Bispevisitas i Odal
14. - 17. september 2026
Visitasforedrag 27. september
Innledning
En bispevisitas handler om kirka. Men ingen kirke lever for seg selv. Den er vevd inn i livet på stedet den hører til. Derfor begynner også denne visitasen med Odalen: med menneskene som bor her, fellesskapene som holder bygdene oppe, og landskapet som gjennom generasjoner har formet både liv, arbeid, kultur og tro.
Som biskop er det et stort privilegium å komme på visitas. Jeg får møte mennesker der de lever livene sine, og jeg blir tatt imot med åpenhet og gjestfrihet. Overalt møter jeg stolthet over bygda og lokalsamfunnet. Samtidig møter jeg mennesker som ikke er redde for å snakke ærlig om utfordringene de ser og spørsmålene de er opptatt av. Det gjør inntrykk.
Det er nettopp i disse møtene jeg finner grunn til håp. For selv om det selvsagt er utfordringer, ser jeg engasjement, omsorg og vilje til å ta ansvar. Jeg møter mennesker som ønsker å bidra, som bryr seg om stedet sitt og om hverandre. Det gir tro på framtida.
For også kirkas oppdrag handler om dette: å være til stede der livet leves. Å dele menneskers glede og sorg, bygge fellesskap, formidle håp og være en møteplass i lokalsamfunnet.
Visitasen gir anledning til å se nærmere på kirkas eget liv og arbeid. Derfor har disse dagene rommet møter med ansatte, folkevalgte og frivillige. Vi har samtalt om både muligheter og utfordringer, om gudstjenesteliv, diakoni, kirkelig undervisning, kirkemusikk og forvaltningen av kirkas oppdrag. Samtidig har visitasen gitt anledning til å møte kommunen, kulturlivet, organisasjoner og næringsliv. Slik blir det tydelig at kirka ikke står ved siden av samfunnet, men er en del av det.
Før jeg går videre, vil jeg få takke for alle møtene, for gjestfriheten og for et gjennomarbeidet og innholdsrikt visitasprogram. Mange har lagt ned tid og krefter for å gjøre disse dagene mulige.
I den første delen av dette foredraget vil jeg dele noen av inntrykkene jeg sitter igjen med etter visitasen: det jeg har sett, hørt og erfart. Deretter vil jeg løfte blikket litt. Ikke for å kontrollere eller påpeke mangler, men for å peke framover. Målet er å gi inspirasjon, oppmuntring og støtte til det videre arbeidet for kirke og samfunn i Odalen.
Del 1 – Oppsummering av dagene
Mandag
Litt sør for Skarnes ligger Ullern kirke. Mange av oss husker denne kirka fra media. Ja, langt utenfor Odalen ble kirka kjent, fordi bildene av den skjeve kirka omgitt av flomvann og redningsmannskaper ble mye omtalt under flomkatastrofen i 1995. Så raskt kommer man i møte med historien og levd liv her. Og den første visitasdagen, 31 år etter flommen, gikk vi opp alléen og til de åpne kirkedørene, der vi ble tatt varmt imot. I kirka hadde vi så morgenbønn, med salmer og bibellesninger, før det ble en kaffeskvett i kirkestua.
Den kirkelige stab spiller en nøkkelrolle i kirka, og det er virkelig ikke små oppgaver som de ansatte gjør, og det hver eneste dag. Alle funksjoner er viktige, det er ulike roller og ansvar, men det er helheten som skaper den lokale tilliten som kirka er helt avhengig av for å være folkekirke her i Odalen. Jeg er alltid nysgjerrig på hva slags arbeidsformer man har etablert.
Hva slags møtestruktur har man? Hvordan planlegges arbeidet? Hvordan foregår den interne kommunikasjonen? Gjennom å samtale om områdene gravferd, gudstjenestelivet og kirkelig undervisning og læring fikk vi belyst både det faglige innholdet i disse sentrale områdene, samt snakket om hvordan vi best ruster oss til å møte tida som ligger foran. Det ble et godt møte med engasjerte og dedikerte medarbeidere, som helt åpenbart har et stort ønske om å være best mulig folkekirke for befolkningen her. Det var også fint å få den mer uformelle samtalen, om løst og fast, under felles lunsj på Sanngrund. Her fikk vi også historien om dette spisestedet, som jo også er en stor arbeidsplass for kommunen.
