Innledning
I ”visitasreglement for Den norske kirke” heter det at biskopen skal holde et visitasforedrag med inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, gi råd og inspirasjon til videre arbeid. Etter foredraget skal det gis anledning til samtale. Det er mitt håp at denne avsluttende samlingen kan bli til inspirasjon, og at vi i fellesskap kan se en retning for det videre liv Fagerborg menighet.
Noen spør hva en visitas egentlig er. Da det en gang skulle holdes visitas i en landsens menighet, spurte prestens lille sønn sin mor hva en visitas er. Moren svarte: ”Du vet hva en visitt er, det er når vi besøker farmor. Visitas, det er når farmor kommer til oss.” Den samme prestekona gledet seg nok til at visitasen skulle være over. For da biskopen tok avskjed med familien, så gutten på sin mor og sa: ”Mor, er det nå vi skal rope: Halleluja?”
Noen forbinder visitas med kontroll. Men ordet visitas kommer av å se og har med visjon å gjøre. Visitasen gir oss mulighet til å se hverandre, til å tydeliggjøre felles visjoner, og til å løfte frem det gode i menigheten. Og det er mye å glede seg over i Fagerborg: dyktige medarbeidere, gode aktiviteter, praktfull kirkemusikk, menighetshuset og et kirkebygg av de sjeldne – og om ikke lenge: en barnehage som har markert seg som et av signalbyggene i denne byen, allerede før den er bygget (jf Wallpaper)!
Sammen med den videregående skolen, er det kirken og menigheten som fremfor alt gir navn og identitet til dette området i byen: Fagerborg! Det fører tankene til noe vakkert og sterkt: en kirke med en nydelig arkitektur, kledd i granitt. Da kirken ble oppført, ble det sagt at den skulle bygges av ”hjemlige materialer”. Det er noe av det norske grunnfjellet som møter oss når vi kommer til Fagerborg kirke. Det gjelder også menigheten: et grunnfjell av sterke, gode tradisjoner. Det har vært flott å få møte dere, og se at impulser fra misjonsliv og folkekirke løper sammen i et levende menighetsfellesskap. Samtidig står vi overfor nye utfordringer i møte med endringene i samfunnet rundt oss. Hvordan kan Fagerborg menighet vokse videre som inkluderende fellesskap i årene som kommer? Det er spørsmål vi skal ta med oss videre, men først:
Inntrykk fra dagene Kirke og lokalsamfunn En visitasuke fokuserer ikke bare på aktiviteter i menighetens regi, men også på kontakt med lokalmiljøet. Ett av de første stoppestedene var Fagerborghjemmet hvor vi fikk delta i gudstjeneste og kirkekaffe, og også møte beboere fra Norabakken. Samarbeidet med institusjonene i nærmiljøet er til stor glede for dem som bor der, men det gjør også noe vesentlig med menighetens kontaktflate og profil. Fagerborg har ikke så mange institusjoner innenfor sine soknegrenser, verken av sykehjem, eldresentre, skoler, eller andre slags møtesteder. Desto viktigere er det at menigheten samarbeider tett med de som finnes her!
Kirken i lokalsamfunnet var også et tema i møtet med de to bydelene som dette soknet ligger i. Det gjør inntrykk å merke deres engasjementet til beste for innbyggere i bydelene. Torsdag hadde vi spennende samtaler med bydelsdirektør Tone Frønes og medarbeidere i bydel St. Hanshaugen. Denne bydelen har stått i spissen for det samarbeidet med kirken som førte til opprettelsen av ”Værestedet” for byens utslåtte i Trefoldighetskirken. I samtalene kom vi inn på muligheter som finnes i samarbeidet videre – både når det gjelder informasjon på bydelens nettsider om det som skjer i menigheten, men også og om felles utfordringer og kontakt i arbeidet blant ungdom og eldre.
Fredag møtte vi bydel Frogner i Tidemannsstuen på Vestkanttorget – med nestleder i bydelsutvalget Hans Høegh Henriksen og direktør Wenche Ørstavik fra Bydel Frogner, samt representanter for Lions, Røde Kors og Frivilligsentralen der. Frivilligsentralen engasjerer et stort antall mennesker og holder kontakten med enda flere. Her drives alt fra arbeidstrening og språkopplæring for innvandrere, til filosofisk kafé og besøks- og følgetjeneste for eldre i bydelen. Vi fikk også informasjon om et omfattende arbeid blant unge i bydelen.
