Luk 22,29: Joh 20,21
Kjære medarbeidere!
Vi er alle her berørt av virksomhetsoverdragelsen fra statlig til kirkelig myndighet. Nå er virksomhetsoverdragelse ikke et ord i Bibelen. Likevel er saken og noe av ordet der, i dypere forstand og ikke minst for oss som er prester.
Siste kvelden før Jesus går veien til korset, sier han til disiplene: ”Nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg” (Luk 22,29).
Etter at han har stått opp, møter han dem og gjentar det, men med andre ord: ”Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.” 22 Så åndet han på dem og sa: ”Ta imot Den hellige ånd. 23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt” (Joh 20,21).
Kjære medarbeidere!
Dette er den grunnleggende virksomhetsoverdragelse som skapte den kristne kirke, som vi fikk del i ved dåpen og prestene ble særlig utrustet til i ordinasjonen. Nå er overdragelse av virksomhet her et for lite ord. Jesus gir oss del i noe som er større enn våre liv og alt vårt virke: Guds rike som usynlig bryter frem i denne verden, og som vi får se spor og glimt av. Vi skal leve og gjøre vår gjerning i nådens og barmhjertighetens rike.
Så taler Jesus likevel om en virksomhet når han sender oss ut i tjeneste: ”Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt.” Her er vi på dypet i vår tjeneste med Ord og sakrament. Her er vi tett på Gudsrikets stille fremvekst. Der nåden og syndstilgivelsen får rom, skjer fornyelsens under i våre liv og vårt samfunn.
Det var disse Jesus-ordene Martin Luther henviste til da han løftet frem skriftemålet som en ”fortreffelig, kostbar og trøsterik gave til oss i vår nød.” Skriftemålet er med i Luthers katekisme, og det er med i vårt ordinasjonsløfte. I gudstjenesteboken heter det: ”Prester … bør i forkynnelse og undervisning gi nødvendig informasjon om skriftemålet og tilskynde en fast og ordnet bruk av det.” Jeg spør meg selv og dere: Er dette den glemte gaven i arven etter Luther som vi skal bidra til å fornye dette reformasjonsåret?
Men Jesus overdrar ikke riket til disiplene uten å gi oss den utrustning som trengs. Han sier: ”Ta imot Den hellige ånd!” Ånden er også en ”fortreffelig, dyrebar og trøsterik gave” for oss. Ånden og Åndens gjerning er alltid større enn våre liv og vårt virke, og Den hellig ånd både vil og kan bruke oss – ja, nettopp i vår svakhet og skrøpelighet.
I dag skal vi få opplæring i nye arbeidsredskaper i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen, nødvendige og nyttige redskaper i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Åndens gave er derimot ikke et hjelpemiddel i våre hender. Tvert imot skal vi få være redskaper for Åndens gjerning, i det Ånden allerede har på gang hos oss og i våre omgivelser. Så har Gud også gitt oss noen virksomheter – eller kanskje bedre: gaver – for at vi skal være Åndens villige redskaper:
- Ved daglig å bo i hans Ord og grunne på det i bønn;
- ved å samtale med hverandre om våre liv for Guds åsyn;
- gjennom selv å gå til skrifte og motta nådens under og frigjørende kraft;
- ved å motta næring for vår vandring og virke i nattverden;
- ved barmhjertig gjerning i møte med medmennesker.
Jeg sier ikke dette fordi jeg må si det, men fordi jeg har erfart hva det gjør med meg og oss når vi får leve i Åndens formende smeltedigel. Jeg sier det ikke fordi jeg lykkes med det, men fordi jeg strever og erfarer både sammenbrudd i min åndelige disiplin og nederlag i møter med andre. Da setter jeg samtidig lit til at jeg bæres av andres og fellesskapets bønn, og at Åndens gjerning nettopp da er større enn meg og mitt virke.
Gode medarbeidere!
Ved dette tidsskifte for vår kirke takker jeg Gud for dere og den tjenesten dere står i. Nå ønsker jeg dere lykke til med å leve i nådens frigjørende kraft og i den overdragelse som Jesus trekker oss inn i: ”Nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg... Ta imot Den hellige ånd!” Det er her det også begynner for oss som fri og selvstendig folkekirke, og jeg ber med Svein Ellingsen:
La veien ryddes for ditt rikes komme,
vårt eget selvopptatte liv til tross.
Og la et glimt av Nådens herredømme
bli klart og synlig gjennom oss