Høring - forslag til endringer i utlendingsloven 14.06.2005

Høring - forslag til endringer i utlendingsloven. Regulering av enkelte sider ved mottaksoppholdet
Oslo biskop viser til brev mottatt 21.mai 2005, og har følgende kommentarer Høringen inneholder
Endringer gjelder sider ved opphold i mottak – innføring av en hjemmel for å forskriftsregulere mottaksordningen, avskjæring av klageadgang ved vedtak om bortfall av botilbud ny §41 a, lovfesting av særlig tvangsgrunnlag for utkastelse - §41 b. Tvangsgrunnlaget er etter tvangsfullbyrdelsesloven kap.13. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for utlendingsmyndighetenes vedtak om tildeling av botilbud og overføring til nytt innkvarteringssted. Forvaltningslovens kap. VI om klage gjelder ikke for utlendingsmyndighetenes vedtak om bortfall av botilbud. Det foreslås også at ansatte i mottak skal fremlegge politiattest, samt et yrkesforbud i mottak for personer som har begått seksuelle overgrep mot barn og unge - §41 c.
Om språkbruk I innledningen til høringsbrevet redegjør departementet for søknadsprosedyrens tre utganger: innvilgelse av oppholdstillatelse eller asyl, henvisning til Dublin-samarbeidet eller førstelandsprinsippet som henviser søker til et annet land, og endelig – søker får avslag med utreisefrist. Dersom utreisefrist oversittes, kan politiet uttransportere søker med tvang. Departementet mener at betegnelsen asylsøker ikke lenger kan benyttes, men at søkeren nå er blitt en person med "ulovlig" opphold. Biskopens merknad. Departementet har adgang til å føre sin strenge politikk og praksis, og gi avslag på asylsøknader som følge av den, men vi mener at departementet går for langt når de også fratar asylsøkeren retten til å definere seg selv som asylsøker og kalle seg for det. Vedkommende har forlatt sitt hjemland med rett til det etter menneskerettighetene, og har også med rett søkt om asyl. En umiddelbar kriminalisering etter avslag, kan være både traumatisk og problematisk å forholde seg til for asylsøkeren, fordi alternativet - å søke i et annet EU-land umiddelbart også forsvinner. Det må være rom for at mennesket, asylsøkeren, da kan få en svær sorgopplevelse. Departementet har all rett og makt på sin side – men bør likevel besinne seg på språkbruken. Særlig er dette problematisk når departementet ikke kan tvangssende dem hjem, fordi mottakerlandet /hjemlandet da ikke vil tillate innreise. I de fleste av disse tilfellene fraråder også FN tilbakesendelse. Å tilbakesende mot FNs henstillinger er ikke lenger et hinder for våre myndigheter. Departementet mener "at det ikke er tilstrekkelig for å kunne omtale seg som reelt ureturnerbar at vedkommende ikke kan sendes hjem med tvang. Først når personen selv ønsker å returnere til hjemlandet og bidrar aktivt til dette, men likevel hindres i å returnere av hjemlandets myndigheter, kan han eller hun omtales som "reelt" ureturnerbar. De færreste, som omtales som ureturnerbare i dag, har selv ikke tatt aktive skritt for å forsøke å reise tilbake tilhjemlandet. De ønsker ikke å returnere til hjemlandet, og vet samtidig at norske myndigheter ikke kan tvangsreturnere dem uten at de selv medvirker til hjemreisen." Oslo biskop bemerker: Det er ikke vanskelig å forstå at asylsøker med avslag ikke ønsker å bidra aktivt med retur, ettersom det bl.a. innebærer å fremstille seg for sitt lands ambassade og be om pass, reisedokumenter o.l. Asylsøkerne kan sette både seg selv og sin familie i fare ved slik kontakt.
Oslo biskop mener at departementet stiller urimelige krav til dem som i utgangspunktet flyktet fra sitt hjemland, for å søke beskyttelse i et annet land.
