Biskopens høringsuttalelse - Gudstjenestereformen: Salmebok 15. september 2009

V/biskop Ole Christian Kvarme.

Med dette avgir Oslo biskop høringsuttalelse til forslaget om ny norsk salmebok. Uttalelsen vil berøre noen hovedpunkter i arbeidet med ny salmebok i tilknytning til det som sies i høringsdokumentet, og dernest noen konkrete punkter til fremlegget i Salmebok 2008. For øvrig henvises det også her til høringssvaret fra Oslo Bispedømmeråd.

Salmebok og liturgireform
Revisjonen og fornyelsen av Norsk Salmebok er en viktig del av liturgireformen. Vi har vært og er en salmesyngende kirke, og i høringsuttalelsen til ny ordning for hovedgudstjeneste har jeg stilt spørsmål ved den reduksjon av salmer som det der legges opp til. Skal vi fortsatt være en salmesyngende kirke, er det samtidig nødvendig med fornyelse av tradisjonen. I så måte ligger det positive ansatser i forslaget til Salmebok 2008 med bredde i form av variert tonemateriale og lyrisk profil.

Om vi de siste tiår har opplevd en svekkelse av salmesangen og salmekunnskapen i vårt folk, noe som skyldes både endret profil i skolens kristendomsundervisning og endringer i den kirkelige kultur, utgjør likevel salmeboken en viktig konkretisering av den kristne kulturarven i vårt land. Jeg tenker at visjonen må ikke være mindre for den fornyelsen som vi nå søker, at salmeboken fortsatt skal ivareta, fornye og berike denne kulturarven. Om vårt samfunn i dag har tatt i bruk nye informasjons- og kommunikasjons-kanaler, tenker jeg at Bibel og Salmebok fortsatt vil være de viktige kildene til kristen tro, og at de naturlig skal være ”folkeeie” rundt om i hjemmene og ha sin plass i trosopplæringen. I så måte anser jeg også den forslåtte undetittel ”Til bruk i hjem og kirke” som et godt signal.

Etter et par tiår hvor enkle lovsangsvers har preget sangen blant ungdom i menigheter og organisasjonssammenhenger, er det i dag likevel påfallende at mange unge igjen har begynt å synge salmer – også gamle salmer. I så måte var kronprinsesse Mette Marits salme-CD i fjor ”et tegn i tiden”, likeså den fornyelse av julesangene som adventstidens julekonserter har gitt, så vel som en gryende fornyelse av før-påske- og påskefeiringen. Jeg tenker at dette bør innebære raushet i forhold til det tidsaktuelle og tidstypiske, men også frimodighet til å vektlegge den salmeskatt som er prøvd og har levd gjennom generasjoner. 

Hva er en salme – og en salmebok?
Men hva er en salme? Det vil her føre for langt å gå inn i dette hymnologiske hovedspørsmål, men det er grunn til å si noe om det, siden det er avgjørende for det utvalg som skal bli stående. Med utgangspunkt i Bibelens egen salmebok er det naturlig å peke på den klassiske inndeling i lovsang og klagesang. Felles for disse er at begge har bønnens og tilbedelsens karakter, og de bibelske salmene er uovertrufne frodige og livsnære både i form og innhold. Fra den tidlige kirke har samtidig salmesangen vært en gjenfortelling og formidling av Guds gjerninger og i vår lutherske tradisjon både en aktualisert gjenfortelling av Bibelens fortellinger, evangelieformidling og bønn med både lovsangens og klagens fortegn. Den kristne kirkes salmer er samtidig poetiske uttrykk for dens bekjennelse og en livstolkning som er et gjensvar på Guds tiltale eller gjerning og har sin basis i evangeliets ord om befrielse og forsoning, tilgivelse og håp.

Om vi i dag ikke legger for snevre rammer for en slik bestemmelse, er det etter mitt skjønn likevel retningsgivende og bør utelukke flere av de nummer som er inkludert i forslaget. Dette innebærer også at det er nødvendig å vurdere den teologiske substans og nerven i den kristne spiritualitet som ligger i det fremlagte forslag. Flere av tekstene i forslaget ligger så vidt jeg kan skjønne nærmere allmen lyrikk enn en evangelisk livstolkning, noe jeg vil komme tilbake til.

Dernest: Salmeboken har i vår tradisjon ikke bare vært sangbok, men også bønnebok – eller det noen også ville kalle ”oppbyggelsesbok”. Jeg tenker her ikke minst på de fortellinger vi stadig hører, også i vår tid, om unge og eldre som har oppdaget salmeboken og lest dens salmer ved et sykeleie eller dødsleie. Det samme gjelder salmeboken som sangbok og bønnebok i hjemmet. ”Bibelens Vade mecum” (medvandrer) er en betegnelse som tidligere har vært benyttet om salmeboken: som kilde til den kristne trostradisjon sammen med Bibelen, og derfor som en bok det er naturlig å bruke sammen med Bibelen. Med den vekt som det i dag legges på det ”å øse av troens kilder” i eget liv og fellesskap, tenker jeg det er viktig at vi fortsetter å tenke stort om vår salmebok som bønnebok.

