Visitasforedrag i Bygdøy menighet 21. mars 2010

Innledning
I ”Visitasreglement for Den norske kirke” heter det at biskopen skal holde et visitasforedrag med inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, gi råd og inspirasjon til videre arbeid. Etter foredraget skal det gis anledning til samtale. Det er mitt håp at denne avsluttende samlingen kan bli til inspirasjon, og at vi i fellesskap kan se en retning for det videre liv i Bygdøy menighet.

Noen spør hva en visitas egentlig er. Da det en gang skulle holdes visitas i en landsens menighet, spurte prestens lille sønn sin mor hva en visitas er. Moren svarte: ”Du vet hva en visitt er, det er når vi besøker farmor. Visitas, er når farmor kommer til oss.” Den samme prestekona gledet seg nok til at visitasen skulle være over. For da biskopen tok avskjed med familien, så gutten på sin mor og sa: ”Mor, er det nå vi skal rope: Halleluja?”.

Det kan nok være ulike forventninger til en biskop som kommer på besøk. Noen forbinder visitas med kontroll. Men ordet visitas kommer av å se og har med ordet visjon å gjøre. Visitasen gir oss en mulighet til å se hverandre, til å tydeliggjøre felles visjoner, og til å løfte frem det gode i menigheten.

Under visitasdagene har jeg fått oppleve en menighet og et lokalsamfunn som preges av raushet, omsorg og gjestfrihet. Her er det mye godt engasjement for lokalmiljø og menighet. Dere er opptatt av å bygge gode fellesskap på tvers av alder, livssituasjon og meninger. Dere er engasjert av å få en best mulig tilgjengelighet og bruk av kirken og kirketomten.  Dere vil Bygdøy vel, dere vil hverandre vel, og Bygdøy preges av en tilhørighet og identitet som er enestående i hovedstaden.

Kirkens historie på Bygdøy er eldre enn Bygdøy kirke. Vi kan trekke linjene helt tilbake til 1147 da Bygdøy ble klostergods under cistercienserne på Hovedøya. Etter reformasjonen ble Bygdøy krongods og lagt inn under Kongsgården, og i 1876 hadde antallet private eiendomsbesittere utenom Kongsgården økt til 62. Behovet for egen kirke ble tydelig. Avstanden til Vestre Aker kirke med hest og kjerre eller til fots ble lang.

Konsul Thorleif Schjelderup tilbød seg da å bygge et kapell for egen regning.  Kong Oscar II støttet initiativet og den 2. mars 1876 kom den kongelige resolusjon om at ”paa den Ladegaardsøens Hovedgaard hørende Tomt Badstubraaten lades opføre til gudstjenestlig Brug et Kapell under Navn av ”Bygdø Kapell”. Kapellet ble fullført allerede sommeren 1876 og innviet den 30. oktober samme år. Det er imponerende hvor rask saksbehandling og bygging gikk den gangen!  Tenk et halvt år etter at søknaden ble sendt til Kongen, stod kirken ferdig!

Etter brannen i 1958 var ikke byggeprosessen like rask, men i 1968 stod den vakre og tidstypiske Bygdøy kirke ferdig. Med denne kirken har dere hatt et godt utgangspunkt for å utvikle det kirkelige nærvær på Bygdøy. Men det er mange utfordringer knyttet til ankomst, kirkebygg og tomt, noe jeg vil komme tilbake. Men først og fremst opplever jeg en godt fungerende menighet med mye å glede seg over!


Inntrykk fra dagene

Kirke og lokalsamfunn
En visitasuke fokuserer ikke bare på aktiviteter og arbeid i menighetens regi, men også på kontakt med lokalmiljøet. På Bygdøy fikk vi besøke flere av de sentrale institusjonene.  

Ett av de første stoppestedene var Seniorsenteret på Bygdøy Hus hvor vi ble tatt imot av daglig leder Marit Forsberg og hennes medarbeidere.  Bygdøy Hus gir rom for et utall aktiviteter som er et godt besøkt, også et aktivt seniorsenter med Bygdøy menighet som en sentral støttespiller. Vi fikk være med på et møte i prestens samtalegruppe og fikk også besøke seniorsenterets dansegruppe som med den typiske åpenheten og gjestfriheten inkluderte oss i dansen!

