Visitasforedrag i Ellingsrud menighet 25. oktober 2009

I ”visitasreglement for Den norske kirke” heter det at biskopen skal holde et visitasforedrag med inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, gi råd for det videre arbeid og inspirasjon til fortsatt innsats. Etter foredraget skal det gis anledning til samtale. Det er mitt håp at denne avsluttende samlingen kan bli til inspirasjon, og at vi sammen kan se en retning for livet videre i Ellingsrud menighet.

Noen spør hva en visitas egentlig er? Da det en gang skulle holdes visitas i en landsens menighet, spurte prestens lille sønn sin mor hva en visitas er. Moren svarte: ”Du vet hva en visitt er, det er når vi besøker farmor. Visitas, det er når farmor kommer til oss.” Den samme prestekona gledet seg nok også til at visitasen skulle være over. For da biskopen tok avskjed med familien, så gutten opp på sin mor og sa: ”Mor, er det nå vi skal rope: Halleluja?”

Mange forbinder visitas med kontroll, men opprinnelig kommer ordet av å se og har med visjon å gjøre. Visitasen gir oss mulighet til å se hverandre, til å tydeliggjøre felles visjoner og løfte frem det gode som finnes av fellesskap, engasjement og aktivitet. Disse dagene har vi sett mye godt her i Ellingsrud – både i kirke og lokalsamfunn: Mennesker som bryr seg og med innsats og fantasi gjør livet bedre for andre; mennesker med hjertevarme og stolthet over stedet. Det er mange utfordringer her som andre steder – men viljen til å gå inn i dem og gjøre noe for andre, har imponert oss.

Om jeg skal gjengi hovedinntrykket kort og konsist, må det være at vi har sett mye godhet på Ellingsrud! Eller for å si det mer billedlig: Det er tydelig at her øverst i Groruddalen - her på Ellingsrudåsen – er det kort vei til himmelen.

Ellingsrud i tiden

Nå har ikke denne menigheten en lang historie. Ikke desto mindre har dere benyttet anledningen til å utgi et historieskrift for menigheten fra 1970 til 2009. Historie og selvforståelse er nært forbundet, og med dette har menigheten fått et godt og leseverdig bidrag – en stor takk (og applaus) til Bjørn Engstrøm og Wenche Skjollby for dette! På onsdag kveld fikk vi også gleden av å høre Jan Lillejord fortelle om de gamle skansene på Ellingsrud og deres betydning i forsvaret mot svenskekongen Carl den XII. Heldigvis utgjør ikke svenskekongen den samme trusselen i dag. Mye har også endret seg siden menigheten ble etablert på 70 og 80-tallet. Andre religioner, språk og kulturer har satt sitt preg på lokalsamfunnet. Antallet kirkemedlemmer er lavere. Endringene stiller oss overfor utfordringer som ikke var like tydelige før, men de representerer også en berikelse både for menighet og lokalsamfunn. .

Samtidig preges Ellingsrud menighet av en kontinuitet som viser spirekraften og bærekraften i det som er sådd gjennom årene. Vi merker det i gudstjenestelivet, i den diakonale profilen og gjennom gode, trofaste medarbeidere som Bjørg Johansen som har vært med her siden begynnelsen, både som frivillig og ansatt! Så blir spørsmålet hvordan vi skal videreføre denne arven for at kirken skal leve og vokse også i årene som kommer. Det er spørsmål vi tar med oss, og som også ligger under i dette visitasforedraget.

Inntrykk fra dagene

Værestedet
Ett av de første punktene i visitasen var ”Værestedet” tirsdag kveld. Sammen med Fellesrådet og diakoniprosjektet ”Flere og bedre”, har dere skapt et åpent fellesskap for mennesker fra Ellingsrud og områdene rundt. Slike ”værested” skulle jeg gjerne sett mange av i bispedømmet. De har betydning for den enkelte som deltar, og de gjenspeiler noe av kjernen – både i det kristne fellesskapet og i vårt eget møte med Gud: Som diakon Hilde Kirkebøen betegnet det – dette stedet er ”et fri-rom fra kravet til produksjon, prestasjon, pengejag og konformitet,” et fri-rom fra ”sorteringssamfunnet som deler mennesker inn i kategorier av sterke og svake grupper”. Derfor er ikke noe bedre enn at ”værestedet” får være en ressurs i menighetsliv og gudstjenesteliv. Jeg er glad for at dere har lykkes i å føre arbeidet videre og har fått til et godt samarbeid med bydelen .