Glommatunet omsorgssenter på Skarnes er Sør-Odals sykehjem og heldøgns omsorgstilbud. Det er et viktig diakonalt ansvar for kirka å være til stede her. Det å gi en verdig alderdom er et ansvar for hele samfunnet, og kirka stiller jevnlig opp med andakter og nærvær. Jeg fikk gleden av å dele noen ord, vi sang sammen, og det var fine møter med enkeltmennesker.
Fra den eldre generasjon til den oppvoksende. Glommasvingen skole er kombinert barne- og ungdomsskole i Sør-Odal kommune. Her fikk vi omvisning, og vi fikk en god samtale med rektor og skoleledelsen om samarbeid skole og kirke, hvilke berøringspunkter som er, og hva som er mulig å få til. Jeg opplevde et møte som viser at det er etablert en god dialog med store muligheter.
"Lysets maler" blir ofte brukt om kunstneren Kåre Tveter, og på Galleri Lyshuset finner vi landets største samling av hans bilder. Vi fikk høre om Tveter og kunsten hans, samt vandre rundt i galleriet. Steder og dens kunstnere er med å bygge lokal identitet, og gjennom sine akvareller og tegninger har Tveter vært med å gjøre nettopp det.
Frivilligheten er helt sentralt for kirka, men også for samfunnet. Man kan stille seg spørsmålet om hva som hadde skjedd hvis frivilligheten forsvant, for det er ikke få årsverk som dekkes av at folk stiller opp for sitt lokalmiljø. Derfor er det helt rett og rimelig at disse settes pris på, og det var fint å være med på frivillighetsfest i Sanitetens hus i Mo. Her ble det god mat, sang og taler. Virkelig en kveld å dra inspirert ifra.
Tirsdag
Tirsdagen startet på Nord-Odal ungdomsskole. Her var det såkalt "Grill en biskop", og 10 klasse hadde forberedt mange spørsmål med stor spennvidde. Det var alt fra favoritt fotball lag til en biskops lønnsnivå, men også hva som skjer etter vi dør og hvordan det egentlig er med den frie viljen når vi kommer til himmelen? Det var fint å få reflektere over slike spørsmål med ungdommen, og det er fint å se at disse type spørsmål faktisk stilles.
I Mo kirke var det barnehagebesøk av Mo barnehage. Her var det et fint opplegg som innbyr til lek, opplevelse og læring. Det var en kreativ måte å formidle kunnskap om denne åttekantede kirka fra 1864. Sånne besøk har en så stor verdi, og som i det store inngir til en tidlig relasjon for barna til kirka sin.
På Mo senteret fikk jeg gleden av å møte folk som var handelstur. En oppsatt stand gav anledning til å ta en prat med folk, og flere kom bort for å hilse på, og få en vaffel og kopp kaffe. Flere gode menneskemøter, spontant og åpent.
Så var det besøk på det som kalles tirsdagstreffen på Mo bo- og servicesenter. Helt siden 1989 har det vært et slikt treff for eldre her, hvor man kommer sammen for å være i et godt og trygt fellesskap. Det er mye smil, prat og varme mellom folk, og det var flott å oppleve den synlige gleden det er av å være sammen. Vi sang, spiste god mat, og ikke minst loddsalget gav en liten hverdagsspenning.
Jugramo er stedet som har huset flere kirker i Mo. Helt fra slutten av 1100- tallet har dette vært en hellig-plass, og den siste kirka ble revet i 1865. Vi fikk se stedet, høre om arbeidet som er gjort for å holde dette vedlike, og ikke minst at det fortsatt er gudstjenester her. Dette var et fint møte med stor tidsdybde.
Så fikk vi komme til en svært imponerende plass. Odal Rock Clubs nye lokaler er et skue, og viser med all tydelighet hva frivilligheten kan oppnå. Her er det lagt til rette for store fellsskapsopplevelser, konserter, stand-up og teater. Ikke minst er dette en arena for ungdom, og her ble det fortalt at mange finner et sosialt liv. Utrolig imponerende, og det er skapt noe som gir ringvirkninger langt utenfor kommunens grenser.