I dette henseende tenker jeg da nettopp ikke på den mer spesifikke ”Bønnebok” som høringsdokumentet omtaler som ett av tilleggene i salmeboken. Jeg gir min tilslutning til forslaget om tillegg (Høringsdokument s.69f) og det som sies om en revisjon av Bønneboken i den nåværende utgave av NoS. Samtidig vil jeg foreslå at en finner en annen overskrift for dette tillegg av bønner for å unngå en implisitt forståelse at ikke salmeboken som sådan også er en ”bønnebok”.

Salmebok 2008: Inndeling og struktur
Den inndeling og struktur som er valgt, er sakssvarende og god og følger i hovedsak opplegget fra NoS.  Noen kommentarer er imidlertid nødvendige.

Det første jeg observerer er at den tidligere del V: Livet i Guds verden, nå er plassert som del III: Mennesket i Guds verden, m.a.o. etter de salmer som primært refererer seg til første trosartikkel og før de som referere seg til andre og tredje trosartikkel. Uten å legge for stor vekt på dette brudd i den trinitariske struktur, ville jeg foretrekke at man beholdt den tidligere rekkefølge. Mange av salmene i III: Mennesket i Guds verden har jo også naturlig nok et trinitarisk preg, og plassert som del V vil en også unngå et mulig inntrykk av et skille mellom ”det vanlige, daglige livet” og ”kristenlivet”.

Dernest observerer jeg at den underavdelingen som hadde overskriften ”Misjon” nå har fått overskriften ”Til alle folk”. Slik misjonsbegrepet har vært problematisert, er det ikke unaturlig at en har søkt en alternativ overskrift. Men ”Til alle folk” kan også virke fremmedgjørende og distanserende. Samtidig har vi i vår kirke utviklet en misjonsforståelse som i høy grad også inkluderer det nære, og jeg vil i tråd med denne foreslå at den gamle overskrift beholdes.

Overskriften til del V i forslaget: Den hellige Ånd og Kirken, er et godt og treffende valg. Dersom en til slutt velger det nevnte alternativ II, å beholde nåværende NoS som bind I og utgi et fyldigere bind II, er det naturlig at en også i bind II viderefører inndelingen i NoS med aktuelle språklige justeringer.

De nye salmene i forslaget: genre, substans og språk
Det som preger forslaget til nye salmer, er særlig to forhold: dels mer allmene norske, lyriske tekster som er tonsatt, dels nye genre som spirituals, moderne lovsanger og gudstjenestesanger fra ulike deler av verden. I det følgende vil disse forhold bli kommentert og konkretisert med eksempler uten at det her vil bli foretatt en systematisk og detaljert gjennomgang.

Ønsket om større bredde har åpenbart ført til at en har inkludert mer allmene norske, lyriske tekster som er tonsatt, samt noen sanger med et allment innhold. Selv om Inger Hagerups dikt (119) ender med en omtale av Gud (”i dette som de kaller Gud”), hører den verken innholdsmessig eller form-messig hjemme i en salmebok. Diktene til Rolf Jakobsen (115) og Einar Skjæråsen (128), Erik Byes Pilegrimssang for år 2000 (131) og Olav H.Hauges dikt (246) kan nok gjerne siteres i en preken, men de mangler også salmens substans og karakter. Det samme gjelder sangene til Evert Taube (135). Nordahl Grieg (141) og Astrid Lindgren (188). Derimot er jeg kommet til at Arnulf Øverlands dikt med melodi av Kjell Mørk Karlsen (186) og med sin bruk av bibelske metaforer og sin referanse til kirkehuset, kan bli stående.  

Jeg har større sans for at man har valgt å ta med et utvalg av spirituals, moderne lovsanger og gudstjenestesanger fra ulike deler av verden. Det øker ikke bare vår gudstjenestefeirings økumeniske preg, men er en viktig markering av at vår kirke nå har og får medlemmer med en annen kulturell bakgrunn enn den norske. Det gjelder også det forhold at andre språk nå får plass i salmeboken. Her har forslaget fulgt en klok linje. Imidlertid tror jeg ut fra en vurdering både av form og teologisk substans at en bør foreta en slanking av utvalget. Tekster som med fordel kan utelates er for eksempel
147 (Sometimes I feel like a motherless child) og
149 (Gi oss lys).
Jeg stiller også spørsmål ved om
144 med sin gjendikting av Frans av Assisis bønn har en form og melodi som gjør den levedyktig som salme i en salmebok.

