11 Medan Jesus var på vegen til Jerusalem, drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12 Då han skulle gå inn i ein landsby, kom det ti spedalske menn imot han. Dei vart ståande langt unna 13 og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!» 14 Han såg dei og sa: «Gå og vis dykk for prestane!» Og medan dei var på veg dit, vart dei reine. 15 Ein av dei kom tilbake då han såg han hadde vorte frisk. Han lova Gud med høg røyst,16 kasta seg ned for Jesu føter med andletet mot jorda og takka han. Denne mannen var ein samaritan. 17 Då sa Jesus: «Vart dei ikkje reine alle ti? Kvar er så dei ni? 18 Var det ingen annan enn denne framande som kom tilbake og ville gje Gud æra?» 19 Og han sa til mannen: «Reis deg og gå! Trua di har frelst deg.»
-----------------------------
Kjære kyrkjelyd – Gratulerer med dagen! I dag er det 17.mai, vår nasjonaldag – en festdag. Men du - hva gjør den norske nasjonaldagen annerledes enn nasjonaldagen til en del andre land?
Når en del andre land feirer sin nasjonaldag så kan man jo se på TV og sånn at det ofte feires med store militære parader, sånne stive parader med store maktsymboler. Men i Norge så er det veldig lite sånnt - vi har bytta ut disse militære- og maktsymbolene med et mangfold av ulike mennesker som sammen går i ett tog. I Norge så uttrykker vår nasjonaldag det at det er folket, alle vi som bor her, som er i fokus. I alt vårt mangfold, med ulike bunader eller helt andre ting, store og små, høye og korte, og med ulik bakgrunn. Vi er sammen denne dagen, og feirer dagen som et stort mangfoldig fellesskap.
Det andre er at den norske nasjonaldagen handler først og fremst om å framheve noe av de tingene vi opplever som grunnleggende norsk, og ikke om å rakke ned på andre. Heller ikke internt i landet. Nordlendinger, sørlendinger, Vestlendinger, Østlendinger, trøndere og sunnmøringer, sogninger og teledøler, alle er med. Også er det jo ikke sånn at vi holder 17. mai-taler om hvor dumme svenskene er, eller om at nå skal vi skremme danskene skikkelig. Nei, vår nasjonalisme handler om å ta vare på noe, ikke om å ødelegge noe annet.
xxxx
De fleste nordmenn elsker Norge, og liker Grunnlovsdagen. Selv med alt styret, kjaset og maset med å stå opp i tide til flaggheisingen, passer bunadsskjorta i år også, og hvor var nå alle disse 17. mai-sløyfene? Har noen sett penskoene mine, forresten? Og har vi gnagsårplaster?
Alt dette tåler vi; ja, vi er egentlig ganske stolte av det. Og når vi kommer utpå ettermiddagen og bunadsskjorta er klar for en aldri så liten rens igjen, så er det tid for å stå i pølsebod, selge vafler eller bemanne tombolaen. Alt for det felles beste.
Den norske Grunnlovsdagen er noe helt spesielt, og den er særdeles vel verdt å ta vare på. Det vi feirer, i bunn og grunn, er en grunnlov som ble signert for 205 år siden. Det den gjorde var å sørge for at folket, vi – dere og jeg, vi alle – skal ha et vern mot makten. Staten, eller Kongen, som det står i Grunnloven, har ikke lov til å skalte og valte med folk; de som har makt kan ikke fengsle folk uten lov og dom og ikke bure folk inne for ting de mener.
Grunnloven vår, det som hele denne dagen handler om, den blei forfattet blant annet av folk utenfra – mange dansker, folk med aner utenfor Norge. Og bak det at Norge i dag har en oljerikdom, så sto det en norsk-iraner ved navn Farouk Al-Kasim, som satt i ledelsen for det bittelille Det norske oljeselskap, som siden ble til Statoil og Equinor.
xxxx
I dag husker vi dette: Vi har en mulighet til å fortsette med den gode nasjonalismen, den som snakker folket opp, og ikke ned. Vi snakker opp det at Norge er et land for alle som bor her. Alle. Vi snakker opp at Norge er et land som forsøker å ta vare på folk. Og vi snakker opp det at vi har mye å takke for. For i det øyeblikket vi glemmer det, enten vi tror på noen å takke, eller bare mener vi bør være takknemlige uansett, så begynner vi å tro at vi fortjener det vi har fått.
Og det gjør vi jo ikke. Ingen gjør det. Vi har fått noe unikt, gjennom andre menneskers arbeid, samt en serie historiske begivenheter.
I fortellingen Jesus ga oss i dag, var det én som kom tilbake for å takke. Det var den éne utlendingen av de ti syke. Han med annet språk, en annen og foraktet religion, og med en sykdom folk var livredde for. Han er eksemplet til etterfølgelse i dag: den foraktede, utlendingen, han med skummel religion og livsfarlig sykdom, han blir vi bedt om å etterligne. Fordi han takket.
Kjære kyrkjelyd – Igjen, gratulerer med dagen! Ha en god, fin Grunnlovsdag, sammen med alle som bor her og som hører til. Ta vare på hverandre, alle sammen! Som Jesus gjorde, så snakker vi hverandre opp i dag, ikke ned. Alle. Og husk å takke for det du har fått når dagen er over – til Vårherre, til de som skapte det du nå nyter, eller bare fordi det er godt å takke. Du, jeg og vi har nemlig svært mye å takke for.
Ære vere Faderen, Sonen og Den heilage ande som var, er og vera skal ein sann gud frå æve og til æve.