Etter middag på Milepelen var det møte med menighetsrådene i begge kommunene. Et menighetsråd har helt spesifikke oppgaver i vår kirke. De skal sørge for å "vekke og nære det kristelige livet i soknet" De som sitter i menighetsrådet er de folkevalgte og sokneprest, og disse har et viktig ansvar. Det betyr blant annet å sørge for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakonien innarbeides og utvikles i soknet. Det gjøres gjennom planarbeid som også innebærer å ta strategiske valg. Dette var tema for vårt møte. For hva betyr det å være et strategisk organ? Hvordan gjør man det i praksis? Og hvordan skal man samspille med de som er ansatt i kirka? Jeg opplevde menighetsråd som har stor kjærlighet til kirka si, og det arbeidet som gjøres. Vi diskuterte også forholdet mellom det å være frivillig og folkevalgt, og vi snakket om hvordan vi strategisk kan tenke rundt det å ha åpne kirker. Et godt og inspirerende møte, med gode folk som vil det beste for kirke og samfunn.
Dagen ble avsluttet med konsert i Sand kirke. Denne flotte trekirka fra 1891 ble en god ramme for musikk og sang. Vi fikk høre alt fra Petter Dass, Bach og til Enya. Det viser hva slags kulturuttrykk som kan fylle de mektige kirkerommene. For kirkemusikken og kulturen er en så sentral del av det å være kirke, og kan åpne opp for de store følelsene som dette rommet er bærer av. Konserten var også en del av orgelaksjonen for nytt orgel. En flott avslutning på visitasens andre dag.
Onsdag
Når vi tidligere i uka besøkte Glommasvingen skole fikk vi høre om et samarbeid mellom skole og kirke som er startet opp for 5 klasse. Barna sykler til Oppstad kirke, for å være med på et kirkepedagogisk opplegg, der de lærer om kirka, historie og funksjon. Og på visitasens tredje dag, fikk jeg nettopp gleden av å både erfare og være en del av dette opplegget. Jeg er imponert over hva dere har fått til her, og dette er et godt eksempel på hva vi mener når vi løfter frem betydningen av skole og kirke samarbeid. Dette er Odalens eldste kirke, fra 1725, og den har også interiør fra eldre kirker som har stått på stedet. Det gir en spennende inngang til formidling, og det ble løst på en veldig fin måte.
Den norske kirke er en misjonerende kirke. Guds misjon i verden er å være til stede med ord og handling. Kirka har hatt god tradisjon for å samarbeide med misjonsforeninger, og mange menigheter har også egne misjonsavtaler, noe som er tilfelle også her i Odalen. I Sand kapell fikk vi et godt møte med foreningene i Sand og Mo. Disse er koblet til Norsk misjonsselskap (NMS), og spesifikt til et prosjekt på Madagaskar. De er synlig blant annet gjennom den årlige julemessa, og det er dypt imponerende hva de får til. I tillegg til viktig arbeid ute i verden er også foreningene et viktig fellesskapssted for de som er medlemmer.
Det er en stor satsning i kirka på å ha inkluderende gudstjenester. I Sand kirke var det institusjonsgudstjeneste, som var særlig tilrettelagt for de som har demens. Gjennom ord, salmer og bønner ble det en god stund i kirka, og det var også et godt samvær i etterkant under kirkekaffen.
Så var tiden kommet for å bli kjent med det øvrige lokalsamfunnet i Sand. Først en tur til bedriften Ny vekst og kompetanse.
Dette er en tiltaksvirksomhet, som har avdelinger flere steder i prostiet. Her er det særlig varig tilrettelagt arbeid (VTA), og det drives butikk med egen produserte ting, trykkeri, og ikke minst det imponerende vaskeriet, som nå brukes til å vaske alt av helsetøy i kommunen. Så flott å se hvordan det arbeides her, og med utgangspunkt i å gi livskvalitet gjennom arbeid og aktivitet.
Så fikk vi se det fantastiske biblioteket i Sand. Det er ikke vanskelig å forstå at dette bygget har blitt nominert til flere priser. Bibliotek er sentrale steder i enhver kommune, og her er det godt tilrettelagt for lesesal og arrangementer i tillegg til et godt utvalg av bøker.
Forfatteren Sigurd Hoel er fra Nord-Odal. Denne markante personligheten var en del av kultureliten i første halvdel av det 20. århundre, og har skrevet bøker som fortsatt i dag har aktualitet. På museet fikk vi lære om hans historie, i tillegg til å høre om den gamle skolen på Sagstua.