Mange av salmene i nevnte kategori er samtidig tematisk så overlappende og både tekstlig og melodisk av en slik karakter at det er et spørsmål om de bør være med i en salmebok, og om de sammen har nok kraft til å leve over tid. Det gjelder engelske tekster som:  
30 (There is a longing),
32 (Shine your light),
92 (Mighty, glorious) og
196 (My Jesus, my Saviour).
83 (La-la.. Herren har velsignet vår jord) har to greie vers, men gir likevel lite utover det som andre salmer gir, samt at refrenget: La-la-la… Halleluja vil oppleves som banalt i en gudstjeneste.

Det at skapelsesteologien får bredere rom i den nye salmeboken som i forslaget til ny høymesse er positivt. Men når dette sees sammen med et stort innslag av mer allmene (og flere ganger vage) tillitssalmer og en betydelig slanking av det nåværende utvalg i NoS, må en spørre om det nye stoffet har tilstrekkelig kristologisk og trinitarisk nerve. I det videre arbeid er det viktig at en har øye for dette. I så henseende vil jeg også anta at det kan ligge aktuelle bidrag blant forslag som ble forkastet i første omgang, men som etter denne gjennomgang likevel bør tas inn under nevnte synspunkt.

Gjennomgående gjelder det for flere tekster i forslaget, ikke minst oversettelser, at de trenger en ytterligere språklig bearbeiding slik at de får bedre flyt og konsistens om de skal bli med videre. Det gjelder for eksempel forslagets nummer 113. Jeg er også usikker på om metaforikken i nummer 114 og 125 er holdbar nok for salmer som skal leve over tid, og når en må foreta valg og prioritere bort, kan disse siste med fordel utelates.

Norsk Salmebok og S97
Det utvalg som er gjort og tenkes videreført fra NoS og S97, synes klokt i det store og hele. Uten å øke antallet i vesentlig grad, vil jeg likevel foreslå at noen flere blir med fra NoS. Dette er vurdert ut fra flere forhold:
-         at de er innsunget og i bruk;
-         at de har en motivkrets som fortjener å være med videre;
-         at motivkretsen for enkelte er tett knyttet til dager i kirkeåret som trenger disse salmene;
-         at salmeboken også er bønnebok.
Etter en kritisk og nøye gjennomgang dreier dette seg i første rekke om følgende salmer:

NoS 17: Sjå, Jerusalem
NoS 21: Herre, du Herre, skal vokse
NoS 33: Klinge skal et jubelkor
NoS 39: Hjerte, løft din gledes vinger
NoS 51: Å du heilage
NoS 66: Gud sin egen Sønn oss gav
NoS 72: Bryt ut i sang
NoS 81: I Jesu navn skal all vår gjerning skje
NoS 100: Han stod med strålekransen
NoS 120: Jesus, dine dype vunder
NoS 327: Store profet med den himmelske lære
NoS 365: Å hvilken ære
NoS 429: Bli med, bli med til livet
NoS 670: La huset bli bygget på Ordets klippegrunn
NoS 788: Nå stiger sol av hav igjen
   
Utover dette går jeg her ikke inn på flere på de konkrete salmer som foreslås utelatt eller videreført fra NoS og S97, men henviser til høringssvaret fra Oslo Bispedømmeråd. Jeg regner også med at det store antall høringssvar som vil foreligge, vil tegne et bilde ikke minst av hvilke salmer som er innsunget og i bruk og dermed bør videreføres.

Sett under ett vil jeg altså foreslå en mindre utvidelse av det som tas med videre fra NoS, og en betydelig slanking av antallet som tas med videre fra H2008. Når det gjelder S97 kan antallet også slankes noe i forhold til det som ligger i forslaget (159), og da ut fra kriterier som er nevnt ovenfor.

En ikke uvesentlig detalj: To salmer (dikt) av Einar Skjæråsen og Rolf Jacobsen er foreslått som prolog. I og med at jeg har foreslått at dette dikt av Rolf Jacobsen som neppe kan karakteriseres som en salme, tas ut, sier det seg selv at jeg også anser det uegnet som oppslag til salmeboken. Einar Skjæråsens ”Himlen blåner” er etter mitt skjønn heller ikke egnet som oppslag eller prolog. Her foreslår jeg at man enten viderefører oppslaget fra NoS (nattverdsprefasjonen) eller en lignende sentral og tradisjonsorientert tekst. Jeg vil også stille spørsmål om det er behov for en epilog, men har i tilfellet mest sans for Petter Dass-verset som er angitt.  