Den åpne kirken
Ellingsrud menighet lever tett sammen med sitt lokalmiljø.  Prost Anne Hilde (Laland) sier: ”Kirken på Ellingsrud er en skikkelig folkekirke – både Guds hus og folkets hus!” Som ett av de få store forsamlingshusene i området blir kirken brukt av borettslag og velforeninger, pensjonistforening og partilag, janitsjar og juletrefester – til private fester ved barnedåp og bursdag. I løpet av uken er vi tatt imot i Kulturkjelleren som har hatt utstilling og salg av lokalt kunst og kunsthåndtverk i 15 år. Og vi har vært på Treffen med pensjonistforeningen i menighetssalen.

Men vi har også besøkt lokale institusjoner andre steder i lokalmiljøet: Vi har vært på Ellingsrud Gård som representerer en viktig del av historien i området. Vi har vært høyt og lavt mellom småkryp og storfe på Nordre Lindeberg gård. En kveld fikk vi en spontan invitasjon til Hindusenteret i nabolaget og møtte en  festkledd forsamling av barn og voksne som markerte en av sine høytider. Og ikke minst: Vi besøkte Frivillighetssentralen på Ellingsrud T-banestasjon sammen med Uteteamet fra bydelen og hørte om arbeidet de driver blant barn og unge. Videre vet vi at menigheten bl.a. er aktiv i gjennomføringen av Ellingsruddagen.

Her er mange gode kontakter som kan utvikles i årene som kommer. En åpen og tillitsfull kontakt er av stor verdi  og bidrar til å gjøre lokalmiljøet bedre.

Bydelen og NAV
Møtet med kommune og bydel er en viktig del av visitasen. Tirsdag kveld deltok bydelsdirektør Erik Kjeldstadli på Værestedet, og onsdag møtte vi NAV og bydelsledelsen med nestleder Børge Ingvaldsen i spissen. Vi fikk innblikk i mange av de oppgaver man står overfor, og kom også inn på områder hvor vi kan arbeide sammen og utnytte den gjensidige kontakten. Ingvaldsen utfordret oss til å søke midler som er satt av til tiltak hvor kirken kan involvere frivillige i lokalmiljøet. Det er en invitasjon vi gjerne følger opp sammen med prost og kirkeforvalter.

Skoler og barnehager
Torsdag ble vi tatt imot av en fullsatt aula og et fargesprakende program på Ellingsrudåsen skole. Besøket falt sammen med markeringen av FN-dagen. Vi fikk høre fredshilsener på mange språk og fredsdikt som elevene selv hadde skrevet – med linjer som:

”Fred er bra. Fred er best. Hit med dessert. Bort med gevær.”
Eller: ”Jeg vil ikke dø. Jeg vil ha fred her.”

Det gjorde inntrykk å se og oppleve den fargerike flokken av elever markere FN-dagen og høre dem synge Ellingsrudsangen så taket løftet seg: ”Du er på Ellingsrudåsen. En liten verden i miniatyr. Hit har vi kommet fra mange kanter, og fylt distriktet med folk og dyr. Her bor vi som fra hele verden i et fargerikt fellesskap. Og det at vi er forskjellig tar vi som seier og ikke som tap.”

Det er god grunn til å verdsette den betydningen skolen har – ikke bare med å formidle kunnskap, men å legge grunnen for et fargerikt samfunn preget av vennskap og fred. Det samme kan sies om barnehagene som vi møtte i en stor samling på uteområdet til Lia. Mer enn 300 barn sto samlet på knausen og tok imot oss med flott sang. Det var litt av et syn, en nydelig, fargerik forsamling.

En liten episode vakte smil og latter. Da jeg viste dem bispekåpen, fikk 20 små prøve å komme inn under kåpen samtidig. Men da de skulle gå tilbake, var det ei lita jente som ble igjen og tumlet rundt bak i bispekåpen og holdt på å bli med på visitasen videre. Senere kom lille Espen på fire år og tok meg i hånden og fulgte meg den neste halvtimen. Av og til er det godt å bli ledet av barn.  

