Kirke i hovedstaden

Oslo by er i vekst. Befolkningen er også i bevegelse både kulturelt, sosial og religiøst, og den er stadig på flyttefot. I Oslo bispedømme ønsker vi å være en kirke med Kristus i sentrum og med levende, nære og tilgjengelig menigheter.  Det krever i dag en ny fokus på kirkens døpte medlemmer, økumenisk samarbeid og møte med mennesker av annen tro.

Medlemstallet og oppslutningen i Oslo-kirken har vært overraskende stabilt de senere år. Men befolkningen er i dag på flyttefot, og befolkningssammensetningen har endret seg i flere bydeler. Det har gjort at noen sokn har fått en reduksjon i antall kirkemedlemmer, mens andre har fått flere.

Denne situasjonen skaper et nytt behov for å styre de ressurser som prester og medarbeidere utgjør, slik at vi på best mulig måte kan inkludere døpte medlemmer i menighetenes liv. Det betyr samtidig at vi i sokn med mindre medlemstall må legge til rette for samarbeid og slik sikre og styrke kirkens nærvær også i disse områdene.

I en tid med stor mobilitet ønsker vi samtidig å legge til rette for menighetsliv og tilbud som når bredden av barn og unge så vel som voksne. Derfor arbeides det med planer om spesialisert bruk av flere kirker, og Majorstuen kirke som en kirke for unge voksne er ett av flere eksempler på dette.

I denne sammenheng må også de frivillige organisasjonene fremheves som ressurs i tjenesten med evangeliet: Kirkens Bymisjon og KFUK/M, Normisjon og Misjonssambandet, for å nevne noen. Både i England og Tyskland arbeider våre søsterkirker med en bevisst utvikling av både geografiske og nettverksbaserte menigheter. Hos oss har vi ennå et stykke vei å gå i retning av en mer dynamisk menighetsutvikling, og det må også skje i samtale med de nevnte organisasjonene.

I senere år har den offentlige debatt dreidd seg om den voksende gruppen av muslimer. Det har vært mindre oppmerksomhet på at antallet kristne innvandrere med annen kulturell bakgrunn og kirketilhørighet, er minst like stort, om ikke større. I flere år har både Kirkelig Fellesråd i Oslo og Oslo bispedømme arbeidet med denne utfordring og stilt lokaler til disposisjon for migrantmenigheter.

For oss handler dette om en større og økumenisk visjon for det kristne nærvær i vår by. Da gjelder det ikke bare spørsmålet om fysiske lokaler for disse menighetene, men om et samarbeid på det lokale plan som gir troverdighet til vår felles bekjennelse av troen på Jesus Kristus.

Endelig handler kirkens liv i hovedstaden om møtet med mennesker av annen tro og annet livssyn. Det religiøse og livssynsmessige mangfold er noe nytt for oss. Fremfor alt må vi lære å kjenne våre naboer, lytte til deres tro og fortellinger og dele med dem vår tro og våre fortellinger. I denne situasjonen arbeider vi med å styrke kompetansen hos medarbeidere og menigheter som kan gå foran i det å utvikle dialogen og vitnesbyrdet og et møte med ”de andre” som er preget av respekt og båret av Kristi kjærlighet.

Men fornyelse kommer ikke av seg selv, og endringsprosesser er krevende. I en kirke som bekjenner den treenige Gud ønsker vi å være lydhøre overfor evangeliet og Åndens veiledning, og overfor hverandre i våre menigheter. Vi trenger bevissthet om det som skjer i byen, og vi ønsker å stå i denne fornyelsen sammen. Gjennom samarbeid og felles ressursforvaltning tror vi det er mulig å gå noen nye veier som vil fornye kirkens oppdrag og nærvær i hovedstaden.