Biskopens preken ved festgudstjeneste i anledning Frogner kirkes 100-årsjubileum 9. desember 2007

Kjære menighet! I Jesu navn ønsker jeg dere velsignet advent og gratulerer med
Frogner kirkes 100 år. Et jubileum er en anledning til takk og glede. Advent er
en tid med forventning og håp. I Guds hus møtes takken for det som har vært og
er, og forventningen og håpet til det som ligger foran.

I dag takker vi
Gud for disse hundre år, for barn og voksne, unge og eldre som har kommet inn i
kirken. De har kommet i glede og i sorg og har mottatt næring for tro og liv.
Samtidig møtes våre øyne av Per Vigelands glassmaleri: bildet av Jesus Kristus
som én dag skal komme igjen i herlighet og gjøre jorden ny, og som menighet
strekker vi våre hender mot ham i bønn og forventning.

Det er denne
forventningsgleden som også møter oss i dagens evangelium. Vi reiser oss og
lytter til det hellige evangelium hos evangelisten Lukas i det 12. kapitel:  

35 Spenn beltet om livet og hold lampene tent! 36 Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og
står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. 37 Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han
kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til
bords og selv gå fram og tjene dem. 38 Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke
kommer før i andre eller tredje nattevakt.
    39 Men det skal dere vite: Dersom huseieren visste i hvilken
time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset. 40 Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time
dere ikke venter det.

Kjære menighet! I dag feirer vi kirkejubileum
på Frogner. I morgen skal Al Gore og FN´s klimapanel motta Nobels fredspris i
Oslo Rådhus for sitt arbeid for jordens klima og miljø. De roper et varsko for
jordens fremtid og understreker at vi har kort tid å gjøre det på om vår klode
og menneskeheten skal overleve. Det haster, og det koster. Men det nytter også -
om vi handler og er villige til å betale prisen – som samfunn og
enkeltmennesker.

Også Bibelen tegner noen dystre bilder av jordens
fremtid: Solen skal forvandles og formørkes, og månen skal bli som blod. Ilden
skal sette tørre kvister i brann, og vannet i havet skal koke. Dagens
klimautfordring kaster nytt lys over disse bibelske bildene. Men ingen av disse
bildene fratar oss det ansvar Gud har gitt oss for menneskers liv og Guds
skaperverk. Tvert imot, det truede livet kaller på troens svar og ansvar for den
jord som Gud har skapt.

I dag er det et annerledes fremtidsbilde Jesus
holder frem for oss: et håpsbilde som skal fylle oss med glede og forventning.
Én dag skal Jesus komme igjen, og da skal det holdes fest i Guds evige rike.
Ikke bare skal Kongenes Konge komme igjen og gjøre jorden ny. Han inviterer til
fest, og han skal selv føre sine tjenere til bords og betjene dem. Da skal Jesus
fortsette der han slapp siste kvelden før han døde på korset, da han selv
opptrådte som tjener og vasket disiplenes føtter. Slik er det alltid med Jesus:
Han vil alltid først gjøre noe for oss, før vi gjør noe for ham. Det gjelder
også festen i Guds evige rike.

Nylig hørte jeg om en liten jente og
hennes mormor. Mormoren lå for døden, og i hjemmet snakket de mye om himmelen.
Én dag hadde minstejenta snakket lenge med mormor og konstaterte at mormor
gledet seg til å komme til himmelen og til å møte Jesus. Da hun etterpå kom til
sin mor, fortalte også hun om hvor godt det ville bli for mormor å komme til
himmelen. Da ble lille Mari veldig stille og sa: ”Men mamma, vi kan vel ikke
gjøre himmelen så bra at alle vil dit med én gang!”

Jesu ord om hans
gjenkomst er himmelvendte, men også jordnære. Forventningsgleden er noe vi skal
leve ut her og nå, her på Frogner og med de utfordringer som møter oss i våre
omgivelser ved dette 100-års-jubileum. Med to uttrykk beskriver Jesus hvordan vi
skal leve med vår forventning. Han sier: Spenn beltet om livet! Hold lampene
tent!

Det første Jesus sier, er dette: Spenn beltet om livet! Hos oss
sier vi av og til at vi må stramme inn livremmen, og da tenker vi på overfloden
i vårt velstandssamfunn. I dagens møte med klimautfordringene kan det hende vi
må gjøre nettopp det, både som samfunn og enkeltmennesker. Jesu oppfordring har
likevel en annen bakgrunn, i den jødiske feiring av påskefesten.


Påskenatt skulle israelittene binde opp kjortlene sine med et belte for
å minnes at de selv var slaver da de drog ut fra Egypt, og at de skulle være
rede til oppbrudd og bryte opp i hast. Derfor binder Jesus selv opp kjortelen og
spenner beltet om livet den siste natt han er sammen med disiplene. Han vasker
føttene deres og sier: Jeg er en tjener blant dere. Slik jeg har gjort mot dere,
skal også dere gjøre.