Et annet viktig besøk var møtet med ansatte og beboere på Bygdøy rehabiliteringssenter. Denne boligen som mange av oss kjenner som Krigsseilerhjemmet, har siden 70-tallet vært hjem for godt voksne menn som sliter med alkoholisme. Institusjonssjef Grete Stubberud orienterte om virksomheten og vi fikk møte noen av beboerne. Per Erik hilste meg på denne måten: ”Jeg vil si en ting til deg Kvarme: Lykke til!”. Det var også her jeg fikk det mest konkrete kirkepolitiske spørsmålet under visitasen: ”Kvarme, hvem blir overbiskop?”

Jeg er glad for at det nå tas initiativ til et tettere samarbeid mellom kirken og rehabiliteringssenteret. En troverdig kirke må også ta på alvor de diakonale utfordringene i lokalsamfunnet. På Bygdøy rehabiliteringssenter møter vi mennesker som søker vennlighet, inkludering og gjestfrihet. En takk til Unn Kristin Lønn fra Diakoniutvalget og sokneprest Rut Ugland som pådrivere for kontakten med senteret.   

Frimurerhjemmene har en sentral posisjon på Bygdøy. Alle vet hvor de er!  Jeg er takknemlig for invitasjonen til lunsj på Frimurerhjemmene med mulighet til å erfare gjestfrihet og raushet og et hyggelig samtale med noen av beboerne.  Noen sier at Frimurerlosjen er Kirkens største mannsarbeid, og det ser ut til å stemme på Bygdøy. Mange på Frimurerhjemmene, både menn og kvinner, har vært og er sentrale støttespillere i menigheten og trofaste gudstjenestedeltakere. Utfordringen fremover vil være å la flere oppleve det som naturlig å søke til kirken og gudstjenesten. Fra beboerne som utgjør kjernen i kirkekaffe-gjengen ble vi utfordret til å jobbe aktivt med nyrekruttering også til dette arbeidet.

Til institusjonene i lokalmiljøet hører også de mange museene på Bygdøy. Torsdag ble vi tatt imot på Folkemuseet av direktør Olav Aaraas og konsulent Linnea Hægeland fra publikumsavdelingen. Folkemuseet forvalter en viktig del av kirkens kulturskatter, og vi deler felles utfordringer på flere områder.

Etter omvisning i de vakre kirkesamlingene var det samtale om samarbeidsmuligheter og felles utfordringer. Dette samarbeidet handler særlig om de regelmessige gudstjenestene i Stavkirken på sommerstid og i advent. Det er flott at Stavkirken blir brukt som kirke og ikke reduseres til et dødt museumsbygg. Takk til Domprostiets prester for gjennomføringen av disse gudstjenestene. Dette er et samarbeid som begge parter ønsker å videreføre.

Under møtet med Folkemuseets ledelse drøftet vi også spørsmål knyttet til Bygdøy kirke, kirketomten og ankomsten til kirken. Det var klargjørende at direktør Aaraas bekreftet at kommunen ved Kirkelig Fellesråds har ansvaret for forvaltning av tomten, og han gav også støtte til initiativ som kan bidra til at menigheten får kirken og området rundt til å fungere på en best mulig måte. Et felles anliggende er å få realisert en gang- og sykkelsti langs Strømsborgveien forbi gjestestuene og kirken.  

Bygdøy Skole
Bygdøy skole står sentralt i lokalsamfunnet og er en naturlig samarbeidspartner for lokalmenigheten. Det imponerte og berørte oss da vi ble tatt så godt imot av de 300 elevene og lærerne i skolens samlingssal. Det var en entusiasme, høflighet og glede som gjorde inntrykk. Mens de yngste elevene sang om dyrene på vei til Noas Ark, viste de scenevante og trygge elevene i 6-klasse en godt gjennomført powerpoint presentasjon med fokus på merkedager i kirkeåret. De formidlet kunnskap som også fikk oss teologer til å lære noe nytt.

