Biskopens høringsuttalelse - om barns situasjon som asylsøkere 12. desember 2006

Til
Arbeids - og inkluderingsdepartementet


Forslag
om opphevelse av utlendingsloven § 38 c og ny bestemmelse i
utlendingsforskriften om sterkere vektlegging av barns tilknytning til
riket

Oslo biskop takker for mottatt høringsbrev, og
har følgende kommentarer:


Høringen dreier seg spesielt om barns
situasjon som asylsøkere

Opphevelse av § 38 c fører til at det
igjen blir tilstrekkelig at det foreligger ”sterke menneskelige hensyn”, og ikke
” særlig sterke menneskelige hensyn” – en formulering som er blitt innført de
siste årene, for å heve terskelen til kunne å få opphold i riket.

Likeens
skulle ikke tilknytning til riket, ett av kriteriene for vurdering av
”menneskelige hensyn” som hovedregel ikke tillegges vekt – etter samme type
endringsforslag med den intensjon om å stramme inn praksis.

Forslaget i
høringsbrevet er at det nå skal legges særlig vekt på barns tilknytning til
riket. ”De to forslagene kan sees i sammenheng; senking av terskelen for
omgjøring vil blant annet kunne komme de barn til gode som allerede har fått
avslag, men som gjennom lang oppholdstid har opparbeidet tilknytning til riket,
det vil si hvor det foreligger sterke menneskelige hensyn.”

”Det skal nå
igjen bli samme terskel for omgjøring av søknad om opphold som asylsøker, som
for å innvilge arbeids- og oppholdstillatelse med hjemmel i utlendingsloven § 8
annet ledd første alternativ, det vil si ”sterke menneskelige
hensyn.”

Departementet skriver videre at de vil sende på høring forslag
til ny forskriftsbestemmelse om oppholdstillatelse når det foreligger praktiske
hindringer for retur.

Departementet arbeider med et utkast til ny
utlendingslov. Den nye loven forventes ikke å tre i kraft før i 2008/2009.
Departementet ønsker å forsere de regelendringene som er foreslått i dette
høringsbrevet, slik at disse endringene kan tre i kraft hurtigst
mulig.


Bakgrunn for høringen

Et dokument 8
forslag fra Bjørg Tørresdal og Jon Lilletun om tiltak for barn som har sittet
lenge i asylmottak, er bl.a. en bakgrunn for forslagene i høringsbrevet. Saken
ble da fremmet som et engangstilfelle og dreiet seg om barn og barnefamilier som
hadde vært tre år eller mer i mottak. Et flertall i kommunal og
forvaltningsavdelingen understreket i sin innstilling til Stortinget at ”barn
som kommer til Norge som asylsøkere, enten alene, eller sammen med voksne, er en
særlig sårbar gruppe.” Videre ble det vist til at ”å leve med en mangeårig
uavklart situasjon rammer barn og unge sterkt, og at mottakene heller ikke er
lagt til rette for å være bosted for barn og foreldre over lang tid.” 
Departementet ønsket og gå inn på en mer helhetlig tilnærming til problemet, og
de tre regelendringene - to som er nevnt i dette høringsbrevet, og det tredje
som det er meldt om at skal komme. (Se innledningen)


Vurdering og
konklusjon

I våre høringsuttalelser har vi særlig fokusert på
barnas situasjon og på barnekonvensjonens prinsipp om at ”barnets beste skal
være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som vedrører barn og som
foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler,
administrative myndigheter eller lovgivende organer”.

Oslo
biskop ser derfor positivt på disse endringsforslagene, og håper at disse
varsler en dreining i myndighetenes holdning og handling i forhold til
utlendingsloven - fra en utvikling med restriksjoner og innstramming, til en mer
human lovgivning og praksis - i tråd med intensjonene i
menneskerettighetskonvensjonene.
 
I tillegg til denne generelle
vurderingen, vil Oslo biskop løfte frem følgende sitat fra
høringsbrevet:
”For barn som har søkt asyl i følge med foreldrene eller annen
omsorgsperson skal barnets tilknytning til riket som utgangspunkt tillegges
særlig vekt uavhengig av hvordan foreldrene har opptrådt i oppholdstiden”.
Foreldrenes eller andre omsorgspersoners eventuelle mangler på samarbeid i
forhold til å muliggjøre retur, vil imidlertid kunne tale imot at det innvilges
tillatelse etter Utlendingslovens § 8.

Oslo biskop ser spesielt
positivt på at første del av denne formuleringen er tatt med i forarbeidet til
lovendringen. Barn har egne grunnleggende rettigheter, uavhengig av hvilke valg
foreldrene måtte komme til å gjøre, og uavhengig av foreldrenes status og
stilling. Barn har rettigheter som barn. Det er hovedpoenget med
barnekonvensjonen.