Tale under gudstjeneste ved Stortingets åpningDomkirken/Trefoldighetskirken 1. oktober 2008

Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus
Kristus!

Da Norge fikk sin nasjonalforsamling og grunnlov i 1814, var det
tre ord som gikk over Europa: Frihet, likhet, brorskap. Er det ikke da et
mal-a-propos ved Stortingets åpning å lese Jesu ord: ”Får Sønnen frigjort dere,
da blir dere virkelig fri!”

I fjor utgav Thomas Hylland Eriksen og Arne
Johan Vetlesen en debattbok om ”Frihet”. De skriver: ”Plutselig var friheten,
eller i det minste frihetsbejaelsen, overalt. Det har ikke alltid vært slik i
etterkrigstidens Norge.” De observerer at friheten vi fikk i 1945, ikke krevde
ytterligere diskusjon, men at situasjonen har endret seg ved begynnelsen av det
21. årh. Nå står en rekke frihetstema på dagsorden, og den ”viktigste her og nå
er den individuelle valgfriheten”.  

Da jeg leste linjene om valgfrihet,
måtte jeg tenke på fjernsyns-reklamen for Fjorland: De som tilbyr førti
middagsretter, og mannen som står i butikken og ikke kan bestemme seg. Jeg
humrer når jeg ser reklamen, og kjenner meg igjen i mannens dilemma. Men under
denne valgfriheten ligger et større dilemma: Hva gjør det med menneskeverdet når
vår primære plass i samfunnet blir som kunder og kjøpekraften blir det viktige?
Hva gjør markedet og vår valgfrihet med andre menneskers frihet i det globale
fellesskap?

I boken om ”Frihet” spør forfatterne hvordan individets
frihet kan holdes sammen med rettferdighet og solidaritet, med relasjonen mellom
oss som mennesker. Og de gir oss et nytt ord: Nærværsfrihet. Det er friheten som
lar oss utfolde våre liv i gode relasjoner, i hjem og familie, i nærmiljø og på
arbeidsplass, friheten som gir livet rom og trygghet i et større fellesskap.


Da Jesus talte om frihet på tempelplassen i Jerusalem, opplevde
tilhørerne det som et mal-a-propos. De syntes godt om at han hadde forhindret
stening av en kvinne, og om Jesu debattinnlegg på folkets Stortorv. Men de
reagerte da han begynte å snakke om frihet. ”Vi er Abrahams ætt,” sa de, ”og har
aldri vært slaver for noen.”

Både jøder, kristne og muslimer betrakter
seg som etterkommere av Abraham. Fortellinger om denne ”Guds venn” er felles
gods i våre forskjellige tradisjoner. Men det er også vår felles menneskelige
situasjon at vi strever med liv og relasjoner, enten vi er jøder, muslimer eller
kristne, unge eller gamle. Og Jesus vil ha oss i tale, om vårt forhold til Gud,
til oss selv og våre omgivelser: ”Den som gjør synd, er slave under synden… Får
Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.”

Når jeg hører disse
ordene, må jeg tenke på Sergej. Han satt i fengsel i Petersburg, og da kona mi
for noen år siden skulle intervjue ham, sa han: ”Før du begynner å stille meg
spørsmål, må jeg få si noe. Det er et ord fra Bibelen: ”Får Sønnen frigjort
dere, da blir dere virkelig fri.” Så begynte han å fortelle om en frihet som
hadde ført ham på avveier og i fengsel. Men der hadde han møtt Jesus og fått del
i en frihet som ikke var begrenset av fengslets murer.

Sergej hadde sett
andre fanger gå til skrifte for presten i den hvitmalte kirken i fengslet. Han
fikk høre at de bekjente sine synder, og så at de kom fra kirken med rak rygg og
glede i ansiktet. Sergej ønsket å få del i denne gleden og ble med i bønn og
bekjennelse. Med iver la han ut om den nye frihet som ingen kunne ta fra ham –
om Jesu tilgivende og oppreisende kjærlighet.

