Hamar domkirke

Hamar er bispesete for Hamar biskop, og domkirken er dermed hovedkirke i Hamar bispedømme (Hedmark og Oppland fylker). Domkirken er også, sammen med Storhamar kirke (1975), menighetskirke for Hamar menighet. Domkirken sto ferdig i 1866, og er dermed 150 år i 2016.

Hamar domkirke. Foto: Liv Torhild Bråthen

I middelalderen var Hamar bispesete, og Domkirken og Hamarkaupangen lå på det området som i dag kalles Domkirkeodden. Kirken brant, og utover 1500 tallet ble kaupangen gradvis forlatt. Tre hundre år senere ble Hamar anlagt på ny der byens sentrum ligger i dag. Byen fikk kjøpstadsrettigheter i 1849, og i 1864 ble Hamar stiftsstad for det nye Hamar bispedømme etter fradelingen fra Oslo bispedømme året før.


15. desember 1866
sto Domkirken ferdig, etter planer tegnet av arkitekt Heinrich Schirmer. Utvendig var kirken enkel, men stram og velproporsjonert. Den samme nøkternheten preget interiøret. I løpet av 1920-årene ble det foretatt en rekke interiørmessige endringer for å gi kirkerommet et rikere og vakrere preg.


Ombygging på 1950-tallet
Det var biskop Kristian Schjelderup som i 1950 tok initiativ til ombygging av Hamar domkirke, og foreslo arkitekt Arnstein Arneberg til å utarbeide planene. Biskopen var selv den drivende kraften, og han sørget for finansieringen. Foruten å sikre de nødvendige vedtak i alle instanser, fikk han, til tross for en viss motstand, også involvert byens toneangivende borgere. Biskop Schjelderup ønsket å omskape det gamle kirkerommet til en katedral, med større verdighet og mer i pakt med sin tid. Selv om Arneberg sto forholdsvis fritt, ble kirkerommet sterkt preget av Schjelderups teologiske oppfatninger, og kan betraktes som en samlet og helhetlig tolkning av hans kristendomsforkynnelse.

Ved restaureringsarbeidene som ble foretatt i årene 1952-54, skjedde en radikal utrensking av det gamle kirkeinventaret og en total forandring av kirkerommet. Bortsett fra bærekonstruksjonene for orgelgalleriet, er det bare døpefonten og to alterlysestaker i sølv som er igjen av det opprinnelige interiøret. 

Kirken sto ferdig restaurert, og ble innviet 9. mai 1954. Et viktig arkitektonisk trekk ved kirkerommet er det løftede midtpartiet, inspirert av basilikaformen. Alterpartiet er det visuelle midtpunktet, med de monumentale altermaleriene og de dekorerte korveggene. De teppelignende mønstrene, som også er under vinduene i skipet, kan være inspirert av middelalderens tekstile utsmykning.


Endringer fra 1970 til idag

På 1970 tallet ble dekorasjonene på korveggene tildekket og overmalt.  I 2006 ble de avdekket og restaurert av konservatorene Gun og Truls Løken, Hamar. I forbindelse med 50 årsjubileet for Schjelderups endringer i kirkerommet kom det opp et ønske om å tilføre kirken uttrykk fra vår nyere tid. Et såkalt «stillerom» med lystenningsted ble etablert under orgelgalleriet. Kjell Nupens bilde «Uendelig reise» ble kjøpt inn, og lystre og alterbord utført av Jan Warholm, Designjern i Stavern. Biskopsbildene og teppet «Maria i torneskog» fikk samtidig en ny plassering.


Om interiøret

Takmaleriene
er malt av Arve Hagen, også etter Arnebergs forlegg. De kvadratiske feltene har evangelistene, Den Hellige Ånd og en musiserende engel som hovedmotiv. Takfelt og sidefelt må sees i sammenheng. Fra evangelisten stråler budskapet, og symbolene nedenfor forteller om innholdet. Den korsfestede Kristus er malt på veggen over korbuen.

Altertavlen er malt av Henrik Sørensen, og har den oppstandne Kristus som hovedmotiv. Han har nettopp forlatt jorden, men holder ennå grepet om de brutte lenkene, og klærne er i bevegelse. Sørensen har malt Kristus uten tornekrone, eller tydelig glorie -  som et ganske alminnelig menneske og et bilde på Kristus som medlevende blant alminnelige mennesker. Motivet på altertavlens venstre side kalte Sørensen for ”verdensmiseren”, den angstfylte moren. Barnet på fanget strekker armene opp til trøst. Hjelpen er korset som viser til altertavlens midtfelt. På altertavlens høyre side har Sørensen malt Hans Nielsen Hauges kallsopplevelse. Skikkelsen uttrykker ydmykhet og åpenhet for oppgaven som står foran han, og hesten symboliserer tålmodighet og det tjenende prinsipp i livet.

Alterringen er skåret av Anthon Røvik, prydet med drueranker og den såkalte bispeporten bærer relieffer med lammet og hjorten.

Prekestolen har en fremstilling av hellige Frans av Assisi som hovedmotiv. Han preker for fuglene og priser alle naturens skapninger som sine søsken. Den er skåret av Anthon Røvik i hovedtrekk etter tegning av Arnstein Arneberg. Englefiguren på himlingen over prekestolen er skåret av Ragnhild Butenschön.


Fakta:

  • Arkitekt: Heinrich Schirmer
  • Domkirken sto ferdig 15. desember 1866
  • Ombygging igangsatt i 1950, etter initiativ av biskop Kristian Schjelderup
  • Domkirken ferdig restaurert og innviet 9. mai 1954
  • Takmaleriene malt av Arve Hagen
  • Altertavlen malt av Henrik Sørensen
  • Alterringen skåret av Anthon Røvik
  • Prestolen er skåret av Anthon Røvik.
  • Englefiguren på himlingen over prekestolen er skåret av Ragnhild Butenschön
  • I "stillerommet": Bilde av Kjell Nupen - "Uendelig reise". Lystre og alterbord utført av Jan Warholm, Designjern, i Stavern.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"