Etter møtet med elevene hadde vi interessante og fruktbare samtaler med rektor Svein Olsen og en gruppe lærere om utfordringer og muligheter som knytter seg til RLE-undervisningen. Også i det nye RLE-faget er det naturlig med et nært samarbeid mellom skole og kirke, og jeg håper at initiativet til en formalisert samarbeidsplan for de ulike årstrinnene vil bli fulgt opp. Jeg benyttet også anledningen til å ta opp spørsmålet om mobbing av minoriteter, særskilt med henblikk på de siste dagers fokus på trakassering av jødiske barn i norsk skole. Selv om dette er et lite problem på en så homogen skole som Bygdøy, er jeg glad for at skolen signaliserte tydelig bevissthet på disse utfordringene.

Trosopplæring, barn og unge
I visitasberetningen som ble utarbeidet og tilsendt meg i forkant av visitasen er det fokus på barne- og ungdomsarbeidet i menigheten. Dette er en klar satsning i menigheten og noe dere har grunn til å være stolte av. Både Onsdagsklubben, konfirmantarbeidet og det øvrige ungdomsarbeidet er viktige tiltak her. Jeg vil særskilt gi dere honnør for det kreative og solide samarbeidet dere har hatt med Menighetsfakultetet, og for at dere selv også har finansiert dette arbeidet. Dette er ikke bare solid praksis for studentene, men gir menigheten muligheter innenfor en sentral og viktig satsing i vår kirke.

I vår kirke blir trosopplæring gitt stadig større oppmerksomhet. Som en konsekvens av endringene i den offentlige skolen, er kristen kunnskap langt mindre i dag enn tidligere. Kirken må derfor selv ta et større ansvar for kristen opplæring. De barna som blir døpt inn i vår kirke, har rett til å bli kjent med kirkens tro. Dette kan vi ikke lenger overlate til skolen, men vi må selv formidle en levende kristen tro til dem. Barna må møte levende menigheter og en levende kirke.

Stadig flere prostier blir nå innlemmet i trosopplæringsreformen med mål om å gi et tilbud om kirkelig opplæring til alle døpte barn og unge i alderen 0 – 18 år. Selv om Bygdøy menighet og Domprostiet enda ikke er integrert i denne opptrappingen vil det skje i løpet av få år, og det er viktig for menigheten her allerede nå å begynne å tenke og strukturere arbeidet blant barn og unge med en bevisst plan for alderstrinnene fra 0 til 18 år.

Det skjer mye flott i Bygdøy menighet. Jeg fikk selv være med på familiemiddagen og møte onsdagsklubben med tydelig kristen formidling i tillegg til lek og moro. Jeg fikk også møte den flotte gruppen med konfirmanter som lærte om påsken da vi kom på besøk.. Men på tross av det gode som skjer står Bygdøy sammen med hele vår kirke overfor en stor oppgave om å nå bredere ut med tilbud i de ulike aldersfaser.

For å nå bredt ut, må vi sannsynligvis satse mer på det som kalles for ”tidsavgrensede tiltak” for ulike årstrinn – dvs. aktiviteter ikke krever kontinuerlig ukentlig deltakelse gjennom året. Tidsavgrensede tiltak som 4-års bok og Lys Våken for 11-åringer er eksempler på dette, og de blir mer overkommelige både for menigheten og for barna som skal delta. Målet er at barna fra deres første leveår og opp til 18-års alderen nås med årlige tilbud som lar dem leve med i kristen tro og tradisjon.

Dette målet for trosopplæringen forutsetter at hele menigheten ser sitt ansvar. Derfor vil jeg oppfordre hver og én til å ta del i det felles ansvar med å synliggjøre tro og tradisjon i hjemmene, som faddere og ved å slutte opp om menighetens satsning. Bare på den måten kan vi nå stadig nye generasjoner med kunnskap og nærhet til den kristne tro.

Diakoni og misjon
”Evangeliets kroppsspråk” kalles den ofte – menighetens diakoni. På tross av at menigheten mistet sin diakonistilling i 2005, er diakonien fortsatt i fokus i Bygdøy menighet. På onsdagen fikk vi være med på et godt besøkt hyggetreff på Fredriksborg. Den gode stemningen og humøret særpreger menigheten og menneskene her, og det preget også hyggetreffet. Diakoni handler mye om fellesskap, og dere er glade i gode fellesskap, og dere gir det fokus.