Kontakten med bydelene gir nyttig kunnskap til oss som kirke: om sider ved livet i lokalmiljøet som ikke alltid er like synlige, og om muligheter til samarbeid. Vi takker for nyttige samtaler og ser frem til at samarbeidet med bydelene kan utvikles i forhold til ungdom, kultur og diakoni og gjennom årlige kontaktmøter mellom menighetene og de respektive bydeler!
Skoler og barnehagerDet ligger ingen barne- eller ungdomsskoler i Fagerborg sokn, men mange elever fra soknet går på Bolteløkka skole. Her fikk vi delta i en RLE-time hvor elevene imponerte med kunnskaper om bibelhistorien fra Abraham til Moses. Deretter hadde vi nyttige samtaler med RLE-lærere om utfordringer som knytter seg til RLE-undervisningen. Det har skjedd store endringer for kristendoms- og religionsfaget i skolen de senere tiår. Dåpsopplæringen ble tatt ut av skolen allerede i 1969, og den offentlige skolen skal ikke lenger ha som mål gi å alle barn en ”kristen oppdragelse”. Målformuleringen fra 2008 sier derimot at skolen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Da er det et paradoks at vi i undervisningsmateriell og skolehverdag ofte ser at den kristne tradisjonen presenteres med langt større kritisk distanse enn hva som kan være tilfelle for andre livssyn. Noen ganger virker det også som det er lettere for skolen å ta elevene med til et tempel eller en moske enn til en kirke. Dette er en utfordring vi må arbeide videre med i forholdet til skoleverk og myndigheter. Desto mer gledelig er det å merke viljen til samarbeid med kirken og til levendegjøre den kristne tradisjonen i undervisningen på Bolteløkka skole.
Det samme må sies om Fagerborg menighetsbarnehage. Her fikk vi oppleve engasjerte voksne og sprudlende barn i en samlingsstund hvor kjennskapet til bibelfortellingene så absolutt var i fokus. Barna stilte gode og utfordrende spørsmål som: Hva er en biskop? Hvor bor du? Og: Hvor har du funnet det korset du har der?
Fagerborgs satsing på barnehage er fremtidsrettet og visjonær. Når det nye bygget er på plass, kommer det til å bli et profilert sted i byen og nærmiljøet! Med den gode ledelsen dere har, vil menighetsbarnehagen bli av stor betydning for menighet og nærmiljø i tiden som kommer.
KG – Kristelig Gymnasium er en annen markert institusjon i soknet. Vi fikk en god samtale om formidling og profil med rektor Tjostolv Berget og hans medarbeidere. Deretter møtte vi 150elever på 1. trinn i videregående til samtale om ”Jesus da og nå”. Det var en flott og lydhør forsamling. Vi kom blant annet inn på hvordan kristentroen i mange land former unge menneskers engasjement for sine jevnaldrende, men også fattige og foreldreløse. Vi kom også inn på musikalen ”Jesus Christ Superstar” som nå fremføres i Oslo. Men da jeg spurte dem om hva de trodde jeg synes er vanskelig med denne musikalen, fikk jeg et litt forsiktig, prøvende svar fra en av elevene: Nynorsken?
Trosopplæring, barn og unge Endringene i den offentlige skolen gjør at kristen kunnskap er langt mindre i dag enn tidligere. Som kirke står vi overfor en historisk oppgave med å gi nye generasjoner et forhold til kristen tro og tradisjon. Derfor er trosopplæring, barn og unge et prioritert satsingsområder i Den norske kirke. Her i Fagerborg skjer det allerede mye: Tirsdag fikk vi møte Englebarna – et flott, åpent tiltak for barn og foreldre i barnehagen om ettermiddagen. Dere har søndagsskole, gudstjenester for små og store, storfamiliegudstjenester, pilegrimsvandringer, konfirmantarbeid i sammen med Uranienborg, ungdomskoret Together og Torsdagsklubben KRIK. Og i løpet av året har dere også begynt med babysang. Dette er mange, gode tiltak som dere frimodig skal arbeide videre med.
Like fullt står Fagerborg sammen med hele vår kirke overfor en stor oppgave om å nå bredere ut med tilbud i de ulike aldersfaser. For å nå bredt ut, må vi sannsynligvis satse mer på det som kalles ”tidsavgrensete tiltak” for ulike alderstrinn – dvs. arrangementer som ikke krever kontinuerlig, ukentlig deltakelse gjennom året. Tidsavgrensete tiltak som utdeling av 4-årsbok, Lys Våken for 11-åringer, blir mer overkommelige både for menigheten og barna som skal delta. Målet er at barna fra deres første leveår og opp til 18-års-alderen nås med årlige tilbud som lar dem leve med i kristen tro og tradisjon.