Sigurd Hoel var ikke nødvendigvis kristendommens største forkjemper, men han hadde holdninger og meninger som den dag i dag kan være aktuelt å utforske. Blant annet er hans tidlige advarsler mot nazismen noe som kan vekke gjenklang i vår verden. Det var fint å oppleve dette stedet, og høre om odølingen og verdensborgeren. Det gir meg også en tanke om at det i 2028, i jubileumsstaffeten til Nasjonaljubileet, er overskriften "Fortellinger om Norge". Kunne det vært spennende her i Odalen å tenke Sigurd Hoel inn i dette perspektivet?
Så kjørte vi til Mo, og hadde møte med de unge under Hektakveld. Vi spiste pizza, og fikk en god prat om hva de tenker rundt det videre arbeidet og hva de er opptatt av. Fint å se ungdommer som finner så god mening i å være sammen i en trygg ramme i kirka. Det er en stor satsning på unge voksne i Den norske kirke, og også dette arbeidet er en brikke i dette.
Siste programpost denne dagen var med Odal kirkelig fellesråd. I kommuner der det finnes flere sokn, har vært sokn to organer. Kirkeordningen angir at menighetsrådene har virksomhetsansvaret, og at kirkelig fellesråd har ansvar for vedlikehold av kirkebyggene, personalansvar for alle ansatte utenom prestene, og står for økonomien og ikke minst da å pleie forholdet til kommunen. I tillegg har kirkelig fellesråd ansvar for gravplassforvaltningen i kommunen. Vi snakket sammen om kirkelig fellesråds ansvarsområder, og vi forberedte oss til torsdagens møte med nettopp kommunen. Vi snakket også om skole/kirke samarbeid, og om beredskap. Et godt møte med engasjerte folkevalgte.
Torsdag
Torsdagen startet med besøk i det som går under navnet frivilliggata. Først fikk vi besøke Røde kors, som startet opp i 2023. De fortalte om arbeidet sitt innen beredskap, besøkstjeneste, våketjeneste og vaffelmandag. Så var det en tur innom Odalsbua, hvor pensjonister leverer inn ulike håndarbeider og håndverk som så selges fra butikken her. Her er det åpningstid tirsdag, fredag og lørdag, og sørger både for frivillighet i selve butikken, men også til å aktivisere mange rundt. Frivilligsentralen fikk sitt nye lokale i 2025, og vokser nesten allerede ut av sine vegger. Her er det bruktbutikk, som også er den viktigste inntektskilden. Det drives ulike samlingspunkt, også nå et nystartet møtested for menn. Til sammen utgjør disse tre stedene et kraftsentrum for frivillighet, og det er dypt imponerende å se hva man får til når man kommer sammen.
Et viktig møtepunkt under enhver visitas er med kommunens politiske og administrative ledelse. I Odalen er det litt annen ordning enn resten av Hamar bispedømme, i og med at Odal kirkelig fellesråd strekker seg over to kommuner. Det var derfor to ordførere og to administrasjoner til stedet i møtet. Det er godt å både se og oppleve et tett bånd mellom kirke og kommune, noe som er viktig, da begge parter har sin henvendthet og oppdrag på å ivareta alle mennesker som bor og oppholder seg i kommunen. Vi fikk snakket om samarbeid skole/kirke, beredskap og behovet for å ha gode prosesser for blant annet budsjett og andre samarbeidsarenaer. Et slikt godt forhold som det finnes her, gir gode forutsetninger for framtida.
Det har etter hvert blitt en tradisjon for det som kalles på grensen til allsang. Dette har blitt en fin møteplass på rådhuset, som innebærer gleden av å synge, kaffe og bakst samt gjerne en samtale med noen gjester. Jeg fikk være gjest denne gangen sammen med prosten, og vi fikk snakket både litt personlig, men også delt litt om erfaringer fra visitasen. Et fint tiltak, som viser kirka i samfunnet på en god måte.
Siste programposten var vaffel og kaffe på stand utenfor kirkekontoret. Det gav gode samtaler med folk som kom innom, og det ble en fin og hyggelig avslutning på den fjerde dagen i visitasen.
Del 2 – Betraktninger og utfordringer
I denne delen vil jeg løfte blikket, og gi noen perspektiver på områder som jeg har sett og hørt gjennom visitasen. Det er områder som er sentrale for kirka vår, og som jeg som biskop mener vi skal ha et særskilt fokus på i årene fremover. Det vil derfor komme noen konkrete utfordringer til det videre arbeid for kirka i Odalen, både av intern art, men også i samarbeid med andre. Denne delen er inndelt etter strategien for Den norske kirke og Hamar bispedømme, med dimensjonene "kirka for den enkelte", "kirka i samfunnet" og "kirka som organisasjon".