1.januar 2004 ble ordningen med botilbud i asylmottak innstrammet, med den konsekvens at asylsøker må forlate mottaket, samtidig som tilbud om kost og losji bortfaller. Det har vært mye uro rundt denne nye innstrammingen, og kirkene har hatt pågang av asylsøkeren som har villet søke tilflukt der. Det har ikke vært noen god løsning. Enkelte kommuner har protestert, og laget midlertidige løsninger. Oslo biskop mener at departementet ikke kan ha sett de menneskerettslige konsekvensene av sin innstramming. Det strider mot folks rettsfølelse at mennesker i blant oss ikke skal få tilbud om mat og husrom. Internasjonale menneskerettigheter og departementets opphevelse av botilbudet – mat, klær og losji Departementet skriver nå at "internasjonale menneskerettskonvensjoner som Norge er bundet av forplikter staten til å sikre at personer uten lovlig opphold ikke utsettes for levekår som kan betegnes som umenneskelige eller nedverdigende inntil retur kan gjennomføres, EMK og SP (Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter). Likeledes anerkjennes retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard (mat, klær og bolig) i følge ØSK, (Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter)." Departementet mener at gjeldende rett tar hensyn til dette ved at sosialtjenesten fungere som et sikkerhetsnett. Oslo biskop har vært kjent med at løsningen med nødhjelp fra sosialkontorene har vært belagt med så mange formelle hindringer at det ikke har vært det reelle tilbudet som departementet har fremstilt det var. Dette har vi erfart når vi sammen med NOAS, Antirasistisk senter og de aktuelle asylsøkerne har etterprøvd ordningen. I praksis kan det derfor anføres at departementet har bidratt til brudd med internasjonale menneskerettigheter – rettigheter nedfelt i de mest grunnleggende internasjonale konvensjonene, og i den norske menneskerettighetsloven. Dette er problematisk for myndighetene. Barnefamilier, enslige mindreårige og personer med særskilte helseplager får imidlertid bo i mottak etter avslag på asylsøknad. Mange barn og unge oppholder seg i mottak. Noen kommer alene, mens andre kommer med omsorgspersoner. For å sikre at barn og unge som bor i mottak ikke møter mottakspersonell som tidligere har begått seksuelle overgrep mot mindreårige, fremmer departementet forslag om å lovfeste politiattest ved ansettelse i mottak, samt yrkesforbud i mottak for ovenfornevnte personer. Forslaget er utformet etter mønster av barnevernstjenesteloven.
Oslo biskop stiller seg positivt til disse unntak og disse forslagene.
I høringsbrevet orienterer departementet også om avtalen som er gjort med IOM Internasjonal Organization for Migration om å assistere personer som ønsker å returnere frivillig fra Norge til sine hjemland. Dette er en ordning som kommer i tillegg til den tvangshjemsendelsen som foretas av politiet. Politiet og UDI, som koordinerer ordningen, kan i noen tilfeller nekte at IOM assisterer enkelte søkere. Det innebærer visse fordeler å bli uttransportert av IOM –bl.a at det er gratis for asylsøkeren. Ordningen innebærer imidlertid at asylsøkerne må få pass og reisedokumenter fra hjemlandets ambassade/konsulat.
Om forslaget om forskriftshjemmel Departementet ønsker en forskriftshjemmel i utlendingsloven, bl.a. siden slike ikke er gitt i loven i dag, men i et driftsreglement. og et pengereglement som omhandler rett til økonomisk hjelp. Oslo biskop har ikke noe imot at det innføre en forskriftshjemmel i utlendingsloven omkring botilbud i mottak generelt. Oslo biskop er imidlertid betenkt over at asylsøkere kan bli avskåret fra klageadgang ved vedtak om bortfall av botilbud.Departementet sier avslutningsvis at det planlegges opprettet "et utreisesenter," og mener at det kan være en løsning på problemet med husrom og mat for de ureturnerbare. Departementet hevder at det "på sikt kan være aktuelt å innføre meldeplikt i utreisesenteret. Departementet vil også vurdere om det skal innføres eskalerende tiltak overfor personer som ikke samarbeider om retur eller medvirker til å avklare sin identitet." Videre sier departementet ." Igangsettelse av ordningen med utreisesenter vil måtte ses i sammenheng med konklusjonene i denne rapporten." I omtale av den danske modellen heter det: "På senteret er det en særlig inngjerdet innkvarteringsenhet for tidligere asylsøkere med avslag. Enheten har døgnbevoktning ved politiet. Beboerne er ikke frihetsberøvet (varetektsfengslet), men de kan ilegges meldeplikt. Det er adgang til frihetsberøvelse med henblikk på å motivere til medvirkning til egen retur". Oslo biskop er særlig betenkt om nekting av klageadgang sammen med tvangsfullbyrdelse vil komme til anvendelse i forbindelse med anbringelse/overflytting til et slikt et utreisesenter: Oslo biskop frykter at det med "utreisesenter" lett kan bli snakk om en type fengsel, og vil ta forbehold om dette, ved ikke å støtte forslagene fremmet i ny § 41 om avskjæring av klageadgang og tvangsgrunnlag for utkastelse og lignende. Oslo biskop vil fraråde opprettelsen av at et slikt utreisesenter i Norge.