Ett eller to bind – én eller to bøker?
Med bakgrunn i det foregående er jeg i utgangspunktet tiltalt av forslaget om to bind eller to bøker, og de retningslinjer for fordeling på de to bindene som er foreslått. Men dette forslag har også sine svakheter.

Den første svakhet henger sammen med en mest mulig dynamisk gudstjenestefeiring i vår folkekirkelige kontekst. Jeg har ofte vært til stede ved gudstjenester der vi har fått utdelt Norsk Salmebok, Salmer 97 og et gudstjenesteark, men hvor særlig dåpsfolk til å begynne med har forsøkt å forholde seg til arket og de to bøkene, men ganske raskt har gitt opp og deretter blitt passive deltakere i gudstjenesten. Jeg tror det vil være en fordel og øke hele menighetens involvering om vi i fremtiden kan gi folk i hendene kun én bok. Én bok vil også folkepedagogisk være bedre og bidra til fokus i trosopplæring og konfirmantarbeid. 

Dernest vil spørsmålet om et bind II også for mange menigheter/fellesråd være et økonomisk spørsmål. Det har vi opplevd flere steder med S97. Nå har samtidig noen tatt til orde for at et bind II kan være tilgjengelig på nettet, og at man kan kopiere derifra til ark eller til powerpoint. Så vidt jeg har forstått, er det fremdeles uvisst hvilke konsekvenser rettigheter og eventuelle avgifter/økonomisk vederlag til utgivere og rettighetshavere vil få, noe som igjen kan gjøre dette alternativ dyrt for menigheter/fellesråd.

I dette henseende har det fra medlemmer av Oslo Bispedømmeråd blitt stilt spørsmål ved de avtaler som er inngått for utgivelse av gudstjenestebøker og salmebok (-bøker). Dette er spørsmål som vi opplever ikke er tilfredsstillende besvart: Det gjelder de faktiske økonomiske rammebetingelsene som særlig får konsekvenser for menigheter og fellesråd, og det gjelder betydningen av den kompetanse som langsiktig er bygget opp innen en kirkelig institusjon/et forlag med tiår i  tett samarbeid med Kirkerådet (Verbum), og som nå står i fare for å forvitre.

I og med at det er vanskelig i skrivende stund å overskue konsekvensene, blir det også vanskelig å ta stilling til spørsmålet om ett eller to bind. Men ut fra de anførte menighetsmessige hensyn (hensynet til gudstjenestefeiringen) og de økonomiske rammebetingelsene, vil det være klokt å vurdere følgende alternativ:

Alternativ I: at vi tar sikte på én utgivelse eller ett bind der en inkluderer de som ansees mest levedyktige i S97 og av de som er foreslått til bind II. Dette vil innebære en noe mer omfattende salmebok, med anslagsvis 950 nummer: 620 fra NoS og 330 fra de to andre, men jeg tenker at vi kan leve med det. Så får erfaringen de neste år – også med tanke på bruk av elektroniske medier – avgjøre behovet for en ny utgivelse (eventuelt et bind II) og neste salmebokrevisjon.

Alternativ II: at en bestemmer seg for to bind, men da lar nåværende salmebok (NoS) være bind I, og tar med det beste fra S97 og Høringsforlaget i bind II. Fordelene ved dette alternativ er dels økonomisk av hensyn til menigheter og fellesråd, dels at nåværende NoS får lengre levetid, dels at et nytt bind II kan gi rom for flere salmer av vår tids salmediktere, salmer med god evangelisk substans. Da vil man også kunne velge enten bind I eller bind II til den enkelte gudstjeneste (jfr. det som er sagt ovenfor). Ulempen vil være at vi da ikke får den nødvendige fokus i trosopplæring, konfirmantarbeid med mer, men kanskje kan dette alternativ likevel være bedre enn to nye bøker. 

Kristen spiritualitet og en kultur i endring
De siste tiår har både samfunnet og ikke minst kulturen i vårt land gjennomgått sterke endringer og er i stadig endring. Det merker vi også i det kirkelige landskap. Det innebærer behov for fornyelse i den kristne menighets liv og virke. De raske endringene innebærer også at en i et mer langsiktig perspektiv må være tilbakeholdende med løsninger og tiltak som for sterkt er tidbetingede. I all endring er det samtidig viktig å holde fast på kjølen som skal bære. Men vi opplever også i dag en tydelig lengsel etter å kunne øse av ”troens kilder”. På mange måter er vi inne i en tid med en fornyelse av klassisk kristen tradisjon.

Disse tre hensyn – behovet for fornyelse, en viss tilbakeholdenhet vis-a-vis det tidsbetingede og vekt på den klassiske tradisjon – tenker jeg er viktige i det avsluttende salmebokarbeid, og jeg ønsker lykke til i dette arbeid med kirkens salmeskatt og vår kulturarv.


Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"