Kirka for den enkelte
Gudstjenestelivet er selve pulsslaget i kirka vår. Gudstjenester holdes i den kristne kirke over hele verden på Jesu Kristi oppstandelsesdag, søndagen. Slik har det vært siden de første kristne kom sammen for å dele brød og vin til minne om Jesu død og oppstandelse.
Gudstjenestelivet er rikt og variert, der Ordet forkynnes og sakramentene forvaltes, og der kirkemusikken, diakonien, undervisningen og kulturen har sin plass i rammen av liturgien. Her i Odalen er det mange flotte helligplasser, og det er en gitt forordning i soknene som synliggjør hvor mange gudstjenester det skal være gjennom året.
Gudstjenestene foregår heller ikke i et eget vakuum, men handler om å skape berøringspunkter med folks liv og virkelighet. Det skjer mye god kvalitet på dette her i Odalen, blant annet med involvering av andre aktører, i kirkemusikken med kor, prosjektkor for barn før jul og forsangergrupper. Dette er bra, for det er så viktig at gudstjenestelivet gjenspeiler det som skjer lokalt, og berøre de menneskene som bor her. Det er også mye kulturelt her i Odalen. Vi fikk møte både kunsten gjennom litteratur, musikk og bilder. Her kan det være spennende berøringspunkter med kirka – kan man for eksempel ha utstilling i kirkerommet til Kåre Tveters bilder? Kan man løfte frem litteraturen til Sigurd Hoel? Kan man ha en rocke-gudstjeneste med Odal Rock Club? Det er mange muligheter.
I møte med staben fikk jeg høre om og se det dere kaller "veggen" på kirkekontoret, som er en oversikt over gudstjenestene og andre aktiviteter i Odalen. Det er veldig bra at dere har en slik oversikt, og som er et godt redskap. Min oppmuntring er å alltid ha et utviklingsperspektiv på gudstjenestelivet. Det er naturlig å gjøre en gjennomgang med jevne mellomrom, og jeg utfordrer alltid til å gjøre dette i etterkant av en bispevisitas. Min første utfordring er derfor å:
1) Gjennomgå og fortsatt videreutvikle årshjulet for gudstjenester og samarbeid med andre aktører i det enkelte sokn, knytta til den enkelte kirke. I tillegg til arbeidet med dette, bør man drøfte målsettinger og evaluere eksisterende tiltak for å vurdere om man skal videreføre, endre eller eventuelt avslutte tiltak. Årshjulet ses i sammenheng med det øvrige arbeidet i soknet.
I møte med staben snakket vi mye om arbeidet innen kirkelig undervisning og læring. Den nye overordnede planen i Den norske kirke, og de kommende rammeplaner, gir oss anledning til å tenke på nye måter. Vi må være tydelige på hva som er kjernestoffet som vi ønsker å formidle, og hvordan vi jobber med dette i et helhetsperspektiv. Dere har mange gode tiltak og aktiviteter her, og det er et veldig godt utgangspunkt for det videre utviklingsarbeidet på dette.
En viktig del av dette handler også om samarbeidet mellom skole, barnehage og kirke. Det fikk vi belyst gjennom flere skolebesøk under visitasen, og i samtalen med kommunen og skoleledelsen. I Nord-Odal er det et godt etablert samarbeid, og flere ting som er i gang. Jeg vet også at det her har vært god dialog med Glommasvingen skole i Sør-Odal og at det er en slags nystart på samarbeidet der. Det fikk vi som nevnt erfare gjennom opplegget med 5 klasse. Som kirke har vi et særlig ansvar for å tradere kunnskap og kjennskap til kristne tradisjoner og vår felles kulturarv. Det er mange berøringspunkter mellom læringsplanene i skolene og det kirka kan tilby av kompetanse og opplegg, og vi bør tenke stort om dette. Kanskje kan til og med kirkerommene brukes til matematikkundervisning? I årene fram mot Nasjonaljubileet 2030 vil det også finnes spennende områder å samarbeide om, da både kirke og skole er sentrale i det å markere både kristningen av Norge og samtale om de verdier som nasjonen vår er bygd på. Her kan det være mye stoff å ta tak i, og det er allerede utviklet, og vil komme flere ressurser fra Den norske kirke til dette i tida framover.
