I Innledning
I "Visitasreglement for Den norske kirke" heter det at biskopen skal holde et visitasforedrag, sammenfatte inntrykk fra menighetens liv og virke, gir råd for det videre arbeid og inspirere til fortsatt innsats. Etter foredraget skal det gis anledning til samtale. Det er mitt håp at denne avsluttende samlingen kan bli til inspirasjon, og at vi i fellesskap kan se en retning for det videre liv i Furuset menighet.
En visitas er ikke en dagligdags hendelse. Forrige visitas her ble foretatt av biskop Aarflot i 1996. Hva er så en visitas? For å svare kan en se på hva en biskop er. Ut fra Det nye testamentet er en biskop en tilsynsmann, og for å ha tilsyn må en se, møte menigheten, vite hva som skjer. Visitasen er en gammel institusjon i kirken, men innholdet er blitt forandret underveis. Tidligere var visitasen en inspeksjon - ikke minst av prestens embetsførsel og forkynnelse, og skolebarna ble forhørt om sine kunnskaper i kristendom. I dag er det barna som spør, og biskopen som svarer. Biskopen blir visitert! Og for å være ærlig, barnas spørsmål er mer spennende enn ferdigtyggede svar.
En visitas skal gi mulighet til å stanse opp og lytte til hverandre, til å se på menighetens liv og virke. Hva er det som gleder? Hva er det som smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Alt i alt dreier det som om å løfte fram det gode og møte det vanskelige, gi rom for visjonene, se framover og hente motivasjon til vår felles vandring videre.
Det tok 50 år fra ideen om kirke på Furuset ble født til kirken ble vigslet i 1980. Menigheten fikk en funksjonell arbeidskirke på et 700 år gammelt kirkested ved den gamle pilegrimsleden til Nidaros. Kirkehuset har rommet og rommer en levende menighet med barn, unge og eldre og med ulike trosuttrykk og engasjement. Kirken og menighetens arbeid blir også verdsatt av i lokalmiljøet. Samtidig har dette lokalsamfunnet gjennomgått store endringer med befolkningsøkning og i befolkningssammensetningt. Det utfordrer menigheten. Men dere har en visjon om at "I Furuset menighet skal den enkelte få møte Guds nåde i Jesus Kristus, og fellesskapet være preget av mangfold, omsorg og utfordring," og det ivaretas gjennom gudstjenestefeiring, forkynnelse og undervisning, gjennom diakoni og fellesskapstiltak, i et rikt barne- og ungdomsarbeid og fremfor alt ved menighetens trofaste nærvær i lokalsamfunnet.
II Inntrykk fra visitasen
1.Gudstjenesten En visitas gir mange inntrykk. La meg begynne med kirkerommet og gudstjenesten. Dere har et vakkert kirkerom. Det preges av G. Torvunds talende altertavle og forsterkes ved Rigmor Bovés prekestolklede og tekstiler rundt alteret, samt av hennes tekstilfrise i menighetsalen. Det nye prosesjonskorset, også det utført av Gunnar Torvund, føyer seg godt inn i helheten. Og rommet styrkes ved det nye sidealteret. Dette er gode rammer for gudstjenesten som menighetens viktigste samling.
Den nye befolkningssammensetningen har medført et betydelig fall i gudstjenestedeltakelse. I denne situasjonen er det gledelig at antallet som går til nattverd har holdt seg mer stabilt. I samtalene med stab, råd og frivillige har jeg hørt at dere leter etter måter å inkludere trossøsken fra andre land og konfesjoner i gudstjenestefellesskapet, men også glede over at trossøsken med afrikansk bakgrunn er en del av gudstjenestefellesskapet.
Gudstjenesten er vår felles samling for Guds ansikt, det er tilbedelse og samling om Guds Ord og sakramentene. Det handler også om å holde kristen tro og tradisjon levende, og dere har laget en liste over 20 salmer som skal brukes jevnlig. Salmeskatten er en viktig kilde til tro og kristen kunnskap, og denne listen er et viktig bidrag til å la sangen forankre troen i våre liv. En gang i måneden feirer dere familiegudstjeneste, eller "Gudstjeneste for små og store" som dere kaller det.