I 2007 vedtok Kirkemøtet for Den norske kirke en Plan for diakoni som vil være viktig for menighetene i årene som kommer. Den sier at diakoni er evangeliet i handling gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Som Jesu Kristi kirke må vi alltid spørre: Hvor er de ensomme? Hvor er de fattige? Hvor er nøden? Hvor er de som trenger oss i dag? I nestekjærlighetens tjeneste er vi alltid underveis! I møtene vi har hatt under visitasen har vi fått ny kunnskap, og dere gjør deres erfaringer kontinuerlig. Kjærligheten finner sine veier ved å ha sansene åpne for andre mennesker. Jeg vil oppfordre dere til å se betydningen av det dere gjør, og samtidig til å være våkne for de nye veier Gud vil lede dere på i møte med mennesker på Bygdøy.

Som kristen menighet er vi en del av en verdensvid kirke. Under visitasen har vi hatt vår fokus på det lokale menighetsliv. Men diakoni handler også om arbeid for global rettferdighet, og kirkens misjonsoppdrag handler også om å stå sammen med den kristne kirke om å gi evangeliet videre til nye mennesker og folkeslag. Med den velstand som preger lokalsamfunnet på Bygdøy, men også med det innslag av personer og grupper fra andre land som finnes her, vil jeg utfordre dere til å arbeide med hvordan dette oppdrag for den kristne kirke kan ivaretas her og være med å berike menighetens liv.

Gudstjenesteliv og kirkemusikk
Gudstjenesten er menighetens hovedsamling og pulsslaget i kirkens liv. Slik er det også på Bygdøy. Dere forteller om en trofast gruppe som finner veien til kirken, og om de mange som deltar ved dåp og andre spesielle anledninger. Selv om dere prosentmessig i forhold til medlemstall har et godt gudstjenestebesøk, forstår jeg at dere skulle sett enda flere finne veien til de ordinære søndagsgudstjenestene.

Det er flott når de ulike generasjonene kan møtes søndag formiddag. Det er godt å komme inn i et hellig rom og få del i Guds nåde gjennom ord og stillhet, gjennom sang og musikk, gjennom brød og vin. Dere har en gave med å kunne veksle mellom 4 forskjellige, dyktige prester og predikanter. Dere har gode medarbeidere og en trofast gruppe frivillige. Dere har vært kreative og gjort forsøk med måltid og kveldsmesse på Fredriksborg en gang i måneden.

Gudstjenestene blir rikere når det er mange som tar del, og en nøkkel til økt gudstjenestedeltakelse ligger blant annet i å få med frivillige og gi dem tillit og medansvar. Dere har allerede et korps av frivillige medarbeidere i gudstjenesten. Nå har dere også fått et kirkekor, Bygdøy Blandakor. Kirkemusikken og sangen er et genuint element i vår gudstjeneste og i kristen trosformidling, og kirkekonserter en naturlig del av kirkens liv.

Kirketomt og kirkebygg
Dere har en enkel og flott kirkebygning på Bygdøy! Kirken som ble innviet i 1968, holder seg godt, og er blitt enda vakrere med Veslemøy Nystedt Stoltenbergs alterparti. Jeg er også glad for at helgen nå ringes inn på Bygdøy hver lørdag ettermiddag. Markeringen av skiftet mellom hverdag og helg er minst like viktig i dag som i tidligere tider.

Også kirkens tomt er vakker med en flott beliggenhet. Samtidig er det store utfordringer knyttet til ankomst, uteområder og kirkehuset. En sentral sak for menighetsrådet i mange år har vært å få til en oppgradering av kirketomten, en tryggere og lettere atkomst og et mer funksjonelt kirkebygg. Særskilt er behovet for sosiale rom og bedre toalettløsninger prekært. Det har også vært en viktig sak for menighetsrådet og mange på Bygdøy å få utviklet en urnelund på området mellom skolen, folkemuseet og kirken.

