VG har i dag 10. januar et oppslag om at Oslo biskop skal ha tilbudt en kvinne kr 10.000 for taushet om grenseoverskridende atferd av en prest i en sjelesørgerisk relasjon. Dette stemmer ikke.
Da denne saken ble meldt til biskopen, ble den høsten 2009 fulgt opp etter de retningslinjer som foreligger for håndtering av slike saker. I juli 2010 mottok biskopen et brev fra kvinnen med forespørsel om støtte til et rekreasjonsopphold. Hun ble tilbudt inntil kr 10.000 til dekning av utgifter til et slikt opphold. I ettertid erkjenner vi at dette kan ha vært uklokt, fordi det kan mistolkes slik VG fremstiller det.
Samtidig gjør jeg meg denne refleksjon: Om vi skal la være å handle fordi det kan misforstås, vil vi svikte vårt ansvar og vårt oppdrag som kirke. Da får vi heller ta den risikoen at det blir misforstått. Det har naturligvis aldri vært snakk om "å kjøpe seg ut av en situasjon".
Saken er nå politianmeldt. Vi henviser til politiets behandling, og vi har den tillit til politiet at de vil håndtere den på en korrekt og god måte. Oslo biskop kan ut over dette ikke kommentere saken.