En menighet er et levende fellesskap der vi får være med og bærer hverandre, og der Guds navn blir æret og mennesker frelst. For å styrke fellesskapet har dere kirkekaffe med hjemmebakte kaker hver søndag. I samarbeid med sykehjemspresten og organisten holdes det også jevnlig gudstjenester på Furuset og Lindeberg sykehjem. Slik når også gudstjenestefellesskapet ut i lokalsamfunnet.
Kirkemøtet har vedtatt at det skal innføres en ny gudstjenesteordning fra og med første søndag i advent 2011. Denne gudstjenestereformen legger vekt på fleksibilitet, stedegengjøring og involvering og blir en viktig satsing i kirken framover. Gudstjenesten er hele menighetens feiring, og grunntanken er at flere skal involveres og delta i forberedelse og gjennomføring og gi gudstjenesten et lokalt preg. Furuset menighet har ikke vært en av prøvemenighetene, men dere er rede til å gå inn i disse utfordringene. Reformen skal gi dere muligheter til å la gudstjenesten få farge av deres mangfoldige lokalmiljø.
2. Diakoni I møte med menigheten har jeg fått inntrykk av at diakoni er godt integrert i menighetens liv. Omsorgsfellesskapet har tradisjoner og er samtidig villig til nytenkning. Det gjelder ikke minst i møte med den skjulte nøden og ensomheten blant mange, en nød og en ensomhet som ikke nødvendigvis bringes til kirken, men som en oppdager ute blant folk på tvers av forskjellig kulturbakgrunn. Spørsmålet blir da hvordan kjærligheten kan gjøre oss oppfinnsomme i denne situasjon?
Under visitasen fikk jeg på onsdag oppleve et fargerikt og spennende kulturmøte med flott program og god mat. Det var en av de to fellessamlingene i året der innvandrerkvinnene som deltar på norskkurs i kirkens underetasje, møter pensjonistene på formiddagstreffet, og her er det rom for forskjellige kulturuttrykk og tradisjoner.
Én dag i uken holder dere åpen kirke der frivillige tar ansvar, og dere har forskjellige arrangement i tilknytning til høytidene. Dere har et godt utbygd sorgarbeid med hjemmebesøk og samtale, og dere samarbeider med fem andre menigheter om sorggrupper tre ganger i året. Dere gjør kirken tilgjengelig og åpner for samtaler når dere deler ut informasjon på senteret om kirken og menighetens aktiviteter.
Diakonien er kirkens kroppsspråk. Omsorgen for vår neste, arbeidet for å bedre de svakes kår og engasjement for rettferd og skaperverk gjør troen synlig i våre liv. Diakoniutvalget har utarbeidet en god og viktig diakoniplan for menigheten, og jeg ønsker dere lykke til med å utruste hverandre til diakonal gjerning i hverdagen.
3. Trosopplæring og samarbeid med skole og barnehage Torsdag kveld fikk jeg møte speiderne og deres dyktige ledere. Det var flott å få et innblikk i aktivitetene. Dere har et langvarig speiderarbeid og er med rette stolte over å ha en av de største speidergruppene i Oslo med vel 60 speidere fra 8 år og oppover.
Trosopplæring for barn og unge er i dag et av de viktigste tiltak for fornyelse i vår kirke. Målsettingen er å nå bredt ut med tilbud til alle døpte i alderen 0 til 18 år. Dere samarbeider om trosopplæring med Ellingsrud, Haugerud og Østre Aker menigheter og deler på trosopplæringsleder som har kontor i Furuset kirke. Styringsgruppen har medlemmer fra de fire enhetene, og den er nå i gang med å lage en trosopplæringsplan for samarbeidsenheten.
Dere har allerede et variert trosopplæringstilbud som ivaretas av ansatte i menigheten i samarbeid med et flott korps av frivillige medarbeidere. Jeg har merket meg et godt babysangtilbud, familiekoret Lilleputt og MSM-koret, så vel som søndagsskole under gudstjenesten og10-13-klubben.
