Påskeaftan, dagen i uvisse. Kvar skulle vegen no gå; i redsel hadde læresveinane stengt seg inne. Vi har som nasjon, ja snart som jordklode stengt oss inne. Å vera isolert, pasifisert ribber mange for det som gir livet meining. Vi finn meining i å gjera noko til gagn, å vera noko for nokon. Det er paradoksalt at å vera isolert og å ikkje gjere noko er det meiningsfulle i desse dagar. I den kristne kyrkja har ein til alle tider praktisert å trekke seg tilbake, søke stillheit i vissa om at Jesus går gjennom stengde dører. Medan vi ventar, er mange som ventar på kvar våre stader, lat oss sjå med forventning på det gode som er i ferd med å bryte igjennom.

183 O Gud, denne natt er din

Tekst: Eivind Skeie 1973

Melodi: Harald Herresdal 1977

1 O Gud, denne natt er din.
Vår lovsang er buer av lys
spent ut over store dyp.
Vi er som barn hos deg.
Bær oss i nåde mot dag og gry!

2 O Gud, denne sorg er din.
Nå henger din enbårne Sønn
spent ut over nødens jord.
Såret og knust og slått
bærer han alle og gir sitt blod.

3 O Gud, denne dag er din.
Ditt skaperverks tidlige dag
har åpnet sitt lys igjen.
Jesus, vårt håp, vår sol,
steg mot din himmel fra død og grav!

4 O Gud, denne sang er din.
Den fjerner hver lenke, hvert bånd.
Du la den på tungen vår.
Dypt i vår mørke natt
gløder nå troen ved Ord og Ånd.