Vi sitter ikke bak
fengselsmurer. Men bak fasadene sliter vi med mørkere sider hos oss selv og
omgivelsene. Den fortvilte Peer Gynt sukker: ”Hvor var jeg som meg selv, den
hele og den sanne? Hvor var jeg som meg selv – med gudsmerket i min panne?” -
Ofte sitter vi fast i det vi har gjort eller gjør mot mennesker og mot Gud, og
vi lider under ondt fra andre. Det var også Paulus´ erfaring. Det onde han ikke
ville, gjorde han, og det gode han ville, gjorde han ikke.

Evangeliene
forteller om mennesker som fikk en ny frihet i møte med Jesus. Kvinnen i Samaria
var en av dem. Peter en annen. Og Paulus taler om en frihet som bare kan tas
imot som gave: ”Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk,
men Guds gave.” Paulus fikk kjenne en annerledes frihet fra ondskapens makt og
oppleve tilgivelsens gave som forløser livet på nytt. Gud har elsket oss med så
stor en kjærlighet, sier han, at vi som var døde på grunn av våre synder, vi
blir gjort levende med Kristus: ”Vi er hans verk, skapt til gode gjerninger som
Gud har lagt ferdige.”

En fiolinstreng er ikke skapt for å ligge
sammenrullet på et bord. Men stemt over instrumentet lever den ut hva den er: en
streng som gir fra seg vakre toner sammen med de andre strengene. Når Jesus
taler om å gjøre oss fri, er det en frihet som forløser det liv Gud skapte oss
til - fri til å leve, ikke alene, men i et større fellesskap.

Kvelden
før Jesus gikk til korset, feiret han påskemåltid med disiplene. Frihetens
måltid kalte jødene denne feiring av frigjøringen fra slaveriet i Egypt. En av
de største jødiske tenkere i vår tid, Abraham Heschel, går lenger med sitt
perspektiv på friheten. Han sier: ”Frihet er å bli fri fra det selv-sentrerte
egos tyranni… Frihet forutsetter evne og vilje til offer.”

Under
påskemåltidet talte Jesus med sine venner om veien som lå foran ham, veien til
korset. Han tok et vaskefat og et håndkle og begynte å vaske deres føtter. Han
sa han selv er en tjener blant dem, og at de skal være det samme for hverandre
og gjøre som han gjorde. Martin Luther gav ord til paradokset i denne friheten:
”En kristen er fri i alle ting og ingen underlagt. En kristen er en tjener i
alle ting og alle underlagt.”

Mange har også erfart mysteriet i denne
friheten:
- gleden ved å gjøre andre glade,
- gleden ved å ofre noe for
et annet menneske,
- gleden i et fellesskap som krysser etniske og sosiale
grenser,
- gleden i den Gud som fritt gir oss sin kjærlighet og frihet.

Forsonet med Gud og med livet, fri til å tjene.

Kjære menighet!

Mange frihetstema preger den offentlige debatt, og det politiske liv vil
stadig måtte ha fokus på fellesskapets ansvar og individets frihet. Midt i denne
diskurs er det vår oppgave som kirke å løfte frem evangeliets perspektiv på vår
frihet – i møte med Gud og med hverandre: ”Får Sønnen frigjort dere, da blir
dere virkelig fri.” Denne frihet er ikke uten samfunnsmessig sprengkraft. Men
den begynner i dypet av våre liv og fellesskap.

Jeg begynte med den
gamle hilsen: ”Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus
Kristus!” Det er alltid slik det begynner. Gud ser oss og møter oss med sin
nåde. Jesus Kristus gir oss del i den fred han vant på korset og med sin seier
over dødskreftene - den frihet som bærer evigheten i seg.

Ansikt til
ansikt med Jesus får vi legge fra oss byrdene våre og frykten for blikk som
fordømmer. Vi får trekke pusten dypt og kjenne at her får vi være Guds frie
barn. Vi får igjen gå ut i livet med glede i hjerte og øyne: til daglige
gjerning på Storting eller i regjeringskontor, i rettssal eller kirke, i hjem og
nærmiljø. Frigjort i Kristus – fri til å leve, fri til å tjene.

Ære være
Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
som var, er og blir én sann Gud, fra
evighet og til evighet. Amen.