Antall konfirmanter har gått ned de senere årene. I 2011 er det 11 konfirmanter. Når det er så få deltakere, er det en utfordring å gi et differensiert tilbud. Dere samarbeider derfor allerede med Ellingsrud menighet og har inngått en avtale om et tettere samarbeid fra neste kull med det mål å gi flere og mer varierte muligheter. Ledertreningskurs for ungdom holdes i Haugerud kirke og samler fjorårskonfirmanter fra de fire samarbeidsmenighetene.
Under et møte med barne- og ungdomslederne spurte jeg hvordan det er å vokse opp som kristen i det mangfoldige Furuset. For ved siden av å være åpen er det viktig å styrke den kristne identiteten til dem som er døpt. Jeg registrerte at det ligger en slitasje i det å være en minoritet, i det stadig å måtte forklare, og mange konfirmanter gir uttrykk for at konfirmasjonsforberedelsen er et fristed der de kan være seg selv. Samtidig opplever noen at det er enklere å være kristen blant innvandrere med en annen religion enn blant andre norske ungdommer.
Fra gammelt av hører skolebesøk med til en visitas. I sin tid ble barneskolen til som et resultat av at kirken innførte konfirmasjonen i 1736. Da trengte barna å kunne lese. Like etter ble den norske allmueskolen innført, med kristendomskunnskap som det sentrale faget. Biskopens skolebesøk har i dag naturlig nok fått et annet preg enn før. Et slikt møte oppleves like fullt som viktig. Satt på spissen hevdes det i blant at norske barn i dag kan mer om islam enn om kristen tro. De vet hva ramadan er, men ikke hva ordet fastetid innebærer. Denne utviklingen utfordrer både skole og kirke.
I løpet av visitasen møtte jeg elever og lærere ved flere skoler. Jeg møtte modne og reflekterte elever i elevrådet på Furuset og elevmeklere på Lindeberg. Begge steder møtte jeg lærere og skoleledelse. Menigheten har ulik grad av samarbeid med de ulike skolene, men det er gledelig at alle skolene markerer jul med julegudstjenester i Furuset kirke. Besøkene åpnet for interessante samtaler om hvilken ressurs kirken og kirkelig ansatte kan være inn i skolen. Tanken om at en prest og imam sammen kan besøke skolene ble også drøftet. Her ligger det muligheter for fortsatte samtaler og fornyet samarbeid.
Det er stor vilje til å utvikle undervisningen om andre religioner - og det er viktig av mange grunner. Men da må det også legges til rette for like frimodig og begeistret undervisning om kristen tro og tradisjon. Det beste grunnlag for raushet og rom for annerledes troende er åpenhet og trygghet på eget ståsted. I RLE-faget er det viktig at religionene presenteres genuint uten å bruke karikerte bilder i den ene eller den andre retning.
I Havnehagen barnehage ble vi møtt av flagg, blomster og fin sang. Denne barnehagen har 60 % med barn av annen etnisk bakgrunn enn norsk. Også her ble det en åpen samtale om hva kirken kan bidra med. Blant annet kan barnehagene inviteres til å bli kjent med kirken og kirkerommet, og kirkelig ansatte kan besøke barnehagene. Jeg blir glad når jeg opplever en slik institusjon som bidrar til stabilitet i lokalsamfunnet, og der vi med godt samarbeid også har noe å bidra med som kirke.
4. Menigheten i det nye mangfoldet Under vårt besøk hos administrasjonen i Alna bydel fikk vi orientering om den befolkningsmessige utviklingen i bydelen, der 44 % er innvandrere fra 148 land. I gjennomsnitt er det 69 % minoritetsspråklige elever på skolene. Bydelsadministrasjonen la vekt på at en i denne bydelen, som i befolkningsstørrelse ligger på 13.-14. plass av landets kommuner, nå gjør erfaringer med det nye Norge som kan få betydning også for andre deler av landet. Det var oppløftende å merke at både bydelsledelsen og ledelsen for idrettssammenslutningen Furuset Forum la vekt på det gode samarbeidet med Furuset menighet og på menighetens bidrag til et godt lokalmiljø. Mitt inntrykk er at integreringsarbeidet lokalt er kommet lenger enn integreringsdebatten i mediene.
