la ordene tre tilbake og
heller spørre som Jesus gjorde: Hva kan jeg gjøre for deg? Eller noen ganger
rett og slett: Hva kan vi gjøre sammen, eller for hverandre? Dette er ofte en
undervurdert side ved kirkens misjon. Desto mer gledelig var det å merke hvordan
dette var underliggende tema i arbeidslunsjen. Hvordan kan vi gjøre hverandre
bedre? Hva kan vi gjøre sammen for innbyggerne på Eiksmarka og Østerås? Det kom
mange viktig innspill. Vi fikk et bilde av det fellesskapsbyggende arbeid som
foregår her. Men jeg merket meg særlig utfordringen fra rektor Svein Dyrhaug på
Eiksmarka skole: På Eiksmarka finnes det mange store hus, fine biler og ensomme
mennesker. Særlig utfordret han til å ha øye for barna bak fasadene som er mye
alene og som ikke har det så bra. Det gjorde også inntrykk å høre
blomsterhandlerne Unni og Morten Sundelius fra kjøpesenteret fortelle om eldre
som var blant de første som dukket opp når senteret åpnet og de siste som gikk
før det stengte – og som var innom mange ganger om dagen for å slå av en prat.


Mye kan gjøres på Østerås og Eiksmarka. For ensomme og eldre. For barn
og foreldre. Jeg vil utfordre dere til å arbeide videre med ideen om et
kontaktorgan som kan være en lyttepost mot innbyggerne i området, som kan være
en hjelp i alt fra koordinering av kalendere til en samordning av innsatsen for
dem som trenger det mest..

Diakoni
Når kirken trer frem
med sin ordløse tjeneste, er det ofte gjennom det diakonale engasjementet.
Derfor var diakonen sentral i flere av de samtalene jeg nettopp har nevnt. I
Grinilund og Østerås utføres det en viktig diakonal tjeneste særlig blant eldre.
Innenfor prostiet samarbeides det om sorggrupper, blant annet for sorgen det
ikke sendes blomster til – for skilte.

Diakonien blir ofte betegnet som
evangeliets kroppsspråk, den er et satsingsområde i vår kirke og
avgjørende for kirkens troverdighet. Det er godt når det diakonale arbeidet i
menighetene kan ledes av en diakon, som her. Samtidig betegner diakonien
på samme måten som misjonen ikke en avgrenset sektor i menighetens liv og
arbeid – det skal være en dimensjon i alt vi gjør – i gudstjenesteliv,
trosopplæring, misjon, i vår måte å møte våre medmennesker på. Dette diakonale
perspektivet ble også et tema under samtalen med kommuneledelsen.


Kirke og kommune
Forholdet mellom kirken og kommunen
har vært godt i Bærum. Når menighetene har hatt muligheten for å drive som de
gjør blant konfirmanter, ungdom og innenfor diakonien, er det ikke minst på
grunn av bevilgninger fra kommunen. Men de siste årene har sparekniven også
rammet kirken, og tvunget fram tiltak som også dere har merket. Noen endringer
er av det gode – som økt samarbeid innenfor diakoni, konfirmant- og
ungdomsarbeid. Mer bekymringsfullt er det når arbeidet rammes direkte og viktige
stillinger i menighetene må stå vakante. Jeg er glad for signalene fra ordfører
Reinsfelt og rådmann Enger om at kommuneøkonomien er i bedring og i sin tid vil
komme kirken til gode.

I samtalene kom vi også inn på orgelsituasjonen i
Østerås og Grinilund og planene for rehabilitering av Grinilund kirke.


Gjennomgangen av Grinilund kirke viste et behov for snarlige
utbedringer. Det er utilfredsstillende når kontorer og lager i realiteten er
samme rom. Kirken trenger toalett for rullestolbrukere. Og det vil bety mye for
befolkningen om Grinilund kirke i større grad kan fremstå som et sakralt bygg
innvendig og utvendig. Utbyggingene på Fossum tilsier at Grinilund kirke vil
være et samlingspunkt i lang tid fremover. Jeg håper derfor at det gis kommunale
tilskudd til rehabiliteringen, og at kirken om ikke lenge kan fremstå som et
fornyet og funksjonelt kirkested for befolkningen i området.