Dette målet for trosopplæringen forutsetter at hele menigheten ser sitt ansvar. Derfor vil jeg oppfordre hver og én til å ta del i det felles ansvar med å tydeliggjøre tro og tradisjon i hjemmene, som faddere og ved å slutte opp om menighetens satsing. Bare på den måten kan vi nå stadig nye generasjoner med kunnskap om den kristne tro.
Diakoni ”Evangeliets kroppsspråk” kalles den ofte – menighetens diakoni. Diakonien har gode og lange tradisjoner i Fagerborg, og det gleder meg at den er høyt prioritert. Onsdag var vi med på hyggetreff, og torsdag kveld på ”tro til hverdags” som samler mennesker i ulike aldre til livsnær trosundervisning og samtale. I tillegg står diakonien for en besøkstjeneste med mange frivillige, og dere har etablert ”møtestedet – meningsfylt fellesskap”. I visitasberetningen peker dere på at situasjonen for diakonien er i endring: befolkningen er blitt yngre, og ensomhet og frykt for ikke å lykkes preger mennesker i større grad. Da er besøkstjeneste og åpne møtesteder gode tiltak: Steder hvor ikke prestasjon og vellykkethet står i fokus, men hvor vi kan møtes som mennesker med forskjellige livserfaringer.
I 2007 vedtok Kirkemøtet for Den norske kirke en Plan for diakoni som vil være viktig for menighetene i årene som kommer. Den sier at diakoni er evangeliet i handling gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferd. Som Jesu Kristi kirke må vi alltid spørre: Hvor er de fattige, hvor er nøden og de som trenger oss i dag? I nestekjærlighetens tjeneste er vi alltid underveis! I kontakten med frivilligsentral, bydelsledelse, ungdomstjeneste og andre engasjerte, får vi stadig ny kunnskap om byen. Kjærligheten finner sine veier ved å ha sansene åpne for andre mennesker. Jeg vil oppfordre dere til å se betydningen av det dere gjør, og samtidig være våkne for de nye veier Gud vil lede dere på i møte med mennesker i denne byen.
Verdensvidt fellesskap Det globale perspektivet har alltid stått sentralt i kirken – gjennom misjon og internasjonalt kirkefellesskap. Fagerborg menighet har hatt et levende misjonsengasjement gjennom mange år og står nå i samarbeid med Det norske misjonsselskap om et prosjekt i Thailand. Fagerborg setter misjon på dagsorden på en forbilledlig måte med misjonsgudstjenester og offer til misjonen. Misjon er en del av kirkens identitet. Samtidig er forståelsen av og premissene for misjonens arbeid i stadig utvikling. Kirkemøtet i 2005 satte en misjonerende kirke på sin dagsorden med en fornyet forståelse av misjon i vår tid. Misjon er ikke enveiskommunikasjon, men å være medvandrer og møte mennesker i genuin dialog og ved å dele tro og liv med det. Det er premisser som vil gi bærekraft til misjonsengasjementet i fremtiden – både i andre land og det som skjer her hjemme.
Fellesskapet med folk og søsterkirker i andre land utfordrer oss også på flere plan. I disse dager kommer vi ikke utenom de globale miljø- og klimautfordringene som særlig rammer de fattigste landene. For alle menigheter i vår kirke ligger det en oppgave i å videreføre et internasjonalt engasjementet, ta utfordringene på alvor gjennom forkynnelse, gudstjenesteliv, ofringer og støtte til bistandsorganisasjonene – men også med en tydelig miljøprofil. Da utfordres også Fagerborg til å bli en av de grønne menighetene i vårt bispedømme!
Kirkemusikk og kultur Fagerborg menighet har en flott kirkemusikalsk virksomhet – med to engasjerte kantorer og et praktfullt orgel. Dere har et spennende konsertprogam, og med gudstjenester og konserter er dere med på å utvide kirkerommet for mennesker i Fagerborg og hele byen. Det er verd å merke seg hvordan kirkemusikk og kulturarbeid åpner kirkens dører for mange.
Med den kirkelige kultursatsingen i bispedømmet har vi et todelt mål – både å trekke nye musikk- og kunstuttrykk inn i kirkene, men også å nå lengre ut med de skattene som allerede finnes der. Oslo bispedømmeråd opprettet i fjor stiftelsen KULT som er et senter for kunst, kultur og kirke i Oslo. Gjennom dette og med en ny kulturrådgiver i bispedømmet, håper vi å skape informasjonskanaler og nettverk som kan være med å styrke det musikk- og kulturarbeidet som allerede finnes i menighetene.
