Biskopens hilsen til afghanske pilegrimer ved Oslo bispegård 16. juni 2007

Kjære pilegrimer! Kjære venner!
Velkommen til Oslo og til Bispegården! I fire
uker har dere vært underveis. Dere har vandret over fjell, gjennom daler, bygder
og byer. Langs veien har dere møtt mennesker i norske lokalsamfunn. I dag er vi
mange som står sammen med dere i deres bønn til våre myndigheter: «Ikke send oss
hjem til krigen!»

Deres pilegrimsvandring har rørt ved norske hjerter.
Dere har vandret gjennom vårt land med dets vanskelige og vakre natur som vi
elsker. Dere har også et vakkert land som dere elsker, og dere har delt 
kjærligheten til deres land med mange underveis – ikke bare håpet om å få bli i
Norge, men også lengselen etter én dag å vende hjem til et trygt samfunn. Men i
dag er Afghanistan krigsherjet.

For noen uker siden besøkte jeg
Afghanistan. Jeg møtte mange afghanere som understreket hvor viktig de norske
styrkene er for å gi trygghet og sikkerhet til den lokale befolkning. Ikke desto
mindre måtte vi bære skuddsikre vester når vi beveget oss ute i Mazar-e-Sharif,
i Maymana og Kabul. Vi var også på åstedet i Maymana hvor en bombe sprang og tok
liv to uker senere. Det er krigsherrer i nord og vest, Taliban er i øst og sør,
men også andre steder. Hvor er det egentlig trygt? 

Intet land har så
mange flyktninger i andre land som det krigsherjede Afghanistan. Mer enn tre
millioner har flyktet til nabolandene Iran og Pakistan. Dere er her i Norge,
dere gir ansikt til flyktningene og ber om å få leve her i trygghet inntil det
blir trygt for dere å vende hjem. Når vi sender norske styrker til deres
hjemland fordi det ikke er trygt der, skulle vi så ikke gi dere trygghet og
mulighet til livsutfoldelse her?

I dag er dere kommet som pilegrimer hit
til bispegården. Ute i parken ligger ruinene av Sankt Hallvards kirke. Sankt
Hallvard er Oslos skytshelgen, og Hallvards-kirken var i middelalderen en
pilegrimskirke. Hit kom de fra fjern og nær for å minnes denne mannen som tok
ansvar og ville beskytte en kvinne på flukt. I dag minner dere oss om denne
tradisjonen, om barmhjertighet og vårt felles ansvar til å gi trygghet og vise
omsorg for redde medmennesker på flukt.

Kjære pilegrimer og medvandrere!
Kirkefaderen Augustin sa om pilegrimer på vandring: «Pilegrimer vandrer  ikke så
mye for å oppleve nytt som for selv å bli nye!» Med deres pilegrimsvandring har
dere skapt noe nytt. I møte med mange har dere gjort vårt fellesskap rikere, og
dere har på nytt vekket oss til å se barmhjertighetens nødvendighet i møtet
mellom mennesker. Nå skal dere videre til Stortinget, og vi vil stå sammen med
dere og si: «Ikke send dem hjem til krigen!» Velkommen hit, og lykke til på den
siste strekning på deres vandring.