Kontakten mellom kirke og skole har vært viktig i vårt land. Tidligere førte biskopen tilsyn med kristendomsundervisningen i skolen, og biskopens skolebesøk var obligatorisk. I dag er situasjonen annerledes. Dåpsopplæringen er tatt ut av skolen, og det er bred enighet om at formidlingen i skole og barnehage skal skje i respekt for ulike religioner og livssyn. 

Samtidig kan skole og barnehage aldri bli ”nøytral” i den forstand at formidling av kunnskap og verdier skjer i et livssynsmessig vakuum. Vi har forståelse for balansegangen skolen må mestre – mellom hensynet til livssynsminoritetene og ønsket om å gi felles undervisning til alle. Men i denne balansegangen skjer det lett at hensynet til den historie og de tradisjoner og verdier som har formet vårt samfunn, blir en salderingspost.

Opplæringsloven sier at verdiformidlingen i barnehage og skole skal bygge på en kristen og humanistisk tradisjon. Den lokale kirken er en ressurs i denne formidlingen, men hvordan kontakten skal utnyttes, er det opp til den enkelte rektor eller styrer å avgjøre. Desto mer gledelig er det å merke den gode kontakten som er her mellom menighet, barnehager og skole – blant annet i markeringen av høytidene. Jeg vil takke for de positive møtene, og ser frem til et godt samarbeid også i tiden som kommer.

Trosopplæring, barn og unge
Endringene i skolen gjør at den kristne basiskunnskapen er langt mindre enn tidligere. Dermed står vi overfor en historisk oppgave med å gi nye generasjoner kjennskap til kristen tro og tradisjon.
 
I Ellingsrud er dere godt i gang med tiltak på ulike alderstrinn under fin ledelse av kateket Line Kloster: Her er babysang for de minste, hilsener til familiene på 1. og 2. årsdagene for dåp, gudstjeneste med utdeling av fireårsbøker, teaterprosjekt med dans og drama for 2. -5. trinn. Dere har et godt utviklet konfirmantarbeid, ledertrening og Åpen kveld for ungdom som vi fikk være med på her på torsdag. Dette er gode tiltak som dere kan bygge videre på. Sammen med Østre Aker prosti er dere også tidlig ute i den nasjonale opptrappingen i trosopplæringsreformen. Det betyr at dere får tilført noen ressurser sammen med nabomenighetene Haugerud og Furuset for å utvikle satsing på trosopplæring mellom 0 – 18 år.

Denne satsingen står sentralt i vår kirke i dag og er avgjørende for kirkens fremtid. Sammen står vi overfor en stor oppgave med å nå bredt ut med tilbud i de ulike aldersfaser. Disse målene kan bare nås om hele menigheten ser sitt ansvar. Derfor vil jeg oppfordre hver og én til å ta del i oppgaven med å tydeliggjøre tro og tradisjon i hjemmene, å følge opp som faddere, og ved å slutte opp om menighetens satsing. Bare slik kan vi nærme oss målene og nå lenger ut, skritt for skritt.

Gudstjenesteliv
Gudstjenesten er menighetens hovedsamling og har vært et pulsslag i kirkens liv gjennom århundrene. Vår kirke arbeider nå med fornyelse av gudstjenesten, og vi kan vente oss gudstjenestebøker som gir større valgfrihet og mulighet til lokal tilpasning. Samtidig vil vi legge til rette for at leke menighetslemmer kan delta i større grad en tidligere. I Ellingsrud gjøres det allerede et godt arbeid med gudstjenesten.

Dere har et gudstjenesteutvalg som har arbeidet med å berike opplevelsen i kirkerommet – blant annet med nye messehakler, tekstiler, prosesjonskors og utstyr til alteret. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere med et flott resultat! Dere går nye veier med Thomasmesser og nye tidspunkt for høymessen på kveldstid annenhver søndag til neste år. Slike forsøk har min støtte. Sørg bare for å informere godt slik at folk ikke ramler av lasset. Det er også gledelig å høre gode ord om prekener og gudstjenester. Takk til sokneprest Klara Midlang, organist Anders Moe, kirketjener Lisbeth Nyrud og alle dere andre som deltar i gudstjenesteutvalg, som kirkeverter, tekstlesere, forsangere og i kirkebenkene.