F2 Sammen med Det Norske Misjonsselskap har Fagerborg menighet bygget opp et gudstjenestetilbud og fellesskap for aldersgruppen 18-35. Vi var sammen under den åpne menighetskvelden på tirsdag, og jeg skal møte dem i kveld. F2 er et spennende og cellebasert menighetsfellesskap med en kreativ gudstjenestefeiring preget av lovsang og meditasjon. I tiden som kommer trenger vi flere slike fellesskap i byen, med ulike særpreg og organisasjonsmessige relasjoner. Jeg vet at det er usikkerhet knyttet til finansieringen av arbeidet, men håper F2 finner en vei videre, og at fellesskapet kan bidra til mangfoldet i Oslo-kirken også i tiden som kommer.
GudstjenestelivGudstjenesten er menighetens hovedsamling og pulsslaget i kirkens liv. I Fagerborg har gudstjenestene gjennom årene vært godt besøkt, og mange gir uttrykk for glede over gudstjenestefeiringen. Likevel deler vi ønsket om at flere finner veien til søndagens høymesse. Særlig har dere pekt på utfordringen med å innlemme nye generasjoner. Nye helgevaner, flere fritidsboliger og reisemål har gjort befolkningen mindre stedfast i helgene, og gjør at færre går ofte i kirken, ikke minst i strøk som dette. Samtidig gis det nye muligheter.
Antallet unge voksne og barnefamilier er i vekst i Fagerborg menighet, og dere har allerede utviklet mange tiltak overfor disse gruppene. Jeg har særlig merket meg hvordan samspillet mellom menighetsbarnehagen, englebarna og særskilte gudstjenester for små og store har bidratt og bidrar til å styrke og berike gudstjenestefeiringen. Dette er et fruktbart spor for en menighet som vil være et fellesskap på tvers av alle generasjoner.
For tiden pågår det et omfattende arbeid med reform av gudstjenesten i Den norske kirke, med vekt på større mulighet for lokale tilpasninger og økt lek medvirkning. Vi har det håp at denne reform skal styrke gudstjenestegleden og gudstjenestedeltakelsen og bidra til fornyelse i menighetens liv.
Møte med ansatte og menighetsråd Fagerborg menighet har en stab med mange engasjerte og dyktige medarbeidere. Dere er forskjellige som mennesker, men sammen står dere for en bred kontaktflate med lokalsamfunnet og mange frivillige. På denne måten bidrar dere til et verdifullt mangfold i menighetens liv. Ulikhet er en gave, men kan også være krevende i et arbeidsfellesskap. På den ene siden er det avgjørende å lytte til hverandre og gi rom for forskjellene. På den andre siden er det vesentlig å stå sammen om de mål som settes i fellesskapet og vedtas av menighetsrådet. Hver gang dere sier: ”Dette er vi sammen om” – gir dere et viktig bidrag til fellesskapet og det oppdraget dere har fått som medarbeidere i menigheten. Jeg vil benytte anledningen til å si takk til hver enkelt av dere for alt dere bidrar med i det daglige – i kirke, på kontor, i barnehage og nærmiljø, og en særlig takk til dere som står i ledelsen - menighetsrådsleder, daglig leder og sokneprest!
Menighetsrådet er et viktig organ i vår kirke. Dere har et overordnet ansvar for å ”vekke og nære det kristelige liv” og for de store linjene i arbeidet. Det var inspirerende å møte det nyvalgte menighetsrådet og lytte til engasjerte og kloke innspill. I samtalen trakk dere fram mye som dere er glade for i Fagerborg: gudstjenester, samspillet mellom organister og prester, barnearbeid, ungdomsarbeid, dåpsteam og besøkstjeneste. Vi kom også inn på områder dere gjerne vil være med og utvikle videre: misjonsengasjement, trosopplæring – også for voksne, kontakt med unge på Fagerborg videregående, synlighet i lokalmiljøet, og mer til. Og til det mer praktiske minnet dere om frustrasjonen som oppstår når menighetsrådet mottar høringssaker fra bispedømmerådet med alt for korte frister. Det har vi merket oss !
Når jeg nå til slutt skal sammenfatte noen overordnete utfordringer til menighetens videre liv, ligger disse momentene under.
