16 For eg skammar meg ikkje over evangeliet. Det er ei Guds kraft til frelse for kvar den som trur, jøde først og så grekar. 17 For i det blir Guds rettferd openberra, av tru frå først til sist, som det står skrive: Den rettferdige skal leva ved tru.
Rom 1,16-17
-------------
Jeg har krøpet langs bakken og lett med lys og lykte
Jeg har fulgt i dens fotspor, risikert liv og rykte
Jeg har forsøkt å kjøpe den
Lett i hvert ansikt jeg har møtt
Men jeg fanget den ikke
Kjærligheten er et sted å feste blikket
De siste årene har det dukket opp noen nye begreper i vår dagligtale, slik som flyskam, kjøttskam og plastskam. Jeg regner med dere har hørt eller lest disse begrepene. Men i dag så får vi høre en bibeltekst som innfører et nytt begrep som vi kanskje ikke har hørt før, nemlig evangelieskam! "Jeg skammer meg ikke over evangeliet" nærmest roper forfatteren Paulus i denne teksten. Men evangelieskam, hva er det for noe?
Denne teksten som vi leste har dere kanskje hørt om i en KRLE-time en gang. For denne teksten er en viktig del av historien om Martin Luther, han som startet opp den lutherske kirke – som jo er den kirketradisjonen som vi i Den norske kirke hører til. Dette var den teksten som Luther leste i det som kalles for hans tårnopplevelse.
Martin Luther, han var jo munk. Og han ville så veldig gjerne være god nok for Gud. Han ville så gjerne være elsket av Gud, være rettferdig ovenfor Gud, være frelst og en gang få komme til himmelen. Han gjorde alt han kunne for å klatre opp til Gud og bli god nok for å fortjene Guds nåde og kjærlighet. Han drev med botsøvelser, lot være å spise, leste Bibelen og ba nærmest døgnet rundt, han tappet seg for krefter og plaget seg selv. Han prøvde så godt han kunne å være sin egen lykkes smed når det kom til sitt forhold til Gud, slik at han kunne oppnå tilgivelse og fred. Men det hjalp liksom ikke, han fikk det ikke til – han følte at han aldri klarte å bli god nok for å være rettferdiggjort ovenfor Gud.
Men så, en dag leste han denne teksten. Den samme teksten som vi leste i dag. «Jeg skammer meg ikke over evangeliet», «Den rettferdige skal leve ved tro». Og det forandra livet hans, han så noe han aldri hadde sett før – han forsto noe som han ikke hadde forstått før. Han forsto det at det handler jo ikke om hva jeg gjør og ikke gjør. Det handler ikke om hva jeg får til eller ikke får til. Det handler ikke om hva jeg gjør i det hele tatt – det handler om hva Gud gjør for oss!
Luther forsto det at denne stigen mellom meg og Gud, jeg trenger ikke å kjempe meg opp den stigen for å bli gode nok for Gud. For Gud har allerede kommet ned den stigen, gjennom Jesus og hans død og oppstandelse. Som Malin Gjerde leste i svaret om Jesus: Han er Guds sønn og han kom for å frelse hele verden. Og på den måten så har vi alle blitt rettferdige ovenfor Gud. Luther og vi er allerede gode nok ovenfor Gud. Ikke på grunn av det vi fikk til eller ikke fikk til, men fordi gjennom det Gud gjorde så viste Gud oss at han er god nok.
Så evangelieskam: Det var kanskje det Luther gjorde før han oppdaget denne teksten fra Romerne 1. Han turte ikke å ta innover seg at man er god nok til motta Gud kjærlighet og rettferdighet. Han trodde at kjærligheten fra Gud er noe man må klatre opp til og gjøre seg fortjent til.
Kjære konfirmanter, om to uker skal dere konfirmeres. Dere skal confirmare, som betyr bekrefte. Og da er det ikke først og fremst dere som skal bekrefte, det er Gud som bekrefter og gjentar at du – du er god nok.
Du har fått kjærligheten av Gud i gave da du ble døpt- du er elsket av Gud – ikke på grunn av hva du får til eller ikke får til. Ikke fordi du kan utenat alle de tingene vi har bedt deg om å pugge i konfirmantbibelen din. Du er god nok, elsket og gjort rettferdig ovenfor Gud, fordi Gud har kommet ned denne kjærlighetens stige for å dø og stå opp igjen for din skyld.
Artisten Anne Grete Preus, som dessverre døde forrige søndag, sang på sitt siste album om nettopp denne kjærligheten:
Jeg har brukt den som stige, tatt feil av den og fanden
Prøvd å være den beste, forsøkt å bli en annen
På gode dager glimt av den
Iblant på nattlige besøk
Men jeg eide den ikke
Kjærligheten er et sted å feste blikket
Denne kjærligheten er gitt oss – Den kan hverken kjøpes eller gjøres seg fortjent til. Den er gitt oss, og kan først og fremst være er et sted som vi kan feste blikket til, noe vi kan hvile i – slik at vi kan være stolte av hvem vi er, få mot og styrke – slik Emilie Bjørdal Hasund sa det, og vite at vi er gode nok.
Evangeliet om Jesus som døde og sto opp fra døden gjelder også deg. Og på den måten kan vi unngå evangelieskam, og vi kan proklamere og gjenta for oss selv - slik som Paulus gjør i Romerbrevet: Jeg skammer meg ikke over evangeliet! Jeg er god nok! Jeg er rettferdiggjort ved tro!
Ære vere Faderen, Sonen og Den heilage ande som var, er og vera skal ein sann Gud frå æve og til æve. Amen.