I samtalene har dere også uttrykt utålmodighet etter å få flere med. Ser vi på tallene for gjennomsnittlig deltakelse ved gudstjenestene, varierer de noe fra år til år, men ligger rundt 60 – som i 2008. Hvordan skal vi få flere med? Min erfaring er at det begynner med takken til Gud for alle dem som allerede er her. Utålmodigheten med å komme videre må ikke stenge for gleden over det som er, og det vi har. Det skal også gi oss frimodighet til å arbeide for fornyelse. Og vi vet at det ofte er flere forhold som virker sammen der hvor vi ser vekst i deltakelsen. Det skal jeg komme tilbake til.

Møter med stab og menighetsråd
Stab og menighetsråd er sentrale i en menighet. I forrige uke hadde jeg samtaler med de ansatte enkeltvis, og denne uken har vi møtt stab og menighetsråd i gode og inspirerende samtaler. Takk til dere som leder dette arbeidet, med menighetsrådsleder Kari Gladtvet,  menighetsforvalter Trine Storteig og sokneprest Klara Midlang i spissen. En spesiell takk også til dere som ofte arbeider i det stille og legger forholdene til rette: til Bjørg Johansen, Lisbeth Nyrud og Morten Carlstad for alt dere gjør på kontoret og i kirken til daglig!

I samtalene vi hadde, satte vi søkelys på de store linjene i arbeidet. Vi drøftet blant annet hva som skal til for å få med flere i gudstjenesteliv og andre aktiviteter, og hvordan er det mulig å utvikle arbeidet videre når staben er så begrenset i antall? Hvordan kan vi utvikle det kirkelige nærværet i Ellingsrud og Groruddalen?

Veien videre

Som kjent arbeides det med planer for å konsolidere, utvikle og fornye det kirkelige nærværet i Groruddalen og ellers i byen. Det innebærer at vi nå utvikler samarbeidet mellom menighetene i de forskjellige bydelene, og noen steder drøftes også muligheten for å slå sammen sokn. I en offensiv og realistisk strategi kommer vi ikke utenom det vanskelige spørsmålet om hvilke ressurser som finnes – både av ansatte og frivillige, og hvordan de kan utnyttes best mulig. Det gjør at spørsmål om samarbeid og arbeidsfordeling blir en del av bildet.

Vi står foran store og spennende oppgaver i det flerkulturelle landskapet i Groruddalen. Hvordan kan vi bidra til kontakt og vennskap med mennesker av annen tro? Hvordan kan menighetene ta imot de mange kristne (40% noen steder) i en befolkning med mange språk, kulturer og religioner? Hvordan kan vi være med å skape gode oppvekstmiljø for unge? Og hvordan kan vi utvikle  diakoni, trosopplæring, kultur og gudstjenesteliv i tiden som kommer?

Ikke alle menigheter kan klare alt. Derfor er det avgjørende at vi arbeider sammen. Værestedet drives i samarbeid med Haugerud og samler mennesker fra flere sokn. Trosopplæringen utvikles innenfor et samarbeidsområde med Haugerud og Furuset. Når vi ser til de andre menighetene vet vi blant annet at Furuset er klare for å påta seg oppgaver i religionsmøtet, mens Stovner er i gang med et arbeid overfor kristne innvandrere. Prosten og jeg er kommet til at vi vil sette sammen en gruppe som kan arbeide videre med ideer og strategi for Groruddalen. Menighetene skal fortsatt  være lokale og ha sine særpreg. Men når vi samarbeider, kan vi utfyller hverandre og utvikle våre særpreg. Mange tiltak bør også skje parallelt i de ulike menighetene – blant annet i arbeidet blant ungdom.

Med dette som utgangspunkt vil jeg trekke frem tre punkt som jeg etter disse dagene tenker er viktige for Ellingsrud. De vil neppe komme overraskende på dere – på sett og vis får dere det gamle rådet som vår lærefader Luther gav til alle døpte: Blir hva du er! Dette er også utgangspunktet for mine tre råd til dere i Ellingsrud:

Vær åpne!
Ellingsrud er en utpreget åpen menighet. Det merkes i deres  kontaktflate med lokalsamfunnet, men mange av dere har også fortalt hvordan dere som enkeltpersoner blir tatt imot med åpenhet i dette fellesskapet. Jeg kan vanskelig tenke meg en bedre attest for en menighet. Det handler grunnleggende om å gjenspeile den åpenheten som Jesus viste, og som er den åpenheten Gud møter oss med i dåpen, nattverden og hver eneste dag vi lever.