I samtalene
drøftet vi også muligheten for å etablere barnehage på området til Grinilund. En
barnehage vil gi nye og spennende muligheter i kontaktflaten mellom kirke og
befolkning. Samtidig bør en eventuell utbygging ta hensyn til miljøet rundt
kirken som er så viktig for helhetsopplevelsen for folk som bor der og kommer
dit. Jeg ser frem til at menighet og kommune kan finne omforente løsninger som
vil ivareta ulike hensyn og bli til glede for mange.


Gudstjenesteliv
Gudstjenesten er menighetens
hovedsamling. Slik er det også for Grinilund og Østerås. Korene og den
kirkemusikalske virksomhet blant unge og voksne er viktig for gudstjenestelivet
i begge menigheter. Kirkemøtet har satt i gang et arbeid med fornyelse i vårt
gudstjenesteliv, og i bispedømmet inviterer vi menighetene til å være med i
denne fornyelse gjennom lokale forsøk. Det kan dreie seg om en mer variert og
allsidig bruk av kirkerommet, arbeid med forkynnelsen, med sang- og
musikkuttrykkene, med bønn og tilbedelse og gudstjenestens kroppsspråk. Måten
dere vevde sammen ulike uttrykk og gav rom for barnas nærvær i gudstjenesten i
dag var forbilledlig!

Ønsker vi bredere oppslutning om gudstjenesten,
bør vi også invitere flere til å delta i forberedelse og gjennomføring. Det kan
være med musikere, kor eller korps fra lokalmiljøet, eller ved at noen også
bidrar i forberedelse eller gjennomføring gudstjenesten. Benytt den muligheten
dere har til å la unge slippe til med sine uttrykk også i høymessetid. La flere
stemmer slippe til, ikke bare dem som behersker kodene best fra før.


Samtaler med menighetsrådene
Jeg viste
innledningsvis til samtalene med staben. Torsdag kveld hadde vi gode samtaler
med hvert av menighetsrådene. Når jeg nå til slutt vil trekke frem tre punkter i
en oppsummering, er det dels med utgangspunkt i disse samtalene, og dels ved å
samle trådene fra noen av de inntrykkene jeg har hentet ellers gjennom denne
uka.

3. Veien videre – noen hovedutfordringer
Dra lasset
sammen!
Østerås og Grinilund er to ulike sokn. Ressurser og
muligheter vil være ulike. Når jeg likevel vil peke på noen felles utfordringer,
er det ikke bare fordi de to menighetene tross alt har mye felles, men også
fordi vi er nødt til å stå sammen og samarbeide når viktige oppgaver skal løses.


Dra lasset sammen! Det er ikke alltid så enkelt når kompetansen er høy,
og viljene sterke og går i ulike retninger. Ikke desto mindre er det nødvendig å
stå sammen om vi skal løse oppgavene som ligger foran oss. Vi kan gjøre mye godt
hver for oss, men god samhandling fører så mye lenger. Målet må være et
arbeidsfellesskap og relasjoner med den  åpenhet som gir trygghet og utløser
energi. Det krever på sin side at vi både er tydelige og respektfulle overfor
hverandre i det som er vanskelig. Her har dere allerede gått et stykke vei, og 
samarbeidet må få oppmerksomhet også fremover.

Dra lasset sammen – det
er en utfordring innad i menighetene, men også til samarbeid mellom Grinilund og
Østerås, og innenfor prostiet. Selv om menighetene formelt ikke lenger er ett
prestegjeld, er det mange grunner til å videreføre samarbeidsrelasjonene. Det
kreves langt mer ressurser for å utvikle fullskala tilbud hver for seg enn
sammen. Dere kan vise til en rekke gode samarbeidstiltak mellom menighetene og
innenfor prostiet – innenfor ungdomssektor, ledertrening, diakoni osv. Dette er
noe vi forsøker å få til også innenfor andre prostier i bispedømmet. Fortsett
med dette!

Utadvendt folkekirke i lokalsamfunnet
Det
hører til kirkens vesen å være i bevegelse – å ha blikket rettet ut over seg
selv, mot andre. Når kirken fikk sitt oppdrag var det ikke gjennom budet å ”gå
inn” i kirken, tempelet eller noe annet sted. Kirken fikk sitt oppdrag og mandat
gjennom ordene ”gå ut”. Derfor må kirken og menighetene stadig være på vei
utover. Ikke minst er dette viktig for oss som folkekirke i våre lokalsamfunn. 