Jeg mener at samarbeidet er noe som bør nedfelles i en samarbeidsplan, slik at det ikke blir for tilknyttet enkeltpersoners relasjoner. Jeg mener også at en slik plan er viktig i et beredskapsperspektiv, at barn og unge er kjent med kirkerommet før man eventuelt vil oppsøke kirka ved kriser og ulykker. Mye her er godt i gang, og jeg utfordrer derfor til å:
2) Sammen med kommune, skole og barnehage videreutvikle hvilket faglig innsteg man har for samarbeid, og hvilke arbeidsmetoder det er mulig å bruke, og formalisere samarbeidet i en egen avtale.
Jeg har som biskop et særlig engasjement for åpne kirker. Dette har flere dimensjoner, også i beredskapssammenheng. Teologen Svein Aage Christoffersen sier det slik: «I kirkebygget skal den kristne menigheten åpne seg for denne verdens mennesker. Derfor er åpenheten ingen trussel mot kirkas egenart. Det er tvert imot åpenheten som er egenarten. I prinsippet burde kirkedørene våre stå åpne døgnet rundt, hele året.» Dette tenker jeg bør være utgangspunktet vårt, kirkedørene burde stå åpne. Så kan vi praktisk diskutere og argumentere for når vi bør og må stenge dem, og ikke omvendt. De kirkelige ansatte i bispedømmet var i september 2025 invitert til en Stiftsdag med nettopp dette som et sentralt tema, og vi samtalte også om dette i møte med menighetsrådene under visitasen. Hamar bispedømmeråd har hatt saken på bordet, og tidligere i år gikk utfordringen derfra til alle menighetsråd og fellesråd i bispedømmet om å løfte denne saken. Jeg vil utfordre til at dere:
3) Ser på mulighetsrom for å ha eller videreutvikle åpne kirker i Odalen
Kirka i samfunnet
Kirka i samfunnet er en viktig dimensjon ved det å være folkekirke. Kirka henger ikke i løse lufta, men er alltid forankret på det stedet som man er. Derfor er også forholdet mellom kommune og kirke et slags skjebnefellesskap. Det handler om å ivareta hele befolkningen, fra vugge til grav.
God stemning da biskopen besøkte Glommatunet omsorgssenter på Skarnes under visitasens første dag. Foto: Per-Ivar Sveheim.
Nord-Odal kommune har i sin kommuneplan, samfunnsdel, nedfelt at “sammen skaper vi et godt lokalsamfunn”. Sør-Odal har et tilsvarende mål om “et trygt og inkluderende samfunn for alle som bor her”. Dette er noe kirka veldig godt kan slutte opp om, og jeg tenker kirka er en naturlig og sentral samarbeidsaktør for å oppnå disse målene. Begge kommunene arbeider med og er forpliktet på FNs bærekraftsmål, og det trekkes frem mål 3 – God helse og livskvalitet. Dette er et mål som vi har dokumentert godt at kirka er gode på. Gjennom sorgarbeid, samtaletjeneste, sjelesorg, besøkstjeneste, rusforebyggende arbeid og fellesskapstiltak bidrar kirka betydelig til psykisk helse og livskvalitet. Her skal kirka være med å bidra, og vi skal stolt kunne heve stemmen og si at vi vil være med å bidra. Et allerede godt forhold mellom kommunene og kirka danner godt utgangspunkt for framtida.
For å lykkes med dette trengs det selvsagt også forutsigbare og gode rammer. Kommunene er de som bevilger økonomi til kirkelig fellesråd for at kirka skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag. Et viktig element i slike prosesser er å ha gode rutiner på plass, og jeg vil utfordre til at:
4) Nord-Odal kommune, Sør-Odal kommune og Odal kirkelige fellesråd formaliserer møtepunkter for kirkas deltakelse i kommunens budsjettprosesser gjennom en skriftlig avtale, med minimum et møte på våren og et møte på høsten. Det kan også være naturlig å se på tjenesteytingsavtalene.
