Kjære venner! For noen år siden skrev dikteren Åse-Marie Nesse:
"Legg di hand i mi hand, så er vi sterke saman.
Så er vi svake saman. Så er vi saman."
I denne timen er det én uke siden terroren rammet Oslo, én uke siden massakren på AUF-ungdom på Utøya. Nå er vi sammen, og vi rekker hverandre hendene. Denne ettermiddagen er vi sammen om sårbart liv og fellesskap.
I en uke har stillheten, blomstene og lysene latt oss være svake sammen, og etter hvert som vi får vite mer om det grusomme som skjedde, blir ikke sorgen mindre. På nytt bøyer vi oss i ærbødighet for de mange som mistet sine liv, i omsorg og bønn for alle som ble skadet, for pårørende og venner!
Udåden forrige fredag var også et ondskapens anslag mot vårt religiøse og kulturelle mangfold, et forsøk på å fremtvinge et samfunn fritt for muslimer. Vi vet noe om den frykt det har skapt, ikke minst blant unge mennesker, og ikke bare blant muslimer. Med det sårbare livet og den blinde ondskapen som bakteppe, vil vi i dag si til dem og til hverandre: Frykt ikke, vi står sammen.
For i én uke har vi også fått oppleve at denne sårbarhet og svakhet er blitt vår styrke. På tvers av politisk, kulturell og religiøs tilknytning har vi opplevd et samhold uten sidestykke. Vi har møtt hverandre på tvers, minnestedene og minnemarkeringene har vært mange, og både kirker og moskeer har vært åpne.
Vår statsminister har gått foran, ungdom har gått foran og fremhevet: Ikke hevn, men kjærlighet. Ikke hat, men håp. Ikke fiendskap, men fellesskap. Og vi blir ikke trette av å sitere: "Når en mann kan forårsake så mye ondt, - tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen." Våre øyne og våre hjerter er åpnet på nytt, og vi vil trenge tid for å bearbeide det i tro og tanke.
Kjærligheten til Gud og til nesten står i sentrum av kristen tro og i islam. Guds barmhjertighet åpner øynene for vår neste. Og vi kan istemme Arnulf Øverlands ord om samhold, nestekjærlighet og åpne øyne:
"Men vil du dele dine likes kår,
da kan det skje dig, slik som tiden går
i felles håp og savn og ydmyk møie,
at kjærligheten åpner for ditt øye
Det er også vår felles bønn at det vil prege vårt folk etter 22.juli 2011: at kjærligheten åpner våre øyne, at vi står sammen, rekker hverandre hendene i vår svakhet og sammen søker ny styrke.