Et viktig fokus denne uka har vært kontakten med lokalsamfunnet.
Jeg tror det er et godt og viktig spor. Hvis vi vil være en levende folkekirke,
må vi også være en kirke for og med alle dem som ikke får seg til å delta
regelmessig på gudstjenester og arrangementer. Hvordan skal kirken være nær og
til stede hos de 85 % av befolkningen som er døpt i våre kirker? Kirkelig nærvær
handler om kirkebygg som betyr noe for folk. Om kirkeklokker. Det handler om en
kirke som møter mennesker i sorg og glede. Men det handler også om et nærvær som
oppstår ved at vi går ut, besøker, lytter, lærer, samarbeider; og ved at vi tar
menneskers liv og tilhørighet til kirken på alvor.

Rom for den
gode samtalen
Men bevegelsen utover skal også få balanseres av en
bevegelse innover: i stillheten, i gudstjenesten, i fellesskapet og i samtalen.
I møtet med menighetsrådene stilte jeg spørsmålet: hvordan lever den gode
samtalen her i Grinilund og Østerås – samtalen om livet, om Guds gjerning i våre
liv, om Jesus Kristus. Vi blir lett forlegne når vi stilles overfor slike
spørsmål. I hele Nord-Europa preges vi av en kultur med sjenanse i forhold til
det religiøse språk. Gud er blitt en ”personlig sak” og henvises hels til det
private rom. Kan hende trenger vi større ydmykhet i møte med andres tro og
livserfaring. Men det må ikke få oss til å lukke øynene for den religiøse
åpenhet og interesse som faktisk preger vår tid. Det er interessant at de mest
åpne og direkte spørsmålene jeg har fått om tro denne uka, kom fra elevene på
skolene: Har Gud noen gang snakket til deg? Tror du på hele Bibelen? Tror du at
du kommer til himmelen når du dør? Nå er selvsagt dette betinget av at det er
biskopen de spør, men samtidig opplevde vi en interesse og lydhørhet som ganske
sikkert gjelder flere.

Da vi snakket om dette i menighetsrådene, pekte
noen på at vi ofte er flinkere på aktivitet enn samtale. Min utfordring til dere
er å lage rom for de gode samtaler. La gjerne samtalene ta utgangspunkt i livet
og erfaringene: dagliglivets erfaringer, erfaringer med tro eller mangel på tro.
Sørg for at takhøyden og romvidden blir så stor at det blir plass for oss med
all vår forskjellighet! Slik legger vi grunnen for en levende og mangfoldig
folkekirke – en kirke like mangfoldig som den tilhengerskaren som fulgte Jesus,
der hen var sentrum og bandt dem sammen.

Til slutt
Min
kirkevisjon er korsformet: det handler om en vertikal linje – en linje som går i
dybden i våre liv og reiser en himmel over liv og fellesskap, og det handler om
en horisontal linje – et fellesskap som går i bredden i våre lokalsamfunn og til
jordens ender. Ved avslutningen av denne visitasen hilser jeg dere derfor med
Paulus´ bønn for menigheten i Efesos – som min bønn for dere: Ef
3,16-19

Med disse ordene vil jeg få takke for fellesskapet denne
uka. Dere har lagt ned et stort arbeid både i forberedelsen og gjennomføringen
av visitasen. Takk til menighetsråd og ansatte og frivillige som har fulgt oss.
Takk for alt dere gjør til daglig, og for det dere har bidratt med denne uka.
Takk til ordfører, kommuneledelse, sykehjem, skoler og barnehage, til alle som
har tatt vennlig imot oss og tenkt sammen med oss disse dagene. Takk til
fellesrådet og administrasjonsleder for god deltakelse, til prosten og
medarbeidere fra proste- og bispedømmekontoret. Sist men ikke minst, takk til
dere som har vært med i gudstjenesten i dag og gjort den til en stor opplevelse,
og til dere som har forberedt denne kirkekaffen. Det er godt å være sammen med
dere. Jeg ønsker Guds velsignelse over Grinilund og Østerås menigheter.