Veien videre
1. Fremtiden begynner nå Det er et poeng i Jesus forkynnelse at fremtiden begynner nå! Evigheten er kommet nær, den er her allerede, og det gjelder å få øye på den! Derfor er min første oppfordring til dere: vær glade for alt dere har fått! Evangeliet om Guds nåde! Fellesskapet om ord og sakrament, en praktfull kirke og gudstjenestefeiring, nytt orgel, flotte medarbeidere. Barn, unge og voksne som søker til kirke og menighet. Dere har mye å være glade for i Fagerborg!
Av og til møter jeg menigheter som tæres av bekymring for alt som burde vært annerledes og bedre. Ikke minst gjelder det oss som har noen år bak oss, og ser tilbake på det vi opplevde som storhetstider. Det er ikke tilfeldig at de første kristne stadig fikk en oppfordring om ikke å være bekymret, og Gud sier til en av profetene: ”Tenk ikke på det som en gang var. Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede frem. Merker dere det ikke?”
Og her i Fagerborg er det mye som spirer, og det som nå spirer og gror bærer fremtid i seg. Derfor er dette min første oppfordring til dere. Se hva dere Gud har gitt dere, og hva dere har. Takk for det, og gled dere over det! Der takken og gleden får rom, kan også mye skje.
2. Kirke for en ny tid Gleden over det vi har, står nemlig ikke i motsetning til åpenhet for det som ligger foran. Den som legger bekymringene til side og takker for det som er, går med større frimodighet inn i det nye som ligger foran. Og det som ligger foran oss, er blant annet dette:
- Hvordan kan vi være en kirke for nye generasjoner? Her i Fagerborg handler det ikke minst om dem mellom 18-30, men også mellom 30-50. - Hvordan kan vi være kirke for dem som bærer på en lengsel og søker til nye religiøse strømninger? - Hvordan kan vi være kirke for dem som har sin bakgrunn i en annen kultur og et annet språk, og som nå er våre naboer?
Dette er ikke i første rekke teoretiske spørsmål eller en invitt til sosiologisk og strategisk refleksjon. Dette møte med en ny tid handler i første rekke om åpenhet i møtet med medmennesker. Denne uken har jeg snakket om vennskap og vitnesbyrd som viktige dimensjoner i våre liv og i vår tjeneste – ta det med! En kirke som vet hva den tror og samtidig møter mennesker med åpenhet og respekt, det er en kirke for fremtiden.
3. Samtalen om tro og liv Til å begynne med spurte jeg: Hvordan skal Fagerborg vokse som menighet i årene som kommer? Et menighetsrådsmedlem jeg en gang møtte, stilte spørsmålet: Hvor i våre nærmiljø er det rom for samtalen om troen, livet og de store spørsmålene? Hvor er det rom for å nærme seg det hellige og søke en større himmel over livet? Salmenes bok i Bibelen setter ord på manges lengsel etter livets og troens dype kilder: ”Som hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud.” Hvordan kan menigheten være det sted der vi får drikke av kildene som gir mot til å tro og kraft til å leve?
Jeg lar dette spørsmålet bli det siste til refleksjon om veien videre for Fagerborg menighet: ikke som et nytt og overraskende spørsmål, men nettopp fordi jeg vet at dere er opptatt av det. Og fordi dette spørsmål ligger under det meste av det dere driver med – både blant barn, unge og voksne: en menighet som samles om Ord og sakrament, i lovsang og tilbedelse, og som samtidig lever ut sin ”tro i hverdagen”.
Min kirkevisjon er korsformet: det handler om en vertikal linje – en linje som går i dybden i våre liv og reiser en himmel over vår hverdag, og det handler om en horisontal linje – et fellesskap som går i bredden i våre lokalsamfunn og til jordens ender. Derfor hilser jeg dere nå med Paulus´ bønn for menigheten i Efesus (Ef 3,16-21) - som min bønn for dere og for Fagerborg menighet:
16 Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. 17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18 Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde! 20 Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, 21 ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Med dette takker jeg for fellesskap og medvandring denne uken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring. Takk til ansatte, menighetsråd og alle som har fulgt oss og deltatt i samtalene. Takk til bydelene, skolene og barnehagen, til Fagerborghjemmet og Frivillighetssentralen og alle som har tatt vennlig imot oss og tenkt sammen med oss! Takk til domprost og kirkeverge, til representanter for kirkevergen, fra proste- og bispedømmekontor. Sist men ikke minst, takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag og gjort den til en stor opplevelse, og til dere som har forberedt en delig kirkekaffe. Gud velsigne Fagerborg menighet!