Det har vært en trend de siste årene at etnisk norske flytter ut av bydelen. Et utfordrende spørsmål blir derfor: Hvilken rolle kan kirken spille for at etnisk norske skal bli boende i området. I denne sammenhengen er det viktig å reflektere over hvordan en kan ivareta norsk tradisjon, samtidig som en er åpen for mangfoldet.
Mange religioner er representert i bydelen, og det er flere moskeer innenfor Furuset menighets grenser. Furuset menighet utgjør selv en religiøs minoritet, med en medlemsmasse på 35 % av den totale befolkningen. I vårt møte med imamene og lederne i den pakistanske moskeen ble det understreket at dialog er viktig. På nasjonalt plan samarbeider Oslo biskop og Mellomkirkelig Råd med Islamsk Råd, blant annet ved besøk på skoler. Tilsvarende erfarer jeg at "Furuset believers" der soknepresten deltar, er et viktig forum, der representanter for ulike trossamfunn kan møtes for samtale og samarbeid om ulike tiltak i lokalmiljøet, blant annet natteravnvirksomhet.
På tross av grunnliggende ulikheter er det mye som forener kristne og muslimer. Det gjelder blant annet vektlegging av troen på Gud og bønn, gjestfrihet og respekt for det hellige. Religionsdialog gir også perspektiver tilbake til egen selvforståelse. I dette dialogarbeidet ser dere det som viktig å bli mer synlig som kirke både i media og i lokalsamfunnet.
I møte med ledelsen for bydel Alna kom det frem et forslag som fortjener å bli fulgt opp: at ledelsen for bydelene i Groruddalen og for kirken setter seg sammen for å drøfte hvordan kirkens virke kan styrkes, og hvordan vi i fellesskap bedre kan samarbeide for menneskene og miljøene i den delen av byen.
5. Misjon og misjonsengasjement Misjon er i dag ikke bare noe som skjer "til fjerne egner". De mange folkeslagene er kommet til våre nabolag, og få steder i vårt land ser vi det så tydelig som her. For noen år siden vedtok vårt kirkemøte et misjonsdokument som legger vekt på at våre menigheter er misjonerende menigheter i sine lokalsamfunn, og at misjon handler om nærvær i lokalsamfunn og i menneskers liv, det handler om å dele troen med hverandre og å være i stadig dialog. Dette misjonsdokument fortjener studium i våre menigheter, og jeg tenker at det kan også gi verdifulle impulser til dere i Furuset.
Samtidig har dere et genuint og globalt perspektiv på kirkens misjonsoppdrag. Dere er ikke bare opptatt av den nære menighetsutfordringen. Menighetens misjonsengasjement er knyttet til Normisjons arbeid i Aserbajdsjan med den lokale Normisjonsforening som viktig motivator, og Det Norske Misjonsselskap har en gammel og aktiv forening i menigheten.
6. Ansatte, frivillige og menighetsråd Møte med de enkelte i staben har gitt inntrykk av kompetente medarbeidere og et kollegafellesskap som trives sammen. Dere har humor, latter og kreativitet. Dere setter pris på hverandre som dyktige medarbeidere og drar i samme retning. Det samme opplever jeg også preger råd og utvalg og andre frivillige medarbeidere.
I samtalen med menighetsrådet merket jeg meg bekymringen over at stillingen som kirketjener endres, og at tjenesten ikke lenger vil ha sin base i kirken. Dere understreker at det er viktig at noen er til stede og kan møte folk som kommer til kirke, og at noen hele tiden tar ansvar for alle de små tingene. Denne endringen kommer i forbindelse med nye bemanningsplaner, og samtidig arbeides det med organiseringen og strukturen i det kirkelige nærvær i Østre Aker prosti.