Disse spørsmålene har stått sentralt under visitasen, og under befaringen sammen med Kirkevergens representant Torbjørn Borgen møtte vi stor forståelse for behovet å oppgradere kirke og uteområdene.  Selv om Kirkevergen må foreta stramme prioriteringer som følge av reduserte tildelinger fra Oslo kommune, vil et slikt prosjekt kunne løses om det blir gjort et godt forarbeid. Menigheten ble utfordret av Torbjørn Borgen til å nedsette en komité til å jobbe videre med planene om utbygging og ny bruk av kirketomten.

Møte med ansatte og menighetsråd
Bygdøy menighet har dyktige og engasjerte medarbeidere. Dere er forskjellige, og det er forskjell på hvor mye av stillingene deres som er dedikert til Bygdøy. Det som uansett ble tydelig i møtet med dere er at dere er glad for å jobbe sammen og glade for å jobbe i Bygdøy menighet.  På stabsmøtet jeg fikk være med på, sa en av dere at det alltid er en glede å gå på stabsmøte! Det er en flott tilbakemelding og et tegn på at dere er på rett spor. En viktig premiss for at en menighet skal blomstre, er at medarbeiderne trives sammen. 

På torsdag fikk jeg møte Bygdøy menighetsråd. Også der fikk jeg oppleve den gjestfriheten og rausheten som jeg har sett så mye av her på Bygdøy. Det er nok ikke mange av mine bispekollegaer som får oppleve den servering og gjestfrihet som Cathrine Nordlie og Dag Erik Nordlie tok imot oss med! Jeg vil rette en varm takk til menighetsrådets leder Hans Magnus Borge for hans utrettelige engasjement for menigheten og for medvandring denne uken. Takken går også til de øvrige medlemmene av rådet: Heidi Park, Morten Moseng, Elisabeth Svärd, Kjerstin Søreide, Britt Toverud, Erling Barmann og Marianne Evju.

Menighetsrådet er et viktig organ i vår kirke og for Bygdøy menighet. Dere har et overordnet ansvar for å ”vekke og nære det kristelige liv” og for de store linjene i arbeidet. Det var inspirerende å møte dere og oppleve entusiasmen for Bygdøy kirke og menighet. I samtalen trakk dere frem det som dere er mest glade for i Bygdøy menighet, og blant stikkordene jeg noterte meg, var: gudstjenestens og fellesskapets betydning, gleden over frivillig engasjement, det å få komme uten å yte, mangfoldet, engasjementet for barn og unge, kirkehuset og Fredriksborg som samlingssted. Jeg tror det er en styrke at dere representerer et mangfold både i alder og bakgrunn. Sammen kan dere bidra til å utvikle Bygdøy menighet i årene som kommer.

Det må også nevnes at Bygdøy har et flott menighetsblad som sørger for god kontakt og kommunikasjon med folk i lokalsamfunnet. Dette er også den første visitas jeg har hatt der det har vært opprettet en egen visitas-blogg, og det vil ikke undre dere at det er deres alltid kreative menighetsrådsleder som står bak denne: visitasbygdoy.blogspot.com.

Det er særlig med utgangspunkt i samtalen med menighetsrådet og staben jeg nå til slutt vil sammenfatte noen overordnede utfordringer til menighetens videre liv.  


Veien videre

1.      En nødvendig oppgradering av kirkebygg og kirketomt.
La meg begynne med det praktiske og konkrete. Bygdøy menighet har med rette satt søkelyset på utfordringene i forhold til kirkebygg og kirketomt. Jeg har allerede berørt dette og vil avslutningsvis igjen utfordre dere til fornyet initiativ i disse spørsmålene. Med et langsiktig perspektiv frem mot kirkens 50-års jubileum i 2018 vil dere kunne få realisert planene, og jeg anbefaler dere å komme i gang nå, gjerne med en arbeidsgruppe som konkret tar fatt i utfordringene.   

2.     Gudstjenesten og gudstjenestefellesskapet
Om vi mener at gudstjenesten er pulsslaget i menighetens liv må vi også løfte den på topp blant menighetens prioriteringer. I løpet av visitasen har flere av dere trukket frem utfordringer i møte med gudstjenesteliv og gudstjenestefellesskap. Mange lengter etter en  større oppslutning om gudstjenestene og dere ønsker et sterkere mangfold mellom generasjonene. 