Å ivareta kirkebyggene er en viktig oppgave for Odal kirkelig fellesråd. Dette er også noe vi vet folk er opptatt av, blant annet viser medlemsundersøkelsen i Hamar bispedømme at 85% mener at det er viktig at byggene blir holdt vedlike. Alle kirker har selvsagt sine vedlikeholdsbehov, og det er derfor viktig at man er i god dialog med kommunen om hvordan man skal sørge for å holde disse helligplasser og kulturskatter i hevd. For å gjøre det kan det være viktig å ha en god plan for hva som skal tas først, og at man ser vedlikeholdsbehovet over flere år. Vi har også snakket om behovet for å få på plass navnet minnelund på kirkegårdene ved alle kirkene, og vi har særlig snakket om at Strøm kirke har særlige vedlikeholdsbehov. Denne kirka har nå et forprosjekt knyttet til kirkebevaringsfondet, og det blir spennende å se resultatene derfra. Jeg utfordrer derfor til at:
5) Odal kirkelig fellesråd sammen med Nord-Odal kommune og Sør-Odal kommune utvikler en langtidsplan for investeringer og vedlikehold av kirkebyggene.
I 2027 er det både fylkes- og kommunevalg og kirkevalg. I forbindelse med en ny sammensetning i kommunestyret og formannskap vil det være viktig at kirka er tidlig på med tanke på å tilby opplæring og informasjon om kirkas rolle og funksjon i kommunen. Dere har tidligere gjort et slikt grep, med kirkesafari for de folkevalgte. Dette er veldig bra, og jeg utfordrer derfor til at dere:
6) Odal kirkelig fellesråd inviterer seg inn i møte med kommunestyret og/eller formannskapet for å presentere kirkas arbeid og samfunnsrolle i Nord-Odal kommune og Sør-Odal kommune.
Kirka som organisasjon
Den kirkelige virksomhet er stor, og vi jobber på et mangfold av arenaer. Det har lenge vært en utfordring for menighetsrådene å ha et oversiktsbilde over alt som skjer, og dermed kunne være det strategiske organet som setter retning. Derfor har vi fått på plass verktøyet “Kirka vår- samlet plan for arbeid i soknet”. Dette er både et verktøy for å samle planverket og å kunne se ting i sammenheng, men det ligger også en metodikk her som skal hjelpe oss med å gjøre strategiske satsninger bygd på god kunnskap om samfunnet rundt oss. «Kirka vår» er nå også gjort obligatorisk i sammenheng med planlegging og rapportering på bruken av tilskudd til kirkelig undervisning og læring. Jeg vil i denne sammenheng særskilt utfordre til å arbeide med å:
7) anvende og utvikle den strategiske metodikken i «Kirka vår» i menighetsråd og stab.
I forbindelse med dette er det et viktig prinsipp i vår Kirkeordning at det er et godt samspill mellom folkevalgte og stab. Det er viktig for å kunne dra i samme retning, tenke strategisk og utvikle kirka i møte med tida vi er i. Det er viktig å kjenne hverandres roller, at menighetsrådet har det strategiske ansvaret for virksomheten, og de ansatte er fagpersonene og de som utfører vedtatte visjoner og planer. Vi har snakket om betydningen av at fagpersonene ser seg som saksbehandlere for rådene. Alt dette kommer synlig til uttrykk i planverktøyet “Kirka vår - samla plan for arbeidet i soknet”, og at dette kan være en stor ressurs inn i samvirket. Vi fikk startet samtalen om dette under visitasen, og jeg tenker det er noen ansatser til god utvikling her, blant annet at dere har noen møtepunkter mellom stab og råd. Dette kan videreutvikles til å handle om de større strategiske veivalgene, ikke minst med tanke på arbeidet med "Kirka vår". Jeg gir en helt konkret utfordring med å:
8) At det minst en gang i året holdes et møte mellom hele staben og menighetsråd (jf. Kirkeordningen § 12). Her kan større strategiske samtaler finne sted, og arbeidet med “Kirka vår” ha sin naturlige plass.
Avslutning
Så er tida kommet for å takke for visitasen. Hjertelig takk til alle som har vært involvert i planlegging og tilrettelegging. Takk for alle de gode rapportene som ble sendt inn på forhånd.
Takk for tillit, gjestfrihet og hyggelige bordfellesskap.
Takk for gode møter med mennesker i alle aldre. Jeg tar alle disse møtene med meg, alle hilsener, smil og meningsutvekslinger, ja, alt jeg har fått være del av under visitasen. Hjertelig takk.
Gud velsigne Ullern, Oppstad, Strøm, Sand og Mo sokn!
Gud velsigne Nord-Odal kommune og Sør-Odal kommune!
Ole Kristian Bonden
Hamar biskop
Foto: Per-Ivar Sveheim