Det er et viktig og nødvendig arbeid med den kirkelige struktur og strategi for det kirkelige nærvær i Groruddalen som prosten og kirkeforvalteren nå leder. I hele Oslo bispedømme blir ressursene mindre, byen større og utfordringene flere. Det krever nye grep, og det krever stor visdom, ydmykhet og lydhørhet for hva Gud vil og åpner for. I og med at vi ennå ikke har mottatt alle svarene fra menighetene på notatet som ble sendt ut, og bispedømmerådet ikke har hatt anledning til å drøfte de aktuelle spørsmål, er det for tidlig å si noe om hva resultatet vil bli. Det jeg derimot kan si noe om, er hva som er min ledetråd i dette arbeidet: at vi får en menighetsmessig og organisasjonsmessig utvikling som (1) bidrar til å styrke det kristne fellesskap i menighetene, (2) ivaretar medarbeiderne i gode stabsfellesskap og (3) gjør at vi sammen bedre kan møte utfordringene i Groruddalens mangfold.
III Utfordring og utblikk
Furuset menighet står i en særstilling i vårt bispedømme og i vårt land. Kirke og samfunn er i endring, og i løpet av visitasuken har jeg merket bevisstheten på de utfordringer som ligger rundt dere og foran dere. Det skal bli spennende å følge og samarbeide med dere i årene som kommer, og jeg vil derfor gjerne oppmuntre dere til å gå videre i de spor som dere allerede følger. Sammenfattende kan dette nevnes i noen punkter:
- - Dere ønsker at det lokale mangfoldet og ikke-etniske nordmenn i større grad skal bli en del av gudstjenestefellesskapet, og å styrke samarbeidet med kristne fra andre kirkesamfunn.
- - Samtidig ønsker dere å ivareta det norske uten å være ekskluderende.
- - Det ligger muligheter i et fornyet samarbeid med skoler og barnehager.
- - Det er viktig for dere å styrke relasjonen til mennesker av annen tro, bidra til dialog og til fellesskap og vennskap på tvers av religiøse skillelinjer.
- - Dere er godt i gang med trosopplæring blant barn og unge i samarbeid med andre menigheter i bydelen og er opptatt av å nå ut til bredden av døpte i alderen 0-18 år.
- - Dere ønsker flere ungdommer inn i fellesskapet og vil øke bevisstheten rundt konfirmasjon ved å fokusere på dette allerede i barnearbeidet.
- - Dere ser de samme utfordringene som idretten og andre tiltak: Det er behov for, men vanskelig, å styrke frivilligheten og rekruttere nye ledere.
Samtidig vil jeg også oppmuntre dere til å holde fast på det som er menighetens egen formulerte visjon: "I Furuset menighet skal den enkelte få møte Guds nåde i Jesus Kristus, og fellesskapet være preget av mangfold, omsorg og utfordring." Da gjelder det ikke minst å gi rom for samtalen om Gud og våre liv, om Kristi nærvær i våre hverdager, i våre gjerninger og møter med mennesker og med hverandre. Et menighetsrådsmedlem spurte en gang: Hvor i vårt lokalsamfunn er det stedet der det samtales om de viktige ting i livet? Og han mente at det burde være menighetens oppgave og rolle. Slik jeg leser visjonen, er det også Furuset menighets ønske.
En grunntone i denne visitasen har vært takknemlighet, en takk til Gud for Furuset menighet. Når jeg nå avrunder visitasforedraget, må det derfor også bli med de ordene apostelen Paulus skriver til tessalonikerne, og som vi denne uken har uttalt med tanke på denne menigheten: "Vi takker Gud for dere alle ... hvordan deres tro viser seg i gjerning, deres kjærlighet i arbeid, og deres håp til vår Herre Jesus Kristus i utholdenhet." (1 Tess 1,2-4)
Så gjenstår det å takke for fellesskapet denne uken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelsene og gjennomføringen av visitasen. Takk til ansatte som har fulgt oss, til råd og frivillige som har møtt oss. Takk til dere som ser til de praktiske detaljene i det daglige. Takk til alle som har tatt imot oss på skoler og i barnehage, på Furuset Forum, i Alna bydelsadministrasjon og i den pakistanske moskeen. Takk til medarbeidere fra fellesråd, proste- og bispedømmekontor. Til sist vil jeg takke dere som har vært med i gudstjenesten i dag, og til dere som har forberedt kirkekaffen. Det er godt å være sammen med dere. Gud velsigne Furuset menighet!