Spenn beltet om livet – det handler om vår
identitet som tjenere her og nå: Guds tjenere, vår nestes tjenere. Å være tjener
– det er slik speiderne sier: Alltid beredt! Beredt til oppbrudd, beredt til
handling når det trengs, der det trengs. Det er det Svein
Ellingsen setter ord på i en salme:

Noen må våke i verdens natt. Noen må
tro i mørket.
Noen må bære en annens nød, noen må vise mildhet.
Noen må
kjempe for andres rett. Gud, la ditt rikes tegn bli sett!

Om det er noe
vår storby trenger, så er det tjenende fellesskap – mennesker som med ydmykhet
og stolthet vet om seg selv: Vi er tjenere. I en nytelseskultur som preges av
kollektiv og individuell egoisme, skal den kristne menighet være en livsbejaende
motkraft som gir rom for den andre: for nabo og neste, for familie og frender,
for lidende og leende, for fattige og fremmede. Denne livsbejaende motkraft
handler også om vårt ansvar for det miljø som omgir oss, vårt ja til den jord
som Gud har skapt. Der forventningen til Jesu gjenkomst omsettes i tjeneste for
andre, der blir også håpet til glede i et større fellesskap her og nå.


Men så sier også Jesus: Hold lampene tent! La lyset skinne i mørket!
Tjenernes brennende oljelamper om natten var tegn på tjenere som ventet på sin
herre og forberedte fest. Det å tenne fakler er også en skikk hos oss når vi
holder fest om vinteren og i mørketiden.

Da Frogner menighet fredag
kveld hold festmiddag i anledning jubileet, var det mange brennende fakler som
viste vei opp til Schafteløkken menighetshus. De fortalte oss som gjester: Det
er her det skal skje. Lysene i adventskvelden formidlet festglede og formidlet
det som ble sagt da vi kom inn i huset: ”Velkommen!” Og forbipasserende skjønte:
Her skal det holdes fest!

Kjære Frogner menighet! I dag sier Jesus til
oss: Hold lampene tent! La ventetiden være preget av det glade vitnesbyrd om ham
som kom, og som kommer! Jesus oppfordrer oss til å la vitnesbyrdet om Ham leve
som brennende lys eller fakler i hjem og på gater rundt om i Frogner menighet.


Dette vitnesbyrd er en åpen invitasjon og gjelder alle: barn og unge,
voksne og eldre. Alle er invitert inn i lyset fra ham som sier om seg selv: ”Jeg
er verdens lys! Den som følger etter meg, skal ikke vandre i mørket, men ha
livets lys!” Ikke bare lys og glede i festsalen der fremme, men lys over livet
og i våre liv her og nå, midt i verdens mørke natt.

I dette lys skapes
en ny glede – i takk for det liv Gud har gitt oss, i forventning til hans
gjenkomst, og i tjeneste for hverandre og den jord som Gud har skapt. Jesus
bretter også ut invitasjonen: ”Gå ut på byens gater og streder, og hent inn
fattige og vanføre og blinde og lamme… Nød folk til å komme inn, så mitt hus kan
blir fullt.” (Luk 14,21ff)

I Frogner menighet er det ikke bare dette
kirkehuset som synliggjør og kroppsliggjør denne invitasjonen. For ett år siden
fikk jeg være med på en kveld i Mariahuset. Her bor noen kvinner sammen med noen
multihandikappede personer, og jevnlig samler de flere i et annerledes
fellesskap. Ute lå vintermørket over Frogner, inne i huset var det lys, og vi
holdt gudstjeneste i kapellet i kjelleren. Etterpå var det kirkekaffe i stuene,
og jeg slo meg ned ved siden av Suzanne. Hun var hele tiden taus, men tok etter
hvert hånden min. Plutselig reiser hun seg opp, uten å slippe min hånd. Hun
fører meg inn i rommet ved siden av, går bort til CD-spilleren og setter på glad
musikk. Så begynner hun å danse og gir tegn til de andre at de skal bli med i
dansen.

Kjære Frogner menighet! Et kirkejubileum i advent gir grunn til
takk for denne menigheten, takk til Gud for det liv han har gitt oss. Samtidig
skaper det forventningsglede i et større fellesskap her og nå. Dagen og timen
for Jesu gjenkomst kjenner vi ikke, men vi vet at han som kom, han skal komme
igjen. Visst skal han komme og gjøre jorden ny, visst skal han komme og føre oss
inn til den store festen i Guds evige rike.

Derfor spenner vi også
beltet om livet og går til tjeneste for vår Herre og vår neste i denne by.
Derfor holder vi lampene tent – med våre vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus og
invitasjonen til den store festen. Men underveis skal vi også få leve med lys i
våre liv og kjenne en forsmak på den store festen når vi sammen feirer Herrens
måltid, der Jesus selv vil betjene oss og sier: ”Kom, for alt er
ferdig!”

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
Som var og er
og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.