Denne åpenheten er et tegn på Guds nærvær, på at Guds rike stadig bryter frem her på Ellingsrud. Det står ikke i motsetning til å være tydelige på hva vi tror, eller på hva vi tenker om godt og galt. Så lenge Jesu kjærlighet kjennes igjen som den underliggende kraft, kan vi møte den andre med frimodighet. Fortsett som dere har gjort gjennom mange år! Følg opp de gode relasjonene dere har funnet, øv dere stadig i å se og ta imot den andre. Slik går vi inn i det kallet kirken har fått til å være Jesus Kristus i verden.

Bygg fellesskap!
Ellingsrud menighet har en historie og profil som en diakonal menighet. Værestedet er uttrykk for det, og den diakonale innstillingen preger det meste av det dere gjør. Og ikke noe annet sted har jeg hørt at menighetsbladet er blitt nevnt som diakonalt tiltak – under synsvinkelen: hvordan nå alle dem som sitter i leilighetene sine og ikke kommer seg ut og til kirken? Det er flott at dere har fått menighetsbladet på beina igjen – og takk til dere som tar ansvar for det – bl.a Bjørn Engstrøm og Victora Westby.

Fellesskap er en sentral side ved diakonien. Det handler om det lokale, men også om fellesskapet i den store verden med alt hva det innebærer for vårt engasjement for rettferdighet, miljø- og klimaspørsmål. Fellesskap er også sentralt i gudstjenestefeiringen.

Dere har etterlyst flere deltakere og frivillige i menighetslivet generelt og gudstjenestefeiringen spesielt. I historieskriftet for Ellingsrud leser vi at fellesskapet i en tidlig fase vokste rundt noen familier – slik Eivind Willoch blir sitert: ”Vi bygde menigheten ved hjelp av et storfamiliesystem. Vi møttes til middag og det utviklet seg etter hvert tette vennskapsbånd. Ulempen var at vi gråt hver gang noen flyttet”. Om vi bor alene, i små eller store familier – også i dag er det å bygge fellesskap, menighet og gudstjenesteliv ulike sider av samme sak. Dere har gode tradisjoner å bygge videre på!

Søk kildene
Som kirke og enkeltmennesker henter vi vår styrke i fellesskapet og det åpne møte med hverandre. Fremfor alt henter vi næring til tro og liv i møte med Ham som alltid tar imot. Gud møter oss i Ordet og sakramentene, i fellesskapet og i bønnen. Han møter oss i de åpne rommene hvor vi kan komme med alt, og hvor han kommer med sin nåde. Vi trenger slike rom – og å hjelpe hverandre med å rydde slike rom.

Et menighetsrådsmedlem jeg en gang møtte, stilte spørsmålet: Hvor i våre nærmiljø er det rom for samtalen om troen, livet og de store spørsmålene? Hvor er det rom for å nærme seg det hellige og søke en større himmel over livet? Også på dette punktet vet jeg at Ellingsrud menighet har engasjement.. Da vil jeg si: Fortsett på veien til kildene!

Min kirkevisjon er korsformet: det handler om en vertikal linje – en linje som går i dybden i våre liv og reiser en himmel over vår hverdag, og det handler om en horisontal linje – et fellesskap som går i bredden i våre lokalsamfunn og til jordens ender. Med det som utgangspunkt vil jeg hilse dere med den bønnen som står i Paulus brev til Efesos (Ef 3,16-19):

    16 Må han som er så rik på herlighet,
            gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
    17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
            og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
    18 Må dere sammen med alle de hellige
            bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
    19  ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
          Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
    20 Han som virker i oss med sin kraft
            og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår,
    21 ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
            gjennom alle slekter og evigheter! Amen.

Med dette takker jeg for fellesskap og medvandring denne uken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring. Takk til ansatte, menighetsråd og alle som har fulgt oss og deltatt i samtalene. Takk til bydel, skole, barnehager, frivillighetssentral og alle dere andre som har tatt vennlig imot oss og tenkt sammen med oss! Takk til prost og kirkeforvalter og representanter fra kirkeverge, proste- og bispedømmekontor. Sist men ikke minst, takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag og gjort den til en stor opplevelse, og til dere som har forberedt en delig kirkekaffe. Gud velsigne Ellingsrud menighet!