Jeg vil utfordre dere til å arbeide med gudstjenestekulturen her på Bygdøy.  Den nye gudstjenestereformen som etter all sannsynlighet vil trå i kraft fra advent 2011, vil være en god motivasjon til slikt arbeid.  I den nye liturgien vil deltakelse og stedegengjøring være viktige stikkord, og det innebærer også et fellesskap på tvers av generasjonene.

3.     En diakonal og åpen kirke på Bygdøy
Dere har en tydelig bevissthet på at kirken og menigheten er en naturlig del av lokalsamfunnet på Bygdøy. Dere opplever at raushet, engasjement og gjestfrihet preger lokalsamfunnet og ønsker at dette også skal prege menigheten. Dere ønsker å være en åpen og inkluderende kirke på Bygdøy.

Min utfordring til dere er at dere videre utvikler disse flotte kjerneverdiene i menigheten.  Legg vekt på å bygge gode og inkluderende fellesskap hvor det også er plass for dem som sliter og føler seg utenfor! Prioriter et godt sosialt fellesskap rundt gudstjenesten! Tenk aktivt på frivillighet i menigheten! Fokus på frivillighet har vært nøkkelen til mange av de menigheter som opplever vekst i vår kirke. Frivillighet handler om å få tillit, ansvar og eierskap. Det handler om å bli sett og inkludert.  
 
4. Fokus på trosopplæring
Barn og ungdom er viktig for Bygdøy menighet. Som jeg har sagt tidligere i foredraget har dere mye å være stolte av og takknemlige for.
Nå gjelder det å rette fokuset fremover og se de nye muligheter og utfordringer som trosopplæringsreformen gir oss. Der vil menigheten  få del i nye stillingsressurser, men allerede nå kan arbeidet med en omfattende trosopplæringsplan starte. Jeg vil utfordre dere til å komme i forkant og legge grunnen for et godt trosopplæringsarbeid i menigheten. Da gjelder det å spille på lag med alle gode krefter i lokalmiljø og menighet. Kirkens ansatte kan vanskelig lykkes alene. Menigheten må stå sammen!

5. Søk kildene
Under samtalene med menighetsrådet på torsdag merket jeg meg etterlysningen av samtalegrupper og bibelgrupper i menigheten. Det fikk meg til å tenke tilbake på spørsmålet jeg for en tid tilbake fikk fra et  menighetsrådsmedlem: Hvor i våre nærmiljø er det rom for samtalen om troen, livet og de store spørsmålene? Hvor er det rom for å nærme seg det hellige og søke en større himmel over livet? Salmenes bok i Bibelen setter ord på manges lengsel etter livets og troens dype kilder: ”Som hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud.” Hvordan kan menigheten være det sted der vi får drikke av kildene som gir mot til å tro og kraft til å leve? Jeg lar det spørsmålet bli det siste i mine tanker om veien videre for Bygdøy menighet.


Til slutt
Min kirkevisjon er korsformet: det handler om en vertikal linje – en linje som går i dybden i våre liv og reiser en himmel over vår hverdag, og det handler om en horisontal linje – et fellesskap som går i bredden i våre lokalsamfunn og til jordens ender. Derfor hilser jeg dere nå med Paulus’ bønn for menigheten i Efesus (Ef. 3, 16 – 21) - som min bønn for dere og for Bygdøy menighet:

    16 Må han som er så rik på herlighet,
            gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
    17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
            og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
    18 Må dere sammen med alle de hellige
            bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
    19  ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
          Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
    20 Han som virker i oss med sin kraft
            og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår,
    21 ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
            gjennom alle slekter og evigheter! Amen.

Med disse ordene takker jeg for fellesskap og medvandring denne uken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring. Takk til ansatte, menighetsråd og alle som har fulgt oss og deltatt i samtalene. Takk til alle som har tatt vennlig imot oss og tenkt sammen med oss: Folkemuseet, Bygdøy skole, seniorsenteret, Bygdøy rehabiliteringssenter og frimurerhjemmene. Takk til domprost og kirkeverge og representanter fra proste- og bispedømmekontor. Sist men ikke minst, takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag og gjort den til en stor opplevelse, og til dere som har forberedt en deilig kirkekaffe. ”Her är gudagott att vara!” Gud velsigne Bygdøy menighet!